FJØRFE nr. 2 - 2020

* FJØRFE 2 | 20 * 37 WEB | NFL.NO TEMA | dyr og forskning KLIMASMART LANDBRUK BEREGNINGER OG DOKUMENTASJON AV KLIMAGASSUTSLIPP Fjørfenæringen burde ha de beste forusetningene for å få på plass gode beregninger på sine klimagassutslipp, mener Tony Barman, prosjektleder i Klimasmart Landbruk. Tekst: Anne Cathrine Wangberg, kommunikasjonsrådgiver Norges Bondelag D e tre siste årene har Barman ledet jobben med å utvikle Klimasmart Landbruk. Formålet til prosjek- tet er å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk. Det skal man klare ved å sikre både bedre informasjon og utvikle verktøy for bonden på gårdsnivå. Prosjektet har stort faglig spenn med 16 eiere fra både samvirkene og det private. At et samlet landbruk står bak et felles arbeid med å bli med klimavennlig er avgjørende for å lykkes, mener Barman. KLIMAKALKULATOR FOR FJØRFØ Nøkkelverktøyet er å utvikle en klimakalkulator spesielt for landbruket, for hver enkelt produksjon. Forskning viser at klimaavtrykket fra norske gårdsbruk varierer både utfra produksjon, størrelse og geografi. Klimatil- tak må derfor tilpasses hvert enkelt gårdsbruk. Lengst har man kommet på melk, korn, gris og ammeku, men nå står fjørfebransjen for tur. – Vi har akkurat startet opp, men grunntanken er å få på plass en kalkulator, altså en beregningsmodel, som kan beregne utslipp fra fjørfeproduksjon. Så vidt vi vet finnes det ikke noe slikt i dag og vi har utfordret NMBU om å hjelpe oss, sier Barman. Han håper at en pilot som skal testes ut hos utvalgte produsenter vil være på plass ved årsskifte 2020/2021. ØNSKER INNSPILL FRA BRANSJEN Hvordan bør en kalkulator være for fjørfe slik at den kan være mest mulig relevant for norske forhold og for at det blir et godt verktøy for fjørfebonden, er noe av det Klimasmart landbruk ønsker innspill på. Det er viktig at vi som skal lage dette får gode input fra bransjen. Vi trenger oversikt over hele verdikjeden, understreker Barman. Å finne datagrunnlag som skal inn i kalkulatoren er en stor og omfattende jobb. Ambisjonen er alltid å bruke tall som bransjen allerede bruker. – Vi vil ha tak i det som allerede finnes digitalt. Fordelen ved dette er at bonden ikke trenger å legge Anne Cathrine Wangberg, NB inn disse opplysningen en gang til. Er for eksempel avregning levert inn så kan vi hente ut informasjon om produksjonsinnsatsfaktorene, forklarer Barman. Oppstarten med arbeidet blir en work-shop på denne siden av sommeren. Forhåpentlig vil vi til høsten ha klart en skisse for hvordan en kalkulator vil se ut. Bar- man har stor tro på at fjørfenæringen vil lykkes med å finne mer klimasmarte løsninger. – Denne næringen burde ha de beste forutsetningene til å få gode beregninger. Det er en kontrollert produk- sjon og de faktorene som påvirker utslippene burde være oversiktlige og datagrunnlaget som trengs for beregningene burde også være greit å få tak i for hver enkelt gård, sier Tony Barman. Klimasmart Landbruk: «Klimasmart Land- bruk» ble opprettet av TINE, Nortura, Norges Bondelag, Felleskjøpet Agri og Norsk Landbruks- rådgiving i desember 2016. Formålet var redusert klimaav- trykk og styrket konkurransekraft for norsk landbruk. Prosjektet eies av Landbrukets Klima- selskap SA som i dag er eid av Nor- ges Bondelag, Norsk Landbruks- rådgiving, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Gartnerhallen, GENO, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Norsk Bonde- og Småbrukarlag, HOFF, Norsk Sau og Geit, Q-meieriene, TYR, Norgesfôr, Felleskjøpet Rogaland Agder og Fiskå Mølle. Tony Barman er prosjektleder i Klimasmart Landbruk. Dette er et ambisiøst prosjekt der alle i næringa står sammen i arbeidet med å gjøre norsk matproduksjon så klima- vennlig so mulig. – Tony Berman Mer informasjon :

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy