37 WEB | NFL.NO * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | dyr og forskning MODERAT FORBEDRING AV DYREVELFERD TIL HØY KOSTNAD FOR BONDEN SAKTEVOKSENDEKYLLING Som all husdyrproduksjon er også slaktekyllingproduksjonen under økende press. Det siste nå er at dyrevernorganisasjonen Anima lover 500 000 kroner til den produsenten som lar dem filme i et vanlig slaktekyllinghus, sannsynligvis slik at de gjennom forvrengt og tendensiøs filming kan få vanlig kyllingproduksjon til å fremstå på verst mulig måte. Det hevdes nemlig at moderne rasktvoksende slaktekyllinger lider utilbørlig som følge av den raske tilveksten. I Norge er Ross 308 den dominerende slaktekyllinghybriden, selv om den nå blir utfordret av den litt mer saktevoksende hybriden Hubbard. Tekst: Birger Svihus, NMBU & styremedlem i Den norske avdeling av WPSA Foto: Karianne Fuglerud Ingerø OMFATTENDE CANADISK SAMMENLIGNING Inntil nå har det imidlertid vært få gode og grundige sammenligninger mellom de to mest vanlige rasktvoksende slaktekyllinghybridene Cobb 500 og Ross 308 og andre, mer saktevoksende raser. Med publiseringen av fem artikler fra en meget omfattende serie med forsøk over mer enn to år, har vi endelig fått data på hvor stor forskjellen er mellom hybridene både når det gjelder produksjonseffektivitet og velferd. Hele 14 forskjellige kommersielle hybrider av slaktekylling ble sammenlignet under så like forhold som mulig i åtte forsøk ved Universitetet i Guelph i Canada. To hybrider var vanlige rasktvoksende, og disse ble sammenlignet med 12 mer saktevoksende hybrider som ble fordelt med 4 i hver av kategoriene litt saktevoksende, moderat saktevoksende og saktevoksende (Santos et al. 2022a,b; Santos et al. 2021; Dawson et al., 2021; Torrey et al., 2021). Det er ikke kjent hvilke hybrider som ble brukt, men det er sannsynlig at en av de rasktvoksende var Ross 308, og at en av de litt saktevoksende var Hubbard. Kyllingene ble alet opp i 3,8 kvadratmeter store forsøksbinger, med 22 haner og 22 høner i hver binge. De ulike hybridene ble sammenlignet ved to ulike slaktevekter. Den første målvekten for slaktetidspunkt var ved en levendevekt på 2,1 kg, som gjør studien svært godt egnet som sammenligningsgrunnlag for norske forhold. Den andre målvekten var 3,2 kg, som er mer i tråd med normal vekt ved slakting i andre land. Det er selvsagt mange miljøfaktorer som er forskjellige fra en kommersiell besetning i et slikt forsøk. Blant annet var dyretettheten mye lavere enn i kommersielle besetninger, og i tillegg var tilveksten for de rasktvoksende kyllingene noe svakere enn det vi typisk har i Norge, noe som blant annet medførte at WPSA fagartikler Styre- og varamedlemmer i Den norske avdeling av WPSA bidrar fast med fagartikler i FJØRFE, under WPSA-logo. Birger Svihus
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy