21 WEB | NFL.NO * FJØRFE 8 | 23 * TEMA | næringsnytt Ellen-Margrethe Hovland NYE NORSKE KOSTRÅD HVA NÅ? Ambisjonen var at neste utgave av ernæringsanbefalingene skulle integrere helse, klima og miljø i anbefalingene. Allerede da de ulike kapitlene ble sendt på høring, startet diskusjonene. I august kom kontrabeskjeden om at de nye norske kostrådene kun skal omhandle helse. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, NFL. Foto: stock.adobe.com I slutten av juni ble det nordiske vitenskapelige underlaget for nye kostråd offentliggjort. Denne revideringen skjer omtrent hvert tiende år. Anbefalingene ga umiddelbart en rekke reaksjoner i media og ble blant annet livlig debattert på Arendalsuka i august. Opprinnelig var de nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR) en vurdering av hvilke næringsstoffer og hvor mye av dem kroppen har behov for. Etter hvert har fokuset dreid mot helseeffekten av hele matvarer og måltidsmønster. For første gang skulle matvarekapitlene nå inkludere bærekraft. Det skinte ganske raskt gjennom at forfatterne av de innledende bærekraftskapitlene manglet inngående kunnskap om nordiske forhold. Da matvarekapitlene kom på høring, ble det mye diskusjon om anbefalingene om å redusere inntaket av rødt kjøtt til 350 g i uka og anbefalingen om å unngå alkohol. Det ble også mye debatt om ultraprosessert mat. Enkelte mente at NNR burde gi råd om å unngå ultraprosessert mat, mens andre insisterte på at det faglige grunnlaget for å advare mot ultraprosessert mat ikke er tilstrekkelig. MatPrat var en av flere organisasjoner i mat- og drikkenæringen som engasjerte seg i debatten om det røde kjøttet. Trine Thorkildsen, fagsjef for ernæring i MatPrat, beskrev i en pressemelding fra MatPrat det faglige grunnlaget som tilsier at 350 gram rødt kjøtt er den maksimale mengden vi bør spise for helsas skyld, som å være i bestefall mangelfull og full av usikkerhet. Hun understreket at ut ifra tilgjengelig forskning, kan ikke MatPrat se at det er et sterkt faglig grunnlag for denne påstanden – snarere tvert imot. Opplysningskontorene i landbruket arrangerte flere debatter på Arendalsuka. Bonde- og småbrukarlaget etterlyste blant annet en diskusjon rundt hva vi har i ressursgrunnlag i landet vårt. At bærekraftig kosthold handler om mer enn valget mellom animalske og plantebaserte matvarer var også oppe i debatten. Alle må belage seg på å lage mer av maten sin der de bor. På grunn av klimaendringene vil også behovet for buffere og matvaresikkerhet bli mye større i fremtiden. Diskusjonene om det mangelfulle grunnlaget for bærekraftsvurderingene gjorde at den svenske landbruksministeren allerede før sommeren ga beskjed om at de svenske kostrådene kun vil ta hensyn til de ernæringsmessige anbefalingene fra NNR. Under debatten om kostråd i regi av Nordisk Ministerråd på Arendalsuka varslet statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt, at også de nye norske kostrådene kun skal ta utgangspunkt i helseeffekter. Miljøeffekter skal omtales i et separat kapittel, men ikke integreres i rådene. Etter planen skal de reviderte kostrådene legges frem våren 2024.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy