FJØRFE nr. 3 - 2020

38 * FJØRFE 3 | 20 * TEMA | fôr og fôring F or å oppnå den ønskede kvaliteten på kraftfôret som blir produsert er vi prisgitt en del forhold som en alltid må hensynta. Forhold som råvarekvalitet, kraftfôrfabrikkens utstyr, transport, innblåsing og teknisk utstyr til bonden. Til tross for alt dette er det høna vi må sette i fokus – det er tross alt ho som skal produsere egg. VISUELL OPPLEVELSE I årevis har vi snakket om indre og ytre struktur, og betydningen av dette til fjørfe. Struktur blir ikke mindre aktuelt med årene og vi må sette søkelyset på det med jevne mellomrom. Ytre struktur er den visuelle formen fôret har. Det vi kan se med det blotte øyet. Visuelle betraktninger er ofte objektive betraktinger. Vi som mennesker foretrek- ker å definere hva som er bra eller mindre bra ut, ut fra det de ser på. Til syvende og sist er det verpehøna som avgjør om kraftfôret har riktig struktur eller ikke. YTRE STRUKTUR Strukturen på kraftfôr kan serveres på tre ulike måter. Som pellets, gryn eller som mjølfôr (også kalt müsli). Strukturen kan måles eller beskrives på to måter. • Durabilitet er måten for å beskrive hardheten på pelleten. • Tørrsikte varen for å se partikkelfordelingen på varen i ulike størrelser. Tørrsikting er et kvalitetskrav hos alle fabrikkene i FKA for å kontrollere og loggføre produksjonen av verpefôr. Den ytre strukturen kan påvirkes gjennom pellets- størrelse, hvor diameter og lengde er avgjørende. Dette kan videre bearbeides til gryna kraftfôr. Mjølfôr kjøres ikke gjennom pelletspressa men har egne tekniske veier i fabrikken for å bli produsert. NORMAL SPISEATFERD Fôropptaket er sterkt knyttet til den ytre strukturen. Størrelsen på partiklene vil påvirke fôropptaket direkte. Mye finstoff (partikler mindre enn 1 mm) gir lengre etetid men dårligere utnyttelse av fôret. Jevnt og homogent kraftfôr vil gi et jevnt fôropptak og man får dermed ikke mulighet til å selektere kraftfôret. Mjølfôr (partikkelstørrelse mellom 1 mm – 3 mm) vil gi lengre etetid og mer normal spiseatferd. Fjørfeet har sterke grunnleggende instinkter som gjør at ho vil bruke mesteparten av dagen sin til å søke og hakke etter mat. Hvis dette behovet ikke blir tilfredsstilt vil det gi en stor mulighet for lediggang. Vi vet at lediggang kan føre til negativ uønsket atferd som hakking på naboen eller seg selv. SEPARASJON En ujevn pellets eller gryn kan gi seperasjon i silo, dag- tanker og fôrrenner eller fôrskåler. Det vil bidra til en ulik og ujevn tilgang til fôr for verpehønene. De dominante vil forsyne seg først av de største partiklene. Individ som er lenger ned på rangstigen må ta til takke med det som ligger igjen. Resultatet kan bli at man får ujev- ne dyr i flokken. Eggmasseproduksjon, ujevn størrelse på eggene og eventuelle utfordringer på skallkvaliteten vil være noe av følgene ved ujevn struktur i fôret. INDRE STRUKTUR Indre struktur er partikkelfordelingen mellom råvarene inni kraftfôret. Beskriver størrelsen på partiklene i fôret etter formaling. En lav formalingsgrad vil gi en grovere indre struktur. Det er derfor av betydning at man har et krav til den indre strukturen i kraftfôret. I vårt tilfelle vil den indre strukturen måles gjennom våtsikting gjort av uavhengige laboratorium. Den indre strukturen kontrolleres for de ulike fabrikkene, sånn at man kan sammenligne på tvers av fabrikkene. FÔRUTNYTTELSEN ER AV BETYDNING En kombinasjon av riktig formaling av råvarene hvor vi beholder en viss grovhet samtidig som vi stimulerer til god ytre struktur er å foretrekke. Hvis alle råvarene og fôret blir mye finmalt vil dette gi en underutvikling av fordøyelsessystemet; mindre effektiv krås og svake tarmtotter. Det betyr at fôret får en dårligere mekanisk behandling og næringsinnholdet dårligere utnyttet. Hvis fôret blir for grovmalt kan det bli en utfordring med å få en homogen blanding av råvarene før de går til pelletspressa. Det vil mulig føre til flere bruddflater i pelleten/grynet fôr, og dermed henger den dårligere sammen. Da vil det kunne skje en separasjon i fôret, og man får utfordringer som nevnt over her. Fôret vil også bruke lenger tid på å fordøyes. Resultatet er at dyrene ikke får i seg nok fôr for å få dekket næringsbehovet sitt for vedlikehold og produksjon. VERPEHØNER HVA ER DET PERFEKTE KRAFTFÔRET? Gode produksjonsresultater kommer av flere forhold og flere sammenfallende årsaker i hønas liv. Blant annet vil god kråsutvikling og god tarmhelse påvirke produksjonsresultater. Den tekniske kvaliteten, eller strukturen, på kraftfôret vil være en av de avgjørende faktorene for å lykkes i fjørfeproduksjon. Tekst: Anne Line Dørum, fagsjef verpehøns, Felleskjøpet Agri Anne Line Dørum

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy