Norsk Fjørfelag * nr. 9* 2022 * 139. årgang * NY FORSKNING Blåskjell som ny fôrråvare NY FILMFRAMATPRAT – Vi må åpne dørene til fjøset 35 26 LOKALLAGSLEDERSAMLING Klar bestilling! 9
* FJØRFE 9 | 22 * 2 TAKK FOR SPONSORSTØTTE FOR 2023! DIAMANTSPONSORER GULLSPONSORER SØLVSPONSORER BRONSESPONSORER Mineral-Expressen AS
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 9| 22 * TEMA | innhold LEDER 05 Ressurser LAGSARBEID 02 Takk for sponsorstøtte for 2023 07 Møte med Per Olav Tyldum: Næringspolitisk talsperson i SP 09 Lokallagsledersamling: Klar bestilling! 11 Kostnadsutviklingen på løpende basis: Bondens prisindeks 13 Bondelaget, Småbrukarlaget og NFL: Hva kan vi få til sammen? 15 Overproduksjon av egg: Krever drastiske tiltak 17 Overproduksjon av egg: Tilskudd til produksjonsopphold 19 Overproduksjon av egg: Håp om frigjort tid 21 Dialogforum kylling: Sammen står vi sterkere 23 Planlagt gjennomsnittlig engrospris egg: Brev til Totalmarked 24 NFL-styret i Trøndelag: Omvisning hos Norsk Kylling NÆRINGSNYTT 26 Ny film fra MatPrat: – Vi må åpne dørene til fjøset 29 Støtte til grønn omstilling: Bedre luftkvalitet i fjørfehus 31 Fast spalte: intervju med: Harald Moskvil (MDG) 33 Fast spalte: intervju med: Lene Westgaard-Halle (Høyre) DYR OG FORSKNING 35 Ny forskning: Blåskjell som ny fôrråvare STATISTIKK 38 Prisutvikling: Fortsatter kraftig prisvekst 40 Klekkestatistikk & Hønebestand 42 Slaktestatistikk & Innveiing av egg KONTAKT 44 Kalender & Kontaktinformasjon ANNONSØRINNHOLD 46 Varmegjenvinnere: Oppvarming til halv flis INNHOLD FJØRFE NR. 9 2022 TRYKK: Merkur Grafisk AS UTGIVELSESPLAN: FJØRFE postlegges siste uke hver måned, unntatt juli og august. Opplag 1.090 stk. MEDLEMSKAP 2023: Medlemskap kr 3.450,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2023: Papirutgave og digitalt kr. 1.800,- Kun digitalt kr. 1.575,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.000,- Kun digitalt kr 1.700,- PENSJONIST: Abonnement med papirutgave og digitalt kr. 1.050,- Kun digitalt kr. 875,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.450,- SVANEMERKET NO - 123 Møte med Per Olav Tyldum Næringspolitisk talsperson i Sp 7 29 Støtte til grønn omstilling Bedre luftkvalitet i fjørfehus Overproduksjon av egg Krever drastiske tiltak 15
* FJØRFE 9 | 22 * 4 Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder • Tlf.: 99 43 06 40 • www.fkra.no Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse! Uansett hva slags eggproduksjon du har, gjør Kromat Verp det mulig å velge det optimale fôret for dyra, lommeboka og miljøet! Kromat Verp er basert på mest mulig norske råvarer og har en sammensetning som gir god fôrutnyttelse og god økonomi. • Reduserer ammoniakk- belastningen i husdyrrommet • Bedrer strøkvalitet • Bedrer dyrehelsa • Bedrer fôringsøkonomien Riktig fôr til riktig tid Ta vare på drifta
WEB | NFL.NO 5 TEMA | leder * FJØRFE 9| 22 * Mennesket er en helt avgjørende ressurs for å oppnå ulike mål. Forskning tilsier for eksempel at bonden er den viktigste enkeltfaktoren, eller ressursen om du vil, av betydning for dyrevelferd. I filmen MatPrat publiserte i august, får forbrukeren innblikk i hvordan kyllingbonden utnytter sine ressurser, kompetanse, erfaringer og egenskaper for at dyra skal ha et best mulig liv. Du kan lese mer om filmen, og ressursene som gikk med, for å få vist frem kyllingproduksjonen på side 22. Prisvekst har preget oss siden høsten 2020. Så og si alle innsatsfaktorer i jordbruket har økt. For å forstå bondens økonomiske utfordringer har AgriAnalyse utarbeidet Bondens Prisindeks (BPI). Tall for juni 2022 viser f.eks. at BPI har økt med 20,5 % fra juni 2021. Kostnadsutviklingen til bønder er altså betydelig høyere enn konsumprisindeksen i samme periode. Du kan lese mer på side 11. Å øke selvforsyningen på fôrråvarer er viktig, både av hensyn til målet om økt selvforsyningsgrad, men også for bondens økonomi. På side 35 kan du lese om et prosjekt som skal forsøke å utvinne nye proteinråvarer fra blåskjell. Blåskjell inneholder verdifulle næringsstoffer som blant annet har potensiale for å erstatte soya og maisgluten som råvare i fôr. Blåskjell kan altså kanskje på sikt bidra til økt selvforsyning. Forskrift for hold av høns og kalkun angår alle bønder i verdikjeden for egg og fjørfekjøtt. Mattilsynet har i flere år jobbet med å revidere forskriften. I høst kom forslaget til ny forskrift på høring, og NFL sendte inn høringsinnspill sammen med Norges Bondelag. Flere av de foreslåtte endringene i regelverket vil påføre bøndene kostnader. Et eksempel er kravet til bedre luftkvalitet, som kan medføre at eggbønder må investere i varmegjenvinner og at kylling- og kalkunprodusenter må forbedre eller fornye sine varmeanlegg. I høringsinnspillet la NFL og Bondelaget derfor vekt på hvilke økonomiske ressurser som må tilføres bøndene dersom den nye forskriften blir vedtatt slik som Mattilsynet foreslår. Du kan lese mer om dette på side 29. I oktober var det nytt møte i Dialogforum Kylling. Kyllingbøndene i Dialogforumet er en ressurssterk gjeng. Du som kyllingbonde oppfordres til å kontakte din representant dersom du har ønske om saker Dialogforum bør diskutere på neste møte. Les mer på side 21. Norsk Fjørfelag har som ambisjon å gjøre en best mulig jobb for alle bønder i verdikjedene for egg, kylling, kalkun LEDER RESSURSER og and. På tross av at vi kun er 2,5 årsverk er vi stolte av hva NFL får til. Men, med så få ressurser er det begrenset hvilke oppgaver administrasjonen kan påta seg. Det er ikke tilfredsstillende når henvendelser fra medlemsmassen må utsettes eller nedprioriteres, fordi vi mangler ressurser. De siste 5 årene har årsmøtet vedtatt i NFLs arbeidsplan at administrasjonen bør utvides for å gjøre organisasjonen mer solid. På lokallagsledersamlingen i oktober var det «enstemmig» tale fra alle NFLs tillitsvalgte om at tiden nå er moden for å gjøre alvor av dette. Utfordringen har imidlertid vært at NFL ikke har alle de økonomiske ressursene som trengs til en nyansettelse, men vi tar nå grep for å sikre finansiering. Du kan lese mer om bestillingen fra NFLs tillitsvalgte på side 9. NFL søker derfor nå etter en person til en nyopprettet, fast stilling. Stillingen kan i stor grad tilpasses søkerens kompetanse og interessefelt, da personen vil jobbe i team med daglig leder og redaktør. Dersom du kjenner noen som ønsker seg en spennende jobb i norsk landbruk med stor påvirkningsmulighet, tips dem om å søke! Utlysningen vil du finne på nfl.no Nå nærmer FJØRFEDAGENE seg med stormskritt. Vi i administrasjonen er straks ferdig med programmet og påmeldingen åpner tidlig i januar. Vi er helt overveldet over den positive responsen fra sponsorer. Det er sponsorene som gjør at en så liten organisasjon som Norsk Fjørfelag får på plass de økonomiske ressursene som skal til for å lage et så stort arrangement, med gode foredragsholdere og sosialt program. Ikke minst gjør sponsorene det mulig å tilby arrangementet til en svært redusert pris for alle deltakere, og med en spesielt god rabatt for våre medlemmer; fjørfebøndene. Tusen takk til alle sponsorer som har takket ja og bidrar til ”spleiselaget”. Se sponsor-oversikt på s 2. Vi gleder oss allerede til FJØRFEDAGENE og håper også du holder av 9. - 10. mars 2023 og at vi sees på Clarion Congress i Trondheim. Margrethe Brantsæter Margrete Brantsæter Daglig leder Norsk Fjørfelag
* FJØRFE 9 | 22 * 6 www.agrosupply.com Clima+ 200 Spesialutviklet varmegjenvinner for Fjørfehus Forhandlere i Norge Holmestrand Einar Røyneberg +47 905 60 247 taramatic@h-nett.no Jesper Toft +45 21 77 09 10 jesper@rokkedahl-energi.dk www.rokkedahl-energi.dk Varmegjenvinner hjelper deg å tilfredsstille nye miljøkrav for førfeproduksjonen og kan gi opptil 60% besparelse av fyringskostnader. Det er enkel installasjon og kan ettermonteres uavhengig av type ventilasjon. Flere anlegg er levert i Norge og denne typen et der mest solgte anlegget i Danmark. www.agrosupply.com Clima+ 200 Spesialutviklet varmegjenvinner for Fjørfehus Forhandlere i Norge Holmestrand Einar Røyneberg +47 905 60 247 taramatic@h-nett.no Jesper Toft +45 21 77 09 10 jesper@rokkedahl-energi.dk www.rokkedahl-en rgi.dk Varmegjenvinner hjelper deg å tilfredsstille nye miljøkrav for førfeproduksjonen og kan gi opptil 60% besparelse av fyringskostnader. Det er enkel installasjon og kan ettermonteres uavhengig av type ventilasjon. Flere anlegg er levert i Norge og denne typen et der mest solgte anlegget i Danmark.
7 WEB | NFL.NO * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid Margrethe Brantsæter MØTE MED PER OLAV TYLDUM NÆRINGSPOLITISK TALSPERSON I SP Norsk Fjørfelag har gjennom høsten vært i dialog med Stortingspolitikere i samtlige partier. I oktober ba landbrukspolitisk talsperson i Sp, Per Olav Tyldum, om et møte med NFL for å få mer innsikt i aktuelle problemstillinger for fjørfebøndene. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø Det var en svært vitebegjærlig Per Olav Tyldum som tok imot styreleder og daglig leder på Stortinget 25. oktober. Etter en kort introduksjon gikk vi rett på sak og var innom en lang rekke temaer. Tyldum stilte relevante og gode spørsmål og viste stor interesse for hva som opptar NFLs medlemmer for tiden. En av sakene vi brukte mest tid på var utfordringen med de vedtatte erstatningssatsene ved pålegg om avlivning og sanering. NFL forklarte hvordan de standardiserte satsene blir helt feil og medfører store økonomiske tap for kyllingbønder som blir pålagt å avlive slaktemodne flokker. Vi presiserte at prinsippet for beregning av erstatning må endres slik at det belager seg på dyras reelle verdi på påleggstidspunktet. Overproduksjon av egg og viktigheten av å styrke markedsreguleringen var et viktig tema. Vi presiserte at det må politisk vilje til for å få bedre verktøy, slik at en kun får etablering når markedet etterspør mer egg, og ikke i situasjoner med overproduksjon. Noen av de øvrige temaene vi kom innom var fjørfenæringens kontinuerlige arbeid med dyrevelferd, regjeringens arbeid med Dyrevelferdsmelding, behovet for økt norskandel i fôret, innholdet i Grytten-rapporten, korn-kraftfôrpolitikk, kjedemakt og bondens rolle i beredskapssammenheng. Tiden gikk altfor fort, så det blir helt sikkert behov for mer dialog fremover. Etter endt møtetid ble Per Olav invitert til å delta i paneldebatten på FJØRFEDAGENE i mars. Vi ser frem til hyppigere kontakt med Stortings-representanten fremover. Flere politikerbesøk i fjørfebesøk Flere av politikerne vi har vært i kontakt med i høst har uttrykt ønske om å få være med på gårdsbesøk. Dette håper vi selvsagt å få gjennomført når smittetrykket mht. fugleinfluensa, Newcastle-disease og Gumboro er mer stabilisert. Daglig leder Margrethe Brantsæter, styreleder i NFL, Ingunn Dalaker Øderud, sammen med landbrukspolitisk talsperson i Sp, Per Olav Tyldum.
* FJØRFE 9 | 22 * 8 Det handler om kraftfôr produksjon med kvalitet i alle ledd, innovasjon, lokal kunnskap, stort utvalg av såkorn, gjødsel, plantevern og alt bonden ellers trenger av driftsmidler. Det handler om at alle dyr skal behandles med respekt. At fôret vi gir dyrene skal være næringsrikt og smakfullt. Det handler om å ha de beste fagrådgiverne i markedet. Det handler om å øke norskandelen i kraftfôret vårt. Det handler om å engasjere seg aktivt i bondens hverdag. Kjeden er sammen for bondens beste! Det handler om å etterleve vår visjon – Alltid der for deg - hver eneste dag – hele året! Og sist – men ikke minst – det handler om mennesker og verdens viktigste yrke: Det handler om produksjon av mat! norgesfor.no Alltid der for deg Hva handler det om? VÅR E MED L EMS B EDR I F T E R : Hundseth Mølle NAMDALSEID 74 22 71 70 Hurum Mølle KLOKKARSTUA 32 79 80 06 Mysen Kornsilo og Mølle MYSEN 69 84 63 30 Orkla Kornsilo og Mølne FANNREM 72 48 75 50 Ottadalen Mølle LOM 61 21 18 20 Ringerikes Kornsilo HØNEFOSS 32 18 10 00 Røv Mølle VINDØLA 71 65 86 60 Strand Unikorn MOELV 62 35 15 00 Vestfoldmøllene ANDEBU 47 79 00 00 Vinstra Bruk VINSTRA 61 29 01 20 BESTILL DIREKTE HOS DIN LOKALE MØLLE
9 WEB | NFL.NO * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid LOKALLAGSLEDERSAMLING KLAR BESTILLING! Tillitsvalgt-apparat i Norsk Fjørfelag møttes til samling på Lillestrøm 17.-18. oktober. De tillitsvalgte bidro med nyttige refleksjoner og tanker rundt organisering og prioriteringer for Norsk Fjørfelag fremover. Bestillingen var klar; øk personalressursene slik at aktivitet- og ambisjonsnivå videreføres på dagens nivå. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø NFL NÅ OG FREMOVER De tillitsvalgte ble utfordret på gruppearbeid med tema «NFL nå og fremover» hvor både ambisjonsnivået i organisasjonene, eventuelle nedprioriteringer av arbeidsoppgaver og mulige veivalg fremover for Norsk Fjørfelag var tema. KLARE TILBAKEMELDINGER Under oppsummering av gruppenes reflasjoner var bestillingen klar; øk personalressursene slik at ambisjonsnivå og aktivitet i organisasjonene videreføres på dagens nivå. Det ble påpekt at krav til aktivitet- og ambisjonsnivå er for høyt for organisasjonen per i dag. Det ble gitt klare Karianne Fuglerud Ingerø tilbakemeldinger til styret og administrasjonen om å «våge mer»; øk kontingenten og ansette en ressurs til i administrasjonen. ARBEIDSPLAN - ØKT BEMANNING Vedtak fra Norsk Fjørfelag sitt årsmøte underbygger også konklusjonen fra tillitsvalgtsamlingen. Årsmøtet i Norsk Fjørfelag har de siste 5 år gjort vedtak om å øke bemanningen i NFL via et punkt i arbeidsplanen; «NFL skal bli en mer solid organisasjon ved å øke bemanningen på sikt». ETTERARBEID ETTER TILLITSVALGTSAMLINGEN Styret og administrasjonen har en tid utredet mulighet for ansettelse - og de økonomiske mulighetene orgaLokallagsledersamling på Lillestøm: To representanter fra hvert av Norsk Fjørfelag sine lokallag, hele sentralstyret og administrasjonene var samlet på Lillestrøm 17. - 18. oktober.
10 * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid nisasjonen har. Dette var også bakgrunnen for at vi i 2022 inngikk et samarbeid med Myldring. Størrelsen på samarbeidet ble gjort ut fra de økonomiske ressursene organisasjonen per da hadde til rådighet. Samarbeidet har var fra februar 2022 - d.d. og har vært svært velfungerende. Vi har hatt to effektive damer i Siv og Siri. Imidlertid er et konsulentbyrå en kostbar løsning på sikt. Vi erfarer også at 30% avlastning ikke er tilstrekkelig. Det var derfor temaet om «veien videre for NFL» var viktig å få belyst med hele tillitsvalgsapparatet tilstede. VURDERINGER Tilbakemeldingene fra både årsmøtet og tillitsvalgsamlingen har blitt satt høyt på agendaen de siste ukene og styret og administrasjonene har gjort følgende vurderinger: • Vi ser behov for mer avlastning enn 30% samarbeid med Myldring. • Vi trenger personalressurs ”på huset” som kan avlaste mer «ad hoc». • Dagens administrasjon består av 2,5 årsverk. Vi øker bemanningen til 3,5 årsverk en periode for å kunne utlyse en 100% stilling. Etter 4 år, når Gunvor går av med pensjon, er målet 3 årsverk, altså kun et halvt årsverk økning på sikt. • Tre fulle stillinger vil gjøre Norsk Fjørfelag mer solid og stabil som organisasjon. En organisasjon som bedre vil takle et høyt arbeidspress til tider, og som også er bedre rustet ved eventuelle sykmeldinger, permisjoner, jobb-bytter osv. Akilleshælen er at dagens økonomiske midler strekker ikke til for en 100% stillingsutlysning. NØDVENDIGE GREP Styret og administrasjon mener vi skal klare en økning i bemanningen, men da må inntektene økes og vi gjør følgende grep: • Annonsepriser i FJØRFE økes noe ut over normal prisindeksjustering. • Medlemskontingent foreslås for årsmøtet 2023 å økes en del mer enn normal prisindeksjustering for året 2024. • Frem til virking av to overnevnte punktere trer inn, tæres det på egenkapital. Egenkapital er til for å «bidra» nettopp i krevende tider. Imidlertid har ikke Norsk Fjørfelag økonomi til å gjøre dette i mer enn 2 år. Merverdien ser du etter uke 50 Merverdien av robuste og utholdne høner ser du etter uke 50. God fôrutnyttelse og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden er viktig for det beste sluttresultatet. Vi leverer fra daggamle kyllinger til 18 ukers unghøner til eggprodusenter over hele Norge. www.dekalb.no • Telefon: 959 49 998 • andreas.salte@kleppnett.no A&A Salte Kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder.
11 WEB | NFL.NO TEMA | lagsarbeid * FJØRFE 9 | 22 * KOSTNADSUTVIKLINGEN PÅ LØPENDE BASIS BONDENS PRISINDEKS Norsk jordbruk har i kjølvannet av koronapandemien opplevd en sterk prisvekst på sentrale innsatsfaktorer. Samtidig har pandemien og Ukraina-krigen vist oss at brå og kraftige prisendringer kan forekomme i løpet av et svært kort tidsrom. Anel Finci fra AgriAnalyse presenterte Bondens prisindeks på NFL sitt lokallagsledermøte. Tekst & foto: Karianne Fuglerud Ingerø Sterk inflasjon eller prisvekst har preget mye av verden og særlig den vestlige delen siden høsten 2020. Bonden merker dette særlig sterkt da han er i toppen av kostnadskjeden og i starten av verdikjeden. Det vil si at prisveksten på nær sagt alle innsatsvarer merkes i jordbruket. Det betyr at bonden har særlige utfordringer i slike tider, og for å forstå disse best mulig har AgriAnalyse utarbeidet Bondens Prisindeks (BPI). – AgriAnalyse ønsker å måle disse prisendringene på løpende basis. SSB lager tilsvarende statistikker for næringslivet generelt, men egentlig ingenting for jordbruket. Det er dette hullet vi prøver å tette med utarbeidelse av Bondens prisindeks, forklarte Finci. I Bondens Prisindeks måles kostnadsutviklingen på løpende basis. Indeksen tar for seg landbrukets ikke-varige produksjonsmidler, og består av totalt åtte varegrupper, slik Totalkalkylen definerer dem: • kalk og gjødsel • kraftfôr • såfrø og planter • andre kostnader - tjenester • andre kostnader - varer • vedlikeholdskostnader • elektrisitet • diesel mm. Målet med indeksen er økt bevisstgjøring og forståelse for den kostnadssituasjonen jordbruket har til enhver tid. – Totalkalkylen baserer seg på faktiske regnskapstall og har mer omfattende detaljeringsgrad og brukes i utarbeidelse av jordbruksoppgjøret. Bondens prisindeks er kun basert på forskjellig korttidsstatistikk og skal fungere som en løpende indikator som kan gi et mest mulig oppdatert og aktuelt bilde av priskostnadsutviklingen for jordbruket, sa Finci. Tall for juni 2022 viser at Bondens prisindeks har økt med 20,5 prosent sammenlignet med juni i fjor. Jordbrukets samlede priskostnadsvekst i denne perioden er særlig drevet opp av kraftig prisvekst for diesel og kunstgjødsel. I tillegg trekkes BPI opp av et høyt prisnivå på kraftfôr. Tallene viser også at jordbrukets priskostnadsnivå er betydelig høyere enn konsumprisindeksen som ofte brukes som et generelt mål på inflasjon. Karianne Fuglerud Ingerø – BPI er ment som et slags opplysningsverktøy som skal oppdateres jevnlig. Planene er at det skal komme ut månedlig, mens Totalkalkylen kommer en gang i året. Dere kan følge med på AgriAnalyse sin webside for jevnlig oppdatering av Bondens Prisindeks, formidlet Finci. Mer informasjon Lese publikasjonen “Bondens prisindeks - kraftig vekst etter korona” her: – Bondens Prisinndeks er ment som et opplysningsverktøy som skal oppdateres jevnlig. Anel Finci AgriAnalyse Bondens prisindeks og KPI. 1. kvartal 2015 - 2. kvartal 2022 (2015=100)
* FJØRFE 9 | 22 * 12 Reservedelstelefon: tlf 72 50 50 50, tast 3+2 Vakttelefon, deler: tlf 72 50 50 50 Vakttelefon, I-mek teknisk: tlf 815 00 730 Verksteder med I-mek service: tlf 72 50 50 50 Torstein Husby Trøndelag og nordover 984 38 624 torstein.husby@ felleskjopet.no Reinert Nydahl Viken, Vestfold og Telemark 908 23 487 reinert.nydahl@ felleskjopet.no Kjell Andre M. Solbakken Innlandet, Vestland og Viken 920 49 765 kjell.andre.myren. solbakken@felleskjopet.no Asbjørn Mæland Rogaland og Agder 952 92 666 asbjorn.maeland@ fkra.no Uansett hvordan verden og fjørfebransjen ser ut om 5 eller 20 år, så er vi her for deg Kvalitetsprodukter fra anerkjente leverandører • Landsdekkende på deler og service Felleskjøpet - det trygge valget
13 WEB | NFL.NO * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid BONDELAGET, SMÅBRUKARLAGET OG NORSK FJØRFELAG HVA KAN VI FÅ TIL SAMMEN Hva kan vi få til sammen, og hvorfor er det viktig å samarbeide? Dette reflekterte Bondelaget og Småbrukarlaget rundt i sine innlegg på lokallagsledersamlingen til Norsk Fjørfelag. Tekst & foto: Karianne Fuglerud Ingerø JORDBRUKSFORHANDLINGENE Sigrid Hjørnegård fra Norges Bondelag og Kjersti Hoff fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag trakk begge frem jordbruksforhandlingene som et viktig samarbeidspunkt. Norsk Fjørfelag sentralt sender inn skriftlig innspill og møter også forhandlingsutvalget. Både Hjørnegård og Hoff påpekte viktigheten av påtrykk fra NFL sine lokallag inn mot lokale Bondelag og Småbrukarlag. Kommer trykket fra grasrota gir det enda større effekt, enn kun innspill fra sentralt hold. – Vi bør samarbeide for å få til resultater for fjørfebøndene, det er jo derfor produsentene er medlemmer i Bondelaget, Småbrukarlaget og Norsk Fjørfelag. Mye av det vi jobber med er politikk og de store kampene må vi stå sammen om i landbruket. Da er vi en sterk næring, sa Hjørnegård. REPRESENTANTSKAPET Hjørnegård trakk også frem et annet viktig kontaktpunkt mellom Bondelaget og Fjørfelaget. – NFL er medlem i representantskapet i Norges Bondelag. Bondelaget får et mandat vedtatt i representantskapet, som er styrende for Bondelagets arbeid. NFL sin styreleder har stemmerett og kan dermed påvirke hvilke føringer som blir lagt for Bondelagets arbeid, forklarte Hjørnegård. DIALOGFORUM KYLLING Et annet viktig kontaktpunkt som Hjørnegård trakk fram, var opprettelsen av Dialogforum kylling. Her Karianne Fuglerud Ingerø sitter representanter for alle produsentlag og Norsk Fjørfelag. Bondelaget er sekretariatet i forumet. Hjørnegård hadde en oppfordring som Bondelaget har løftet som en mulighet og et ønske. – Bondelaget ønsker også opprettelse av Produsentråd egg. Jeg tror det er veldig viktig at eggprodusentene snakker sammen om hva som er mulig, eller ikke mulig. Det er ikke dumt å benytte denne muligheten også for eggprodusentene, så jeg vil oppfordre sterkt til å få på plass et slikt forum, sa Hjørnegård. VIKTIGE SAKER FREMOVER I hver sine innlegg trakk både Hjørnegård og Hoff frem viktigheten av den løpende kontakten som er mellom tillitsvalgte og ansatte i faglaga og Norsk Fjørfelag. Vi har store og viktige saker å diskutere fremover. – Det er fokus på sunnhet og helse hvor fjørfeprodukter scorer høyt. Det er stort engasjement rundt dyrevelferd, soya og importerte kraftfôrråvarer og «industrilandbruk» som utfordrer oss. Importvern er viktig for å få tatt ut de prisene vi har behov for i markedet. I tillegg er nye handelsavtaler alltid utfordrende, sa Hjørnegård. – En annen ting i fht. importvernet er at vi skal vite hvor maten kommer fra. Merking av mat og bruk av norske ressurser er noe jeg alltid snakker om, sa Hoff. Hjørnegård påpekte at ingen norske bønder klarer seg alene, vi er avhengig av hverandre. Kjersti Hoff fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Sigrid Hjørnegård fra Norges Bondelag under spørsmålsrunden etter at de hadde holdt hvert sitt foredrag på Norsk Fjørfelag sin lokallagsledersamling på Lillestrøm.
14 * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid KenoTMcox DET NYESTE INNEN BEKJEMPELSE AV KOKSIDIER — Meget effektivt og brukervennlig — Påvist effekt også på den mest resistente formen av oocyster: Sporulerte oocyster! — Bredspektret desinfeksjonsmiddel, virker også på virus og bakterier. — Unik formel — Uten fenoler, under patentering – Når vi i landbruket klarer å gå i samme retning, da er vi neste uslåelige. Så er det tilsvarende idiotisk når vi krangler internt og det store bildet blir borte. Vi må holde de store kampene høyest, spille på samme lag og hjelpe hverandre - da er vi en sterk næring, sa Hjørnegård. OMDØMME OG SELVFORSYNING Både Hoff og Hjørnegård belyste fokuset på selvforsyning og de politiske signalene som flere partier har stilt seg bak. –Omdømme for produksjonene våre er vesentlig fremover. Vi må sammen i næringen ta ansvar for bærekraft, klima og dyrevelferd. Da må vi også lytte til de politiske signalene som kommer, sa Hoff. De politiske signaler går blant annet på potensiale for å øke selvforsyningen gjennom en vridning av produksjon i landbruket mot blant annet mer grønt og korn og kutt i bruk av soya og utenlandske fôrråvarer med høyt klimaavtrykk. – Fjørfenæringen har behov for et intensivt fôr og importerer derfor en del proteiner og karbohydrater. Her må en tenke nytt fremover, det er vesentlig i forhold til omdømme. Som alle vet er ikke Småbrukarlaget så glad i prisnedskrivning, men det er per i dag det verktøyet vi har i å bistå de kraftfôrkrevende produksjonene. Her vil vi se på nye virkemidler og muligheter, det trenger vi hjelp til. Vi har foreløpig ikke funnet de rette tiltaka for å styrke norskprodusert fôr, men vi gir ikke opp, sa Hoff. SPØRSMÅL FRA SALEN Hjørnegård og Hoff belyste lite om overproduksjon av egg, siden NFL få dager i forveien hadde hatt et informasjonsmøte på Teams med både Totalmarked, Bondelaget og Småbrukarlaget om dette temaet. Imidlertid kom det flere spørsmål fra salen som dreide seg om behovet for å stanse nyetablering, og hvorfor dette tar så lang tid. –Det korte svaret på dette er at Bondelaget «er ombord». Vi har brukt enormt mye tid på dette siste halvår, men det tar tid å få gjennomført nye tiltak som for eksempel krever regelverks- eller lovendring, sa Hjørnegård. – Norsk Bonde- og Småbrukarlag og min rolle har vært og er å være pådriver på å finne løsninger så raskt som mulig, sa Hoff. John Gaute Lunden var en av de tillitsvalgte som formidlet sin fortvilelse til faglaga. Les intervju med han på neste side.
15 WEB | NFL.NO * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid OVERPRODUKSJON AV EGG KREVER DRASTISKE TILTAK Eggprodusent John Gaute Lunden etterlyser kraftige tiltak for å få redusert overproduksjonen. – Uten ordentlige tiltak mot overproduksjon og med dramatisk økte priser på fôr og andre innsatsfaktorer, og nedgangstider på toppen, er galskapen nå komplett, sier han. Tekst: Siv Heimdal Foto: Karianne Fuglerud Ingerø & privat Styrerepresentant i Agder Fjørfelag, John Gaute Lunden, produserer egg, poteter og hodekål utenfor Grimstad. Eggproduksjonen utgjør vanligvis en betydelig del av inntektene. Med økt omsetningsavgift og økte priser på samtlige innsatsfaktorer har andelen gått ned. Lunden er oppgitt over situasjonen han og de andre eggprodusentene nå står i. – Nå har vi stått i dette problemet i over 10 år. Vi er mange hundre familier i Norge som har fått økonomien drastisk redusert i levebrødet sitt. Det er på tide å stoppe galskapen, sier han. Lunden etterlyser drastiske tiltak for å få bukt med problemet. Bonden mener det er ingen vei utenom etableringsstopp for nye eggprodusenter. – Tiltakene som så langt er lagt på bordet er ikke nok for å hindre overproduksjon. Hvem som helst kan når som helst melde inn at de vil begynne å produsere egg. Vi må få på plass ordninger som regulerer nyetableringer, sier han. ALLE TILTAK MONNER Omsetningsrådet har vedtatt flere tiltak for å redusere overproduksjonen. Foruten å doble omsetningsavgiften i sommer har de vedtatt fire nye tiltak i september: Siv Heimdal – Hvem som helst kan når som helst melde inn at de vil begynne å produsere egg. Vi må få på plass ordninger som hindrer nyetableringer. John Gaute Lunden Styrerepresentant Agder Fjørfelag Formidlet fortvilelse John Gaute var en av de tilllitsvalgte som deltok på lokallagsledersamlingen til Norsk Fjørfelag. Der formidlet han sin fortvilelse over situasjonen i eggnæringen til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Privat
16 * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid • 200 tonn egg skal omreguleres eller nedskrives til dyrefôr • 3 millioner kroner skal brukes på markedsføringsaktiviteter på egg via Matprat • Førtidsslakting av verpehøns fortsetter • Kompenasjonsordnig for produksjons-opphold Lunden mener alle tiltak som bidrar til å redusere produksjonen er bra, men uten å løse det underliggende problemet er næringa nesten like langt. – Samtidig som vi betaler 13 bønder for å pause produksjonen vet vi at ca syv nye hus er under bygging. Det sier vel egentlig sitt, om hvilken absurd situasjon vi står i. RIKTIG MENGDE TIL RIKTIG TID Lunden synes det er rart at akkurat etableringsfrihet i eggnæringen skal stå så sterkt i Norge. Andre produksjoner er regulert etter markedsbehov. – Alle andre produksjoner i landbruket har som jobb å levere riktig mengde på riktig tid. Det er også eggprodusentenes jobb. Men, alle som ønsker, kan produsere egg, og er garantert pris og avsetning, uavhengig om det er behov. Økonomien til disse produsentene, sikres av alle norske eggprodusenter i felleskap, via omsetningsavgift, sier han. Lunden driver også med grønnsaksproduksjon på gården. – Når jeg leverer grønnsaker må jeg levere riktig mengde, til riktig kvalitet til riktig tid og til kundens behov. All produksjon er planlagt, ut fra et forventet og statistisk salg. Han lurer på hvorfor ikke dette prinsippet også kan gjelde for eggproduksjon. EGG KAN VÆRE STARTEN PÅ EN DOMINOEFFEKT Grimstadbonden er bekymret for om eggnæringen bukker under på grunn av dårlig økonomi, vil det få konsekvenser for andre produksjoner i distriktene. Han er redd for en dominoeffekt. – Egg er ofte en tilleggsproduksjon for å få økonomien til å gå opp. Mange driver med melk, korn, grønnsaker eller sau og kan med egg få et helt årsverk på gården, forklarer han. Lunden er nå redd for at etableringsfriheten på egg holder på å ødelegge systemet der egg er hjelperen for hele årsverk. – Når du tar vekk økonomien fra eggene, så kan du ende opp med å svekke driftens totale lønnsomhet. Da har du ikke lenger et helt årsverk. Faller egg, så faller kanskje de øvrige produksjonene på gården også, advarer han FLERE FORSTÅR ALVORET I SITUASJONEN Lunden har brukt mye tid på å snakke eggnæringas sak til både politikere og tillitsvalgte i Norges Bondelag den siste tiden. Han håper flere nå forstår alvoret i situasjonen. – Nå må vi begynne å rydde opp i galskapen. Vi kan ikke fortsette slik vi har gjort lenger. Det begynner folk i systemet nå å forstå, sier han. Styrerepresentanten i Agder Fjørfelag er forsiktig optimist på at det vil komme løsninger på sikt som vil forbedre økonomien til eggprodusentene. – Vi håper det kommer noe i kommende jordbruksoppgjør. Vi vil ikke få veldig god økonomi på mange år. Så noen stor økonomisk lønnsomhet fra og med neste år blir det ikke, men vi må begynne å rydde opp, avslutter han. 12-18ukersunghøner leveresheleåret, LSLogLB. Kontakt oss for informasjon og tilbud. Vestbygd Hønseri, 8412 Vestbygd Tlf. 76 93 56 67 / 909 32 510 even@vestbygd-honseri.no www.vestbygd-honseri.no
WEB | NFL.NO 17 * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid OVERPRODUKSJON AV EGG TILSKUDD TIL PRODUKSJONSOPPHOLD 3 800 tonn med egg må reguleres ut av markedet for å oppnå markedsbalanse. Med en ny tilskuddsordning for produksjonsopphold håper Omsetningsrådet å redusere 1 500 tonn egg. Tekst: Siv Heimdal Foto: Karianne Fuglerud Ingerø I september vedtok Omsetningsrådet et drastisk tiltak for å få redusert overproduksjonen av egg. Med midler fra omsetningsavgiften for egg har Nortura Totalmarked opprette en utkjøpsordning der bønder blir betalt for et opphold i produksjonen på 12 måneder. Produsentene må forplikte seg til å starte produksjonen opp igjen i løpet av 20 måneder. Ordningen er frivillig og produsenter som ønsket å delta måtte søke. FØRST I TID, BEST I RETT Det overordnede prinsippet for innvilging av søknader om tilskudd har vært “først i tid, best i rett”. Det har vært et uttalt formål å fordele produksjonsoppholdene geografisk. Det har også vært viktig å unngå konkurransevridSiv Heimdal ning bakover i verdikjeden. Derfor var det klare vilkår for hvem som kunne få innvilget tilskuddet slik at ikke enkelte oppalere og rugerier ble rammet uforholdsmessig hardt. Maksimalt to produsenter, som kjøper unghøner fra samme oppretter, kan gis tilbud om opphold. Det skal heller ikke være mer enn 50 prosent av de som deltar innenfor hver region som benytter en og samme rase. STOR INTERESSE FOR ORDNINGEN I følge Totalmarked har det vært stor interesse for tiltaket. Totalt 13 bønder har fått innvilget søknad om å delta i ordningen. På bakgrunn av kriteriene fastsatt av Omsetningsrådet har Totalmarked valgt ut fire produsenter i regionene Nord og Midt, fire produsenter i region Øst og fem produsenter i Sør og Vest. • Høy eggmasse • Lav klinkandel • Utholdende høner • God tilvekst • Lavt fôrforbruk • Frisk kylling TOPPVERPER TOPPKYLLING Kontakt oss for å teste Toppverper/Toppkylling på neste innsett KONTAKTINFORMASJON 51 74 33 00 | WWW.FISKA.NO
* FJØRFE 9 | 22 * 18 Telefon 02634 fjossystemer.no Evo Cleaner er en unik og patentert vaskerobot. Roboten vasker automatisk 24/7. Det gir en tidlig start av opptørkingen og dermed lengre tørketid før neste innsett. Med Evo Cleaner slipper du mye av den tunge, manuelle vasken. Du unngår vibrasjoner i skuldre, finforstøvet husdyrgasser, støv i lungene og såre øyne. Roboten vasker døgnet rundt og sender deg en sms når jobben er gjort. Kontakt din nærmeste fjørfekonsulent Midt: Tommy Lystad. Mob: 958 10 310. E-post: tommy@fjossystemer.no Øst: Håvard Dehlie. Mob: 476 77 882. E-post: havard@fjossystemer.no Vest: Ovar Njærheim. Mob: 917 07 337. E-post: ovar@fjossystemer.no Vaskerobot for egghus og aviarer
19 WEB | NFL.NO * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid OVERPRODUKSJON AV EGG HÅP OM FRIGJORT TID Norges nordligste eggprodusenter, Wiebke og Svein Slåtsveen, er en av 13 produsenter som har inngått en frivillig utkjøpsordning med Nortura. – Timingen passet oss bra, sier Svein Slåtsveen. Tekst: Siv Heimdal Foto: Privat 3 800 tonn med egg må reguleres ut av markedet for å oppnå markedsbalanse. For å nå målet har markedsregulator Nortura benyttet flere tiltak. En av dem er en utkjøpsordning der produsenter blir betalt for et opphold i produksjonen på 12 måneder. Nortura kan benytte midler fra omsetningsavgiften for egg for å kompensere bønder for en pause i produksjonen på 115 kr per høne. Målet er å redusere produksjonen med 1500 tonn. Totalt 13 eggprodusenter har fått innvilget søknad om å sette produksjonen på pause. Egg- og melkeprodusent Svein Slåtsveen fra Friborg gård i Bekkarfjord, Finnmark, er en av eggprodusentene som har fått innvilget søknaden om produksjonsopphold. – Timingmessig passet tiltaket godt med hvor vi var i innsettet vårt. Vi så at vi kunne bidra til å spare mest mulig penger for Nortura og fellesskapet, sier Slåtsveen. ORDNINGEN BETALER IKKE PRODUSENTER FOR Å SLUTTE Slåtsveen og de andre eggprodusentene forplikter seg til å være uten produksjon i minimum 12 måneder, men må starte opp igjen senest 8 måneder etter endt opphold i produksjonen. For Nortura er det et krav at eggprodusentene kun tar et opphold i produksjonen, og må starte opp igjen. Siv Heimdal – Det er ikke en ordning som betaler bønder for å slutte. Tiltaket gjelder for de som skal fortsette med produksjon av egg, forklarer Slåtsveen. Slåtsveen må begynne å produsere egg igjen innen mai 2024. – Det er ikke en ordning som betaler bønder for å slutte. Tiltaket gjelder for de som skal fortsette med produksjon av egg. Svein Slåtsveen Eggprodusent Hos Wiebke og Svein Slåtsveen blir det snart et lengre opphold i eggproduksjonen. Foto: Privat
20 * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid EN SJANSE SOM ER TATT Avgjørelsen om å melde seg på utkjøpsordningen måtte tas raskt. Svein Slåtsveen og kona Wiebke rakk ikke tenke for mye på avgjørelsen før de søkte. – Vi vet jo ikke helt hva vi begir oss ut på og hvordan situasjonen vil se ut som 20 måneder. Verken markedet, prisveksten eller de politiske ordningene. Men vi tenkte at dette må vi hive oss med på, sier Slåtsveen. I ettertid har tankene begynt å svirre på hvordan gården vil håndtere pausen. – Det er en sjanse vi valgte å ta. Først og fremst så kunne vi bidra til samvirke og samtidig få en pause til å gjøre ting som vi burde ha gjort for lenge siden, sier han. VIL BIDRA TIL SAMVIRKEØKONOMIEN Gården Friborg ligger 200 mil fra nærmeste samvirkepakkeri. De er Finnmarks eneste og Nord-Norges største eggprodusent. Svein Slåtsveen poengterer også at de er verdens nordligste eggprodusent. – Vi ser at vi, som har så lang vei til pakkeriet, ikke bare vil bidra til å redusere produksjonen, men vi kan også bidra til å redusere transportkostnader for samvirket, sier Slåtsveen. HÅP OM TID TIL Å GJØRE VEDLIKEHOLD Svein og Wiebke håper utkjøpsordningen kan føre til litt etterlengtet ekstra tid. I tillegg til eggproduksjon har de ei kvote på 150 tonn melk. – Vi har regnet ut at vi kan få frigjort 1000 timer. Det betyr ikke mer fritid, det betyr bare at vi kan bruke tiden på andre ting. Det er en del ting på gården vi gjerne skulle ha gjort, som maling, vedlikehold og skifte av vinduer, sier Slåtsveen. Bøndene på Friborg har også en drøm de håper vil oppfylles i løpet av neste år. – Kanskje vi til og med kan dra på ferie neste år, avslutter Slåtsveen. Nortura Samvirkekylling Rudsvegen 541 2436 Våler i Solør +47 03070 www.nortura.no Hå Rugeri AS Pollestadvegen 52 4365 Nærbø +47 51 79 39 00 www.haa-rugeri.no
21 WEB | NFL.NO * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid Margrethe Brantsæter DIALOGFORUM KYLLING SAMMEN STÅR VI STERKERE Dialogforum kylling arbeider for kyllingprodusentenes interesser i bransjen. Aktiviteter og tiltak skal foregå innenfor rammen av «Forskriften om samarbeid om produksjon og omsetning av visse hagebruks-, gartneri- og fjørfekjøttprodukter mv». På TEAMSmøtet i oktober ble flere aktuelle saker diskutert. I møtet ble Morten Kulstad takket av for innsatsen som leder de senere år, og Yngve Sommer ble valgt til ny leder. Tekst: Margrethe Brantsæter Dialogforumet er en arena hvor bøndene kan stå sammen i saker som er viktige for oss, uavhengig av hvilken varemottaker vi leverer til. På møtet i oktober ble flere aktuelle og pågående saker diskutert: 1) Bondelaget orienterte om arbeidet med Dyrevelferdsmeldingen som skal legges frem i 2024. Bondelaget har koordinert et felles arbeid i næringen og sendt et overordnet høringsinnspill. For fjørfenæringen har Animalia og NFL sendt mer detaljerte høringsinnspill. 2) Bondelaget orienterte om at revidert «Forskrift om hold av høns og kalkun» er på høring. Bondelaget og NFL har sendt inn felles høringsinnspill. 3) Hvordan jobbe for å få endret prinsippet for erstatningssatser ved offentlig pålegg om avlivning (ref. sykdomsutbrudd med fugleinfluensa og Newcastle-syke)? Det er ingen som kjenner bakgrunnen for at standardisert sats benyttes for kylling som slaktes før 37 dager, mens over 37 dager skal standardsatsen settes til den forventede slakteverdien. Innspill på tema? Om du som er kyllingprodusent har forslag til saker som bør tas opp i dialogforumet, ta kontakt med din representant i Dialogforum eller med oss i NFL. Representanter i Dialogforum kylling per okt: • Ytterøykylling: Yngve Østgård • Den Stolte Hane: Ragnar Skorge • Norsk Kylling: Frank Vidar Harstad • Nortura: Kirsten Kverneland • Norsk Fjørfelag: Ingunn Dalaker Øderud og Margrethe Brantsæter • Norges Bondelag: Sigrun Pettersborg og Simen Solbakken (sekretær) 4) Utmålingen av kompensasjonsutbetalingen for kylling: bønder som kun hadde ett eller to innsett i 2021 får ikke beregnet korrekt grunnlag for ekstrakompensasjon. Bondelaget omtalte korrespondansen deres med Landbruksdirektoratet om dette i sommer (se omtale i FJØRFE nr 8) 5) Det er en kjent utfordring at avløsertilskuddet for kylling ikke beregnes rettferdig. Dagens kyllingproduksjon er så variert, og det er derfor helt feil å beregne avløsertilskuddet basert på antall kyllinger pr år. Jord-
22 * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid - Syklon med lufting og jevn påfylling - Jevn tømming med «Først inn - Først ut» funksjon - Justerbar utmatingskule til fôrskruer. - Siloer fra 4 – 48m3 - Ulike fôrskruer til riktig bruk! - Nivå måling på mobil - Norsk produsert for Norske forhold Norsk kvalitet, det lønner seg! www.helland-silo.no HELLAND SILO Funksjonell og solid fôrsilo som gir jevn fôrkvalitet! NY SYKLON MODELL! bruket ba i sitt krav til årets jordbruksforhandlinger om endringer, men kom ikke i land med det. Det må jobbes videre for å finne et beregningsgrunnlag som er mer rettferdig for alle kyllingbønder, avhengig av kontrakten de har med sin varemottaker. 6) Representantene hadde en generell diskusjon om hvilke prinsipper som bør legges til grunn for beregning av variable kostnader. Dagligvarekjedene og andre kunder har svært omfattende krav til dokumentasjon. Etter at Morten Kulstad overlot gården til neste generasjon er Yngve Østgård ny leder i produsentforeningen til Ytterøykylling. Dette var første Dialogforum hvor Yngve Østgård representerte Ytterøykyllings produsenter. Morten ble takket av for sin innsats gjennommange år som leder, og stafettpinnen ble gitt videre til Yngve Sommer. Yngve har lang fartstid i fjørfebransjen og har hatt alt fra rugeegg, kalkun, kylling og andeproduksjon på gården. INNSPILL TIL TEMA? Om du som er kyllingprodusent har forslag til saker som bør tas opp i dialogforum, ta kontakt med din representant i Dialogforum eller med oss i NFL. DialogForskriften som regulerer Dialogforumets mandat finner du her: EHF-FAKTURA? Har du et foretak som er registrert i ELMA- registeret kan du motta en EHF-faktura fra oss i Norsk Fjørfelag. Send en mail til Gunvor via gunvor@nfl.no om du vil ha faktura som EHF fremover. forumet samles fast i oktober og februar, evt. innkalles det til ekstramøter ved behov. § 1.FORMÅL Denne forskriften regulerer førstehåndsomsetningen av visse hagebruks-, gartneri- og fjørfekjøttprodukter. Formålet med denne forskriften er å legge til rette for at primærprodusentene av visse hagebruks-, gartneri- og fjørfekjøttprodukter mv. gjennom samarbeid kan ivareta sin stilling overfor senere foredlings- og omsetningsledd for å sikre rimelige avsetningsvilkår i overensstemmelse med de landbrukspolitiske målsettinger.
23 WEB | NFL.NO * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid PLANLAGT GJENNOMSNITTLIG ENGROSPRIS EGG BREV TIL TOTALMARKED Norsk Fjørfelag (NFL) oversendte i oktober brev til Norturas konsernstyre og Nortura Totalmarked før fastsettelse av gjennomsnittlig engrospris på egg for 1. halvår 2023. Brevet gjengis nedenfor. På vegne av Norsk Fjørfelag sitt styre: Margrethe Brantsæter og Ingunn Dalaker Øderud Foto: Karianne Fuglerud Ingerø På vegne av alle bønder i verdikjeden for egg oversender Norsk Fjørfelag (NFL) innspill vi håper tas med når gjennomsnittlig planlagt engrospris (PGE) settes for egg 1. halvår 2023. Eggbondens økte kostnader må kompenseres At Nortura har oppjustert PGE de siste årene har vært avgjørende for å holde tritt med de økte kostnadene i samme periode. NFL ber Nortura forsøke å fortsatt være i forkant av kostnadsveksten slik at ikke eggbøndene blir skadelidende. Med fortsatt stor usikkerhet rundt kostnadsutviklingen forventer NFL at PGE økes så mye som for 1. halvår 2023. Stor og økende kostnadsvekst for eggbøndene Inflasjon, ekstraordinær stor økning i kraftfôrpriser og økte kostnader generelt er svært alvorlig for eggprodusentene. Kraftfôrprisen øker prisen på oppal av unghøner og rammer i tillegg konsumeggprodusentene direkte. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at gjennomsnittlig prisoppgang for 1. halvår 2022 var på 52 øre pr. kg fôr, noe som gir konvensjonelle eggprodusenter behov for en økt avregningspris på minimum 1,10 kr pr. kg egg. Ingenting tyder på at kraftfôrprisene vil flate ut med det første, så NFL forventer at Nortura tar høyde for fortsatt økning i kraftfôrpris og øvrige innsatsfaktorer når PGE på egg settes for 1. halvår 2023. Bedre markedsbalanse og redusert omsetningsavgift Overproduksjon av egg har vært et problem lenge, men den historiske økningen i omsetningsavgiften til 1,50 kr pr. kg egg er dramatisk for eggbøndenes økonomi. Det haster med å få på plass en midlertidig stopp i nyetableringer i et allerede fullt marked. Den høye omsetningsavgiften er nå en kollektiv straff for samtlige eggprodusenter, uten at det løser det underliggende problemet med nyetableringer i et allerede fullt marked. NFL forventer at Totalmarked og Nortura intensiverer arbeidet med å raskt få på plass bedre verktøy for langsiktig markedsbalanse på egg. Utkjøpsordningen som er implementert, bedrer markedsbalansen på kort sikt, men løser ikke det underliggende problemet for overproduksjon, nemlig nyetableringer. NFL forventer at Totalmarked benytter seg av de mest mulig kostnadseffektive reguleringsverktøyene, slik at omsetningsavgiften kan reduseres så snart som mulig. På vegne av Norsk Fjørfelag Styreleder Ingunn Dalaker Øderud & Daglig leder Margrethe Brantsæter Margrethe Brantsæter Ingunn Dalaker Øderud Kilde for tallene i illustrasjonen er fra Landbruksdirektoratet.
24 * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | lagsarbeid NFL-STYRET I TRØNDELAG OMVISNING HOS NORSK KYLLING Norsk Fjørfelag får med jevne mellomrom invitasjon fra ulike aktører i fjørfenæringen. I august avholdt NFL styremøte i Trøndelag og vi ble invitert til Norsk Kylling for omvisning i nytt slakteri og besøk i visningsfjøs. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø & Margrethe Brantsæter Foto: Karianne Fuglerud Ingerø Hilde Talseth og Karen Gunnes stod for omvisningen. Det ble formidlet at Norsk Kylling i dag har 136 bønder, 120 slaktekyllingprodusenter, 16 rugeeggsprodusenter og 5 oppalere. 10 av slaktekyllingprodusentene produserer for Stange. Per i dag slaktes det mellom 13-14 millioner kyllinger ved anlegget i Orkanger, men slakteriet har langt høyere kapasitet enn dette. – Alt slakt foregår på morgenen og foredling og pakking i løpet av dagen. Alle produktene er ute i butikk neste dag. Vask av anlegget skjer på natten. I det nye slakteriet er tilnærmet alt automatisert og styrt av en «hjerne» i slakteriets operasjonssentral, forklarte Talseth. ECC Talseth formidlet videre at Norsk Kylling i 2020 undertegnet en erklæring fra The European Chicken Commitment (ECC). ECC stiller krav til å ha en sakterevoksende kylling, miljøberikelser, naturlig lys, lavere tetthet og tredjepartskontroll. – Produsenter tilknyttet Norsk Kylling har den sakterevoksende hybriden Hubbard og produserer på maksimalt 30 kg/kvm. Alle kyllinghus skal ha LED-lys med dagslysspekter. Via en avtale for produsent er det Norsk Kylling som kompenserer for denne investerings-kostnaden for bonden, i tillegg til at Norsk Kylling betaler for all miljøberikelse. Nybygde hus skal ha vinduer med et minimumskrav på 3% av gulvarealet som vindusareal. – Via ECC er Norsk Kylling pålagt en tredjepartskontroll for å sikre produksjon i henhold til kravene. Dette er det Animalia som utfører. Etter signering har vårt mål hele tiden vært å komme over på ECC- standard så hurtig som mulig, men pandemien skapte dessverre noen forsinkelser. Vi er nå, kun to år etter signering, 100% over på ECC som første aktør i verden og er veldig stolte og glad for dette. GRØNN VERDIKJEDE Talseth formidlet videre Norsk Kylling sin ambisjon om å skape en grønn verdikjede som setter en ny miljøstandard for fremtidens næringsmiddelindustri. – Med helt nytt slakteri i Orkanger har vi klart å kutte klimagassutslippene med 100% gjennom et innovativt energikonsept. Vi henter overskuddsvarme fra Elkem smelteverk via rør under fjorden. Kjølebehovet til slakteriet dekkes av sjøvanninntak som reduserer energiforbruket med 20%. Solceller på taket forsyner servicebygg med energi. Det er utviklet en sirkulærøkonomisk løsning for bruk av biogass i transport. Visningsfjøs Styret i NFL var også invitert til omvisning i visningsfjøset hos Tove og Snorre Hellesvik. Vi omtaler det i neste nummer av FJØRFE. Karianne Fuglerud Ingerø Margrethe Brantsæter Under omvisningen hos Norsk Kylling ser vi fra venstre Rune Aas, Margrethe Brantsæter, Bjørn Arne Skoglund, Kåre Vevik, Kenneth Hole, Ingunn Dalaker Øderud, Hilde Talseth, Karen Gunnes, Trude Hegle, Odd Ingar Skei og Eirik Voll.
25 WEB | NFL.NO * FJØRFE 9 | 22 * TEMA | reportasjer –Målet er 100% utslippsfrie lastebiler med god rekkevidde, hvor biprodukter bla. fra rugeriet skal gå inn som innsatsfaktor i biogassen. Foreløpig er det ”lett transport” av små kylling og egg som benytter biler som går på biogass. På lengre sikt skal all transport, også inntransport av kyllinger til slakteri, over på fornybar energi. Norsk Kylling har målsetting om at innen 2030 skal 100% av emballasjen de benytter være av resirkulerbart materiale. Det arbeides aktivt med å tilpasse emballasjeløsninger slik at svinn og klimafotavtrykk reduseres. NYE FÔRRÅVARER I dag står fôret for mellom 70-80% av klima-avtrykket. Norsk Kylling har en egen avdeling som jobber mot et mål om 50% reduksjon av utslipp fra fôr, 30% reduksjon i arealbruk og 100% soyafritt fôr. – Målet er blant annet å finne nye proteinkilder; kilder som ikke kan gå inn i humankonsum. Bransjen blir stadig utfordret på soyabruk, selv om det kun benyttes sertifisert soya i Norge. Norsk Kylling fører årlig klimaregnskap og ønsker full åpenhet og innblikk med egne utslipp og også utslipp fra varer og tjenester de kjøper inn. FOTAVTRYKK MED SAKTEREVOKSENDE Talseth formidlet at de har blitt utfordret på eget fotavtrykk ved overgang til en mer sakterevoksende hybrid med lengre oppfôringstid. Hun formidlet at det ofte kun blir regnet på selve slaktekyllingproduksjonen og at man ikke tar med seg «helheten» i hele verdikjeden. – Norsk Kylling engasjerte Asplan Viak til å gjennomføre en livsløpsanalyse av hele verdikjeden for å beregne vårt klimaavtrykk knyttet til bytte av hybrid. Analysen ble etterprøvd av NIBIO. Resultatene tilsier at avtrykket totalt sett er mindre når oppal og rugeegg inkluderes. Da er det ikke i regnestykket tatt med at vi i tillegg er blitt utslippsfrie på selve slakteriet, flere av bilene våre osv. Vi har 21% reduksjon i klimafotavtrykk totalt på alle fjøs i løpet av de tre siste årene, forklarte Talseth. VERDENS BESTE BØNDER Den norske bonden er i verdensklasse når det kommer til dyrevelferd. Samtidig mener Norsk Kylling at det alltid er viktig med kontinuerlig forbedring for å bedre dyrevelferd. – Ved innføring av ny hybrid og mange tilpasninger i produksjonen har vi alltid lagt opp til dialog og informasjon med bøndene underveis. Vi ønsker å bidra til at produsentene skal få de beste forutsetningene for å kunne gjøre en god jobb. Eierskapsfølelse og teamfølelse er forsøkt bygd i alle ledd fra ledelse og ut til produsenter. Talseth fremhever at Norsk Kylling ikke hadde vært der de er i dag uten produsentene. – Alt starter med en motivert bonde, presiserte Talseth. UTVIDER KAPASITETEN Norsk Kylling har behov for utvidelse av kapasitet hos produsentene, da det trengs mer areal når all produskjon av kylling skal foregå på maksimalt 30 kg/kvm. – Vi har det siste året fått avtaler med tre nye bønder knyttet til rugeeggproduksjon. Ut over det så er det eksisternede produserter som har fått utvide sin produksjon. Maksimal hus-størrelse hos Norsk Kylling sine produsenter er satt til 2.000 kvm. Det er dermed kun produsenter som eventuelt har to hus som klarer full konsesjon. PRODUKTSPEKTER Talseth formidlet også at produktutvikling vil få mer fokus fremover. – Å fange opp nye trender og hits er en viktig jobb. Vi må se ut i verden og se hvilke trender som gjelder. Vi håper å være litt mer i forkant på produktspekter etterhvert. Der har vi mye å lære og skal gjøre en god del mer enn i dag, formidlet Talseth. Styret og administrasjonen i Norsk Fjørfelag avbildet på Bårdshaug Herregårdhvor styremøtet ble avholdt. Styremøte På styremøteagendaen stod mange aktuelle saker i fjørfebransen, slik som overproduksjon av egg, takseringsreglene, forslag til politisk påtrykk kommende år osv. Dette er saker som har vært belyst i egne omtaler i FJØRFE den senere tid.
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy