FJØRFE nr. 3 - 2020

* FJØRFE 3 | 20 * 25 WEB | NFL.NO TEMA | næringsnytt BATTERIENE KOMMER TIL HVILKEN NYTTE? Lesere av FJØRFE husker kanskje artikkelen om kyllingbonden Ole Martin Leirflåt på Skjerpe gård i Rogaland. Leirflåt er opptatt av gjennomtenkte løsninger for opp- varming og strøm, og har gått til anskaffelse av både flisfyringsanlegg, solceller og batteri. Løsninger hvor et batteri inngår, vil vi nok se mer av i tiden fremover. Tekst: Ragnhild Bjelland-Hanley, seniorrådgiver Norges Vel Foto: Karianne Fuglerud Ingerø E nergilagring er noe de fleste av oss har allerede, men kanskje uten at vi tenker over det. Varmtvanns- berederen i boligen er nemlig et lite varmelager. Energi kan lagres i mange former, og de ulike lagringsformene varierer i forhold til om de kan lagre energien i et kor- tere eller lengre tidsrom. Elektrisk energilagring i batterier er en energilagrings- form hvor man har sett betydelige teknologifremskritt de senere årene. Det skilles ofte mellom batterier som er faste installasjoner, såkalte stasjonære batterier, og bat- terier som er mobile, så som batterier i elbiler. Det finnes flere batteriteknologier, men litiumionbatterier stod for 90 prosent av ny stasjonær batterikapasitet i 2017. Det finnes flere måter som et batteri kan gjøre nytte for seg, men for en gårdbruker vil det mest interessante aspektet per i dag normalt være å redusere egen strømregning gjennom: • økt forbruk av egenprodusert strøm fra f.eks. et solcelleanlegg (over- skuddsstrøm lagres til senere bruk i stedet for at den sendes ut i nettet til en ofte lav pris - som regel spotpris) • reduksjon av effekttopper i strøm- forbruket (også kalt peak-shaving), hvilket er kostnadsbesparende der- som man betaler for bruk av effekt (effekttariffer vil sannsynligvis bli en realitet for enda flere i kommende år) Et batteri kan også være kostnads- besparende som en nødstrømsløsning dersom det reduserer eller eliminerer behovet for dieselaggregater. Hos Leirflåt er alle disse tre nytteaspektene på plass: Batteribanken lagrer over- skuddsenergi fra solcellene, sørger for nødstrøm dersom det skulle bli nød- vendig (sikrer drift av viftene i 3 timer dersom strømmen går), og reduserer effekttopper i strømforbruket. I årene fremover vil man kanskje se en utvikling hvor et batteri er en kilde til direkte inntjening. Batteriet kan lades når strømmen er billig, og selge med profitt når strøm- men er dyrere. Batterier kan også levere flere viktige tjenester til kraftsystemet, og man kan se for seg at batterieieren får betalt for tjenester som for eksempel frekvensstøtte i balansemarkedet gitt at det finnes mar- keder og forretningsmodeller for disse tjenestene. Batterimarkedet i Norge er per i dag ikke et modent marked, men det forventes at dette vil endre seg. Nyere kostnadsdata viser kostnader i størrelsesorden 4 000 – 6 000 kr/kWh i enkelte prosjekter, og Norges vassdrags- og energidirektorat spår at kostnadene for stasjonære batterier vil halveres frem mot 2030. Et batteri er fremdeles en dyr investering som ikke gir mening for flertallet av bønder, men dette kan endre seg innen noen år, særlig dersom batteriet kan oppfylle flere nytte- aspekter. Les mer! Du kan lese mer om lokal energi- produksjon og energilagring i «Bruk av fornybar energi i det norske landbruket: En praktisk veileder» (utviklet ved hjelp av midler fra Fylkes- mannen i Oslo og Viken). Veilederen er tilgjengelig her: Ragnhild Bjelland-Hanley Batteribanken vi ser nedenfor er fra omtalen vi hadde i FJØRFE fra slakte- kyllingprodusent Ole Martin Leirflåt. Batteribanken lagrer overskuddsenergi fra solcellene. I tillegg sørger de for nødstrøm dersom det skulle bli nødvendig (til drift av viftene i 3 timer dersom strømmen går), og reduserer effekttopper i strømforbruket.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy