20 * FJØRFE 10 | 23 TEMA | næringsnytt Ellen-Margrethe Hovland GENTEKNOLOGI POTENSIELT VERKTØY FOR PRESISJONSAVL Begrepet genredigering dukker stadig oftere opp i media. Hva er forskjellen på genmodifisering og genredigering, og hva kan det brukes til? Beskyttelse mot fugleinfluensa eller kjønnssortering av egg er to av mange mulige bruksområder for fjærfenæringa i fremtiden. Nå vurderer både Norge og EU om regelverket bør mykes opp. Tekst: Ellen Hovland, daglig leder i NFL. Foto: stock.adobe.com Genmodifisering og genredigering er begreper som ofte brukes om hverandre, men som er helt forskjellige metoder. Genmodifisering innebærer ofte å flytte gener fra en art til en annen art, for å endre egenskaper i en plante eller et dyr. Mens genredigering handler om å gjøre forutbestemte, spesifikke og presise endringer i eksisterende gener, vanligvis uten å tilføre gener fra andre organismer. PRESISJONSAVL Som figur 1 viser, har mange land i verden allerede åpnet for å bruke genredigering. Genredigering gjør det mulig å endre enkeltdeler av genet, for eksempel å korrigere en uheldig mutasjon eller gjenskape naturlige egenskaper som kan oppstå av seg selv ved vanlig avlskryssing. Derfor kalles dette gjerne presisjonsavl. I norsk landbruk har genredigering, spesielt CRISPRteknologien, fått økt oppmerksomhet på grunn av potensialet for å tilpasse planter til klimaendringer eller kopiere naturlige egenskaper i dyr og planter som gjør de mer immune mot sykdomsangrep. BESKYTTELSE MOT VIRUSSYKDOMMER Fugleinfluensa spås å bli den største utfordringen for fjørfenæringen dette tiåret. Genredigering kan være et hjelpemiddel til å avle frem fjørfe som er motstandsdyktige mot fugleinfluensa mye raskere enn tradisjonelle avlsmetoder klarer det. Engelske forskere er allerede i gang og i oktober offentliggjorde de lovende resultater som viser at dette er mulig. Andre virussykdommer som det forskes på, er Newcastle disease, infeksiøs bronkitt og Gumboro. KJØNNSSORTERINGAVEGGOGANDRE BRUKSOMRÅDER Israelske forskere er i ferd med å utvikle en metode for å kjønnsteste befruktede egg, som bruker en lysende markør til å sortere bort hanekyllingene allerede på dag 2 eller 3. Andre steder i verden forskes det på genredigering som et hjelpemiddel til å avle frem dyr med bedre fordøyelse, utvikle mer presise fjørfevaksiner eller for å redusere mengden allergene stoffer som dannes i egg, slik at også eggallergikere kan spise egg. PÅGÅENDE PROSESS I EU I EU pågår det diskusjoner om hvordan genteknologi ENKELT FORKLART Tradisjonell genmodifisering kan sammenlignes med å skyte på blink med hagle. Du treffer forhåpentligvis det du siktet på, men du treffer samtidig endel annet også, som ikke er ønskelig. Moderne genredigering kan derimot sammenlignes med en operasjon med kirurgisk presisjon. Avlsforskerne kan gå inn spesifikke steder i genet og gjøre de ønskede endringene, uten å påvirke andre deler av genet samtidig.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy