FJØRFE nr. 3 - 2020

* FJØRFE 3 | 20 * 19 WEB | NFL.NO TEMA | næringsnytt areal i forhold til totalt landareal, der kun 3 % av landet vårt er dyrka mark. Av dette er 1/3 egnet til å dyrke korn, oljevekster, belgvekster og grønnsaker, mens 2/3 er best egnet til gressproduksjon. Husdyra våre er viktige for at vi får utnyttet res- sursene våre fullt ut til matproduksjon. Kua og sauen sørger for at vi får utnyttet gressressursene, mens fjørfe og svin bidrar til at vi får brukt alt kornet vi produserer til matproduksjon. Det røffe og varierte klimaet vårt gjør at kvaliteten på kornavlingene varierer fra år til år. I år med for lite eller for mye nedbør, og i år med kort vekstsesong på grunn av lave temperaturer, er det vanskelig å oppnå proteininnholdet som er ønskelig for å bruke hveten til baking. Kornet som ikke oppnår de satte kravene til kvalitet, brukes som råvare i kraftfôr slik at husdyra våre får mat. I gjengjeld får vi kjøtt, egg og melk. I tillegg går mesteparten av bygget og havren som dyrkes her til lands til husdyra. Det er rett og slett fordi vi har andre kostholdsvaner enn tidligere. God res- sursutnyttelse er viktig i et bærekraftperspektiv, og FNs klimapanel anbefaler hvert enkelt land å utnytte tilgjen- gelige naturressurser til matproduksjon på en måte som er tilpasset de naturgitte forholdene i landet. At husdyra utnytter kornet vi ikke spiser selv er derfor bærekraftig, forklarer MatPrat-eksperten. Hvordan kan norsk kjøtt være bærekraftig når husdyra fôres med importert soya? –For at husdyra skal vokse og holde seg friske, er de avhengige å få i seg nok protein gjennom kosten. Soya er den viktigste proteinkilden i fôr, både i Norge og globalt. Kraftfôret til norske husdyr består i underkant av 10% importert soya. Vi importerer soya fordi det per i dag ikke er mulig å produsere tilstrekkelig med prote- inråvarer av god nok kvalitet i Norge. Soya inneholder en lav andel karbohydrater og en høy andel protein, noe som gir rom for en høyere andel norsk korn enn om man for eksempel brukte raps som proteinkilde. I tillegg til at soya gjør det mulig å øke produktiviteten på norske kornressurser, har råvaren et lavere klimagassutslipp enn mange av de alternative fôrråvarene. I et bærekraft- perspektiv bør kraftfôret baseres på norske råvarer så langt det lar seg gjøre. Forskning på proteinkilder til kraftfôr som kan erstatte soya er derfor en viktig prioritet for det norske landbruket, forteller hun. Hvilken rolle spiller selvforsyningsgraden for om noe er bærekraftig? – Ved å importere mat, bidrar vi til å beslaglegge arealer i andre land, noe som fører til et større press på matressursene globalt. Det gjør oss mer sårbare i krisesituasjoner, og svekker dermed den norske matsik- kerheten. Ettersom vi har begrensede arealer til å dyrke matvekster, betyr produksjonen av kjøtt, egg og melk mye for den norske selvforsyningsgraden. Til tross for lav andel dyrka mark, har vi i dag en selvforsyningsgrad på 40-50%. Uten husdyra ville vi ha måttet importere mer av maten vi spiser. Hvorfor er det viktig at vi produserer vår egen mat i Norge? Kan vi ikke heller importere det vi trenger? – Klimaendringer gjør den globale matproduksjonen sårbar, og fører til hyppigere forekomster av tørke, flom og sykdomsutbrudd og, i verste fall, krig. Å være i stand til å produsere mat til egen befolkning sikrer at vi har tilgang på mat, også i krisesituasjoner, sier Rebekka. En annen grunn til at vi bør opprettholde norsk mat- produksjon, er at vi i Norge stiller høyere krav til mat- produksjonen enn i andre land, tilføyer hun. – Vi har blant annet strengere krav til dyrevelferd, lavere bruk av antibiotika, og mindre bruk av sprøyte- middel. I tillegg har vi friske dyr som utnytter fôret godt, noe som også er positivt i et klimaperspektiv. Ved å importere mat, legger vi beslag på arealer og Husdyra våre er viktige for at vi får utnyttet ressursene våre fullt ut til matproduksjon. » Ettersom vi har begrensede arealer til å dyrke matvekster, betyr produk- sjonen av kjøtt, egg og melk mye for den norske selvforsyningsgraden. » – Det er viktig at vi reduserer klimagassutslippene, men det er flere aspekter å ta hensyn til når vi skal diskutere om noe er bærekraftig. – Rebekka Helén Kristiansen