FJØRFE nr. 2 - 2020

* FJØRFE 2 | 20 * 40 TEMA | dyr og forskning GRASPRODUSKJON HVORDAN UTNYTTE HØNSEGJØDSEL? Som rådgiver er gjødsel fra fjærkre noe av det vanskeligste å planlegge med. Vi har ikke mange forsøk å vise til, og både det høge tørrstoffinnholdet og et høgt næringsinnhold setter sine begrensinger for mengder som kan brukes på enkeltskifter. Tekst: Ragnhild Borchsenius, fagkoordinator grovfôr Norsk Landbruksrådgiving (NLR) & Ragnhild Renna, rådgiver NLR Nord-Norge KRAV TIL SPREDEAREAL Kravet til spredeareal tillater at det maksimalt gis 3,5 kg fosfor per dekar per år, noe som tilsvarer et halvt tonn hønsegjødsel. På arealer med svært lave fosfortall og i gjenlegg, kan det være forsvarlig å øke gjødslinga utover dette nivået. Etter flere års bruk av hønsegjød- sel ser vi imidlertid at fosforverdien i jorda øker. HØGT NÆRINGSINNHOLD Hønsegjødsel har en sammensetning av næringsstoffer som speiler innholdet i fôret dyra har fått. Innholdet av fosfor er høyt i forhold til andre næringsstoffer. Fosfor- innholdet er styrende for hva det er tillatt å tilføre av hønsegjødsel uansett kultur. Det har også vist seg at det kan være store forskjel- ler fra bruk til bruk. I forsøk utført av NLR Trøndelag i årene 2013-2015 ble det gjort forsøk med hønsegjødsel og kyllinggjødsel i bygg. Analysene av gjødsla, både de to ulike typene og analyser mellom år, viste at nærings- innholdet varierer ganske mye. Analyse av næringsinnhold for å få en pekepinn på innholdet av f.eks. N og P i gårdens egen fjørfegjød- sel i forhold til gjennomsnittsverdiene, bidrar til økt presisjon ved planlegging av gjødslingsnivå. Fjørfe- gjødsla lagres ofte ute i ranker. Det er lov å lagre tørr gjødsel med mer enn 25 % tørrstoff rett på bakken på steder uten fare for avrenning. Hvor lenge den har ligget lagret slik, før spredning om våren avhenger av driftsform og kan variere fra 1 til 11 måneder. Ved kyllingproduksjon kjøres f.eks. kyllingmøkka ut av driftsbygningen mellom hvert innsett. Ett innsett varer i ca. 30 dager, så i løpet av et år vil en kyllingprodusent ofte ha 6-8 innsett og et tilsvarende antall utkjøringer av kyllingmøkk til lagrings ranker ute. Ulik lagringstid i ranker før utkjøring på åkeren om våren kan dermed være en viktig forklaring til den variasjonen en fant i tørrstoff- og næringsinnhold i prøvene av fjørfegjødsel som ble analysert i dette prosjektet. Den gjødsla som ligger innerst/i midten av ranken vil også få andre temperatur- og fuktighetsforhold under lagring enn den som ligger i utkanten av ranken og er mer ekspo- nert for «vær og vind», hvilket også vil være en kilde til variasjon i tørrstoff- og næringsinnhold i gjødsla som kjøres ut på åkeren (se tabell 1). MENGDER OG TIDSPUNKT På næringsrik jord der det dyrkes eng vil det være vanskelig å forsvare tilførsel av mer fosfor enn normen tilsier. Ofte vil det utgjøre omtrent et halvt tonn kylling- gjødsel per år til eng, men man må supplere med ka- lium og nitrogen, ved for eksempel bruk av NK-gjødsel 22-0-12, eller NS-gjødsel. Det er fornuftig å spre kyllinggjødsla tidlig i sesongen, før graset vokser til. Da unngår man tilgrising av graset og fare for forurensing av innhøsta fôr. Etter 1. slått kan det være tørre forhold, og det kan være en risiko Ragnhild Borchsenius NLR Ragnhild Renna NLR Tørrstoff NH4-N Kjeldahl-N Fosfor Kalium Hønse-gjødsel % Kg/t Kg/t Kg/t Kg/t 2013 72.5 6.2 20.9 15.0 13.0 2014 33.1 3.0 8.1 8.3 8.0 2015 37.5 4.0 9.3 11.0 8.6 Kylling-gjødsel 2013 22.6 1.5 8.0 7.0 1.9 2014 47.3 4.3 12.1 4.2 6.1 2015 57,1 8.7 26.2 11.0 12.0 TABELL 1: Resultat fra analyser av hønse- og kylling- gjødsel fra gårdsbruk i Trøndelag i perio- den 2013-2015. Noen av prøvene er fra samme gårdsbruk, og viser variasjon i verdier mellom år. Kilde: Anne Kari Bergjord Olsen https://trondelag.nlr.no/fagartikler/fjoerfegjoedsel-til-korn/ →