FJØRFE nr. 3 - 2020

* FJØRFE 3 | 20 * 37 WEB | NFL.NO TEMA | fôr og fôring der importeres vanligvis hvert år. Derfor er det først og fremst bygg og havre det kan bli behov for at fjørfe spiser mer av. Havre brukes allerede en del i fjørfefôret, ikke minst til verpehøner, der det utgjør opp til 30-40 % av fôret. Blant annet i forsøk som Harald Hetland gjennomførte i forbindelse med sin doktorgrad har vist at verpehøns kan gi gode resultater med over 50 % havre i fôret. Like- vel er det mest vanlig å sette maksgrensen noe lavere, ikke minst fordi det høye fiberinnholdet kan gi tekniske problemer. Havre brukes også i slaktekyllingfôret, og har vist seg å kunne ha gode egenskaper nettopp som følge av det høye fiberinnholdet. Dette fordi havre- fiber gir en god stimulering av kråsfunksjonen. Men slaktekylling har høyt krav til energikonsentrasjon og pelletskvalitet for god tilvekst. Derfor er det sjelden mer enn 10-20 % havre i slaktekyllingfôret. Sannsynligvis er det et potensiale for å øke andelen havre i fôret noe, men denne gjennomgangen viser at det er et begrenset potensiale for dette, siden havre allerede brukes, og det høye fiberinnholdet er en begrensende faktor. Om havren avskalles, vil potensialet være større, kanskje til og med betydelig større. Bygg er som nevnt det største kornslaget i Norge. Dette har med det faktum at bygg er et hardført korn- slag som både tåler mer tørke og mer kulde enn andre kornslag. Men forsvinnende lite brukes til fjørfe. Her er det med andre ord et stort potensial for å bruke mer. Historisk er det ikke uten grunn at bygg brukes i så liten grad til fjørfe. Bygg er nemlig blant kornslagene med høyest innhold av de løselige viskøse fibrene betaglu- kaner, som spesielt hos fjørfe fører til lav fordøyelighet av næringsstoffer, økt risiko for tarmsykdommer og vått strø fordi de binder vann i tarmkanalen og hindrer for- døyelse og absorpsjon av næringsstoffer. I dag er dette problemet imidlertid i prinsippet løst fordi det tilsettes enzymer som bryter ned disse fibrene. Disse enzymene produseres i industriell skala av sopp og mikroorga- nismer, og ekstraheres deretter ut og selges som et pulver eller en væske som fôrfirmaene mikser inn i eller sprayer på fôret i fôrproduksjonsprosessen. Når dyrene spiser fôret, aktiveres enzymene i fordøyelseskanalen og bryter fibrene ned til harmløse forbindelser. Fôr til fjørfe tilsettes i dag rutinemessig slike enzymer. Det er med andre ord så absolutt et potensiale for å tilsette bygg til fjørfefôret. Men bygg inneholder i likhet med havre mye mer fiber enn andre kornslag, og derfor er det begrenset hvor mye det i praksis er mulig å tilsette. Ved NMBU har vi gjennomført forsøk med hele 66 % bygg i fôret gitt til slaktekyllinghaner. Gjennomsnittlig levendevekt ved 34 dagers alder var godt og vel 2,5 kilo i dette forsøket, hele 25 % høyere enn måltallene for Ross hanekyllinger i samme tidsperiode. I et senere forsøk ga et slaktekyllingfôr som i tillegg til 26 % hvete inneholdt 20 % havre og 20 % bygg, like god tilvekst som et kommersielt fôr, som vist i tabellen. Disse forsø- kene kan dermed stå som et eksempel på at både bygg og havre så definitivt har et potensial for bruk i større grad i fôr til fjørfe. Imidlertid er det verdt å merke seg at i forsøket med 20 % bygg og havre, var fôrforforbruket høyere. Det samme var tarmviskositeten. Selv om for- søksfôret var noe mindre konsentrert, tyder dette på at fôringen og strøkvaliteten kan bli mer utfordrende med mye av disse kornslagene i fôret. På den positive siden er en større krås som følge av mer grove fibre verdt å merke seg. Siden pelleteringen er spesielt utfordrende både med tanke på ødeleggelse av enzymer og pel- letskvalitet, kan det tenkes at de nye müsliblandingene øker potensialet for mer norsk korn. Dette er en faglig problemstilling jeg håper å skaffe prosjektmidler til å undersøke i vårt nye forsøkshus for fjørfe på Ås. Produksjonsresultater, slaktekyllinghaner, 11 til 34 dagers alder: Fôrforbruk Tilvekst Fôr/tilvekst Dødelighet Tarmviskositet Kråsvekt Kommersielt fôr * 3111 b 2204 1,41b 1,1 3,8b 27,5b Forsøksfôr ** 3227 a 2248 1,44a 3,3 4,9a 32,5a * Kommersielt mais- og hvetebasert fôr ** Forsøksfôr med 26 % hvete og 20 % hver av bygg og havre ab Indikerer at forskjellen er statistisk sikker Det er først og fremst bygg og havre det kan bli behov for at fjørfe spiser mer av. » Ved NMBU har vi gjennomført forsøk med hele 66 % bygg i fôret gitt til slaktekyllinghaner. » Bygg og havre kan definitivt ha et potensial for bruk i større grad i fôr til fjørfe. »

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy