28 * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | reportasjer Produksjonsstyring Det første Ivar gjør om morgenen er å sjekke klimaregistreringer, vekter, fôr og vann. Det er ved justering av de små detaljene det er mulig å hente litt ekstra inntjening. Klimastyring Oust følger nøye med på klimaregistreringene. I kyllinghuset styrere de etter CO2 (burgunderrød markering) og fuktighet (rød markering) opp mot ønsket temperatur (blå markering). Sort markering viser ventilasjonsbehovet og gule markeringene varmebehovet gjennom døgnet. sammenheng. Resultatene vi oppnår hos oss er også avhengig av at verdikjeden før oss har gjort jobben sin. Dersom de som produserer rugeegg og ungdyr gjør en skikkelig bra jobb så kan vi oppnå svært lav dødelighet. Lønnsomheten i produksjonen er selvsagt veldig forskjellig dersom en har kun 1 % dødelighet kontra 3 % dødelighet. For at en skal oppnå toppresultater må alle ledd i hele verdikjeden gjøre «alt rett». Alle ledd i verdikjeden er avhengig av hverandre, og så må man gjøre alle små tiltak i egen produksjon som gir de gode resultatene, sier Ivar. HISTORIEN BAK ROTVOLL EIENDOM Familien Oust innså for mange år siden at gården ikke kommer til å overleve i dagens form i fremtiden. Stadig ekspropriering, mindre dyrkbar mark og Trondheim by som er i ferd med å omkranse hele gården, gjorde at de tok et valg om å se muligheter fremfor å gi tapt. Det var bakgrunnen for at de organiserte gården som et AS med mor, far og de tre sønnene som eiere i Rotvoll Eiendom. De ser på løsninger for å forvalte egne landbruksareal også i fremtiden. Far Ivar er både vaktmester og bonden på gården. De tre sønnene har ulike oppgaver innen gårdsdriften eller med eiendomsutviklingen. Det er kun Hans som arbeider fulltid på Rotvoll Gård. Brødrene Are og Bjørnar arbeider henholdsvis som økonomiprofessor og advokat, i tillegg til involveringen i eiendomsutviklingen. – Jeg har tenkt at vi skal holde fast ved å drive gårdsbruk, men har gjennom hele livet sett at det blir stadig vanskeligere å tenke langsiktig gårdsdrift. Siden 60-tallet har det vært tatt «store jafs» av gården vår. Fra å ha 2000 mål har vi nå igjen ca. 500. Det har blitt ekspropriert til bygging av fengsel, deretter til industri før også boligutbyggingen stadig kommer nærmere. Alle landbruks-kollegaer rundt oss har forsvunnet med årene, forteller Ivar. –For 10 år siden måtte vi gi opp tanken om å drive landbruk i tradisjonell forstand. Imidlertid ønsket vi å beholde kontroll med det vi har igjen av gården. Drømmen om å utvikle en bærekraftig grønn bydel her på Øvre Rotvoll ble startet. Arbeidet har nå pågått i over 10 år, og det begynner å bli lov å tro på at visjonen vår kan bli virkelighet, sier Hans. –Prosessen har vist seg å bli veldig tung. Vi møter nok i kraft av hvem vi er stor motstand i byråkratiet, som vanlige utbyggere kanskje ikke møter. Vi oppfatter at vi blir møtt med at vi gårdbrukere bør drive jordbruk, ikke komme med forslag om å bygge ned matjord, men det er jo den veien det går uansett. Gården eksproprieres gradvis. Det går ut over den psykiske helsa til oss som bor her. Ved selv å kunne ta kontroll over utbygging, så har vi ønsket å bevare noe av landbruket og legge føringene for hvordan utbyggingen skal skje, forteller Ivar. Foggermaskin til desinfeksjon Tåkelegging med formalin som desinfeksjon har fått koksidiene i sjakk og har gitt jevne og gode produksjonsresultater igjen, etter en tid med utfordringer.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy