31 WEB | NFL.NO * FJØRFE 10 | 22 * TEMA | næringsnytt NORSKE BØNDER BEST LAV ANTIBIOTIKABRUK Ny NORM-VET rapport fra Veterinærinstituttet bekrefter at antibiotikaresistens fortsatt er et lite problem i norsk dyrehold. Veterinærinstituttet applauderer næringene og dyreeierne for å gjøre en stor innsats. Tekst: Siri Stensland, Gjete Foto: Veterinærinstituttet og Matilsynet Bruk av antibiotika er en viktig driver for utvikling av antibiotikaresistens. På oppdrag fra Mattilsynet overvåker Veterinærinstituttet forekomsten av antibiotikaresistens hos dyr og i mat, i tillegg til å følge trender over tid. Dette blir gjort i regi av NORM-VET - et program som ble etablert i 2000 som en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens. Ifølge årets NORM-VET rapport, er antibiotikaresistens fortsatt et lite problem i norsk husdyrproduksjon. – Norge har generelt friske dyr og bruker derfor lite antibiotika. Lavt forbruk reduserer faren for resistensutvikling i hele samfunnet. Her gjør næringene og dyreeierne en stor innsats i samarbeid med helsetjenester, forvaltning og kunnskapsmiljøer, sier administrerende direktør i Veterinærinstituttet, Torill Moseng. LAV FOREKOMST AV MULTIRESISTENTE BAKTERIER I Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens ble det satt som mål om at forbruket av antibakterielle veterinærpreparater til matproduserende dyr skulle reduseres med ti prosent fra 2013 til 2020. Ifølge den nyeste NORM-VET rapporten er det siden 2013 en reduksjon i forbruket på 25 prosent (målt i kg) for de viktigste matproduserende artene: storfe, gris, sau, geit og fjørfe. – Resultatene fra overvåkingen bekrefter at situasjonen i Norge er god. Forekomsten av multiresistente bakterier, altså resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser, samt resistente bakterier av særlig interesse er fremdeles lav, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet. INGEN BRUK AV ANTIBIOTIKA TIL BEHANDLING AV SLAKTEKYLLINGFLOKKER I tråd med den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens, ble narasin i 2016 faset ut som fôrtilsetningsmiddel til slaktekylling. I etterkant av utfasingen har bruken av antibiotika til behandling vært svært lav. I 2021 ble det ikke foretatt noen behandling med antibiotika i slaktekyllingflokker. –Man var i utgangspunktet redd for at utfasingen skulle føre til en økning i bruk av antibiotika. Det har altså ikke Foto: Privat – Norge har generelt friske dyr og bruker derfor lite antibiotika. Torill Moseng Administrerende direktør i Veterinærinstituttet Siri Stensland –Forekomsten avmultiresistente bakterier, altså resistensmot tre eller flere antibakterielle klasser, samt resistente bakterier av særlig interesse er fremdeles lav. Anne Margrete Urdahl Seniorforsker ved Veterinærinstituttet NORM-VET NORM-VET ble etablert i 2000 som en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens. NORM-VET genererer kunnskap om forekomst av antibiotikaresistens og resistensmekanismer, og følger trender over tid. Data fra NORM-VET danner grunnlag for å beskrive sammenheng mellom bruk av antimikrobielle midler og forekomst av resistens. Data benyttes også til risikovurderinger. Kilde: Veterinærinstituttet
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy