WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 15 * FJØRFE 8 | 23 * | lagsarbeid NFLS INNSPILL TIL DYREVELFERDSMELDING FJØRFEBONDEN ER DEN VIKTIGSTE Dersomén enkeltfaktor skal vektlegges i den kommende stortingsmeldingen omdyrevelferd, mener NFL at det må være at fjørfebonden utrustes til å gjøre en best mulig innsats for dyrene sine. Bonden er den viktigste enkeltfaktoren for å ivareta dyras velferd. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, NFL Det er flere år siden regjeringen startet arbeidet med en stortingsmelding om dyrevelferd. Næringen har fått mulighet til å komme med både muntlige og skriftlige innspill i flere runder, senest nå 15. september. Som omtalt i forrige nummers leder, besto innspillet fra Norsk Fjørfelag av fire hovedpoeng. I denne artikkelen går vi nærmere inn på hvert av dem. BONDEN ER VIKTIGST NFLs tydelige budskap er at det er fjørfebøndene som er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre god dyrevelferd for fjørfe. Stortingsmeldingen må foreslå tiltak som utruster bøndene til å gjøre en best mulig jobb. God driftsøkonomi med akseptabel arbeidsbelastning og god tid til dyrene gir bonden mulighet til å gi dyrene godt stell. En annen viktig faktor er å skape og opprettholde et aktivt og kompetent produsentmiljø. Det vil bidra til motivasjon, kunnskapsdeling og god bondevelferd, som igjen påvirker dyrevelferden positivt. I tillegg til at eventuelle nye tiltak må bidra til at bonden har tilstrekkelig økonomi i driften og at bonden er kompetent og motivert for å ta vare på dyra sine, har NFL understreket at tiltakene må være praktisk og økonomisk gjennomførbare og i tråd med «sunt bondevett.» Det forventes at stortingsmeldingen kommer til å gå inn på konkrete tiltak for å bedre dyrevelferden. I innspillet har vi kommentert ulike faktorer i dyras fysiske miljø, som luftkvalitet, strøkvalitet, lys og vask/ desinfeksjon. Samtidig har vi poengtert at det ikke er én av disse faktorene som påvirker dyrevelferd alene, men summen av de fysiske og sosiale faktorene som er viktig for dyrenes velferd. De siste ukene har det vært flere medieoppslag om at ulike organisasjoner har kommet med innspill om å forby enkelte kyllingraser. I likhet med Animalia, mener NFL at det ikke bør innføres offentlig regulering av avl og hybridtype for slaktekylling utover de generelle kravene i dagens dyrevelferdslov. Dagens helsetilstand er unikt god for alle hydridene som brukes i Norge i dag sammenlignet med andre land. Etter vår oppfatning bør norske kriterier i stedet legge de samme ønskede nivåene for dyrevelferd til grunn for alle fjørfe, uavhengig av hydrid. REGNINGEN KAN IKKE HAVNE HOS BONDEN Det vil være enkelt å innføre tiltak som bedrer dyrevelferden og samtidig øker dyras produktivitet eller hvor bonden får økt sin inntjening. Eksempler på dette kan være sykdomsforebyggende tiltak som medfører at dyra ikke bruker energi/fôrressurser på å bekjempe infeksjoner. Men, de fleste dyrevelferdstiltak vil medføre økte kostnader for bonden, og er ikke lønnsomme. Eksempler på tiltak som har vært fremme i debatten er at dyrene skal ha tilgang til utearealer og/eller overbygget veranda, lavere dyretetthet og kjønnssortering av egg. Både disse og andre tiltak vil medføre behov for investeringer, nytt utstyr eller bety økt arbeidsbelastning. I innspillet har derfor NFL vært tydelige på at dyrevelferdsmeldingen må utrede og adressere hvordan fordyrende dyrevelferdstiltak skal finansieres. Tiltakene kan ikke finansieres av fjørfebonden uten at bonden samtidig får bedre inntjening. KARTLEGG UTILSIKTEDE KONSEKVENSER Det er et omfattende arbeid å utarbeide en stortingsmelding og det finnes eksempler fra andre sammenhenger på foreslåtte tiltak som senere viser seg å være urealistiske eller for dårlig konsekvensutredet. Ellen-Margrethe Hovland
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy