34 * FJØRFE 10 | 22 * TEMA | næringsnytt FAST SPALTE: INTERVJU MED PER VIDAR KJØLMOEN (Ap) I denne faste spalten tar vi en prat med landbrukspolitiske talspersoner om deres forhold til fjørfenæringen, og politikken de fører som omfavner fjørfebonden. Vi har her tatt en prat med Per Vidar Kjølmoen, landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Tekst: Siri Stensland, Gjete Foto: Stortinget Hvilken kjennskap har du til fjørfenæringen? – Jeg har hatt en god del kontakt med næringa allerede, og gleder meg til å være med dere på FJØRFEDAGENE i mars neste år. Ellers følger jeg med på tematikk som er viktig for næringa, som rammebetingelser, overproduksjon og kjedemakt. Jeg ser fram til å samarbeide med næringa framover om både dette og andre tema. Hva er de tre viktigste sakene som står i deres partiprogram som har betydning for fjørfebonden? –Det at vi i programmet vårt – og i Hurdalsplattformen - varsler at vi vil sikre et bærekraftig landbruk over hele landet og økt verdiskaping i landbruket. Dette første året, siden regjeringsskiftet, viser at regjeringen mener alvor. – At vi skal legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser er gode nyheter for norsk landbruk og norske matprodusenter. Selvforsyingsgraden skal opp til 50 prosent korrigert for import av fôr. – Vi mener også det er viktig med søkelys på at maten skal være så trygg som mulig - og at det skal stilles strenge krav til blant annet antibiotikabruk. Den situasjonen vi har i norsk fjørfenæring med trygg og god mat må vi bygge videre på også inn i fremtiden. Norge er nesten 100% selvforsynt med fjørfekjøtt og egg. Hvilken politikk fører dere som påvirker tollvernet? – Vi må sikre importvernet for norsk jordbruk, og at importvernet er reelt, blant annet gjennom valg av prosent- og kronetoll. Her sier vi i budsjettinnstillingen at dette vil være et viktig grep for å beskytte norskproduserte varer. Regjeringen må vurdere dette igjen inn mot budsjett 2024. I tillegg slår vi fast i Hurdal at vi vil sørge for at importvernet ikke skal svekkes når det inngås nye handelsavtaler. I dag er det 1.250 fjørfeprodusenter spredt over hele landet og antall dyr bøndene har på hver gård er regulert av konsesjonsregelverket. Eggproduksjon er markedsregulert og finnes i alle landets fylker. Fjørfekjøtt er styrt av kontraktproduksjon og konsentrert til Rogaland, Trøndelag og Østlandet. Kalkunproduksjon foregår kun på Østlandet. Hvilken politikk fører dere som vil påvirke strukturen, altså beliggenhet for – Norske forbrukere etterspør norsk kylling og det gir i utgangspunktet gode muligheter for å ta ut inntekter i markedet også framover. Per Vidar Kjølmoen, Landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet gårdsbruk med fjørfeproduksjon, i framtiden? – Vi er tydelige på at vi må ha en struktur i landbruket som i større grad er tilpasset landet vårt, med spredt bosetting og variert natur og klima. Vi har tidligere tatt til ordet for at det vil være en styrke - også for norsk fjørfenæring - med en spredt struktur. Med henhold til strukturendringer er det nedsatt et utvalg i forbindelse med jordbruksoppgjøret som skal se på behovet for strukturendringer i landbruket, jf også Hurdal. Når det gjelder det som skjer på egg så har det vært iverksatt ulike tiltak for å hindre overproduksjon, jf pkt øverst. Fjørfebonden er svært lite subsidiert. Prisnedskriving av korn gir reduksjon av kostnader, og eggprodusentene mottar et dyretilskudd. Størsteparten av inntektene må derfor hentes i markedet. Hvordan vil ditt parti sikre fjørfebondens økonomi framover? – Norske forbrukere etterspør norsk kylling og det gir i utgangspunktet gode muligheter for å ta ut inntekter i markedet også framover. Vi må sikre rammebetingelser Siri Stensland
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy