29 WEB | NFL.NO * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | næringsnytt STØTTE TIL GRØNN OMSTILLING BEDRE LUFTKVALITET I FJØRFEHUS – Dersom forslagene fra Mattilsynet om krav til luftkvalitet skal gjelde alle produsenter trenger vi mer støtte til grønn omstilling, og vi trenger overgangstid som gjør omlegging mulig. Tekst: Sondre Aasen, kommunikasjonsrådgiver i Norges Bondelag. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø Norges Bondelag svarte nettopp på en høring om endringer i forskrift om hold av høns og kalkun, sammen med Norsk Fjørfelag. Hensikten med Mattilsynets endringsforslag er å utvikle fjørfeholdet i en enda mer dyrevelferdsvennlig retning. MATTILSYNET STØTTER OPP OM LANDBRUKETS EGNE DYREVELFERDSPROGRAM Anja Fyksen Lillehaug er veterinær og fagrådgiver i Norges Bondelag. Hun forteller at næringa har tatt grep med innføring av dyrevelferdsprogrammer. Disse innebærer systematisk jobbing med dyrevelferd slik at man i størst mulig grad sikrer og dokumenterer god dyrevelferd. – Dyrevelferdsprogrammene er næringas egne initiativer, og er blant våre viktigste verktøy i det systematiske dyrevelferdsarbeidet. Forskriftsfesting vil bidra til ytterligere å sikre oppslutning om næringas tiltak, men vi er opptatt av at eierskap til dyrevelferdsprogrammene beholdes i næringa. Denne ansvarsmodellen for dyrevelferd har vært oppskriften på suksess for både folk og fugl. Ettersom fjørfenæringa hele tiden jobber aktivt med dyrevelferd for å utvikle løsninger og gjennomføre dyrevelferdsforbedringer i egen produksjon, mener Mattilsynet at regelverket bør følge i næringas fotspor. I høringen foreslår Mattilsynet at regelverket bør følge opp næringas egne dyrevelferdstiltak, eksempelvis gjennom krav om miljøberikelser til kylling, dyrevelferdsprogram for verpehøner og utvidelse av dyrevelferdsprogram for kalkun. DYREVELFERDSTILTAK SOM ER PRAKTISK GJENNOMFØRBARE Lillehaug forklarer at den videre utviklingen i dyrevelferd må ha en hastighet som gjør at tiltak både er praktisk og økonomisk gjennomførbare. Hun mener Mattilsynets forslag om mengden vagler til foreldredyr er et eksempel på det motsatte. – Erfaringsbasert kunnskap om praktiske løsninger for nye dyrevelferdstiltak er veldig viktig. Dersom dette skulle mangle når det innføres nye krav må det settes overgangstider tilpasset produksjonen. Man må også gjøre en vurdering av tiltakets egnethet til å oppnå Sondre Aasen – Vi er opptatt av at eierskap til dyrevelferdsprogrammene beholdes i næringa. Denne ansvarsmodellen for dyrevelferd har vært oppskriften på suksess for både folk og fugl. Anja Fyksen Lillehaug Veterinær og fagrådgiver i Norges Bondelag målet om bedre dyrevelferd, uten at det får utilsiktede negative konsekvenser. I kravet som foreslås av Mattilsynet skal alle fuglene kunne vagle seg samtidig på vagler som er plassert 50 cm over gulv/annen flate. For et hus med 7500 høner av slakterase, og vagleplass til hvert dyr på 20 cm, vil det innebære 1,5 km vagleplass. Er huset 74 m betyr det 21 vaglerekker langs hele husets lengde. BIONOVA KAN GJØRE DYREVELFERDSTILTAK LØNNSOMT Fagrådgiveren er klar på at viljen både til grønn omstilling og utvikling av dyrevelferd i norsk fjørfenæring er stor. Kunnskapsinstitusjoner, produsenter og utstyrs-leverandører jobber sammen for å finne praktiske løsninger som øker trivselen til dyra og gjør investeringer lønnsomme. – Når Mattilsynet foreslår grenseverdier for gasskonsentrasjon i fjørfehus for å ytterligere forbedre
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy