FJØRFE nr. 3 - 2020

36 * FJØRFE 3 | 20 * TEMA | fôr og fôring F or proteinråvarer er det svært lite norske råvarer for alle dyreslag. Andelen har gått nedover, ikke minst som følge av forbudet mot bruk av kjøttbeinmjøl, og som følge av at prisene på fiskemjølet har blitt så høye på grunn av konkurransen fra oppdrettsnæringen. Det er lite som tyder på at Norge noen gang vil få en særlig stor andel norskprodusert proteinråvare. For korn er det annerledes. I en situasjon der det uansett er for lite norsk korn, spiller det liten rolle om andelen importert korn er stor. Det har vært situasjonen de siste årene, og nødvendig import for å dekke behovet har variert mellom snaut 200 000 tonn og 600 000 tonn, med unntak av 2018 der det ble importert over 700 000 tonn. Det er avlings- nivået i kornproduksjonen og kvaliteten på mathveten som er viktigste grunn til at importmengdene varierer fra år til år. Det er selvsagt politisk uheldig at fjørfe fremstår som mindre bærekraftig enn annen husdyrpro- duksjon som følge av at kraftfôrfirmaene velger å bruke importkornet på fjørfe, men det bør vi kunne leve med. Imidlertid kan det tenkes at situasjonen når det gjelder norsk kornproduksjon kan endre seg fremover, og gjøre det nødvendig å bruke mer av det norske fôrkornet i fjørfeproduksjonen. Omtrent halvparten av kraftfôret og norsk korn går til drøvtyggerne. Om nedgangen i melkekonsum fort- setter og det lykkes myndighetene og pressgrupper å redusere produksjonen av rødt kjøtt, betyr det med andre ord at det blir mer korn til overs. Om det i tillegg blir mer korndyrking som følge av redusert grasproduk- sjon i kornstrøkene, vil det ytterligere bidra til at det blir mer norsk korn. Det samme vil økt import av ost og rødt kjøtt. Allerede i dag er denne importen betydelig. Noe av kornet vil kunne gå til humant konsum, men dette vil antagelig utgjøre en liten del. Appetitten for bygg, som utgjør omtrent halvparten av norsk kornproduk- sjon, er og vil fortsette å være minimal. Mindre enn 1 % av matkornet i Norge er bygg. Heller ikke havren spises i særlig grad, til tross for at det produseres like mye havre som hvete i landet. Siden hvete kun kan produseres på de beste jordene, og det kun er den hveten som ikke er brukende til mat som er tilgjengelig som husdyrfôr, er kun mellom godt og vel 100 000 og snaut 300 000 tonn hvete tilgjengelig som husdyrfôr hvert år. Siden det er ønskelig med noe hvete blant annet i svinefôret av tekniske grunner, er det allerede for lite hvete på markedet, og store meng- WPSA MER NORSKE RÅVARER I FJØRFEFÔR? Fjørfe er blant de husdyrartene med den laveste andelen norskproduserte råvarer. Estimater tyder på at andelen norskprodusert korn kun er rundt 50 % i slaktekyllingfôr og godt og vel 60 % i verpefôr. Til sammenligning utgjorde norsk korn 75 % av svinefôret. Tekst: Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Foto: ©Alexei Novikov - stock.adobe.com For proteinråvarer er det svært lite norske råvarer for alle dyreslag. Andelen har gått nedover, ikke minst som følge av forbudet mot bruk av kjøttbeinmjøl. » Birger Svihus

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy