27 WEB | NFL.NO * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | reportasjer henter varmen fra flisfyr-tanken, hvis det er der det er varmest, eller varme fra akkumulatortanken, dersom det er der det er meste varme å hente, forklarer Hans. PRODUSERER STRØM FRA SOLCELLER Familien Oust har ikke blitt så hardt rammet av økte energipriser, da de både har gårdsvarmeanlegg og i tillegg produserer egen strøm via solceller. – Vi investerte i solceller i 2019. Det er dimensjonert til strømforbruket på driftsbygningene på gården, med kyllingproduksjon og oppvarmet lagerutleie. Vi har lagt opp til minst mulig salg av strøm, siden det ikke er lønnsomt. –Vi bygde ikke solceller fordi det var en supergod investering. Vi installerte solceller fordi jeg hadde lyst til å prøve, og hadde sansen for å produsenter egen strøm til gården. Samtidig kan det ha en positiv effekt at andre ser vi satser på ”grønn strøm”. Det synes vi er artig, sier Ivar. –Solcellepanelene sies å vare i over 30 år, mens inverter har en levetid på 10-15 år. Med de rimelige energiprisene vi har hatt i Trøndelag, grunnet god tilgang på strøm fra de store vindmølleparkene, så tar det selvsagt lengre tid før vi nedbetaler et slikt anlegg. –Vår erfaring er at det er viktig å dimensjonene solcelleanlegget korrekt. Vurder eget behov og forbruk nøye. Ikke godta alle anbefalinger du får fra leverandører, dimensjoner til egen bruk. Vi dimensjonerte selv og innhentet pris fra leverandører ut fra det. Er du ikke så trent på dette selv, så er det lurt å benytte kompetent mellomledd for å ikke «bli lurt». Utstyrsleverandørene vil gjerne selge større anlegg enn de fleste har behov for, men det er enkelt å bygge ut i ettertid, formidler Ivar. TILTAK FOR BEST MULIG LØNNSOMHET Da de begynte med kylling for 20 år siden var det en aha-opplevelse hvor teknologisk kyllinghuset og produksjonen var. Ivar følger nøye med på produksjonsparameterne og klimaregistreringer hos kyllingen. –Kyllingproduksjonen var helt annerledes enn melkeproduksjon som vi hadde på den tiden. Teknologien var så langt fremme. I dag har vi enda mer oversiktlige og gode verktøy for styring av kyllingproduksjonen. Det gjør produksjonen mer interessant når en kan følge utviklingen så nøye. Det første jeg gjør om morgenen er å sette meg ned å se på klimaregistreringer, vekter, fôr og vann. Det er i de små detaljene det er mulighet for inntjening, forklarer Ivar. Ved besøket var dyra 3(4) uker og skulle leveres til slakt på 45-47 dager. Dette var et innsett de var godt fornøyde med; fine dyr, god tilvekst og lav dødelighet, men slik er det ikke alltid. –I en periode slet vi med koksidier flere innsett etter hverandre. Vi har alltid vært samvittighetsfulle og nøye med såpe-vask og desinfeksjon mellom innsett, men utfordringene vedvarte og vi fant ingen løsning. Så fikk vi høre at andre også slet med koksidier. Tiltak de hadde iverksatt var desinfeksjon med formalin. Da var vi ikke sene om å teste dette vi også. –På de siste 6 innsettene har vi ikke hatt utfordringer og er tilbake der vi skal være. Tåkelegging med formalin av hele huset ser ut til å holde koksidiene i sjakk og har gitt oss jevne og gode produksjonsresultater igjen. –Vi utfører alltid desinfeksjonen med en fogger/tåkespreder. De innsett man bruker formalin må det utføres med svært stor forsiktighet. Det kan ikke gjentas ofte nok at en må ha stor respekt for formalin. Man skal vite hva man gjør og hvordan det skal gjøres. Det krever meget god utlufting etter tåkeleggingen, forklarer Ivar. –Vår produksjon her på gården er en del av en større Hovedvarmen kommer fra vifte-radiatorer med vannbåren varme fra halmfyren. I gulvet er det vannbåren varme drevet på gass. Som backup har de to gassdrevne ovner, i tilfelle driftsstans på halmfyren.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy