FJØRFE nr. 2 - 2020

* FJØRFE 2 | 20 * 43 WEB | NFL.NO TEMA | dyr og forskning E kteparet har drevet med høner siden 2003. Fram til 2010 hadde de bare tørrgjødsel, men de bygde seg en møkk-kum i 2010. Gjødsla fraktes på et transport- bånd fra fjøset til kummen. Gjødselkummen står ute, og får jevn tilførsel av nedbør, i tillegg må det tilsettes noe vann før gjødsla skal spredes ut på enga. En gang per uke tas tørrgjødsel fra hønsefjøset og ut til gjødselkum- men. Det er viktig med grundig omrøring i kummen hver eneste uke året rundt. Omrøringen skjer med en ordinær gjødselpumpe. Etter at gjødselkummen har vært i bruk i ti år sier Jann-Tore at det er en del bunnfall i gjødselkummen, og at han bør gå inn i kummen med gravemaskin og få måkt ut bunnfallet. Tankvogn med fanespreder fungerer greit til utkjøring av blautgjødsla, selv om det ikke er røring av møkka når den er i vogna. «Men jeg tar ikke kaffepause når vogna står full med gjødsel», legger Jann-Tore til. Jann-Tore er bevisst på tidspunktet når denne gjødsla skal spres ut. Det er viktig å være utpå så tidlig som mulig om våren. Norsk landbruksrådgiving har tatt ut analyse av både tørr og vannblanda hønsegjødsel på flere gårder i distriktet. Analysen på gården viste et tørrstoffinnhold på 4,1 % ved spredning. Det blir kjørt på 3-4 tonn om våren, og 1 tonn etter 1. slått og 1 tonn etter 2. slått. Gjødslinga etter 2. slått er til beite. Spesielt etter 1. slått er det godt utvanna og en relativt liten mengde som spres ut. Jann-Tore er redd for at det skal bli sporer som «limer» seg fast til blad. En gang har han opplevd sviskader på bladene etter bruk av hønsegjød- sel på eng, og det ble en nyttig lærepenge. For stor mengde kan gi sviskade. Rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving utarbeider gjøds- lingsplan på gården i samarbeid med gårdbruker. Utfor- dringen med hønsegjødsla på dette bruket er å finne ei handelsgjødsel som dekker opp behovet for nitrogen og kalium. Behovet for fosfor har blitt dekt opp gjennom tilførsel av hønsegjødsel. Næringsbehovet blir supplert med NK-gjødsel eller NS- gjødsel. Det blir en del kjøring for å nå ut til alt grasarealet. Hvis Jann-Tore skulle optimalisere gjødslinga må det være å investere i et fjernlager, og kjørt tørrgjødsel dit i en roligere periode av året. På denne måten ville han fått fordelt husdyrgjødsla enda bedre på det totale arealet og spart inn på innkjøpt gjødsel. GODE RÅD For gode råd angå- ende bruk av kylling- eller hønsegjødsel til din produksjon anbe- faler vi at du tar kon- takt med din lokale rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving. Hanne og Jann-Tore Johansen fra Ongstad på Hadseløya i Vesterålen har erfaring med utnyttelse av hønsegjødsel i grasproduksjon. Ragnhild Borchsenius NLR Ragnhild Renna NLR GODE ERFARINGER HØNSEGJØDSEL PÅ ENG I NORD Hanne og Jann-Tore Johansen har gården sin idyllisk plassert på Ongstad på Hadseløya i Vesterålen. De har 7500 høner, og 600 vinterfôra sau. Selv eier de litt i overkant av 100 dekar jord, men med leiejord driver de 455 dekar. Det meste er eng med to slåtter, og en god del høstbeite på store deler av arealet. De driver intensivt, og har endel hundegras som eng. Tekst: Ragnhild Borchsenius, fagkoordinator grovfôr Norsk Landbruksrådgiving (NLR) & Ragnhild Renna, rådgiver NLR Nord-Norge