Table of Contents 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56

FJØRFE nr. 10 - 2023

Norsk Fjørfelag * nr. 10 * 2023 * 140. årgang * KAI PETTER FLESJÅ Lokallagsleder Rogaland LIVSMOTTO Den dagen du er utlært, er du ferdig! 30 GOD JUL & GODT NYTT ÅR Hilsen Norsk Fjørfelag 28

* FJØRFE 10 | 23 * 2 Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/kromat Felleskjøpet Rogaland Agder: Tlf.: 99 43 06 40. www.fkra.no Ta vare på fjørfeet Kromat er kraftfôrsortiment tilpasset alle fjørfeproduksjoner i Norge. Kromatsortimentene er utviklet for å ta vare på fjørfeets ernæringsbehov og produksjonspotensiale. Kontakt din lokale salgskonsulent for å diskutere bruk av Kromat-sortimentet. • Produksjonsresultat • Fôringsøkonomi • Klima i husdyrrommet • Dyrehelse Riktig produkt til riktig tid bedrer: Oppretthold god produksjon

WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 10| 32 * TEMA | innhold LEDER 05 Nok et år er omme FJØRFEDAGENE 06 STAVANGER 7. - 8. MARS: Velkommen til FJØRFEDAGENE 2024 08 Sponsorer og utstillere 2024 09 Fortsatt mulig med profilering LAGSARBEID 10 Brudd på dyrevelferd i Sverige: Store ringvirkninger i Norge 13 En samlet næring med oppfordring Regelverk må følges 15 Gårdsbesøk: Kunnskap er lett å bære 17 Trøndelag Fjørfelag: Medlemsmøte 19 Fjørfelaget Vest: Mye spennande på fagprogrammet NÆRINGSNYTT 20 Genteknologi: Potensielt verktøy for presisjonsavl 22 Årsrapporter fra 2022 Utvikling i produksjon og forbruk 24 Jan Arne Broen: Med fjør på hjernen REPORTASJE 26 Familiebruk: Allsidig drift 28 Kai Petter Flesjå: Lokallagsleder Rogaland 30 Livsmotto: Den dagen du er utlært, er du ferdig! DYR OG FORSKNING 35 Nytt forskningsprosjekt fra 2024: Kråsbetennelse hos kalkun FÔR OG FÔRING 37 Kornhøsten 2023: Kornavlinga nesten halvert fra i fjor 41 Kraftfôrproduksjon Kunsten å lage god pellets ANNONSØRINNHOLD 42 Norsk Kylling sitt nye rugeri: Opplever imponerende effekt av tidlig fôring STATISTIKK 44 Prisutvikling kraftfôr: Prisveksten flater ut 46 Klekkestatistikk & Hønebestand 48 Slaktestatistikk & Innveiing av egg KONTAKT 51 Kontaktinformasjon INNHOLD FJØRFE NR. 10 2023 TRYKK: Merkur Grafisk AS UTGIVELSESPLAN: FJØRFE postlegges siste uke hver måned, unntatt juli og august. Opplag 1.070 stk. I tillegg har en del abonnenter kun digital tilgang til FJØRFE. MEDLEMSKAP 2024: Medlemskap kr 3.850,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2023: Papirutgave og digitalt kr. 1.850,- Kun digitalt kr. 1.575,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.000,- Kun digitalt kr 1.700,- PENSJONIST: Abonnement med papirutgave og digitalt kr. 1.050,- Kun digitalt kr. 875,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.450,- FORSIDEBILDE: Kari Ekaas JULEKULE S.5: Foto:stock.adobe.com SVANEMERKET NO - 123 Stavanger 7. - 8. mars Velkommen til FJØRFEDAGENE 6 Familiebruk Allsidig drift 26 Kornhøsten 2023 Kornavlinga nesten halvert fra i fjor 37

* FJØRFE 10 | 23 * 4 GLØDEFISK www.steinslandco.no Glem den evige diskusjonen om hvem som kom først. Sannheten er at alle i eggbransjen som kommer til Stavanger dagen før Fjørfedagene, får et forsprang på kollegaene. Steinsland & Co inviterer til matnyttig, hyggelig og faglig helaften. Det blir middag med underholdning og noe godt i glasset. Og vi lanserer årets kanskje viktigste nyheter for norske eggprodusenter. Meld deg på til Tone tone@steinslandco.no eller ring 9742 2423. Og hvis du ikke bor i nærheten av Stavanger, husk å bestille flybillett og overnatting onsdag 6. mars. Vi gleder oss til å se deg. Kvelden før Fjørfedagene Bli med på lanseringen av viktige fjørfenyheter 6. mars.

WEB | NFL.NO 5 TEMA | leder * FJØRFE 10| 23 * V i nærmer oss slutten på nok et år. Norsk Fjørfelag hadde et stort håp om at 2023 skulle bli året vi fikk på plass nye verktøy for en bedre regulering av eggmarkedet. I mars var gleden stor da Norges Bondelag, Norks Bonde- og Småbrukarlag og Totalmarked felles sendte brev til LMD der de anbefalte en utredning av todelt pris. Dessverre ble nedturen stor da landbruksminister Sandra Borch avviste at det var veien å gå nå på Bondetinget i juni. Nåværende minister Geir Pollestad har uttalt at ideen ikke er lagt bort, men at timingen er dårlig med underdekning av egg i markedet. Vi har ikke gitt opp, og fortsetter å jobbe på for å få på plass en ordning. Året 2023 har vært året med mye endringer i NFLs administrasjon. Vi har endelig fått ansatt en egen organisasjonsutvikler Vilde, som mange av dere har fått hilse på allerede. Vår tidligere daglige leder Margrethe bestemte seg for å bytte beite, og vi måtte ut i markedet å finne en ny daglig leder. Heldigvis har vi funnet en ny, dyktig og engasjert leder i Ellen. For mange av oss bønder har 2023 vært utfordrende. Først var det tørke over store deler av Øst- og Vestlandet, samt lengst i nord. Deretter regnet mange av oss bort. Det toppet seg med uværet Hans i august med store ødeleggelser på Østlandet. Kornavlingene er nærmest halvert, og vi må basere oss på en høyere andel av importerte karbohydrater i kraftfôret til fjørfe. Det er ventet at prisnedskrivning på importerte karbohydrater blir fjernet ved jordbruksoppgjøret til våren. Prisene på verdensmarkedet vil derfor spille større rolle for prisene på kraftfôret til fjørfe. Hvordan dette vil slå ut er vanskelig å si noe om på nåværende tidspunkt. De siste månedene har svensk TV hatt to innslag om uakseptabel behandling av fjørfe i svensk fjørfenæring. Slike saker sprer seg over landegrensene og får store ringvirkninger også i Norge. Det som startet som en dyrevelferdssak i Sverige ble til en diskusjon om hybrider i Norge. Mer om dette kan du lese på side 10-11 i dette bladet. Genmodifisering og genredigering er to begreper som ofte brukes om hverandre, men som er to forskjellige metoder. I EU pågår det diskusjoner om hvordan genteknologi skal reguleres. Mange landbruksorganisasjoner har utarbeidet egne genteknologipolicyer de siste årene. NFL har ikke en slik policy foreløpig, men vi vil jobbe med å få på plass dette på nyåret. Vi har som kjent ikke noe eget avlsarbeid i Norge på fjørfesiden. Vi er derfor avhengig utenlandske avlselskaper og import av avlsmateriale. Mer om dette kan du lese på side 20-21. Administrasjonen og representanter fra styret har i høst jobbet for å få på plass et spennende program til årets høydepunkt, FJØRFEDAGENE, som går av stabelen 7-8. mars i Stavanger. Programmet nærmer seg klart og påmeldingen åpner rett på nyåret. De siste årene har FJØRFEDAGENE blitt fullbooket, så vær raskt ute så fort påmeldingen åpner. Dere finner mer informasjon om FJØRFEDAGENE på side 6-9 i dette bladet. Vi håper at vi ser mange av dere i Stavanger. Vi legger opp til gode pauser, for det er viktig å få tid til å snakke med våre fjørfekollegaer fra hele Norge. Valgkomiteens innstilling blir klar på nyåret, og årsmøtepapirene er påbegynt. Styret håper at mange av dere møter opp på årsmøtet, blir med i debatten og benytter stemmeretten deres. Årsmøtet avholdes som tidligere år i forbindelse med FJØRFEDAGENE, nærmere bestemt torsdag 7. mars kl. 16:00-18:00. NFL er 140 år neste år, og det skal feires gjennom året! Da gjenstår det å ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! LEDER NOK ET ÅR ER OMME Trude Hegle Styreleder Norsk Fjørfelag Trude Hegle

* FJØRFE 10 | 23 * 6 2 STAVANGER 7. - 8. MARS VELKOMMEN TIL FJØRFEDAGENE 2024 FJØRFEDAGENE har blitt et viktig årlig treffpunkt for norsk fjørfenæring. Vi i Norsk Fjørfelag gleder oss til igjen å samle nærmere 350 deltakere når vi møtes på Clarion Hotel Energy i Stavanger. Rabatt ved tidlig påmelding - så meld deg på så fort påmeldingen åpner i januar! Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø & Ellen-Margrethe Hovland Foto:Karianne Fuglerud Ingerø & Hodne Media. FJØRFEDAGENE er konferansen for alle, uavhengig av hvor i landet du bor, hvem du leverer varene dine til, og hvor lenge du har vært en del av fjørfefamilien. Norsk Fjørfelag sitt mål er at alle drar fra FJØRFEDAGENE med ny giv til å fortsette det viktige arbeidet med å sikre det norske folk tilgang til egg, kylling, kalkun og and! FRA FÔR TIL BORD OG TILBAKE TIL JORD På FJØRFEDAGENE skal vi følge produktene våre fra fôret dyrene spiser videre til bondens gull; matvarene vi produserer og videre til utnytting av biprodukter fra produksjonen. Den røde tråden i programmet er: Fra fôr til bord og tilbake til jord. Dagens regjering har løftet den fremtidige betydningen av norsk fôrproduksjon og gjennom langtidsplanen for forskning og utvikling har de lansert et samfunnsoppdrag innen bærekraftig fôr. Regjeringen sitt mål er at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samtidig vil det bidra til å sikre matsikkerheten og stimulere til nye og innovative løsninger for å utnytte ressursene bedre. Samtidig vil oppdraget gi viktige bidrag til de målene Norge har satt for klima, miljø, matproduksjon, sysselsetting og verdiskaping. Med bakgrunn i regjeringens ambisiøse mål er derfor både fôrfirmaer, varemottagere og forskningsorganisasjoner i gang med forskning på en rekke spennende, nye fôringredienser. På konferansens første dag vil du møte noen av fremtidens potensielle fôringredienser, som kan bidra til å øke norskandelen i fôret. Deretter inviterer vi til sofaprat med fôrfirmaene, for å høre deres tanker om hva som kan dukke opp på fôrseddelen til dyrene våre på kort eller lang sikt. BONDENS GULL: MATVARENE På FJØRFEDAGENEs dag to flytter vi oppmerksomheten til bondens gull; eggene og fjørfekjøttet. Kosthold og bærekraft preger samfunnsdebatten som aldri før. Vi har invitert de som omsetter matvarene våre til å si noe om hvordan vi skal imøtekomme samfunnets forventninger om helsemessig sunne og trygge matvarer, produsert på en bærekraftig og lønnsom måte, ved hjelp av friske dyr med høy dyrevelferd, som hovedsakelig har spist fôr av norske fôringredienser. Er dette mulig? ÅRSMØTET I NFL Årsmøtet i Norsk Fjørfelag avholdes torsdag 7. mars fra kl. 16:00 - 18:00.

* FJØRFE 10 | 23 * 7 WEB: NFL.NO 2 BONDENS GULL: UTNYTTELSE AV RESTRÅSTOFF I mange tiår har det vært en vedtatt sannhet at «alt henger sammen med alt». På konferansen har vi med oss den sirkulære tankegangen om at alt henger sammen også i produksjonen vår. Det blir stadig større oppmerksomhet rundt verdiene som finnes i husdyrgjødselen, og andre restråstoff og biprodukter fra produksjonen vår. Vi får presentert ulike nysatsinger som både bidrar til å ta bedre vare på energien, næringsstoffene eller andre egenskaper i restråvarene, og samtidig bidrar til verdiøkning. Kan vi på sikt komme i en situasjon hvor ulike aktører konkurrerer om restråstoffene våre? MYE KAKLEPAUSER I STANDOMRÅDET Som tidligere år er det lagt opp til mange pauser og god tid til kakling i standområdet hos utstillerne. Her vil minimum 12 ulike firmaer møte deg for en prat. Se hele oversikten på side 8. Dersom ditt firma ikke har tegnet dere som utstiller ennå, er det fortsatt mulig. Se sponsorpakker på side 9. HÅPER VI SEES Vi håper du, som oss, finner fagprogrammet for årets FJØRFEDAGENE spennende og interessant. Vi gleder oss til å se nettopp deg i Stavanger. Velkommen til FJØRFEDAGENE! PÅMELDING ÅPNER I JANUAR Hele programmet blir publisert på nfl.no når påmeldingen åpner i starten av januar. Følg med! BENYTT RABATTKODE Fjørfebønder som er NFL-medlemmer, får betydelig rabatt på deltakeravgiften. Du mottar personlig rabattkode på e-post fra oss i Norsk Fjørfelag før påmeldingen åpner i januar. RABATT PÅOVERNATTING Alle deltakere får svært god rabatt på hotellrom. For å få rabattert pris må hotellrom bookes via linken du mottar i e-post fra oss på nyåret. Kommer du kvelden i forveien, får du rabatt på begge netter. MELD DEG PÅ RASKT! De siste årene har FJØRFEDAGENE blitt fullbooket. Det er førstemann til mølla. Deltakeravgiften øker med 300,- fra 27. januar, så det er lurt å være tidig ute! LØNNER SEG Å VÆRE MEDLEM NR 2 Dersom du skal ha med ektefelle, registrert samboer eller annen generasjon på driftsenheten, og personen ikke er registrert sommedlem nr. 2 i husstanden, meld hen inn sommedlem. Kostnaden for medlemskap nr. 2 er lavere enn rabatten på deltakeravgiften, så det lønner seg (for deg ikke oss)! Sendt en mail til post@nfl.no om du vil tegne medlemskap nr. 2 før du/dere melder dere på! JUBILEUMSFEIRING AV NORSK FJØRFELAG - 140 ÅR! I 2024 fyller Norsk Fjørfelag hele 140 år! «Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge» ble nemlig stiftet 20. juni 1884 i Tivolihagen i Kristiania, i forbindelse med en fjørfeutstilling. Det gjør Norsk Fjørfelag til et av landets eldste faglag innen landbruket. Allerede to måneder etter stiftelsen kom første nummer av «Tidsskrift for Fjærkræavl» ut. Det var forløperen til tidsskriftet du holder i hendene, som nå kun heter «FJØRFE». Dette er faktisk det eldste fagbladet i norsk landbruk. Fag- og årsmøtet vårt har i alle år vært et samlingspunkt. For noen ti-år tilbake reiste ofte hele familien på denne årlige begivenheten som gikk over flere dager. Med tiden ble fag-og årsmøtet nedskalert til et to-dagers arrangement. Fra 2018 tok Norsk Fjørfelag, sammen med ildsjeler i sentralstyret, arrangementet et steg videre og utviklet konseptet FJØRFEDAGENE. Nå har igjen Norsk Fjørfelag sitt arrangement befestet seg som årets høydepunkt for både fjørfeprodusenter og andre aktører i bransjen. Deltakerantallet har mer enn 3-doblet seg. Det er vi stolte av! Som seg hør og bør skal en ærverdig 140-årsjubilant feires med festmiddagen torsdag kveld. Ta med godt humør og dansesko, og bli med på jubileumsfeiringen av Norsk Fjørfelag. STEMNINGSFILM FJØRFEDAGENE Hold mobilkamera over QR-koden og se stemingsfilm fra FJØRFEDAGENE 2023.

Ønsker ditt firma å være sponsor til FJØRFEDAGENE 2024? Ta kontakt med administrasjonen i Norsk Fjørfelag v/Vilde Kampesveen vilde@nfl.no eller Karianne Fuglerud Ingerø karianne@nfl.no DIAMANTSPONSORER - UTSTILLER GULLSPONSORER - UTSTILLER SØLVSPONSORER BRONSESPONSORER Mineral-Expressen AS SPONSORER OG UTSTILLERE 2024

WEB | NFL.NO * FJØRFE 8 | 23 * 9 FORTSATT MULIG MED PROFILERING! Mange bedrifter har allerede tegnet seg som sponsor til FJØRFEDAGENE 2024, men det er fortsatt mulighet for din bedrift å bli utstiller eller bli profilert i forbindelse med arrangementet. FJØRFEDAGENE er det viktigste, årlige samlingspunktet for den norske fjørfenæringen og har blitt et uunnværlig møtepunkt for nærmere 350 deltagere med «fjør på hjernen». FJØRFEDAGENE 2024 skal arrangeres på Clarion Energy i Stavanger 7. - 8. mars. Dette er en unik møteplass for å profilere deres bedrift til svært mange av landets fjørfebønder når de samles på ett sted. ALLE UTSTILLERE OG SPONSORER PROFILERES GODT! Alle utstillere og sponsorer får logoen sin i FJØRFE og på nfl.no både i forkant, under og etterkant av FJØRFEDAGENE. Alle får også logo i profileringsfilmen som lages under arrangementet. Størrelsen på logoprofileringen avhenger av valgt profilserings- og sponsorkategori. UTSTILLERE PÅ STAND Det er kun diamant- og gullsponsorer som får egen standplass. Sølvsponsor kan legge reklame-materiell på et fellesbord i standområdet, hvor deltakerne plukker ønsket materiell. FJØRFEDAGENE avholdes på et flott hotell med tanke på plass til sponsorer og har et fint vrimleområde. GULLSPONSOR 40.000,- Gullsponsor kan reklamere med utdeling av effekter og/ eller smaksprøver på egen standmed størrelse 3 m x 2 m. Gullsponsor får logo på fotovegg, på navneskilt og på forsiden av program- og notatheftet. SØLVSPONSOR 13.500,- Sølvsponsorer kan legge sitt reklame-materiell på et fellesbord i standområdet, hvor deltakerne plukker det de ønsker. Sølvsponsor får logo på baksiden av program- og notatheftet. BRONSESPONSOR 6.500,- Bronsesponsor får sin logo på baksiden av programog notatheftet. De viser på den måten sitt bidrag til ”spleiselaget” for FJØRFEDAGENE. DIAMANTSPONSOR 70.000,- Diamantsponsorer får den mest eksklusiv eksponering. Logo vises på storskjerm i alle pauser og de kan ha rollups i konferansesalen. De får logo på fotovegg, på deltakernes navneskilt og på forsiden av utdelt program- og notathefte. Diamantsponsor kan reklamere med utdeling av effekter og/eller smaksprøver på egen stand med størrelse 4 m x 2 m. Diamantsponsor får valget mellom å annonseres som sponsor av middagen, underholdningen eller en profilert foredragsholder. Diamantsponsorer får anledning til gratis, dobbeltsidig annonsørinnhold i ett nummer av FJØRFE. Ønsker ditt firma å være sponsor til FJØRFEDAGENE 2024? Ta kontakt med administrasjonen i Norsk Fjørfelag v/Vilde Kampesveen vilde@nfl.no eller Karianne Fuglerud Ingerø karianne@nfl.no STEMNINGSFILM FRA FJØRFEDAGENE 2023 Hold mobilkamera over QRkoden og se stemingsfilm fra FJØRFEDAGENE 2023.

10 * FJØRFE 8 | 23 * BRUDD PÅ DYREVELFERD I SVERIGE STORE RINGVIRKNINGER I NORGE De siste månedene har svensk TV hatt to innslag om uakseptabel behandling av fjørfe i svensk fjørfenæring. Slike saker sprer seg over landegrensene og får store ringvirkninger også i Norge. Det som startet som en dyrevelferdssak i Sverige ble til en diskusjon om hybrider i Norge. Tekst: Styret i Norsk Fjørfelag. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø. TEMA | lagsarbeid REGELVERKSBRUDD ER UAKSEPTABELT I starten av november sendte SVT dokumentaren Uppdrag Granskning fra foreldre- og besteforeldreflokker til slaktekylling. Det ble via skjult kamera blant annet avdekket svikt i rutiner for bedøvning og avlivning av, eller mangelfullt uttak av, syke og skadde dyr i foreldre- og besteforeldreflokker til slaktekylling i Sverige. I starten av desember omtalte flere svenske medier en ny video, denne gang fra Djurrättsalliansen, som også ved bruk av skjult kamera, filmet i et svensk rugeri. Begge disse sakene ble plukket opp av norske medier og dyrevernorganisasjoner. NFL har en klar forventning om at norske fjørfebønder, i alle ledd av verdikjeden, utfører sitt dyrehold innenfor gjeldende regelverk, uavhengig av hybrid eller type fjørfeproduksjon. Avdekking av slike forhold i kun én flokk kan sette omdømmet til en hel næring på spill. Det er viktig å utføre bedøvning og avlivning i henhold til regelverket. Se mer informasjon i faktaboks, neste side. KAN ALLTID BLI BEDRE NFL mener at norsk produksjon er i verdenstoppen når det gjelder dyrevelferd. Samtidig skal ikke det være noen sovepute. Forskning og utvikling stiller stadig nye og strengere krav til produksjonene våre. Fjørfenæringen tok selv initiativ til og var først ute av alle husdyrproduksjonene med å initiere og iverksette Dyrevelferdsprogram. Det er viktig og riktig at forskning tar oss videre, i all type husdyrhold. I Uppdrag Granskning var det besteforeldregenerasjonen i Sverige som ble vist frem. Denne delen av verdikjeden har vi ikke i Norge. Hos oss er det neste ledd, altså foreldredyrene, som holdes. Animalia opplyser om at, på tross av viktigheten foreldredyra har i slaktekyllingproduksjonen, er det forsket lite både internasjonalt og i Norge på hvordan man kan tilrettelegge for best mulig dyrevelferd og positive opplevelser i denne delen av verdikjeden. Norsk fjørfenæring har derfor selv tatt initiativ til å få mer kunnskap på dette området. Se mer informasjon i faktaboks neste på siden. POSITIV NORSK KONTRAST Det svenske TV-teamet var også hos Norsk Kylling.

WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 11 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 10 | lagsarbeid Dokumentaren viste både omvisning og filming i hele verdikjeden. I dokumentaren fremsto derfor norsk kyllingproduksjon som en positiv kontrast til den svenske, på alle områder. En av grunnene som ble fremhevet var at Norsk Kylling bruker den sakterevoksende hybriden Hubbard. Hubbard og den begrensede produksjonen av sakterevoksende raser som Nortura og Den Stolte Hane allerede har, dekker til sammen omtrent 30 % av norsk kyllingproduksjon. Det ble i dokumentaren vist til at dette er blant de høyeste andelene i Europa. RINGVIRKNINGER FOR HYBRIDVALG Uppdrag Granskning sin sending fikk langt mer oppmerksomhet og ringvirkninger i Norge enn i de øvrige nordiske landene. I løpet av få dager uttalte både Nortura og Den Stolte Hane at de vil gå over til sakterevoksende hybrider. Ingen av dem har foreløpig satt noen sluttdato for Ross 308. Vi står dermed overfor en stor og omfattende omstilling i norsk kyllingproduksjon. Det er viktig at denne prosessen tar nødvendig tid og gjennomføres på en god måte, slik at blant annet dyrehelse, dyrevelferd, produksjonsresultater og produsentøkonomi ivaretas også i årene fremover. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Norsk Kylling er meget godt fornøyd med sin overgang til en sakterevoksende kylling. De opplyser at økte kostnader ett sted i verdikjeden blir tatt igjen andre steder i verdikjeden. Utenlandske studier viser imidlertid økte kostnader på omtrent 20 % (1). Om det er mulig BEDØVNINGS- OG AVLIVNINGSRUTINER All avliving skal skje i henhold til Forskrift om avliving av dyr. Avliving av fjørfe er en oppgave mange kvier seg for å utføre. Likevel bør alle som har påtatt seg ansvaret for dyr mestre dette. Sjuke og skadde enkeltdyr skal slippe å lide unødvendig og bør avlives fortløpende. Aktuelt regelverk med hensyn til avliving er Lov om dyrevelferd og Forskrift om avliving av dyr. Forskriften består av EUs avlivingsforordning og norske tilleggsbestemmelser. Kilde: Animalia FORSKNINGSPROSJEKT FORELDREVELFERD Animalia har, sammen med Norsk Kylling, Nortura, Felleskjøpets Fôrutvikling og NMBU, fått 3,75 millioner kroner av Forskningsrådet til et forskningsprosjekt på foreldredyrene i norsk kyllingproduksjon. Prosjektet kalles «Foreldrevelferd» og varer fra 2021 til 2024. Hovedmålet er å sikre god velferd hos avlsdyrene gjennom godt fysisk miljø og stell. Flere delmål bygger på feltforsøk i besetninger, så norske oppalere og rugeeggprodusenter er viktige deltagere i prosjektet. Kilde: Animalia å legge om hele landets produksjon til en sakterevoksende hybrid, uten økte kostnader som ikke blir tatt ut i markedet, får tiden vise. NFL forventer at fremtidig pris til produsent vil avspeile de eventuelt økte kostnadene på produksjonsleddet, slik at lønnsomheten for produsentene i de ulike deler av verdikjeden ikke blir skadelidende. Samtidig skal vi huske på at hvis den norske produksjonen av slaktekylling får en høyere kostnad som må dekkes inn av markedet, kan dette samtidig være krevende på grunn av et tollvern som trolig ikke er sterkt nok. Fryst kylling er per i dag så å si ikke beskyttet av tollvernet. Hvis forskjellen i pris på fersk norsk kylling og importert fryst kylling blir for stor, er vi urolige for at det vil komme inn større mengder importert kylling som kan fordrive norsk produksjon. Den importerte kyllingen kan være produsert under dårligere velferdsmessige forhold enn norsk kylling. Dette er en reell trussel all den tid tollvernet for kylling ikke forsterkes, noe det ikke ble i forhandlingene om kommende års statsbudsjett. Vi er dermed bekymret for at norskprodusert kylling skal miste sin konkurransekraft mot import. Vi vil følge nøye med på prosessen fremover, da dette har stor betydning for en stor del av våre medlemmer. OPPFORDRING Ha alt på stell i produksjonen. Da er det ingen grunn til bekymring om noen filmer i ditt fjørfehold. 1) Economics of slow growing broilers | Eurogroup for Animals

* FJØRFE 10 | 23 * 12 Telefon 02634 fjossystemer.no Lei av økte fyringsutgifter? Earny 2 varmegjenvinner fra Big Dutchman reduserer fyringsutgiftene, bedrer inneklimaet i fjørfehuset og er et vesentlig bidrag til landbrukets «Grønne skifte». Earny 2 varmegjenvinner • Reduserer fyringsutgifter med 40–80 % • Reduserte utslipp av ammoniakk, støv og lukt • Bedre inneklima i fjørfehuset • Høy og stabil virkningsgrad, lave driftsutgifter • Kan leveres med tilleggsvarme (vannbåren) • Enkel fundamentering og kan enkelt overbygges ift. snø • Kan integreres mot alle typer anlegg • Kan utløse investeringsstøtte fra landbrukets bioenergimidler hos IN • Enkelt og lite tidkrevende vedlikehold mellom innsett • Finnes i tre størrelser/kapasiteter Kontakt din nærmeste fjørfekonsulent Midt: Tommy Lystad Mob: 958 10 310 E-post: tommy@fjossystemer.no Øst: Håvard Dehlie Mob: 476 77 882 E-post: havard@fjossystemer.no Vest: Ovar Njærheim Mob: 917 07 337 E-post: ovar@fjossystemer.no

WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 13 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 10 | lagsarbeid Til norske eggprodusenter Oslo 29. november 2023 E"erlevelse av konsesjonsregelverk Vi har fåH kjennskap Il at enkelte eggprodusenter ikke eHerlever konsesjonsregelverket. Det er vikIg at hele verdikjeden, fra rugeri Il eggprodusent, bidrar Il at regelverket følges. Den velmente praksisen med for mange tellehøner må opphøre. Konsesjonsgrensen er maksimalt 7 500 høner på ethvert Idspunkt fra 20 ukers alder1,2. Vi oppfordrer oppaler Il å levere, og eggprodusent Il å moHa, korrekt antall høner i forhold Il konsesjonsregelverk. Hele næringen har et felles ansvar for å sikre regelverkseHerlevelse. DeHe gjelder også ved underskudd på egg i markedet. Ta kontakt ved spørsmål. Med vennlig hilsen Ellen Hovland Ida Mathisen Norsk Fjørfelag KjøH- og 4ørfebransjens Landsforbund Bjørn Tore Hansen Erik Nielsen Nortura SA Den Stolte Hane AS Grethe Bergo Dag SIan Lindstad Jonas H. Meling AS Toten Eggpakkeri AS Til norske eggprodusenter Oslo 29. november 2023 E"erlevels av konsesjonsregelverk Vi har fåH kjennskap Il at enkel e eggprodu enter ikke eHerlever konsesjonsregelverk t. Det er vikIg at hele verdikjeden, fra rugeri Il eggprodusent, bidrar Il at regel et følges. Den velmente praksis n med for mange tellehøner må opphøre. Konsesjonsgr nsen er maksimalt 7 500 høner på ethvert Idspunkt fra 20 ukers alder1,2. Vi oppfordrer oppaler Il å levere, og eggprodusent Il å moHa, korrekt antall høner i forhold Il konsesjonsregelverk. Hele næri gen har et felles ansvar for å sikre regelverkseHerlevelse. DeHe gjelder også ved underskudd på egg i markedet. Ta kontakt ved spørsmål. Med vennlig hilsen Ellen Hovland Ida Mathisen Norsk Fjørfelag KjøH- og 4ørfebransjens Landsforbund Bjørn Tore Hansen Erik Nielsen Nortura SA Den Stolte Hane AS Grethe Bergo Dag SIan Lindstad Jonas H. Meling AS Toten Eggpakkeri AS 1) Forskri* om regulering av svine- og 4ørfeproduksjon paragraf 1.3 og 4.3 2) Med mindre gården har en historisk større konsesjon Til norske eggprodusenter Oslo 29. november 2023 E"erlevelse av konsesjonsregelverk Vi har fåH kjennskap Il at enkelte eggprodusenter ikke eHerlever konsesjonsr gelverket. Det er vikIg at hele verdikjeden, fra rugeri Il eggprodusent, bidrar Il at regelverket følges. Den velmente praksisen med for mange tellehøner må opphøre. Konsesjonsgrensen er maksimalt 7 500 høner på ethvert Idspunkt fra 20 ukers alder1,2. Vi oppfordrer oppaler Il å levere, og eggprodusent Il å moHa, korrekt antall høner i orhold Il onsesjonsregelverk. Hele næringen har et felles ansvar for å sikre regelverkseHerlevelse. DeHe gjelder også ved underskudd på egg i markedet. Ta kontakt ved spørsmål. Med vennlig hilsen Ellen Hovland Ida Mathisen Norsk Fjørfelag KjøH- og 4ørfebransjens Landsforbund Bjørn Tore Hansen Erik Nielsen Nortura SA Den Stolte Hane AS Grethe Bergo Dag SIan Lindstad Jonas H. Meling AS Toten Eggpakkeri AS Doc ID: 09895a0676964a08db72dec02b6b34d4c8e40671 1) Forskri* om regulering av svine- og 4ørfeproduksjon paragraf 1.3 og 4.3 2) Med mindre gården har en historisk større konsesjon Til norske eggprodusenter Oslo 29. november 2023 E"erlevelse av konsesjonsregelverk Vi har fåH kjennskap Il at enkelte eggprodusenter ikke eHerlever konsesjonsregelverket. Det er vikIg at hele verdikjeden, fra rugeri Il eggprodusent, bidrar Il at regelverket følges. Den velmente praksisen med for mange tellehøner må opphøre. Konsesjonsgrensen er maksimalt 7 500 ner på ethvert Idspunkt fra 20 ukers alder1,2. Vi oppfordrer oppaler Il å levere, og eggprodusent Il å moHa, korrekt antall høner i forhold Il konsesjonsregelverk. Hele næringen har et felles ansvar for å sikre regelverkseHerlevelse. DeHe gjelder også ved underskudd på egg i markedet. Ta kontakt ved spørsmål. Med vennlig hilsen Ellen Hovland Ida Mathisen Norsk Fjørfelag KjøH- og 4ørfebransjens Landsforbund Bjørn Tore Hansen Erik Nielsen Nortura SA Den Stolte Hane AS Grethe Bergo Dag SIan Lindstad Jonas H. Meling AS Toten Eggpakkeri AS Doc ID: 09895a0676964a08db72dec02b6b34d4c8e40671 1) Forskri* om regulering av svine- og 4ørfep od ksjon paragraf 1.3 og 4.3 2) Med mindre gården har en historisk stør kons sjon Til norske eggprodusenter Oslo 29. november 2023 E"erlevelse av konsesjonsregelverk Vi har fåH kjennskap Il at enkelte eggprodusenter ik e eHerl ver konsesj sr gelverket. Det er vikIg at hele verdikjeden, fra rugeri Il eggprodusent, bidrar Il at regelverket følges. Den velmente praksisen med for mange tellehøner må opphøre. Konsesjonsgrensen er maksimalt 7 500 høner på ethvert Idspunkt fra 20 ukers alder1,2. Vi oppfordrer oppaler Il å levere, og eggprodusent Il å moHa, korrekt antall høner i fo hold Il k nsesjonsregelverk. Hele næringen har et felles ansvar for å sikre regelverkseHerlevelse. DeHe gjelder også ved un erskudd på egg i markedet. Ta kontakt ved spørsmål. Med vennlig hilsen Ellen Hovland Ida Mathisen Norsk Fjørfelag KjøH- og 4ørfebransjens Landsforbund Bjørn Tore Hansen Erik Nielsen Nortura SA Den Stolte Han AS Grethe Bergo Dag SIan Lindstad Jonas H. Meling AS Toten Eggpakkeri AS Doc ID: 09895a0676964a08db72dec02b6b34d4c8e4 1 1) Forskri* om regulering av svine- og 4ørfeproduksjon paragraf 1.3 og 4.3 2) Med mindre gården har en historisk større konsesjon Til norske eggprodusenter Oslo 29. november 2023 E"erlevelse av konsesjonsregelverk Vi har fåH kjennskap Il at enkelte eggprodusenter ikke eHerlever kon esjonsreg lverket. Det er vikIg at hele verdikjeden, fra rugeri Il eggprodusent, bidrar Il at regelverket følges. Den velmente praksisen med for mange tellehøner må opphøre. Konsesjonsgrensen er maksimalt 7 500 høner på ethvert Idspunkt fra 20 ukers alder1,2. Vi oppfordrer oppaler Il å levere, og eggprodusent Il å moHa, korrekt antall høner i forhold Il konsesjonsregelverk. Hele næringen har et felles ansvar for å sikre re elverk Herlevelse. DeH gjelder også ved underskudd på gg i markedet. Ta kontakt ved spørsmål. Med vennlig hilsen Ellen Hovland Ida Mathisen Norsk Fjørfelag KjøH- og 4ørf bransjens Landsforbund Bjørn Tore Hansen Erik Nielsen Nortura SA Den Stolte Hane AS Grethe Bergo Dag SIan Lindstad Jonas H. Meling AS Toten Eggpakkeri AS Doc ID: 09895a0676964a08db72dec02b6b34d4c8e40671 Til norske eggprodusenter Oslo 29. november 2023 E"erl velse av konsesjonsregelverk Vi har fåH kjennskap Il at enkelte eggprodusenter ikke eHerlever konsesjonsregelverket. Det r vikIg at hele verdikjeden, fra rugeri Il eggprodusent, bidrar Il at regelverket følges. Den velmente praksisen med for ange tellehøner må opphøre. Konsesjonsgrensen er maksimalt 7 500 høner på ethvert Idspunkt fra 20 ukers alder1,2. Vi oppfordrer oppaler Il å levere, og eggprodusent Il å moHa, korrekt antall høner i forhold Il konsesjonsregelverk. Hele næringen har et felles ansvar for å sikre regelverkseHerlevelse. DeHe gjelder også ved underskudd på egg i markedet. Ta kontakt ved spørsmål. Med vennlig hilsen Ellen Hovland Ida Mathisen orsk Fjørfelag KjøH- og 4ørfebransjens Landsforbund Bjørn Tore Hansen Erik Nielsen Nortura SA Den Stolte Hane AS ethe Bergo Dag SIan Lindstad Jonas H. Meling AS Toten Eggpakk ri AS EN SAMLET NÆRING MED OPPFORDRING REGELVERK MÅ FØLGES Årsmøtet i NFL vedtok i 2023 en resolusjon om å overholde konsesjonsregelverket. Norsk Fjørfelag har jobbet videre med dette temaet gjennom året og blant annet omtalt arbeidet i både FJØRFE nr 7 og FJØRFE nr 9. Dette temaet er hele verdikjeden for egg opptatt av. Vi har derfor i fellesskap sendt ut et brev til alle eggprodusenter om etterlevelse av konsesjonsregelverket. Brevet er gjengitt nedenfor. Noter i brev: 1) Forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjon paragraf 1.3 og 4.3. 2) Med mindre gården har en historisk større konsesjon. Resolusjon: Via QR-koden kan du lese resolusjonen vedtatt på NFL sitt årsmøte i mars 2023.

* FJØRFE 10 | 23 * 14 1/3 planlegger å spise kalkun på nyttårsaften i år Visste du at Kilde: Juleundersøkelsen 2023 Opinion for MatPrat Godt nytt år! hilsen oss i

WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 15 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 10 | lagsarbeid GÅRDSBESØK KUNNSKAP ER LETTÅBÆRE Nestleder i NFL, Rune Aas, hadde 30. november gårdsbesøk av Anders Bakke Klemoen fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS). Anders Bakke Klemoen er NBS sin representant inn i budsjettmenda og viktig i forbindelse med tallmaterialet som ligger til grunn for jordbruksoppgjøret. Dette var i utgangspunktet et helt uformelt besøk med formål at Klemoen skulle få mer innblikk i produksjon av kylling og at det skulle bli litt tid til å snakke litt økonomi, to økonomer imellom. Men med våre roller som tillitsvalgte slo vi fort fast at dette var i «embets medfør». Tekst & foto: Rune Aas, nestleder i Norsk Fjørfelag. Det ble god tid til å beskrive gangen i et innsett med kylling, og særlig nyttig var det at det var kylling i hver ende av et innsett i de to husene på Haug Gård. Det ene huset hadde akkurat fått satt inn nye kyllinger, mens det andre huset hadde kyllinger som skulle slaktes i løpet av kun noen dager. Rune og kona Eivor viste også frem både produksjonstall og økonomitall fra egen produksjon, tall som Klemoen kjente seg igjen i fra tall han tidligere har sett om kylling. Så det ble en god diskusjon om lønnsomheten i næringa og utfordringene med å ta ut økt pris. NBS har uttalt at de ønsker å redusere prisnedskrivning på korn til kraftfôr. De mener fjørfe og svin bør kunne ta ut dette i markedet. Dette mener de vil gi mulighet til høyere pris på de grovfôrbaserte produksjonene, som sliter veldig med sin lønnsomhet. Det er ikke snakk om en fullstendig utfasing, men en reduksjon. Det ble presisert at NBS derfor jobbet aktivt med økt tollbeskyttelse for blant annet kylling, for å sikre et slik prisuttak i markedet. Det ble også tid til å snakke litt om markedssituasjonen på egg og hvor vi begge er enige om at det bør iverksettes tiltak nå, selv om det ikke akkurat per i dag er overskudd av egg, men faktisk underskudd. Underveis i samtalen kom vi selvfølgelig også innom veien mot et rett tallgrunnlag, og at kyllingprodusentene har mye kapital som skal godtgjøres, både som renter til banken, men også godtgjøring av egenkapitalen. Det oppleves som svært nyttig med slike uformelle besøk, eller møter, for å heve hverandres kompetanse. «Kunnskap er lett å bære!» Rune Aas TO ØKONOMER OG 37 000 KYLLINGER. Nestleder i Norsk Fjørfelag, Rune Aas, hadde besøk av Anders Bakke Klemoen fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Han fikk se både daggamle kyllinger og slakteferdige kyllinger.

* FJØRFE 10 | 23 * 16 Vi takker våre kunder og andre forbindelser for et godt og konstruktivt samarbeid i 2023. Norgesfôr er sammen for bondens beste! God jul og godt nytt år! norgesfor.no All�d der for deg

WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 17 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 10 | lagsarbeid TRØNDELAG FJØRFELAG MEDLEMSMØTE Den 21. november arrangerte Trøndelag Fjørfelag medlemsmøte på Stjørdal. Med spennende foredrag og over 100 fremmøtte ble arrangementet en kjempesuksess! Tekst & foto: Vilde Elise Kampesveen. Trøndelag Fjørfelag har som tradisjon å arrangere medlemsmøte i november hvert år, men på grunn av covid19-pandemien har det ikke vært arrangert siden 2019. I år tok komiteen som besto av lokallagsleder Ivar Wang, Ole Petter Riis, Odd Ingar Skei og Petter Lorns Bratberg, grep for å blåse liv igjen i medlemsmøtet. STORE ENDRINGER I TRØNDELAG Den siste tiden har fjørfemiljøet i Trøndelag hatt mange endringer. Nortura har gjort exit fra det planlagte slakterisamarbeidet på Røra sammen med Berika Industri (tidligere Ytterøykylling). Nidaros Egg er opprettet for å sikre unghøner i Trøndelag etter det ble kjent at Inderøy Hønseri legger ned driften. Disse nyhetene har skapt mye usikkerhet blant fjørfebøndene i Trøndelag, og på programmet var representanter fra både kylling og konsumegg godt representert. SPENNENDE PROGRAM Vilde og Ellen-Margrethe fra administrasjonen startet samlingen med en presentasjon av NFLs arbeid så langt i 2023. Arnt Ove Løvås, lokallagsleder i Trøndelag Bondelag presenterte hvordan Bondelaget jobber for norsk fjørfeproduksjon. Norsk Kylling v/Tor Inge Lien og Mie Bjune Gjeten fortalte om fremtidsplaner, det nye rugeriet og fôrutvikling. Animalia v/ Thorbjørn Refsum og Nortura v/ Astrid Søyland Grødem hadde en presentasjon om fugleinfluensa, viktigheten av smittevern og konsekvenser av utbrudd. Berika Industri la frem sine planer om det nye slakteriet på Røra og hvordan de satser for fremtiden. Krisegruppe kylling v/ Tore Rennen presenterte hvordan de skal jobbe for de Nortura-produsentene som ble påvirket av nedleggelsen i Trøndelag og Nortura/Nidaros Egg fortalte om status i sin nye satsing på omsetning av livdyr og info fra Nortura Totalmarked og markedsregulering egg. Mange av foredragsholderne snakket i sine innlegg om hvordan de forholder seg til endringene som skjer i Trøndelag, og hvordan de skal gå videre for å sikre både kylling- og eggproduksjonen i Trøndelag i årene som kommer. TAKK TIL SPONSORENE I forkant av møtet ble det lagt ned en stor innsats for å få sponsorer til arrangementet. Sponsormidlene gjorde at arrangementet var gratis for alle medlemmer i NFL. Tusen takk til alle sponsorer som gjorde arrangementet mulig! Fornøyde møtedeltakere og en spennende dag med mye sosialt og faglig påfyll gjorde dette møtet til en stor suksess. Vi i administrasjonen gleder oss over ryktene om at arrangementskomiteen ønsker å følge opp med nytt arrangement neste år! Vilde Elise Kampesveen Vilde og EllenMargrethe fra Norsk Fjørfelag deltok på samlingen og presenterte NFLs arbeid så langt i 2023. GODT OPPMØTE: Over 100 deltakere fikk med seg et variert fagprogram. VELKOMMEN: Lokallagsleder i Trøndelag Fjørfelag, Ivar Wang, ønsker velkommen.

* FJØRFE 10 | 23 * 18 Merverdien ser du etter uke 50 Dekalb e ei robust å utholden høn med god forutnyttels og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden. Vi ønske nye kunda velkommen! Ta kontakt for en hønprat: Stig Gøran Brenne 950 53 593 Erling Brenne 905 23 011 trondelagkyllingoppdrett@gmail.com Trøndelag kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder. www.dekalb.no 12-18ukersunghøner leveresheleåret, LSLogLB. Kontakt oss for informasjon og tilbud. Vestbygd Hønseri, 8412 Vestbygd Tlf. 76 93 56 67 / 909 32 510 even@vestbygd-honseri.no www.vestbygd-honseri.no Bolegg Gallery Bolegg Terrace Å ha høner i aviar er enklere enn du tror! • Enkelt og oversiktlig • God eggkvalitet • Optimal utnyttelse • Mange anlegg levert i Norge For mer informasjon: www.vencomaticgroup.com Morten Hummervoll-Asklund Geir Østerhagen +47 992 02 290 post@fjorfespesialisten.no Bolegg Gallery Bolegg Terrace Å ha høner i aviar er enkler enn du tror! • Enkelt og oversiktlig • God eggkvalitet • Optimal utnyttelse • Mange anlegg levert i Norge For mer informasjon: www.vencomaticgroup.com Einar Røyneberg +47 90560247 taramatic@h-nett.no Morten Hummelvoll-Asklund Geir Østerhagen +47 99202290 post@ orfespesialisten.no l ll r l rr r i i r e l e n ! • Enkelt rsi tlig • G e v lit t • O ti l t ytt ls • M a l g l rt i r F r er i f r asj : .ve c atic r .c Einar Røyneberg 7 905 60 247 post@taramatic.no taramatic.no oll- sklund eir sterhagen 47 99202290 post orfespesialisten.no

WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 19 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 10 | lagsarbeid FJØRFELAGET VEST MYE SPENNANDE PÅ FAGPROGRAMMET Den nye leiaren i Fjørfelaget vest, Ragnar Vikøyr, kunne ynskja ca. 20 deltakarar velkomne til nytt fagmøte 3. og 4. november på Thon Hotel Bergen Airport. Dette fagmøtet var eit samarbeid mellom Nortura og Fjørfelaget Vest. Tekst: Jostein Dale. Foto: Norsk Fjørfelag. Etter ein god lunsj fekk me nytt frå Bondelaget ved Eivind Myrdal, etterfølgt av nytt frå Nortura ved direktøren i Nortura egg, Bjørn Tore Hansen. Etter kaffi og beinstrekk vart ordet gjeve til Ole Nikolai Skulberg, direktør for Totalmarked med temaet Nytt frå Totalmarked. Me hadde også invitert Tommy Lystad frå Fjøssystemer og Kjell Andre M. Solbakken frå Felleskjøpet I-Mek til å fortelja om vedlikehald og fornying av innreiing og teknisk utstyr. Etter oppsummering og diskusjon var bordet dekka til middag, noko Nortura sponsa. Mange av deltakarane overnatta på hotellet. Dette sponsa Fjørfelaget Vest for våre medlemmer. På laurdag fekk me eit foredrag om fôring og kvalitet ved Anne Line Dørum, fagsjef i fjørfe, Felleskjøpet Agri. Så var det Tone Beate Hansen, rådgjevar team egg Nortura, sin tur. Ho greidde ut ommøkk, skitne egg og strøkvalitet. «Eit møkkaforedrag» hadde ho kalla foredraget sitt. Tone overrekte også diplom til Linn og Thomas Lerøy for beste a-eggandel samt lågeste dødelighet i landet. Me gratulerer! Til slutt fekk me nytt frå Regionsutvalg Vest ved Andreas Hus og Norturas arbeid med dyrevelferd. Andreas Hus og Tone Beate Hansen stod for dette. Heit til slutt fekk dagleg leiar i Norsk Fjørfelag, Ellen- Margrethe Hovland, og Vilde Elise Kampesveen, organisasjonsutviklar i Norsk Fjørfelaget, ordet og fortalde om nye ting frå Fjørfelaget sentralt. Etter ny oppsummering og diskusjon var bordet dekka for lunsj før me reiste kvar til oss. Me som var der fekk mykje fagleg påfyll og inspirasjon til å fortsetja! Me takkar så mykje for sponsinga frå Felleskjøpet Rogaland Agder, Steinsland & Co, A & A Salte Kyllingoppdrett, Nortura, Tollehaugen Kyllingoppdrett, Tore Villanger Kyllingoppdrett, Felleskjøpet og Fjøssystemer. Utan denne sponsinga hadde ikkje Fjørfelaget Vest makta å arrangera dette fagmøtet. SAMARBEID: Fagmøtet var eit samarbeid mellom Nortura og Fjørfelaget Vest. Jostein Dale Diplom: Tone Beate Hansen overrekte diplom til Linn og Thomas Lerøy for beste a-eggandel samt lågeste dødelighet i landet. Me gratulerer!

20 * FJØRFE 10 | 23 TEMA | næringsnytt Ellen-Margrethe Hovland GENTEKNOLOGI POTENSIELT VERKTØY FOR PRESISJONSAVL Begrepet genredigering dukker stadig oftere opp i media. Hva er forskjellen på genmodifisering og genredigering, og hva kan det brukes til? Beskyttelse mot fugleinfluensa eller kjønnssortering av egg er to av mange mulige bruksområder for fjærfenæringa i fremtiden. Nå vurderer både Norge og EU om regelverket bør mykes opp. Tekst: Ellen Hovland, daglig leder i NFL. Foto: stock.adobe.com Genmodifisering og genredigering er begreper som ofte brukes om hverandre, men som er helt forskjellige metoder. Genmodifisering innebærer ofte å flytte gener fra en art til en annen art, for å endre egenskaper i en plante eller et dyr. Mens genredigering handler om å gjøre forutbestemte, spesifikke og presise endringer i eksisterende gener, vanligvis uten å tilføre gener fra andre organismer. PRESISJONSAVL Som figur 1 viser, har mange land i verden allerede åpnet for å bruke genredigering. Genredigering gjør det mulig å endre enkeltdeler av genet, for eksempel å korrigere en uheldig mutasjon eller gjenskape naturlige egenskaper som kan oppstå av seg selv ved vanlig avlskryssing. Derfor kalles dette gjerne presisjonsavl. I norsk landbruk har genredigering, spesielt CRISPRteknologien, fått økt oppmerksomhet på grunn av potensialet for å tilpasse planter til klimaendringer eller kopiere naturlige egenskaper i dyr og planter som gjør de mer immune mot sykdomsangrep. BESKYTTELSE MOT VIRUSSYKDOMMER Fugleinfluensa spås å bli den største utfordringen for fjørfenæringen dette tiåret. Genredigering kan være et hjelpemiddel til å avle frem fjørfe som er motstandsdyktige mot fugleinfluensa mye raskere enn tradisjonelle avlsmetoder klarer det. Engelske forskere er allerede i gang og i oktober offentliggjorde de lovende resultater som viser at dette er mulig. Andre virussykdommer som det forskes på, er Newcastle disease, infeksiøs bronkitt og Gumboro. KJØNNSSORTERINGAVEGGOGANDRE BRUKSOMRÅDER Israelske forskere er i ferd med å utvikle en metode for å kjønnsteste befruktede egg, som bruker en lysende markør til å sortere bort hanekyllingene allerede på dag 2 eller 3. Andre steder i verden forskes det på genredigering som et hjelpemiddel til å avle frem dyr med bedre fordøyelse, utvikle mer presise fjørfevaksiner eller for å redusere mengden allergene stoffer som dannes i egg, slik at også eggallergikere kan spise egg. PÅGÅENDE PROSESS I EU I EU pågår det diskusjoner om hvordan genteknologi ENKELT FORKLART Tradisjonell genmodifisering kan sammenlignes med å skyte på blink med hagle. Du treffer forhåpentligvis det du siktet på, men du treffer samtidig endel annet også, som ikke er ønskelig. Moderne genredigering kan derimot sammenlignes med en operasjon med kirurgisk presisjon. Avlsforskerne kan gå inn spesifikke steder i genet og gjøre de ønskede endringene, uten å påvirke andre deler av genet samtidig.

WEB | NFL.NO skal reguleres. I sommer fremmet EU-kommisjonen et forslag til nytt regelverk for genredigerte planter uten fremmed DNA. Det foreslås at genredigerte planter uten fremmed DNA i hovedtrekk skal likestilles med planter fremstilt ved konvensjonell avl, og unntas GMO-regulering. Kommisjonen vil arbeide videre med dyr og mennesker i månedene og årene som kommer. PÅGÅENDE PROSESS I NORGE I Norge har Genteknologiutvalget, oppnevnt av Klima- og miljødepartementet, utredet spørsmål og kommet med råd om genteknologi, nye teknikker og TEMA | næringsnytt 21 * FJØRFE 10 | 23 * Figur 1: Mange land i verden tillater allerede genredigering i avlsarbeidet. I bl.a. EU og Norge pågår diskusjonene nå. Kilde: https://nph.onlinelibrary.wiley.com/doi/ full/10.1111/nph.18333 Sigrid Bratlie fortalte og forklarte om genredigering og potensielle anvendelsesområder på lokallagsledermøtet i Norsk Fjørfelag. genmodifiserte organismer (GMO). Utvalget leverte sin anbefaling i form av en NOU-rapport i sommer (Norges Offentlige Utredninger). Utvalget var delt i innstillingen. Flertallet foreslår en betydelig oppmykning i genteknologiregelverket. De anbefaler at GMO reguleres som før, men at det bør åpnes for å ta i bruk genredigering til å gjøre endringer som uansett kunne oppstått av seg selv i naturen. PÅGÅENDE PROSESS I LANDBRUKET Mange av landbruksorganisasjonene har utarbeidet egne genteknologipolicyer de senere årene. De norske avlsselskapene er tydelige på at de trenger å kunne ta i bruk genredigering for å være konkurransedyktige mot utenlandske konkurrenter. Grøntbransjen mener at norsk regelverk må være avstemt med EU sitt, siden de er avhengig av å ha tilgang på plantemateriale fra utenlandske sortseiere. HVA SKAL NFL MENE? NOUen kom på høring i slutten av november, med tre måneders høringsfrist. Siden Norge ikke lenger har egen fjørfeavl, er vi også avhengige av utenlandske avlsselskaper og dyremateriale. Norsk Fjørfelag har per i dag ingen uttalt genteknologipolicy. For å kunne skrive høringsinnspill til NOUen vil vi utvikle dette i løpet av de neste to månedene.

22 * FJØRFE 10 | 23 TEMA | næringsnytt Ellen-Margrethe Hovland ÅRSRAPPORTER FRA 2022 UTVIKLING I PRODUKSJON OG FORBRUK Nye rapporter med tall for produksjon og forbruk av egg og hvitt kjøtt i 2022 viser minimale endringer fra året før. Med unntak av and, var endringene mindre enn 1 % sammenlignet med 2021. Helsetilstand og dyrevelferden er fortsatt god, og det samme er tilliten forbrukeren har til både fjørfebransjen og fjørfeproduktene. Tekst: Ellen Hovland, daglig leder i NFL. Både Animalia og Helsedirektoratet gir årlig ut omfattende rapporter om utviklingen i kjøtt- og eggproduksjonen og utviklingen i kostholdet. Tallene er i stor grad sammenfallende, selv om de legger ulike datakilder til grunn. PRODUKSJONEN AV FJØRFEKJØTT OG EGG Ifølge rapporten Kjøttets tilstand gikk produksjonen av fjørfe og egg minimalt ned i 2022 sammenlignet med 2021. Det ble slaktet i overkant av 114 000 tonn fjørfe og produsert i overkant av 65 000 tonn egg i 2022. Dette utgjør en reduksjon på henholdsvis 0,8 og 0,1 %. Kylling utgjør hovedandelen av fjørfekjøttet (92 %). Regnet i vekt var produksjonen av slaktekyllinger 0,8 % lavere i 2023 enn i 2022 (32 000 dyr). Kalkunproduksjonen var også noe lavere (2,5 %, regnet i vekt), mens produksjonen av and økte med 42,5 %. Produksjonen av økologisk fjørfekjøtt økte med 3,6 % i 2022, mens mengde innveide økologiske egg gikk ned med 1,4 %. FORBRUK AV KJØTT Det er én ting å ha gode tall på produksjonen av hvitt kjøtt. Å ha gode tall på hva som faktisk spises av fjørfekjøtt er langt mer utfordrende. Både Animalia og Helsedirektoratet presenterer tall for kjøttforbruket i sine rapporter. I Utviklingen i norsk kosthold, som Helsedirektoratet utgir, oppgis kjøttforbruket i engrostall. I 2022 var engrosforbruket av hvitt kjøtt 21,5 kg per person, som var en liten nedgang fra 21,9 kg året før. Engrostallene inkluderer bein og andre uspiselige deler. Det reelle kjøttforbruket er derfor lavere. Animalia får bistand fra NIBIO til å beregne hva reelt kjøttforbruk ligger på. Beregnet reelt forbruk gjenspeiler forbruket av rent, rått kjøtt, fratrukket uspiselige deler og matsvinn hos forbruker. I år ble tallene for kylling korrigert for en mer presis spiselig andel, med tilbakevirkende kraft. Tallene for 2022 estimerer at det reelle inntaket av hvitt kjøtt ligger på 16,5 kg per person. Det er en økning på 1,4 % fra 2021. FORBRUK AV EGG Forbruket av egg har økt gradvis gjennom mange år. I 2020 var forbruket på sitt høyeste, med 13,6 kg per person. De nyeste tallene viser at forbruket gikk marginalt ned, fra 13,4 i 2021 til 13,3 kg per person i 2022. Det norske eggforbruket tilsvarer omtrent 4 egg i uka, inkludert egg i halvfabrikata og bearbeidede produkter. UTVIKLING OVER TID Forbruket av hvitt kjøtt har vært relativt stabilt de siste 10-15 årene og vært i samme størrelsesorden som storfekjøtt (figur 1). Siden pandemien medførte endrede handlemønster i 2020 og 2021, blant annet med mindre grensehandel, er det også relevant å sammenligne tallene for 2022 med tallene for 2019. Helsedirektoratets engrostall oppgir forbruket av egg til å være 13,5 kg i 2019, mens forbruket av hvitt kjøtt lå på 20,1 kg. Engrosforbruk Beregnet reelt inntak 2021 2022 2021 2022 Endring, % Fjørfe 21,9 21,5 16,0 15,7 -2,2 Storfe 20,5 19,1 14,9 13,9 -6,6 Småfe 5,1 4,5 3,6 3,2 -11,0 Svin 27,4 25,4 21,7 20,2 -7,1 Vilt 1,3 1,2 1,0 0,9 -9,4 Øvrige 0,4 0,3 0,2 0,3 6,1 Totalt, ekskl. grensehandel 74,9 70,5 56,2 52,9 -5,8 Hvitt kjøtt, inkl. grensehandel 22,1 22,8 16,3 16,5 1,4 Tabell 1: Engrostall og beregnet reelt forbruk av de ulike kjøttslagene i 2021 og 2022, i kg per person. Kilde: Animalia og Helsedirektoratet.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy