Norsk Fjørfelag * nr. 4* 2022 * 139. årgang * NYTT STYRE I NORSK FJØRFELAG Vi er i gang PRISUTVIKLING Kraftfôrprisene fortsetter å stige 8 44 4. GENERASJONGÅRDBRUKERE Må se etter nye muligheter 25
* FJØRFE 4 | 22 * 2 Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder • Tlf.: 99 43 06 40 • www.fkra.no En god start varer hele livet! Tilgang på rikelig næringsrikt startfôr er én av mange forhold som må stemme for at kylling- innsettet skal lykkes. Kromat Kylling har blandinger tilpasset ulike hybrider. Alle startfôr har et balansert næringsinnhold, råvarer av god kvalitet og tilsetninger som bidrar til god helse og en sunn utvikling gjennom hele innsettet. • Grunnlag for god helse, høy overlevelse og lave kassasjoner • En kylling som trives og har det bra • Høy fôreffektivitet og god fôringsøkonomi En god start gir: Ta vare på kyllingen
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 4| 22 * TEMA | innhold LEDER 05 Krevende tider LAGSARBEID 06 Arbeider for dine rammebetingelser: “Nyklekket” styre i NFL 08 Nytt styre i Norsk Fjørfelag: Vi er i gang 09 Planlagt gjennomsnittlig engrospris egg: Brev til totalmarked 10 Jordbruksavtalen: Økt prisgrense på kylling 12 Kronikk i Klassekampen: Må lønne seg å investere fornybart 14 Jordbruksoppgjøret: Frokost foran Stortinget 15 Jordbruksoppgjøret 2022 15 Bærekraftig matproduksjon 17 Norges Bondelag: Representantskapsmøte 19 Statsforvalteren i Rogaland: Nettmøte fjørfenæringen NÆRINGSNYTT 20 WPSA inviterer til fagmøte og årsmøte: Konsekvenser av krigen i Ukraina 21 Direkte konsekvens av økte kostnader: Prisen på unghøner øker 22 Galåvolden Gård i Det Norske Måltid: Stakk av med seieren i to kategorier REPORTASJE 25 4. generasjon gårdbrukere: Må se etter nye muligheter 31 Fra gammel Ryfylkegard: Til bedrift med 45 ansatte DYR OG FORSKNING 37 Moderat forbedring av dyrevelferd til høy kostnad for bonden: Saktevoksende kylling 41 Siste nytt: Dyrevelferdsforskning fjørfe STATISTIKK 42 Utvikling 2015-2021 i kjøttproduksjon 43 Animalsk landbruksproduksjon: Egg og fjørfekjøtt 43,4% 43 Kraftfôrsalget 2021: Fjørfe brukte 25% 44 Klekkestatistikk & Hønebestand 46 Slaktestatistikk & Innveiing av egg KONTAKT 50 Fjørfekalenderen & Kontaktinformasjon INNHOLD FJØRFE NR. 4 2022 TRYKK: Merkur Grafisk AS UTGIVELSESPLAN: FJØRFE postlegges siste uke hver måned, unntatt juli og august. Opplag 1.090 stk. MEDLEMSKAP 2022: Medlemskap kr 3.350,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2022: Papirutgave og digitalt kr. 1.750,- Kun digitalt kr. 1.575,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.000,- Kun digitalt kr 1.700,- PENSJONIST: Abonnement med papirutgave og digitalt kr. 1.050,- Kun digitalt kr. 875,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.350,- SVANEMERKET NO - 123 Jordbruksavtalen Økt prisgrense på kylling 10 31 Fra gammel Ryfylkegard Til bedrift med 45 ansatte Galåvolden Gård i Det Norske Måltid Stakk av med seieren i to kategorier 22
* FJØRFE 4 | 22 * 4 fjossystemer.no Earny 2 varmegjenvinner • Reduserer fyringsutgifter med 40–80 % • Reduserte utslipp av ammoniakk, støv og lukt • Bedre inneklima i fjørfehuset • Høy og stabil virkningsgrad, lave driftsutgifter • Kan leveres med tilleggsvarme (vannbåren) • Enkel fundamentering og kan enkelt overbygges ift. snø • Kan integreres mot alle typer anlegg • Kan utløse investeringsstøtte fra landbrukets bioenergimidler hos IN • Enkelt og lite tidkrevende vedlikehold mellom innsett • Finnes i tre størrelser/kapasiteter Kontakt din nærmeste fjørfekonsulent Midt: Tommy Lystad Mob: 958 10 310 E-post: tommy@fjossystemer.no Øst: Håvard Dehlie Mob: 476 77 882 E-post: havard@fjossystemer.no Vest: Ovar Njærheim Mob: 917 07 337 E-post: ovar@fjossystemer.no Lei av økte fyringsutgifter? Earny 2 varmegjenvinner fra Big Dutchman reduserer fyringsutgiftene, bedrer inneklimaet i fjørfehuset og er et vesentlig bidrag til landbrukets «Grønne skifte». Kontakt våre rådgivere for mer info
WEB | NFL.NO 5 TEMA | leder * FJØRFE 4| 22 * FJØRFEDAGENE 2022 er over. Oppslutningen om arrangementet på Kløfta var stor og vi møtte flotte representanter fra hele næringen. De kom fra hele landet og det var gledelig at vi kunne møtes fysisk. Etter to år med pandemi var det ekstra hyggelig «å komme ut blant folk» å møte kollegaer. Nettverk etableres og vedlikeholdes og det blir lettere å ta kontakt når en har utfordringer eller bare trenger en «sparringspartner». På mange måter er fjørfefolket en stor familie som med stolthet produserer hvitt kjøtt og egg til forbrukerne. Produksjonene er ulike, men har mange fellestrekk. Programmet på FJØRFEDAGENE er innholdsrikt og spenner over mange tema. Det er lagt til rette for at arrangementet skal ha høy kvalitet, og mange detaljer skal på plass. Administrasjonen og styret har et felles ansvar for arrangementet. Det er ambisiøst å ha mål om at FJØRFEDAGENE skal være et fast årlig arrangement. Fjørfelaget har ikke en stor administrasjon til å håndtere alt fra arrangement til daglig drift. Våre tre ansatte klarer på finurlig vis å takle mange arbeidsoppgaver og levere unike Fjørfedager. I forbindelse med FJØRFEDAGENE ble det avholdt årsmøte i Norsk Fjørfelag. Det er praktisk å gjennomføre organisasjonens viktigste møte, når mange likevel er samlet. Det er fint å få synliggjort status i organisasjonen vår. Årsmelding og regnskap sier sitt. Valgkomiteen har på forhånd gjort en god jobb. Noen takkes av og noen nye velges inn. Nå er det Kåre, Trude, Rune, Eirik, Kenneth, Anne Marie, Odd Ingar, Bjørn Arne og Ingunn som har fått stafettpinnen for 2022. Det nye styret er engasjerte fjørfeprodusenter som ønsker å stå på for våre medlemmer. På vårt første styremøte var det stor entusiasme og iver etter å synliggjøre hva næringen betyr og hva næringen trenger for å bli en enda sterkere. Styremedlemmene ser at alle må bidra med sin kunnskap og erfaring. I sum skal vi være «det beste laget for fjørfenæringen». Vi håper at du vil bruke oss tillitsvalgte når du har noe på hjertet. Vi er avhengig av innspill fra dere medlemmer. Fjørfelaget skal se framover og tenke utvikling. Vi skal skape trygghet for at norske fjørfeprodukter er sunne og at dyrevelferden er godt ivaretatt. Vi skal produsere det forbrukerne ønsker. LEDER KREVENDE TIDER I arbeidsplanen som ble vedtatt på årsmøtet er styrets oppgave å jobbe for best mulige rammebetingelser for næringen, produsentøkonomien skal styrkes, organisasjonen skal være synlig og den skal være solid. Vi skal rekruttere nye medlemmer og vi skal arrangere FJØRFEDAGENE også i 2023. Det betyr at styret har fått klare føringer for arbeidet og det er store forventninger til oss. Vi skal gjøre vårt ytterste. Vi vil stå på til beste for fjørfebønder over hele landet. Vi lever i en verden som er i stadig endring. Når dette skrives så pågår det en meningsløs krig i Europa. Russland og Ukraina er i krig og hele verden rundt påvirkes av krigshandlingene. Det hele virker meningsløst og uforståelig. Dette er et bakteppe som vi må ta med inn i arbeidet for Fjørfelaget. Vi ser store konsekvenser i forhold til varekostnader, mulighet til å skaffe innsatsmidler, mennesker på flukt og samfunnsøkonomiske forhold. For noen få måneder siden ville ingen trodd at situasjonen skulle bli slik den er nå. Pandemien ser ut til å roe seg. Den erstattes av krig. Det er urovekkende. Krigssituasjonen påvirker oss alle. Spådommen er at vi i lang tid vil merke negative effekter av den meningsløse krigen. En annen effekt er at flere kanskje får øynene opp for at mat ikke er en selvfølge. Flere ser betydningen av å ha nasjonal produksjon av mat og ulike beredskapslager. Det går mot «vårens vakreste eventyr», Jordbruksforhandlingene. Det er grunn til å være litt optimistiske. Fjørfelaget har spilt inn våre viktigste «krav» og selvsagt ønsker vi å bli hørt. Hele verden vil ha behov for mer matproduksjon Selv ommye er uavklart og uforutsigbart så velger styret i Norsk Fjørfelag å ha tro på fremtiden. For noen få dager siden kom det melding om bedret kilopris for fjørfekjøtt. Det er godt med noen positive signaler om at fjørfebøndene skal få dekt sine økte kostnader. Det viser at arbeid for bedre rammevilkår er viktig og at det nytter. Vi håper at landbruket og myndighetene spiller på lag videre i denne krevende tiden. Mat skal produseres og produsentene må sikres vilkår som gir levelige forhold. Styret i Norsk Fjørfelag Kontaktinformasjon styret i NFL:
6 * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid TRUDE HEGLE, RAKKESTAD, STYREREPRESENTANT – Norsk Fjørfelag spiller en viktig rolle i den norske fjørfebransjen, som et organ som samler alle produsenter uavhengig av varemottaker. Jeg har et stort engasjement når det gjelder fjørfe, og er opptatt av fjørfeprodusentenes rammebetingelser. Jeg blir lett engasjert og dukker gjerne langt inn i et problem, samtidig som jeg er løsningsorientert. Jeg er også opptatt av å få fram hvor dyktige fjørfeprodusenter vi har i Norge, og hvor stort fokus vi har på dyrevelferd og dyrehelse. Vi må bli flinkere til å framsnakke oss selv. Verv NFL: Styrerepresentant fra 2019. Produksjon: Slaktekylling. E-post: trude@mellomdalen.no Mobil: 992 83 719 ARBEIDER FOR DINE RAMMEBETINGELSER “NYKLEKKET” STYRE I NFL Det nye styret i Norsk Fjørfelag gir her en kort informasjon om hvorfor de har valgt å påta seg og arbeide for rammevilkårene for deg som fjørfeprodusent. Ta kontakt med dem om du har innspill på arbeid styret bør fokusere på fremover. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø Foto: Karianne Fuglerud Ingerø. INGUNN DALAKER ØDERUD, VIKERSUND, STYRELEDER –Jeg ønsker å stå på for gode rammebetingelser i fjørfenæringen. Vi har en viktig jobb å gjøre i forhold til å synliggjøre betydningen av norskproduserte fjørfeprodukter. Vi må synliggjøre bransjens betydning i landbruket og i et sysselsettingsperspektiv. Det er stort engasjement i forhold til det grønne skiftet og landbruket utfordres på dette. Jeg synes det er spennende med nye utfordringer og jeg har lett for å engasjere meg. Vi har en liten, svært dyktig administrasjon i NFL. Jeg tror på godt samspill mellom administrasjon, medlemmene og styret til beste for alle i næringen. Verv NFL: Vara fra 2018, styreleder fra 2021. Produksjon: Livkyllingoppal og konsumegg. E-post: ingunn@oederud.no Mobil: 419 21 895 KÅRE VEVIK, BYNESET, NESTLEDER – Min motivasjon for å bli med i styret i Norsk Fjørfelag er å kunne være en forkjemper for riktige rammebetingelser, slik at vi klarer å ta vare på samspillet som skal til for å få verdikjeden til å fungere. Norsk Fjørfelag er en organisasjon med en tydelig agenda, og jeg gleder meg over muligheten til å bidra inn i en organisasjon, som gjør en så viktig jobb for sine medlemmer. Jeg har en dyp forankring i å jobbe metodisk og innovativt for å drive en best mulig produksjon, både med tanke på dyrevelferd og det økonomiske aspektet. Verv NFL: Styrerepresentant fra 2020. Nestleder fra 2022. Produksjon: Rugeegg slaktekylling. E-post: kaare@pmh.no Mobil: 917 60 926 KENNETH HOLE, VOLL, STYREREPRESENTANT – Norsk Fjørfelag er en liten, men viktig organisasjon med en tydelig stemme. Fjørfelaget har veldig gode folk som står på for fjørfebøndene og jeg håper å bidra på min måte inn mot noen av hovedoppgavene som er å tale fjørfebøndene si sak i faglige, økonomiske og politiske saker. Det er viktig å engasjere seg og det er meiningsfylt, derfor takket jeg ”ja” til styreplass. Det blir spennende å være tettere på organisasjonen og forhåpentligvis bidra i arbeidet med å bedre vilkåra for norske fjørfeprodusenter. Verv NFL: Styrerepresentant fra 2022. Produksjon: Konsumegg. E-post: kenneth.hole@gmail.com Mobil: 918 94 349
7 WEB | NFL.NO * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid BJØRN ARNE SKOGLUND, ANDØYA, ORDFØRER – Jeg synes NFL er en veldig fremoverlent organisasjon som gjør en god jobb for norske fjørfebønder. Jeg mener det er viktig med en nøytral aktør, som Fjørfelaget er, som kan virke samlende og tale fjørfebøndenes sak opp mot myndigheter og premissettere. Det er viktig at vi opptrer samlende og framsnakker norsk fjørfeproduksjon! Jeg er motivert for å kunne bidra med faktakunnskap i en krevende hverdag. Ja til landbruk i hele landet, og ja til å være stolt fjørfeprodusent i Norge! Verv NFL: Ordfører fra 2022. Produksjon: Konsumegg. E-post: baskoglund@gmail.com Mobil: 416 60 808 ANNE MARIE LØKEN, BÅSTAD, 2. VARA – Jeg har lenge vært imponert over arbeidet NFL har lagt ned for norsk fjørfeproduksjon, og hva de har utrettet med få ressurser. Det er en fordel at NFL er uavhengig og jobber for alle fjørfeproduksjonene. Jeg takket ”ja” til varaplass og håper å bidra med relevant kunnskap om norsk kalkunproduksjon og bidra til jobben NFL skal gjøre fremover. Engasjementet mitt for norsk fjørfeproduksjon har stadig økt. Vi produserer trygg og sunn mat og må være stolte av jobben vi gjør. Jeg takker for tilliten og gleder meg til veien videre. Verv NFL: 2. vara fra 2021. Produksjon: Rugeri og rugeegg kalkun. E-post: post@baastad-kalkun.no Mobil: 901 33 613 ODD INGAR SKEI, BEITSTAD, 1. VARA – Jeg er opptatt av sammenhengen og samspillet mellom landbruket og samfunnet for øvrig. Samfunnsutviklingen påvirker landbruket hele tiden, og oppi dette tror jeg det er viktig at landbruket har organisasjoner/fellesskap som står opp og kjemper for så gode rammebetingelser som mulig for den næringa vi driver; vi kan få til så mye mer når vi står samlet. Norsk Fjørfelag er en slik organisasjon, og jeg er motivert og glad for å kunne bidra i den viktige jobben organisasjonen gjør for næringa. Verv NFL: 2. vara fra 2019, 1. vara fra 2021. Produksjon: Slaktekylling. E-post: od-ingar@online.no Mobil: 976 96 899 RUNE AAS, BRUMUNDDAL, STYREREPRESENTANT –Det å få muligheten til å være med og utvikle den viktigste organisasjon for oss som fjørfeprodusenter videre, er svært motiverende. Vi som produsenter trenger lønnsomhet både på kort og lang sikt, og dermed stabile og gode rammebetingelser. Dette engasjerer meg som landbruksøkonom og bonde, i tillegg til å redusere den stadig økende kunnskapskløften mellom næringa og våre omgivelser. Jeg ser frem til å bidra til det beste for NFL sine medlemmer. Verv NFL: Styrerepresentant fra 2021. Produksjon: Slaktekylling E-post: hauggard@online.no Mobil: 908 53 635 EIRIK VOLL, RENNESØY, STYREREPRESENTANT – Jeg takket «ja» til en styreplass i Norsk Fjørfelag fordi jeg er engasjert og ønsker å bidra til at vi fjørfeprodusenter, uavhengig av produksjonsform eller varemottaker, skal ha godt samhold. Jeg mener det er viktig å styrke samarbeidet på landsbasis. En styreplass gir meg mulighet til å bidra i arbeidet for bedre rammevilkår for fjørfebonden. Jeg ser positivt på den utviklingen NFL har hatt de siste årene og jeg ser frem til å kunne bidra i arbeidet for alle dere fjørfebønder via mitt styreverv i NFL. Verv NFL: Styrerepresentant fra 2021. Produksjon: Slaktekylling. E-post: eirik.voll@lyse.net Mobil: 958 51 554
8 * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid NYTT STYRE I NORSK FJØRFELAG VI ER I GANG Styret og administrasjonen er i gang med arbeidet for at fjørfebonden skal ha en sterk stilling i samfunn og marked. 28.-29. mars avholdt Norsk Fjørfelag første møte med «nyklekket» styre. Mange saker var oppe til behandling, og produsentøkonomi stod selvsagt høyt på agendaen. Tekst & foto: Kariane Fuglerud Ingerø & Margrethe Brantsæter Fra venstre Kenneth Hole, Karianne Fuglerud Ingerø, Kåre Vevik, Ingunn Dalaker Øderud, Trude Hegle, Eirik Voll, Rune Aas, Anne Marie Løken, Margrethe Brantsæter og Bjørn Arne Skoglund. Regjering og Storting har vedtatt at det skal lages en opptrappingsplan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Opptrappingen skal skje i samarbeid med faglagene, og baseres på nytt tallgrunnlag. Simen Solbakken fra Bondelagets prosjekt #inntektsløft og Eli Reistad fra «Gryttenutvalget» var invitert for å informere oss om det pågående arbeidet. INNTEKTSUTVALGET/GRYTTENUTVALGET Eli Reistad fortalte at representantene i Gryttenutvalget er personlig oppnevnt og ikke i kraft av organisasjon eller institusjon de er tilknyttet. Utvalget består av folk med kompetanse på ulike områder innen økonomi og jordbruk. Mandatet til Gryttenutvalget er nedfelt i Jordbruksoppgjøret 2021 og innebærer en grundig gjennomgang av tallgrunnlaget som skal benyttes i fremtidige jordbruksforhandlinger. Gryttenutvalget skal vurdere spørsmål og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne. Gryttenutvalget skal legge fram forslag til hvordan inntektsnivået kan måles. De skal levere sin innstilling innen 1. juli 2022. Deretter er det opp til politikerne å trekke konklusjoner og ikke minst bevilge penger. PROSJEKT #INNTEKTSLØFT Norges Bondelag har iverksatt prosjekt #innteksløft hvor prosjektets mål er å utarbeide forslag til en opptrappingsplan for å få inntektsmuligheter og sosiale vilkår på nivå med øvrige i samfunn. Simen Solbakken, prosjektleder, forklarte at man skal løfte inntekten til alle i næringen; alle produksjoner, alle produksjonsstørrelser og alle distrikt. Målet om inntektsløft er noe alle er enige i, men det er flere forhold som må spille sammen for å sikre bonden en inntekt på linje med gjennomsnittsinntekten til andre grupper. Det må tenkes bredt og kreativt når det skal gis innspill til hvordan en skal nå målet om inntektsvekst. Inntektsløftet skal også stå seg over tid med skiftende regjeringer. Prosjekt #inntektsløft skal i oktober 2022 ha en intern og ekstern høring av forslaget til opptrappingsplan. I desember skal opptrappingsplanen godkjennes av styret i Norges Bondelag. Målet med prosjektet er bred tilslutning fra hele landbruksfamilien, men dette er bare starten. Man ser for seg at i 2023 fortsetter arbeidet med #inntekstløft versjon 2.0. Margrethe Brantsæter Karianne Fuglerud Ingerø Mer informasjon om ”Gryttenutvalget” og ”Prosjekt #inntektsløft” via QR-kodene. Gryttenutvalget Prosjekt #inntektsløft
9 WEB | NFL.NO * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid PLANLAGT GJENNOMSNITTLIG ENGROSPRIS EGG BREV TIL TOTALMARKED Norsk Fjørfelag (NFL) oversendte i april brev hvor vi viste til kraftig kostnadsøkning på kraftfôr, livdyr og øvrige kostnader fra 1. januar til 1. april 2022. NFL påpekte minimums-økningen eggbonden trenger i avregningspris for å dekke denne kostnadsveksten. Det er varslet om ytterligere kostnadsøkninger etter 1. april og NFL forventer at Totalmarked tar høyde for dette når engrospris vedtas for 2. halvår. Brevet gjengis nedenfor. På vegne av Norsk Fjørfelag sitt styre: Margrethe Brantsæter og Ingunn Dalaker Øderud Foto: Karianne Fuglerud Ingerø På vegne av alle bønder i verdikjeden for egg oversender Norsk Fjørfelag (NFL) innspill vi håper tas med når gjennomsnittlig planlagt engrospris (PGE) settes for egg 2. halvår 2022. Kostnader må blir ført videre i verdikjeden At Nortura har oppjustert PGE gjennom pandemien har vært avgjørende for å ivareta lønnsomheten til bøndene med eggproduksjon. Den ekstraordinære økningen i avregningspris 28. februar på 1 kr. pr kg egg var helt nødvendig, men kompensasjonen er allerede etter to måneder «spist opp» av ytterligere kostnadsvekst. Med fortsatt stor usikkerhet rundt kostnadsutviklingen er det viktig at PGE økes betydelig også for 2. halvår 2022. NFL ber Nortura forsøke å fortsatt være i forkant av kostnadsveksten slik at ikke eggbøndene blir skadelidende. Kraftfôrpris Krigen i Ukraina, på toppen av skyhøye råvarepriser på verdensmarkedet, rammer fjørfebøndene. De fleste importråvarene er allerede så høyt priset at det norske tollvernet ikke lenger har en dempende effekt. Økte råvarepriser på verdensmarkedet slår dermed rett inn på bunnlinjen til norske bønder, og vi ser hvor alvorlige konsekvenser dette har for eggbøndenes økonomi. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at gjennomsnittlig prisoppgang fra januar til mars 2022 var på 35 øre pr. kg fôr, noe som gir eggprodusentene behov for en økt avregningspris på minimum 73 øre pr. kg egg. Økt avregningspris er eneste mulighet for å kompensere for økte fôrkostnader i verdikjeden. NFL ber Nortura om å ta høyde for videre økning i kraftfôrprisen når PGE for egg settes for 2. halvår 2022. Økt kornpris (Jordbruksoppgjøret) NFL er bekymret for signaler om at det ikke er realistisk med full prisnedskriving av økt kornpris i årets jordbruksoppgjør. NFL ber derfor Nortura ta høyde for økt pris på det norske kornet tilsvarende minimum 4 øre pr. kg fôr. Dette medfører at eggbøndene har behov for en ytterligere økt avregningspris på minimum 8 øre pr. kg egg. Livdyr Ref. brev oversendt fra Kyllingprodusentenes Landslag (KL) 20. april 2022 medfører kostnadene i avls-, rugeegg og rugerileddet at prisen på unghøner nå økes med 7 kr. pr. dyr. For å kompensere de økte kostnadene til innkjøp av livdyr må avregningsprisen til eggprodusentene økes med minimum 30 øre pr. kg egg 2. halvår 2022. Prisøkningen på 7 kr. per unghøne er kun basert på kraftfôrprisøkningen per 20. april. Ytterligere prisoppgang på livdyr kan bli nødvendig med de fortsatt stigende kraftfôrprisene som varsles i 2022. Økning i øvrige kostnader Tall fra SSB viser at konsumprisindeksen (KPI) har økt med ca. 4 % fra juni 2021 til mars 2022. NFL ber Nortura sørge for at påslaget i avregningsprisen, som skal dekke eggbondens kostnader utover kraftfôr og livhøner, minimum tilsvarer økningen i KPI. På vegne av Norsk Fjørfelag Styreleder Ingunn Dalaker Øderud & Daglig leder Margrethe Brantsæter Margrethe Brantsæter Ingunn Dalaker Øderud
10 * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid JORDBRUKSAVTALEN ØKT PRISGRENSE PÅ KYLLING Regjeringen foreslo nylig å heve øvre prisgrense på kylling fra 1. juli. Det gir norske kyllingprodusenter en sårt tiltrengt mulighet til å få dekket økte produksjonskostnader. –Vi er glade for at regjeringen har lyttet til budskapene våre”, sier styreleder i Norsk Fjørfelag, Ingunn Dalaker Øderud. Tekst: Siv Heimdal, Myldring I påsken varslet Landbruks- og matdepartementet at de i årets tilbud til jordbruksavtale vil foreslå en midlertidig heving av øvre prisgrense på kylling fra 1. juli 2022. Det betyr at kyllingprodusentene kan kreve en høyere pris av dagligvareaktørene. I dag er prisen på 31,66 kr per kilo. Bakgrunnen for prisøkningen er at norske kyllingprodusenter kan få dekket noe av de økte produksjonskostnadene gjennom prisuttak i markedet. Kostnadene på viktige innsatsfaktorer har økt kraftig og ukontrollerbart over lang tid. – For kyllingprodusentene har prisene på energi og fôr kommet til et nivå som utfordrer lønnsomheten i produksjonen. Det er helt essensielt for mange produsenter at de får en mulighet til å få dekket kostnadene,” sier Øderud. ET SIGNAL FØR PRISFORHANDLINGENE MED DAGLIGVAREKJEDENE Nyheten kom rett før de offisielle forhandlingene om årets jordbruksoppgjør skal starte. Departementet sier at de går ut med informasjonen nå som et signal før prisforhandlingene mellom markedsaktørene for kylling og dagligvarekjedene. Referansepris fastsettes med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av Landbruksdirektoratet. Øvre prisgrense er vanligvis referanseprisen, pluss ti prosent. – Normalt kan ikke prisen økes mer enn ti prosent, men det ville ikke holdt i den situasjonen vi befinner oss i. Ved helt ekstraordinære forhold, slik vi opplever nå, med kostnader som stiger i været, så kan Artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO komme til anvendelse. Da kan man øke prisen mer enn ti prosent og det er det regjeringen vil benytte seg av nå, forklarer Øderud. NY REFERANSEPRIS ØKER DEN TOTALE PRISEN Regjeringen presiserer at prisøkningen kun er midlertidig. Det er likevel grunn til å tro at prisen vil holde seg høy, også neste år. Seniorrådgiver i Bondelaget med ansvar for jordbruksforhandlingene, Anders Huus, forklarer hvorfor: – Behovet for å heve øvre prisgrense vil sannsynligvis Siv Heimdal
WEB | NFL.NO 11 * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid – Behovet for å heve øvre prisgrense vil sannsynligvis være dette avtaleåret fordi beregningen av referansepris tar utgangspunkt i foregående avtaleår. Anders Huus, Seniorrådgiver Norges Bondelag være dette avtaleåret fordi beregningen av referansepris tar utgangspunkt i foregående avtaleår. Neste år må en forvente at noteringsprisen har ligget høyt, slik at ny referansepris for avtaleåret 2023/24 vil bli beregnet høyt. Da vil en sannsynligvis ikke ha behov for en øvre prisgrense høyere enn 10 prosent over, forklarer han. Huus viser til at Nortura øker avregningsprisen til kyllingbøndene fra 4. juli 2022. – Noteringsprisen vil sannsynligvis bli løftet 3,40 kr/kg for neste avtaleår. Det kan jo også komme nye prisøkninger fra 1. februar 2023, sier han. IKKE FORNØYD FØR FULL KOSTNADSDEKNING Øderud sier hun ser nyheten som positiv, men blir skuffet om det er alt regjeringen har å tilby fjørfenæringen i årets jordbruksoppgjør. – Vi er glade for at regjeringen har lyttet til norske kyllingprodusenter, men mange produsenter har kniven på strupen. Norsk Fjørfelaget har derfor via faglagene spilt inn behovet for full kostnadsdekning, det gjelder også for økte energipriser utover strømstøtten, sier hun. I tillegg til full kompensasjon på økte kostnader, har også Norsk Fjørfelag spilt inn behovet for friske investeringsmidler til fornybare energikilder på gården. – Normalt kan ikke prisen økes mer enn ti prosent, men det ville ikke holdt i den situasjonen vi befinner oss. Ingunn Dalaker Øderud, Styreleder Norsk Fjørfelag Merverdien ser du etter uke 50 Dekalb e ei robust å utholden høn med god forutnyttels og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden. Vi ønske nye kunda velkommen! Ta kontakt for en hønprat: Stig Gøran Brenne 950 53 593 Erling Brenne 905 23 011 trondelagkyllingoppdrett@gmail.com Trøndelag kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder. www.dekalb.no
12 * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid –Eg får ikkje så mykje meir betalt for egga enn det far min gjorde då han dreiv, samstundes somprisane på det me treng har gått opp. Kenneth Hole, styrerepresentant Norsk Fjørfelag Faksimile fra Jærbladet 25. mars –Skal vi lykkes med en grønn omstilling av samfunnet, må det lønne seg å gjøre grønne investeringer. Ingunn Dalaker Øderud, styreleder Norsk Fjørfelag Faksimile fra Nationen 3. april KRONIKK I KLASSEKAMPEN MÅ LØNNE SEG Å INVESTERE FORNYBART Potten til investeringsstøtte fra Innovasjon Norge var allerede tom i februar. Regjeringen har kraftig undervurdert omstillingsevnen til norske bønder. Norsk Fjørfelag har i den anledning hatt en kronikk på trykk i Klassekampen om behovet for at potten økes betydelig. Kronikken gjengis her. Tekst: Siv Heimdal, Myldring & Margrethe Brantsæter, Norsk Fjørfelag REGJERINGEN HAR UNDERVURDERT BØNDENES VILJE TIL Å OMSTILLE SEG Bøndenes vilje til å investere i fornybare energikilder er stor. Det er ikke potten til investeringsstøtte. Skal vi få fart på det grønne skifte må størrelsen på investeringsstøtten reflektere ambisjonsnivået til bøndene, og økes betraktelig. Nylig lanserte FN en klimarapport hvor de nok en gang gjentok alvoret i klimakrisen. Fossile utslipp fra olje, kull og gass må kuttes dramatisk om vi skal nå 1,5 gradersmålet. Som første næring inngikk et samlet landbruk en frivillig klimaavtale med regjeringen om hvordan landbruket skal kutte i klimagassutslipp over en tiårsperiode. En av tiltakene var fossilfri oppvarming på gården. KYLLINGPRODUKSJON KREVER OPPVARMING Produksjon av slaktekylling krever oppvarming av kyllinghusene. Ved innsett av daggamle kyllinger må kyllinghuset være 32-34 grader, før temperaturen reduseres ned mot 20 grader når kyllingene blir eldre. Mange bønder bruker i dag gass eller annen fossil energi som oppvarmingskilde. Rundt en tredjedel av kyllingbøndene har allerede gjort investeringer i fornybar energi. Nå ønsker de resterende to tredjedelene å gjøre det samme. Problemet er at investeringsstøtten fra Innovasjon Norge for lengst er brukt opp. POTTEN TIL INVESTERINGSSTØTTE ER TØMT Investeringer i fornybar energi er kostbare og kyllingbonden er helt avhengig av investeringsmidler. Siv Heimdal Margrethe Brantsæter –Selv ompåsken lammestek ogmat k slag for å samle f Faksimile fra Smaale Norsk Fjørfelag sine styremedlemmer har uttalt seg om ulike tema i flere lokale og nas
WEB | NFL.NO 13 * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid –Norsk Fjørfelag spiller en viktig rolle i den norske fjørfebransjen, somet organ somsamler alle produsenter uavhengig av varemottaker. Vi må bli finkere til å framsnakke oss selv. Trude Hegle, styrerepresentant i Norsk Fjørfelag Faksimile fra Rakkestad Avis 9. april Innovasjon Norge kan maksimalt gi støtte på rundt 30 prosent. Bonden må selv finansiere 70 prosent av investeringen fra egen lomme. For mange er det snakk om investeringer på minimum 1,5 millioner kroner, og mest sannsynlig langt mer. I dag kan norske bønder teoretisk søke støtte for fornybare investeringer på gården. Vi skriver teoretisk fordi potten som blir satt av i jordbruksavtalen er altfor lav. I fjor mottok Innovasjon Norge 245 søknader. I år tror de at antallet vil øke til 500. Potten var tom allerede i februar. DET MÅ LØNNE SEG MED GRØNNE INVESTERINGER Regjeringen har kraftig undervurdert norske bønders vilje til å omstille seg. Til tross for krevende tider med økte kostnader på mange nødvendige innsatsfaktorer, ønsker bøndene å være med på klimadugnaden. Men, regningen kan ikke sendes til bøndene alene. Skal vi lykkes med en grønn omstilling av samfunnet, må det lønne seg å gjøre grønne investeringer. Det må også gjelde for landbruket. Nå er det regjeringen som er sinken, ikke bøndene. Om investeringsstøtten følger ambisjonsnivået til norske fjørfeprodusenter vil omstillingen til det grønne skiftet gå langt raskere. – Bøndenes vilje til å investere i fornybare energikilder er stor. Det er ikke potten til investeringsstøtte. Faksimile fra Klassekampen 12. april Klassekampen Denne kronikken har stått på trykk i Klassekampen: n gjerne er forbundet med knyttet mot sau, slår jeg et familien til kalkunmiddag. Anne Marie Løken 2. vara i Norsk Fjørfelag enenes Avis 16. april – Jeg har aldri tidligere opplevd det samme som siste halvåret på kostnadssiden, og jeg mener at situasjonen nå er en god grunn til at fjørfeprodusentene bør stå sammen. Eirik Voll, styrerepresentant i Norsk Fjørfelag Faksimile fra Bygdebladet 17. april sjonale aviser siste måned:
14 * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid Margrethe Brantsæter JORDBRUKSOPPGJØRET FROKOST FORAN STORTINGET 20. april arrangerte Norges Bondelag frokost utenfor Stortinget. Mange stortingspolitikere og flere statsråder var til stede. Matberedskap er viktigere enn noen gang og årets jordbruksoppgjør blir avgjørende! Tekst & foto: Margrethe Brantsæter Bondelaget har lang tradisjon med å invitere til politikerfrokost i forkant av jordbruksoppgjøret. Grunnet pandemien var det 3 år siden forrige Stortings-frokost. Mange politikere fra ulike partier prioriterte å delta for å høre bøndenes budskap. Flere statsråder var på plass, deriblant landbruks- og matminister Sandra Borch, justis- og beredskapsminister Emilie Mehl og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik. – Vil dere være den regjeringen som setter norgesrekord i avvikling? Eller vil dere være de som klarte å skape optimisme? spurte melkebonde Marte Holthe Sirivik under sin appell fra talerstolen. – Jordbruksoppgjøret i år handler om hvordan vi produserer maten vår, hvordan vi kan sikre en løpende matproduksjon, som er den beste beredskapen. Det handler om å ha med videre alle som er i næringa og få neste bonde til å ville overta. Bønder i en akutt økonomisk krise kan ikke vente på en plan. Tetting av gapet må begynne nå - i dette oppgjøret!, sa Bjørn Gimming fra scenen. I midten ser vi Simen Solbakken og Anne Cathrine Wangberg som serverte frokost, selvsagt basert på norske råvarer. Tv. Margrethe Brantsæter sammen med Jenny Klinge (Sp). Th. Margret Hagerup (H) sammen med Sigrid Hjørnegård fra Bondelaget. Bjørn Gimming holdt appell og belyste alvoret i årets jordbruksoppgjør. Th. ser vi statsrådene Emilie Mehl og Sandra Borch.
WEB | NFL.NO 15 * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid GOD DYREHELSE GIR BÆREKRAFTIGMATPRODUKSJON Et bærekraftig matsystem forutsetter at maten er trygg og at levende dyr ikke smitter mennesker. Margrethe Brantsæter, veterinær og daglig leder i Norsk Fjørfelag, deltok i en direktesamtale med Ola Hedstein 28. januar. Tema for praten var sammenhenger mellom dyrehelse, folkehelse, dyrevelferd, mattrygghet og bærekraftig matproduksjon. Friske dyr er det beste utgangspunktet i jakten på mer bærekraftig mat, forklarte Margrethe Brantsæter. Du kan se opptak av samtalen ved å holde mobilkamera over QR-koden, eller ved å søke på «ReThink Food» på YouTube. Rethink Food Rethink Food er et påvirkningselskap med en visjon og agenda: Vi mener bærekraftig matproduksjon må lønne seg. Rethink Food skal sette agendaen i den norske debatten om bærekraftig mat. Vi bidrar inn i den offentlige samtalen som en konstruktiv stemme basert på fremtidsoptimisme og et godt fundert kunnskapsgrunnlag. Ola Hedstein og Margrethe Brantsæter fra Rethink Food sin live- sending. Opptaket er også tilgjengelig som podcast. SE LIVE-SENDING HER: JORDBRUKSOPPGJØRET 2022 FJØRFE gikk til trykk før årets jordbruksforhandlinger var i gang. Vi kommer tilbake i neste nummer med aktualiteter rundt årets forhandlinger og hvordan det vil påvirke fjørfeproduksjonene. For å holde deg løpende oppdatert underveis - følg med på bondelaget.no og nfl.no Der vil det fortløpende legges ut oppdatert informasjon.
* FJØRFE 4 | 22 * 16 Merverdien ser du etter uke 50 Merverdien av robuste og utholdne høner ser du etter uke 50. God fôrutnyttelse og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden er viktig for det beste sluttresultatet. Vi leverer fra daggamle kyllinger til 18 ukers unghøner til eggprodusenter over hele Norge. www.dekalb.no • Telefon: 959 49 998 • andreas.salte@kleppnett.no A&A Salte Kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder. Ta kontakt for informasjon og tilbud! Per André Dyste Telefon: 928 89 648 perandre@okyllingoppdrett.no Andreas Salte Telefon: 959 49 998 andreas.salte@kleppnett.no Økologiske Dekalb unghøner Merverdien ser du etter uke 50 • god fjærdrakt • høy produksjon • god fôrutnyttelse Animalia er et av Norges ledende fagmiljøer innen egg, fjørfe og kjøttproduksjon. Ta kontakt med oss dersom du har faglige spørsmål vedrørende fjørfe. animalia.no Tlf. 23 05 98 00
17 WEB | NFL.NO * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid NORGES BONDELAG REPRESENTANTSKAPSMØTE Norges Bondelag avholdt representantskapsmøte 30-31. mars. Norsk Fjørfelag var representert med styremedlem Trude Helge. Fra talerstolen talte hun fjørfebondens sak. Hennes innlegg gjengis her. Tekst: Trude Hegle, styrerepresentant i NFL Ordfører, representatskap. Norske fjørfeprodusenter produserer en betydelig andel mat til det norske folk med bærekraftige driftsmetoder, friske dyr og god dyrevelferd. Vi står faktisk for ca 43% av den landbaserte animalske produksjonen. Fjørfenæringa er derfor viktig for matforsyninga i Norge. Per nå har vi ca 1 200 kommersielle fjørfeprodusenter i Norge, hvor konsumegg og kyllingkjøtt utgjør majoriteten. Prisnedskrivning av kraftforet er svært viktig for fjørfebonden. 50 til 80% av fjørfefôret er norske råvarer, og kraftfôr utgjør ca 60% av kostnadene for fjørfebonden. Vi ser at det er et stort behov for å styrke økonomien i kornproduksjonen. Men enhver økning i kornprisen vil slå sterkt ut på bunnlinja til fjørfeprodusenten. En økning på 50 øre per kilo kraftfor vil utgjøre en økt kostnad på drøyt 300 000 kr for en konsesjonsbesetning på kylling. Økning i kornpris må derfor fullt ut blir kompensert ved prisnedskrivning. Energibehovet i et konsesjonshus for kylling er på ca 420 000 kWt per år. Snaut 20% av energibehovet er strøm som brukes til å drifte vifter, lys osv. hovedandelen av energien kreves for å dekke oppvarminsbehovet i huset. Mange fjørfeprodusenter bruker gass, diesel eller olje til fyring. De økte energikostnadene slår derfor sterkt ut på bunnlinja. Fjørfelaget er glad for strømstøtten som er forhandlet fram, men det er et stort behov for dekning av kostnader også til oppvarming. De økte produksjonskostnadene gjør at kyllingprodusenten nå sitter igjen med ca 3 kr per kylling til å dekke kapitalkostnad og arbeidsvederlag. Med dagens priser på nyinvesteringer gir det en kapitalkostnad på nærmere 4,5 kr per kylling. Vederlag til kapital og arbeid må trolig ligge på ca 6 kr, altså opp 3 kr/kylling for å gi ”lønn for strevet”. Det internasjonale råvaremarked er svært utfordrende for tiden, og det er ikke utenkelig at det kan oppstå mangel på essensielle råvarer i kraftfôret som vi er avhengig av å importere. Dette kan føre til sterkt økte kraftfôrkostnader. Gassprisen har doblet seg det siste året, og det ingen som tør å spå hva prisen blir framover. Trude Hegle, styremedlem i Norsk Fjørfelag, på talerstolen under sitt innlegg på representantskapet i Norges Bondelag.
18 * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid Norsk Fjørfelag ser muligheter for å ta ut en god del av de økte kostnadene i markedet. Men prisøkningen må ikke bli så stor at det slår negativt ut på volumet. Kostnadssituasjonen kan bli så krevende for fjørfeprodusenten at det kan bli behov for dekning av kostnader over budsjett. Vi ber derfor om at det innføres ordninger som gjør det mulig å kompensere også fjørfenæringa i eventuelle tilleggsforhandlinger, eller på andre måter. Fjørfeprodusenten er framoverlent og ønsker å bidra i det grønne skiftet, og til å oppfylle landbrukets klimaplan. Investeringer i f.eks. solceller, biofyringsanlegg og varmegjennvinnere vil være med på å redusere klimautslippet, og samtidig redusere energikostnadene for produsenten. Innovasjon Norges budsjettet for 2022 til bioenergi er allerede brukt opp. Fjørfelaget ber derfor om at potten til bioenergitiltak dobles. Vi håper også at Bionova vil bidra. Kyllingproduksjonen har etter hvert blitt sentralisert rundt slakteriene. Det er selvfølgelig mye mer kostnadseffektivt for varemottaker, men er ikke heldig med tanke på smittevern og landbruk i distriktene. Vi derfor om at det innføres frakttilskudd for fjørfekjøtt, slik at produksjonen kan bli mer spredt. Vi ber også forhandlingsutvalget om at det blir innført flatt husdyrtilskuddet til verpehøns opptil 7500 høner. RESOLUSJON: Representantskapet vedtok en resolusjon, med marsjordre til årets jordbruksforhandlinger: Norsk matberedskap må sikres - gi bonden ei inntekt å leve av nå! Du kan lese hele resolusjonen via QR-koden. ANNONSØRINNHOLD FJØRFE Det er anledning til å skrive artikler til FJØRFE hvor spesifikke produkt/produktnavn/firma fremheves. Slike artikler skrives av annonsøren selv. Det merkes tydelig «annonsørinnhold» for å opplyse om at dette er kommersielt innhold/markedsføring/reklame og er betalt plassering. Ta kontakt med redaktør Karianne Fuglerud Ingerø for pris og avtale: karianne@nfl.no NYHETSMAIL Flere ganger i uken oppdateres websiden til Norsk Fjørfelag med fjørfe-relaterte nyheter fra landets aviser og internationale medier. Dersom du ønsker å motta nyheter, én til to ganger per uke, sett deg på vår nyhetsmail. Send en mail og meld deg på til redaktør Karianne Fuglerud Ingerø: karianne@nfl.no
19 WEB | NFL.NO * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | lagsarbeid STATSFORVALTEREN I ROGALAND NETTMØTE FJØRFENÆRINGEN Statsforvalteren i Rogaland etablerte høsten 2021 en nettverksgruppe for fjørfenæringen i fylket. Målet med nettverket er å skape en arena som gir kunnskapsutveksling og bygger relasjoner. Etableringen av nettverket var nyttig da fugleinfluensa ble påvist i Rogaland i november 2021. Tekst: Margrethe Brantsæter 23. mars arrangerte Statsforvalteren det andre møtet i nettverket for fjørfenæringen. Forrige møte ble arrangert fysisk 1. oktober, men dette møtet var digitalt. Ca 30 personer, de fleste ansatte i fjørfenæringen i Rogaland, men også noen produsenter deltok. Geir Skadberg, landbruksdirektør i Rogaland, ønsket velkommen. I sin innledning forklarte han både formålet med nettverket og reflekterte over at nettverket raskt fikk en stor verdi da fugleinfluensaen traff eggprodusenter i Rogaland. Når man skal kunne takle slike kriser er det ekstra viktig både å ha et felles kunnskapsgrunnlag og å kjenne hverandre. Margrethe Brantsæter var invitert til å informere om «siste nytt fra fjørfebøndene». Presentasjonen henne tok for seg den dramatiske kostnadsveksten fjørfebøndene har opplevd i senere tid innenfor kraftfôr, energi og andre innsatsfaktorer. Hun omtalte også kort forventningene fjørfebøndene har til de forstående jordbruksforhandlingene. Monica Dahlmo orienterte om prosjektet som har undersøkt om vask av kyllinghus utgjør en risiko for punktutslipp og forurensning av elver/vassdrag i Rogaland. Hun viste til rapporten som NIBIO utarbeidet i 2019: «Vask av fjørfehus», og forklarte at det i løpet av noen år vil bli krav om at vaskevann må håndteres strengere enn i dag. Dette betyr i praksis at fjørfebønder enten må sende vaskevannet ut via oppkobling til offentlig kloakk, eller samles opp i kummer. Kommentarer i møtet tilsa at det bør jobbes videre med praktiske løsninger og mulighet for økonomisk støtte fra Innovasjon Norge. Siste taler ut var Åge Bremer fra Innovasjon Norge. Han jobber med fornybar energi i Rogaland og Vestland fylke. I likhet med informasjonen vi fikk under FJØRFEDAGENE, opplyste han at det har vært en enorm økning i søknadene om støtte til investering av fornybare energikilder på gården. Potten til Innovasjon Norge er langt fra tilstrekkelig, og er allerede oppbrukt for 2022. Bremer omtalte ulike aktuelle fornybare energikilder som er aktuelle for Rogalandsbonden og gav eksempler på hvordan dette kan gjøres lønnsomt. – Målet med nettverksgruppen er å skape en arena som gir kunnskapsutveksling og bygger relasjoner. Geir Skadberg, Landbruksdirektør i Rogaland – I løpet av noen år blir det krav om at vaskevann fra fjørfehus må håndteres strengere enn i dag. Monica Dahlmo, Seniorrådgiver, Statsforvalteren i Rogaland Margrethe Brantsæter
20 * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | næringsnytt Den norske avdeling av WPSA inviterer til fagmøte og årsmøte 13. mai Konsekvenser av krigen i Ukraina 10.00 Velkommen ved leder av Den norske avdelingen av WPSA Nils Steinsland 10.05 Makroøkonomiske konsekvenser av krigen i Ukraina Karoline Midsem, seniorøkonom i NHO 10.45 Nordisk perspektiv Foredragsholder ikke bekreftet 11.30 Lunsj 12:30 Fjørfeperspektiv- råvaretilgang, utfordringer og priser Hanne Christine Øverli og Marit Kaarstad Dahl, Felleskjøpet Agri 13.00 Bærekraftsaspekter Martin Haaskjold Inderhaug, fagsjef bærekraft, Animalia 13.30 Pause 13.45 Mulighetsrom- nye råvarer Liv Torunn Mydland, forsker,Foods of Norway, NMBU 14.15 Etikk, selvforsyning og handel på verdensmarkedet Christian Anton Smedshaug, Agri analyse 14.45 Oppsummering Guro Vasdal 15.00 Årsmøte i den norske avdeling av WPSA PÅMELDING INNEN 27. APRIL • Deltageravgift inkl. lunsj er kr. 750. • Hold mobilkamera over koden for å melde deg på. Bindende påmelding. MØTET AVHOLDES PÅ PARK INN BY RADISSON OSLO AIRPORT, GARDERMOEN • Høy eggmasse • Lav klinkandel • Utholdende høner • God tilvekst • Lavt fôrforbruk • Frisk kylling TOPPVERPER TOPPKYLLING Kontakt oss for å teste Toppverper/Toppkylling på neste innsett KONTAKTINFORMASJON 51 74 33 00 | WWW.FISKA.NO
21 WEB | NFL.NO * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | næringsnytt Styret i Kyllingprodusentenes Landslag (KL)* vil med dette informere eggprodusenter om at prisen på unghøner nå vil økes ytterligere som en direkte konsekvens av økte kostnader. Det siste året (fra 1. april 2021 til 15. april 2022) har kostnaden på kraftfôr steget med kr 4,98 pr unghøne, i tillegg til sterkt økte kostnader på oppvarming i oppdrettshusene. Mens prisen på daggamle kyllinger, som i neste omgang gjenspeiler økte priser på avsldyr og rugeegg, har økt med 95 øre det siste året. Dette betyr en økt prisoppgang på 7 kr på en 16 ukers konvensjonell unghøne. Signalene er at kraftfôrprisen vil øke ytterligere fremover, og at andre variable kostnader også vil stige. Følgelig vil også prisen på unghøner måtte økes utover de allerede påløpte 7 kronene. Ser en til for eksempel Danmark, hvor markedskreftene i større grad slår direkte inn i markedet sammenliknet med Norge, har unghøneprisen økt opp mot 20 kroner den siste tiden. Situasjonen oppleves som svært krevende for oppdretterne, da disse kostnadene slår inn hurtig og direkte på vårt ledd. Uten dekning vil det i mange tilfeller være tale om milliontap for mange. KL har sendt brev til Totalmarked og bedt om at økningene i unghønepris blir tatt med i vurderingene når engrospris på egg 2. halvår i 2022 skal fastsettes. Eggprodusentene må få dekket inn tillegget i unghønepris sammen med andre reelle kostnader i selve eggproduksjonen. For å dekke inn en økning på kr 7 per unghøne, må eggprodusentene få en økning i eggpris på minst 30 øre per kilo egg. Med vennlig hilsen Styret i Kyllingprodusentenes Landslag (KL) Bjarne Martin Lyngstad Pål Ånund Tveiten Therese Dahl Styreleder Styremedlem Styremedlem DIREKTE KONSEKVENS AV ØKTE KOSTNADER PRISEN PÅ UNGHØNER ØKER Styret i Kyllingprodusentenes Landslag (KL)* vil med dette informere eggprodusenter om at prisen på unghøner nå vil økes ytterligere som en direkte konsekvens av økte kostnader. Tekst: Styret i Kyllingprodusentenes Landslag Foto: Karianne Fuglerud Ingerø Kyllingprodusentenes Landslag Kyllingprodusentenes Landslag (KL) organiserer livkyllingoppdretterne av verpehøner. I Norge er det 14 spesialiserte livkyllingoppdrettere som dretter opp nyklekte kylling for videresalg til landets eggprodusenter.
22 * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | næringsnytt GALÅVOLDEN GÅRD I DET NORSKE MÅLTID STAKK AV MED SEIEREN I TO KATEGORIER Under årets Det Norske Måltid vant Galåvolden Gård i to kategorier. Ingulf Galåen, daglig leder og gründer, synes det er stor stas å bli anerkjent for jobben de gjør. Teskt: Siri Stensland, Myldring. Foto: Galåvolden Gård – Å være finalist i Det Norske Måltid er jo stort i seg selv. Vi har vært i finalen fem ganger før, så at vi vant med hele to produkter når vi først vant, er naturligvis veldig stas, forteller Ingulf. Det var i kategoriene “Årets meieriprodukt” og “Årets søtsak” Galåvolden Gård stakk av med sine første seire i Det Norske Måltid. Dette anses som den mest prestisjefylte kåringen av mat- og drikkeprodukter i Norge, og er et omdømmetiltak for å synliggjøre matnasjonen Norge. I kategorien “Årets meieriprodukt” vant de med Røros Fløteis med multer, mens det i kategorien “Årets søtsak” var Små Marengsbunner fra Røros de stakk av med seieren. I begge produktene er egg en viktig ingrediens. – Ettersom mange av produktene våre inneholder eggeplomme hadde vi mye eggehvite til overs. Ønsket om å redusere matsvinnet vårt gjorde at vi utviklet Små Marengsbunner fra Røros slik at vi også får brukt eggehviten. Dette er et produkt som viser at vi tar bærekraftig produksjon på alvor, sier Ingulf. – EVENTYRLIG UTVIKLING Galåvolden Gård er i dag ledende produsent av gårdsmat i Rørostraktene, og har egg som hovedproduksjon. Mens Det Norske Måltid • Det Norske Måltid (DNM) er en kåring av de beste mat- og drikkeproduktene i Norge • DNM har etablert seg som en av matbransjens viktigste og mest prestisjefylte prisutdelinger • DNM reiser årlig landet rundt for å gjennomføre konkurransens juryeringer sammenmed bransjens dyktigste fagfolk. • DNM ble arrangert første gang i 2008. Siri Stensland Røros Fløteis med multer vant ”Årets meieriprodukt. Små Marengsbunner stakk av med seieren i ”Årets søtsak”.
23 WEB | NFL.NO * FJØRFE 4 | 22 * TEMA | næringsnytt det i 1976 startet med 850 høner i bur i andre etasje over det nye kufjøset, teller i dag eggproduksjonen 15.000 frittgående høner fordelt på to eiere. Mens sønnen Lars Jacob har et eget hus med 7.500 høner, har Ingulf selv 7.500 høner fordelt på to avdelinger i gammelfjøset. Gården har to eggpakkerier, og her kvalitetskontrolleres og sorteres eggene med det samme de er verpet. Deretter leveres de direkte til butikker og storhusholdninger, noe som gir forbrukeren ferskere og bedre egg. I tillegg til å levere til de fleste kunder lokalt, leverer de blant annet alt av egg til Britannia Hotel og Clarion Hotell i Trondheim. Foredling av gårdsmat startet de med i 2002. I dag foredler de ca. 5-10 % av eggproduksjonen, samt 170.000 liter melk i året. – Fra vi startet med eggproduksjon i 1976 har det har vært en eventyrlig utvikling. Vi har utvidet lokaler knyttet til eggproduksjon totalt seks ganger. Siden vi startet med foredling av gårdsmat har vi utvidet lokalene fire ganger, forteller Ingulf. Han er tydelig på at Rørosmat har vært avgjørende for utviklingen av gården. – Galåvolden Gård hadde ikke vært der vi er i dag uten å ha Rørosmat i ryggen. For oss som produsenter har det vært (og er) helt uvurderlig å ha et støtteapparat som de tilgjengelig, særlig når det kommer til salg, sier han. ENESTE NORSKE PRODUSENT AV EGGELIKØR Røros Fløteis med multer og Små Marengsbunner utgjør bare to av mange produkter de tilbyr i dag. På lista over andre produkter de selger finner man ost og is i mange smaksvarianter, Røroskake, Rørosmajones, mareng i tre varianter, samt ferdig røre for vaffel og pannekake. I tillegg produserer de den eneste norskproduserte eggelikøren som er å finne på Vinmonopolet. Rørosmat • Andelslag med 27 lokalmatprodusenter som ble stiftet i 1999. • Forvalter merkevaren «Mat fra Rørostraktene» og formidler varer fra medlemmene for 60 mill pr år. • Nettverk og kompetansebygging for medlemmene. • Totalt 6 ansatte. – Å være finalist i Det Norske Måltid er stort i seg selv. Vi har vært i finalen fem ganger før, så at vi vant med hele to produkter når vi først vant, er naturligvis veldig stas. Ingulf Galåen Daglig leder og gründer, Galåvolden Gård – Vi jobber hele tiden med produktutvikling for å utnytte råvarene som vi har på gården. For øyeblikket har vi mest fokus på å øke volum på produktene vi allerede har i produksjon siden vi har utviklet så mange nye produkter de siste årene. Vi er naturligvis stolte over å ha fått frem såpass mange gode, lokale, og trygge produkter i markedet med basis i eggproduksjonen vår, forteller Ingulf. OPTIMISTISKE FOR FREMTIDEN Siden Galåvolden Gård startet med eggproduksjon har de sett en enorm interesse for lokalt produserte produkter vokse frem. Ifølge Ingulf var også dette noe folk brydde seg om da han startet å selge egg direkte i 1976. Utover 1980-tallet skulle imidlertid alt plutselig være likt over hele landet, og det ble en kamp for å beholde plasser i butikken. – Utover 1990-tallet har heldigvis dette snudd igjen. Vi ser at kjedene konkurrerer over å posisjonere seg på lokalmat, og forbrukeren viser stadig mer interesse for lokalmat, mat med historie og sikker opprinnelse. Denne trenden ser ut til å ha kommet for å bli, forteller Ingulf, og avslutter: – Det er heller ingen hemmelighet at desto flere skandaler på importert mat og uro i verden, desto sikrere ser den norske forbrukeren ut til å bli. Dette gjør at vi er veldig optimistiske for fremtiden. Galåvoldens egenproduserte eggelikør.
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy