FJØRFE nr. 1 - 2020

* FJØRFE 1 | 20 * 24 TEMA | næringsnytt EN TREDJEDEL AV BEFOLKNINGEN HAR REDUSERT SITT EGET MATSVINN DET SISTE ÅRET Matprat gjorde i november og desember 2019 en undersøkelse angående matsvinn. Undersøkelsen ble utført av Respons, og de viktigste funnene er: • Det er store aldersforskjeller når det kommer til hvor ofte respondentene kaster mat som kunne blitt spist, og det er de under 65 år som kaster mest mat. • Den maten det kastes mest av er middagsrester, og deretter kommer brød/bakst og grønnsaker. • Det gir dårligst samvittighet å kaste kjøtt og middagsrester. • Det kastes oftest mat fordi den er muggen og fordi mat glemmes i kjøleskapet. Det er flere eldre enn unge som kaster mat på grunn av mugg eller fordi de har glemt det i kjøleskapet - kanskje fordi de i større grad tar vare på rester? • Det kastes mest mat når det ryddes i kjøleskapet og i forbindelse med ferieavvikling. Kvinner kaster oftere mat enn menn når de rydder i kjøleskapet, og i forbindelse med ferieavvikling. Det samme gjelder de to eldste aldersgruppene. • En tredjedel av befolkningen har redusert sitt eget matsvinn noe det siste året, og det er nesten like mange som allerede kaster svært lite mat og dermed har vanskelig for å redusere matsvinnet sitt ytterligere. • Nærmere halvparten av befolkningen ønsker selv å planlegge innkjøpene sine bedre for å redusere matsvinnet sitt ytterligere. Omlag fire av ti vil bli flinkere til å spise opp restemat, kjøpe mindre mat og bli flinkere til å lage mat av det som er tilgjengelig hjemme. • En overvekt av befolkningen mener at forbrukerne selv har ansvaret for å tilrettelegge for egen reduk- sjon av matsvinn i Norge. De er oppmerksomme på sitt ansvar, og oppgir følgende tiltak de mener vil kunne bidra til at de kan redusere sitt eget matsvinn: Tips til oppbevaring av mat, tips til hvordan de kan benytte restemat og informasjon om betydningen av holdbarhetsdatoer • Ansvaret for å tilrettelegge for forbrukernes reduk- sjon av matsvinn i Norge legges også i stor grad på matbutikkjedene og merkevareleverandørene. • Flest respondenter oppgir at tiltak som innebærer muligheten til å kjøpe riktigere mengde mat vil kunne bidra til at de kan kaste mindre mat enn de gjør i dag. De oppgir at de ønsker flere pakningsstørrelser, mindre pakningsstørrelser og at de ønsker frukt og grønt i løsvekt. • Om lag 6 av 10 mener at matsvinn fører til økono- misk sløseri, og dette er deres største motivasjon til å kaste mindre mat. Det er størst grad den eldste aldersgruppen som oppgir økonomi som en motiva- sjon til å kaste mindre mat. HVORDAN JOBBER KJØTTBRANSJEN FOR Å REDUSERE MATSVINNET? Selv om det er forbrukerleddet som kaster mest mat jobber også handel og kjøttbransjen aktivt med å redu- sere matsvinnet. Tiltak som å bruke hele dyret til såkal- te «plussprodukter» har lenge vært aktuelt. Andre tiltak er at flere og flere dagligvarekjeder selger varer med nær utgangsdato til lavere pris, endring av holdbarhet- smerking for flere produkter, økt bruk av pakkegass for å forlenge holdbarheten, informasjonskampanjer for å øke bevissthet hos forbruker, levere fullgode varer som av en eller annen grunn ikke kan selges til veldedige organisasjoner, og ikke minst utvikle ny teknologi som bidrar til mindre svinn.