FJØRFE nr. 4 - 2022

WEB | NFL.NO 39 * FJØRFE 2 | 22 * TEMA | dyr og forskning FIGUR: Antall minutter i døgnet der kyllingene lå inaktive ved ulike aldre fordelt på rasktvoksende (blå), litt saktevoksende (oransje), moderat saktevoksende (grå) og saktevoksende (gul). adferdene som for eksempel antall ganger kyllingen gikk, hakket i strøet eller stod, var det ikke noen statistisk sikre forskjeller mellom de rasktvoksende og de litt saktevoksende typene ved sammenlignbare vekter. Heller ikke berikelser som plattform ble mer brukt. Som figuren viser, var de rasktvoksende kyllingene heller ikke mindre aktive enn de mer saktevoksende kyllingene. Ved samme vekt lå alle kyllingene uavhengig av hybrid og hvilte minst 75 prosent av tiden de siste en (rasktvoksende) til to (moderat saktevoksende) ukene av levetiden. Det var mer tråputesår hos de rasktvoksende kyllingene sammenlignet med de litt saktevoksende ved sammenlignbar vekt, men dette hadde ingen betydning for evnen til å stå. I en test der kyllingene ble plassert i en boks med litt lunket vann i bunnen, stod faktisk de rasktvoksende lenger enn de litt saktevoksende før de valgte å legge seg og bli våte, noe som indikerer at de ikke plagdes mer ved å stå enn de mer saktevoksende kyllingene. Målingen av brekkstyrke av tibia (skinnbeinet) etter slakting viste også at brekkstyrken var minst like god for de rasktvoksende kyllingene som for de mer saktevoksende. De største forskjellene mellom ulike hybrider var for misdannelser i brystfileten. De rasktvoksende kyllingene hadde som tabellen viser en svært høy andel treaktig brystfilet. Dette er muskelfiberendringer som gjør brystmuskelen hard og i alvorlige tilfeller misfarget og væskende, slik at hele kyllingen blir kassert. En annen misdannelse er når det blir hvite striper i brystfileten, som skyldes mye bindevev langs hver enkelt muskelfiber. Også her var det en høy andel brystfileter med dette problemet for de rasktvoksende kyllingene. Det er usikkert om disse misdannelsene er et velferdsproblem, men økt andel kassasjon og redusert kvalitet på brystfileten er uansett alvorlige problemer med stor økonomisk betydning i slaktekyllingproduksjonen. LIVET ER ET KOMPROMISS Resultatene fra denne studien illustrerer det dilemmaet vi så ofte står i når det gjelder veivalg i matproduksjonssystemet. Endringer vil ha både negative og positive effekter, og de valgene vi gjør må være kloke og pragmatiske om de skal føre verden fremover totalt sett. I valget mellom slaktekyllinghybrider med ulik veksthastighet bør vi ut fra en bærekraftstenkning og effektiv ressursutnyttelse bruke en rasktvoksende hybrid. En besparelse i kraftfôrforbruk på rundt 200 g per kg tilvekst for rasktvoksende slaktekyllinger sammenlignet med litt mer saktevoksende kyllinger som Hubbard utgjør 30 000 tonn spart kraftfôr om det fordeles på hele den norske slaktekyllingproduksjonen. I tillegg kommer betydelige besparelser i en mer effektiv utnyttelse av kyllinghuset og arbeidskraften, siden vi kan ha 8 heller enn 6 innsett i hvert hus i året. Dette bærekraftsaspektet må veies opp mot det som studien viser i beste fall er en moderat økning i velferden til slaktekyllingene. Vi står derfor igjen med en klassisk problemstilling i matproduksjonssystemet på husdyr; det å veie økt ressursbruk opp mot moderate forbedringer i dyrevelferd. Det finnes ingen fasit for hvordan dette skal gjøres. Likevel er det klart at så lenge dyrene har det godt nok, er det i hvert fall ikke gitt at vi skal gjøre ressurskrevende endringer for moderate forbedringer i dyrevelferden. Litteraturen det er henvist til kan fås tilsendt ved henvendelse til birger.svihus@nmbu.no Alder i uker (dager) Gjennomsnittlig daglig inaktivitet (minutter) Rasktvoksende Litt saktevoksende Moderat saktevoksende Saktevoksende

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy