Norsk Fjørfelag * nr. 8 * 2023 * 140. årgang * LOKALLAGSLEDER VESTFOLD FJØRFELAG Mange jern i ilden REPRESENTANT I NFL STYRET Fokus på de første dagene 33 HVA SKJER? Ny dyrevelferdsmelding 38 13
Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/kromat Felleskjøpet Rogaland Agder: Tlf.: 99 43 06 40. www.fkra.no Ta vare på fjørfeet Kromat er kraftfôrsortiment tilpasset alle fjørfeproduksjoner i Norge. Kromatsortimentene er utviklet for å ta vare på fjørfeets ernæringsbehov og produksjonspotensiale. Kontakt din lokale salgskonsulent for å diskutere bruk av Kromat-sortimentet. • Produksjonsresultat • Fôringsøkonomi • Klima i husdyrrommet • Dyrehelse Riktig produkt til riktig tid bedrer: Oppretthold god produksjon
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 8| 32 * TEMA | innhold LEDER 05 Høsten er her LAGSARBEID 07 Norges Bondelag: Lederkonferanse 2023 07 Valgkomiteen er i gang: Du kan bidra! 11 Dyrsku’n 2023: Folkeopplysning 13 Hva skjer? Ny dyrevelferdsmelding 15 NFLs innspill til dyrevelferdsmelding: Fjørfebonden er den viktigste NÆRINGSNYTT 17 Andre aktørers innspill til Dyrevelferdsmeldingen kan påvirke fjørfenæringa 21 Nye norske kostråd - Hva nå? 23 Nortura inn som formidler av unghøner: Etablerer datterselskapet Nidaros egg 26 Matsentralen i Sandnes Gir nødhjelp til Bergen 28 Trude Ulven: Med fjør på hjernen 30 Nordiske fjørfeorganisasjonene: Presentasjon av Svenska Ägg REPORTASJE 33 Representant i NFLstyret: Fokus på de første dagene 38 Lokallagsleder Vestfold Fjørfelag Mange jern i ilden 40 Rugeegg- og slaktekyllingproduksjon Fjørfesatsing på Fosen KALKUN 42 Gode tiltak: Holder kalkunene friske 45 Nytt kalkuninsett: Betydningen av en god start... DYR OG FORSKNING 47 E. coli-varianter somgir høy første ukedødelighet STATISTIKK 49 Eggproduksjon Norge 2023 50 Klekkestatistikk & Hønebestand 52 Slaktestatistikk & Innveiing av egg KONTAKT 54 Kalender & kontaktinformasjon FJØRFEDAGENE 56 Ønsker du profilering? INNHOLD FJØRFE NR. 8 2023 TRYKK: Merkur Grafisk AS UTGIVELSESPLAN: FJØRFE postlegges siste uke hver måned, unntatt juli og august. Opplag 1.070 stk. I tillegg har en del abonnenter kun digital tilgang til FJØRFE. MEDLEMSKAP 2023: Medlemskap kr 3.450,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2023: Papirutgave og digitalt kr. 1.800,- Kun digitalt kr. 1.575,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.000,- Kun digitalt kr 1.700,- PENSJONIST: Abonnement med papirutgave og digitalt kr. 1.050,- Kun digitalt kr. 875,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.450,- SVANEMERKET NO - 123 Nortura inn som formidler av unghøner Etablerer datterselskapet Nidaros egg 23 Nye norske kostråd Hva nå? 21 Rugeegg- og slaktekyllingproduksjon Fjørfesatsing på Fosen 44
* FJØRFE 8 | 23 * 4 GLØDEFISK Ring oss på 51 77 06 77 Skal vi bli bedre, må vi forandre oss. Noen ganger holder det med små steg, andre ganger må vi virkelig trø til for at ting skal bli bedre. Norske eggprodusenter står igjen overfor store utfordringer. Det blir tøft for mange framover, men vi skal jobbe steinhardt for å sikre at norske eggprodusenter skal fortsette å levere verdens beste egg. Det har vi gjort siden 1953. 1960: Norvald Steinsland startet avlsarbeid.
WEB | NFL.NO 5 TEMA | leder * FJØRFE 8| 23 * I skrivende stund er det bare dager igjen til vi samler lokallagslederne, styret, valgkomiteen og oss i administrasjonen til det årlige lokallagsledermøtet. Siden mye av møtevirksomheten i NFL gjennom året skjer på Teams, er det ekstra hyggelig de gangene vi kan møtes ansikt til ansikt. Vi ser frem til to dager med presentasjoner og diskusjoner rundt konsesjonsregelverk og markedsregulering egg, genteknologi, innspill til neste års jordbruksforhandlinger og organisasjonskultur. Apropos lokallag og styret, observante lesere har kanskje lagt merke til vår nye faste spalte med presentasjon av en lokallagsleder i hvert nummer? Denne gangen kan du bli bedre kjent med rugeggprodusent Hans Martin Gran, som er leder for Vestfold Fjørfelag. I tillegg presenterer FJØRFE også alle våre nye tillitsvalgte i styret, og sist ut i denne omgang er Marit Skuterud Vennatrø, som er 2. vara i styret vårt. Hun og mannen Trond er økoegg-produsenter i Viken og har også såkornproduksjon på Kråkstad prestegård. Det er stadig nye medieoppslag som stiller spørsmål ved om dyrevelferden til norske fjørfe er god nok, og med jevne mellomrom tas det til orde for å fase ut hurtigvoksende hybrider. I dette nummeret av FJØRFE har vi gått i dybden på innspillene til den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd som regjeringen arbeider med. Til sammen 23 organisasjoner og bedrifter sendte inn skriftlige innspill til de to ansvarlige departementene nå i september. I tillegg til å presentere de fire hovedpunktene i vårt eget innspill, gir vi deg smakebiter på hva en rekke andre organisasjoner har spilt inn. På sidene 17-20 kan du lese innspill om alt fra kamera på slakterier, forbud mot burhøns og utfasing av hurtigvoksende kyllinghybrider, til forslag om utfasing av all norsk produksjon av kylling, kalkun, and og gjess. Norsk Fjørfelag har søsterorganisasjoner i de andre nordiske landene. I de neste numrene kommer de andre organisasjonene til å presentere seg selv. Først ut er Svenska Âgg. Selv om Norge ikke er medlem i EU, blir vi likevel påvirket når de gjør endringer i ulike regelverk. En regelverksendring som for tiden gir både Svenska Ägg og Marit og Trond Vennatrø hodebry er endringer i EUs øko-regelverk. Vennatrø er i tenkeboksen på hvorvidt de skal fortsette med økologisk eggproduksjon, grunnet større investeringskostnader for å tilpasse seg nytt regelverk. Les mer om Marits dilemma på sidene 33-37. Fjørfenæringa er hele tiden i endring og en forandring som skjer ved nyttår er at den administrative funksjonen til Inderøy Hønseri overtas av det nystartede, Norturaeide firmaet Nidaros Egg. De siste dagene har vi hatt samtaler med både Bjørn Tore Hansen i Nortura og styret i Kyllingprodusentenes Landslag. På sidene 23-25 kan du lese mer om rollen det nye firmaet skal ha, og hvordan de ser for seg å samarbeide med andre aktører i regionen fremover. Kalkunprodusenter og andre interesserte kan glede seg over flere artikler om kalkun i denne utgaven av FJØRFE. Det er omtale fra Stang gård i Åsgårdstrand, hvor de har over 30 års erfaring med kalkunproduksjon. I tillegg deler Morten Henriksen, som blant annet sitter i styret til WPSA, gode råd om betydningen av å komme godt i gang med nytt kalkuninnsett. Vi i NFL sin administrasjon synes det er veldig hyggelig å komme ut og møte folk, enten det er på reportasjer, fagmøter eller stand. Det samme håper vi alle dere medlemmene våre tenker, for nå planlegger flere av lokallagene våre fysiske møter i ukene før jul. Lokallagsleder Hans Martin Gran i Vestfold Fjørfelag forteller at det har blitt vanskeligere å lokke folk ut etter pandemien. Vi i administrasjonen vil derfor oppfordre alle som inviteres til fysiske lokallagsmøter om å melde seg på. Etter et driftsår som har vært utfordrende for mange, er det ekstra verdifullt å samles fysisk. En eller flere av oss fra administrasjonen kommer også til å delta på de fleste lokallagsmøter fremover. Vi håper å få hilst på så mange sommulig av dere! Fortsatt god høst! LEDER HØSTENERHER Ellen-Margrethe Hovland Daglig leder Norsk Fjørfelag E llen - Margrethe Hovland
6 * FJØRFE 8 | 23 * e: e: vn: 29.09.15 I Selger:! L otte Jespersen I Tegnet av: 1 A r vid Taramatic I Kontaktperson: I Einar Røyneberg X:Prod.\Jobber\T\Taramatic\ i!) Samferdsel Våre levrandører.cdr/pdf 1000 H/ROXELL® Systemer til kylling og kalkun + siloer og skruer Eggpakkemaskiner og eggsortering TARAMATIC - 25 års erfaring Einar Røyneberg • Holmestrand • 905 60 247 • post@taramatic.no • www.taramatic.no e------ -------------1-500 Plan plate--------------- Printes og lamineres J!,!t�:,.� ,A MULTI HEAT INTERNATIONAL� ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VÅRE LEVERANDØRER: Systemer til eggproduksjon. Aviarier mm. Lyssystemer Varmesystem/konvektorer og ventilasjon til fjørfehus Eggvaskemaskiner Varmegjenvinning til fjørfehus LES FJØRFE DIGITALT Digitalt FJØRFE blir tilgjengelig en ukes tid før du mottar papirversjonen i posten. Eldre utgaver av FJØRFE er åpent for alle, nyere utgivelser krever innlogging. For tilgang til digitalt FJØRFE ta kontakt med oss på post@nfl.no Vi sender deg påloggingslink om du er medlem eller abonnent. ANNONSØRINNHOLD Det er anledning til å skrive artikler til FJØRFE hvor spesifikke produkt/produktnavn/firma fremheves. Slike artikler skrives av annonsøren selv og merkes tydelig «annonsørinnhold» for å opplyse om at dette er kommersielt innhold/ markedsføring/reklame og er betalt plassering. Ta kontakt med redaktør Karianne Fuglerud Ingerø for pris, dersom du eller ditt firma ønsker annonsørinnhold på trykk i FJØRFE. E-post: karianne@nfl.no
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 7 * FJØRFE 8 | 23 * | lagsarbeid NORGES BONDELAG LEDERKONFERANSE 2023 Som en del av representantskapet i Norges Bondelag deltok Norsk Fjørfelag med styreleder, Trude Helge, på lederkonferansen 2023. Konferansen fant sted på Thon Hotel Vettre 21. og 22. september. Tekst & foto: Trude Hegle, styreleder Norsk Fjørfelag Første dag ble brukt til å diskutere de mest strategiske spørsmålene for norsk landbruk ved bruk av Open Space. Open Space er en demokratisk metode, der deltakerne selv tar opp de temaene de mener det er mest interessant og aktuelt å diskutere. Metoden fungerer godt i endrings- og utviklingsarbeid, og for å arbeide med komplekse utfordringer med mange ukjente faktorer. Det var en bra dag der vi fikk diskutert mange problemstillinger i mindre grupper på tvers av produksjoner og geografisk tilhørighet. Undertegnede deltok i en gruppe der vi diskuterte marked og markedsbalanse, og fikk gode muligheter til å snakke om de utfordringene eggproduksjonen har når det gjelder markedsbalanse. Gruppenes synspunkter ble tatt opp i plenum på slutten av dagen, og skal danne grunnlag for nytt næringspolitisk program for Bondelaget. Dag to ble blant annet brukt til gjennomgang av ulike grupper som ble satt ned som følge av jordbruksavtalen som ble inngått i mai. Vi fikk besøk av landbruksminister Geir Pollestad, og jeg fikk anledning til å stille spørsmål om hva han tenker rundt produksjonsregulering av egg. Han svarte at han sto for det han sa på FJØRFEDAGENE i mars om at todelt omsetningsavgift er en vei å gå, men han støttet PLANLAGT GJENNOMSNITTLIG ENGROSPRIS PÅ EGG FOR 1. HALVÅR 2024 Konsernstyret i Nortura har fastsatt ny planlagt gjennomsnittlig engrospris egg for 1. halvår 2024. PGE for egg økes med kr 0,40 per kg, til kr 25,40 per kg første halvår 2024. Egg har over tid vært i en meget presset markedssituasjon. Eggnæringa har derfor tatt ned produksjonen det siste året gjennom utkjøp av innsett hos enkeltprodusenter. Samtidig har manko på egg i våre naboland og prisøkninger i EU, ført til at importen av egg til industrien har stoppet opp. Sammen med en forbruksøkning her i landet, har det bidratt til at det nå åpnes for en liten prisøkning igjen i denne produksjonen, selv om de produsentene som har hatt tomme hus det siste året skal fases inn igjen. Kilde: Nortura Totalmarked også den avgåtte ministeren Borch i at timing var dårlig nå med underskudd av egg i markedet. Vi fikk også en god gjennomgang av Totalberedskapskommisjonens arbeid ved Anne Skuterud, samt en orientering om samarbeidsprosjektet mellom Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag og Norges Bondelag som de har kalt Bygdeløftet. Trude Hegle Landbruksminister Geir Pollestad deltok på lederkonferansen i Norges Bondelag.
* FJØRFE 8 | 23 * 8 CUPCAKES TIL HALLOWEEN Lær å pynte skremmende cupcakes ..og få alle oppskriftene du trenger til Halloween på matprat.no
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 9 * FJØRFE 8 | 23 * | lagsarbeid VALGKOMITEEN I NORSK FJØRFELAG Tone Steinsland Valgkomitémedlem Mobil: 974 22 423 tone@steinslandco.no Valgkomiteen går nå i gang med sitt arbeid og innstillingen skal være klar 8. januar 2024. Valgkomiteen er invitert til å delta på NFLs lokallagsledersamling 23. oktober, hvor de møter sentralstyret og lokallagslederne. De får anledning til å snakke med tillitsvalgte fra hele landet og kan få innspill på mulige kandidater rundt om i det ganske land. 24. oktober deltar hele valgkomiteen på valgkomitékurs i regi av Norsk Landbrukssamvirke. Å få på plass de beste kandidatene i styret er viktig. I følge NFLs vedtekter skal styret settes sammen av fjørfeprodusenter med god geografisk spredning og som representerer ulike varemottakere og produksjonsformer. En slik sammensetning legger gode forutsetninger for at NFL på best mulig måte skal ivareta alle landets fjørfeprodusenter via styrearbeidet. Ikke nøl med å ta kontakt med valgkomiteen. Innspill på kandidater er viktig bidrag i valgkomiteens arbeid. VALGKOMITEEN ER I GANG DUKAN BIDRA! Valgkomitéarbeidet er avgjørende for å rekruttere de beste representantene til styret i Norsk Fjørfelag. Du kan gi innspill om aktuelle kandidater til årets valgkomité. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø Foto: Karianne Fuglerud Ingerø & privat. Vegard Dammen Leder i valgkomiteen Mobil: 977 67 912 dammengaard@gmail.com Leder i årets valgkomité er Vegard Dammen, kyllingprodusent fra Trøndelag. Håvard Dehlie Valgkomitémedlem Mobil: 476 77 882 hdehlie@hotmail.com Karianne Fuglerud Ingerø
* FJØRFE 8 | 23 * 10 Bolegg Gallery Bolegg Terrace Å ha høner i aviar er enklere enn du tror! • Enkelt og oversiktlig • God eggkvalitet • Optimal utnyttelse • Mange anlegg levert i Norge For mer informasjon: www.vencomaticgroup.com Morten Hummervoll-Asklund Geir Østerhagen +47 992 02 290 post@fjorfespesialisten.no Bolegg Gallery Bolegg Terrace Å ha høner i aviar er enkler enn du tror! • Enkelt og oversiktlig • God eggkvalitet • Optimal utnyttelse • Mange anlegg levert i Norge For mer informasjon: www.vencomaticgroup.com Einar Røyneberg +47 90560247 taramatic@h-nett.no Morten Hummelvoll-Asklund Geir Østerhagen +47 99202290 post@ orfespesialisten.no l ll r l rr r i i r e l e n ! • Enkelt og o rsi tli • G e v lit t • O ti l t ytt ls • M a l g l rt i r F r er i f r asj : .ve c atic r .c Einar Røyneberg 7 905 60 247 post@taramatic.no taramatic.no oll- sklund eir sterhagen 47 99202290 post orfespesialisten.no Ta kontakt for mer informasjon og en hyggelig prat Tlf.: 69 88 12 48 / Mob.: 994 98 379 E-post: julie@oraug.no Skjoldenveien 190, 1815 Askim AS Vi leverer Lohmann unghøner over hele Norge. Fokus på god dialog og tett samarbeid til det beste for eggprodusenten og produksjonen.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 11 * FJØRFE 8 | 23 * | lagsarbeid DYRSKU’N 2023 FOLKEOPPLYSNING I år gikk Dyrsku’n igjen av stabelen, denne gang 8.-10. september. Telemark Fjørfelag har som tradisjon å ha stand sammen med Nortura på Dyrsku’n. Det vises frem kyllinger og høner, henges opp infoplakater om norsk fjørfeproduksjon og det svares på spørsmål fra de som besøker oss på stand. Tekst & foto: Vilde Elise Kampesveen, NFL Både Telemark Fjørfelag, Agder Fjørfelag og Vestfold Fjørfelag hadde mange medlemmer som stilte opp på arrangementet i løpet av helga. Norsk Fjørfelag var representert ved Vilde Elise Kampesveen, som sto på stand fredag og lørdag. Standen var svært populær blant store og små. Mens alle barna var opptatt av de små kyllingene var de voksne veldig nysgjerrige på norsk fjørfeproduksjon. Mange fikk en aha-opplevelse av hvordan eggene og kyllingkjøttet i butikken produseres. På standen viste vi frem Ranger Gold kyllinger i ulike aldre, Lohmann Brun verpehøner og en hane. De små kyllingene som var under en uke gamle på tidspunktet var desidert mest populære. Dyrsku’n er et viktig arrangement for landbruket, men det er likeså viktig for den generelle befolkningen. På Dyrsku’n tar man et steg tilbake i tid, der tradisjon, norsk mat og håndverk er i fokus. Takk til dere som stilte med dyr og spesielt takk til Hilda Vaa, tidligere leder i Telemark Fjørfelag, for organisering av stand og personell. Det er viktig for Fjørfelaget å være synlig i alle kanaler, og vi gleder oss allerede til neste år! Vilde Elise Kampesveen Standen var populær for både store og små. Her står en familie og ser på kyllingene som var under en uke på dette tidspunktet. Standen var godt besøkt. Til høyre Vilde Elise Kampesveen fra Norsk Fjørfelag og Sigbjørn Rød fra Vestfold Fjørfelag.
* FJØRFE 8 | 23 * 12 Kontaktinformasjon: grue.slakteri@hotmail.com Prosjektansvarlig: Sutha Vinayagamoorthy Mob: 406 76 769 Daglig leder: Suban Vinayagamoorthy Mob: 415 41 141 Et ab l e r i ng av hønses l ak t e r i Dagens avlivningsmetode for høner er ikke bærekraftig. Vi ønsker at hønene slaktes og blir en matressurs. Grue slakteri er et nyetablert selskap. Vi skal spesialisere oss på hønseslakting i Grue kommune i Innlandet. Grunnleggerne av slakteriet har årelang erfaring innen fjørfeslakt og nedskjæring både i Trøndelag og på Østlandet. De fleste verpehøns gasses og benyttet til sementproduksjon og forbrenning. Gassing av verpehøns er i seg selv en emosjonell belastning, men også en økonomisk for eggprodusenten. Ved slakt av hønene reduserer vi kostnadene for deg som eggprodusent og utnytter hønene til menneskemat. Vi er i etableringsfasen og ønsker å: inngå avtale med eggprodusenter som vil levere høns til vårt slakteri bidra til at denne viktige ressursen blir menneskemat redusere kostnadene for deg som eggprodusent Du har mulighet til å bli medeier i landets eneste spesialiserte hønseslakteri. Vi kartlegger nå interessen.Ta kontakt med oss innen 01.12.2023. Vi håper å høre fra deg. Med en Flingk BS selvlastende viftespreder sparer du mye arbeid og strø ved innsett! - til sagflis, høvelspon, eller torv - river opp baller med strø! 4 MODELLER: 1 000, 1 500, 2 000 og 3 000 l Leveres med de fleste typer hurtigfester. FLINGK; NEDERLANDSK KVALITET! www.aramaskin.no SPØR OSS OM REFERANSER! Dokumentert effektiv røykdesinfeksjon mot: Bakterier Sopp og mugg Virus Ring 918 75 656 sk@lavendelhygiene.no – vi besky tter dine verdi er AS – vi besky tter dine verdi er AS – vi besky tter dine verdi er AS – vi besky tter dine verdi er AS FUMAGRI OPP Rabatt ved kjøp av 3 esker eller mer
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 13 * FJØRFE 8 | 23 * | lagsarbeid HVA SKJER? NY DYREVELFERDSMELDING I desember 2021 meldte landbruks- og matministeren at arbeidet med en ny stortingsmelding for dyrevelferd skulle begynne. Hva skjer nå? Tekst: Kirsti Winnberg, Gjete & Ellen-Margrethe Hovland, NFL. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø Det er 20 år siden sist det ble gjort en samlet vurdering av dyrevelferden i et stortingsmeldingsarbeid. Veldig mye har forandret seg på disse årene, så arbeidet som gjøres nå er omfattende. Det er to departementer som står bak den nye dyrevelferdsmeldingen, landbruks- og matdepartementet og nærings- og fiskeridepartementet. I arbeidet skal det sees nærmere på utviklingen i norsk dyrehold og husdyrproduksjon, og på ny kunnskap om dyrevelferd. Den nye meldingen skal dessuten omhandle alle dyrearter, inkludert kjæledyr og fiskeoppdrett. Det gir et ekstra komplekst saksfelt. MANGE INNSPILLSRUNDER Underveis i prosessen har det blitt invitert til uvanlig mange innspillsrunder - både muntlige og skriftlige. Norsk Fjørfelag holdt muntlig presentasjon under innspillsmøtet som ble avholdt juni 2022, og har sendt omfattende skriftlige innspill både i august 2022 og september 2023. I tillegg til NFL har en rekke andre organisasjoner, næringsaktører, interessegrupper og enkeltpersoner sendt innspill. Alle innspillene er lagt ut på departementets egne nettsider, og kan leses der. Se QR-kode i marg. NMBU INVITERTE TIL FAGDAG Da departementet mot slutten av mars i 2023 inviterte til innspill om beskrivelse av dagens dyrehold for storfe, svin, småfe og fjørfe, med høringsfrist en drøy måned senere, sendte NMBU et innspill om at tidsfristen som ble gitt var alt for kort sett i forhold til omfanget av det departementet etterspurte, og inviterte i stedet til en fagdag i juni. Det endte med to hele dager med kunnskapsløft for departementsansatte i både landbruks- og matdepartementet og i nærings- og fiskeridepartementet. BESTILLING FRA DEPARTEMENTET Den siste innspillsrunden hadde frist 15. september. I denne runden skulle det legges spesielt vekt på kunnHva er egentlig en stortingsmelding? En melding til Stortinget (på folkemunne stortingsmelding) er et dokument som sendes fra regjeringen til Stortinget når de vil ha noe diskutert eller gjennomgått, men uten at det skal vedtas noe der og da. Stortingsmeldinger kan være en rapport om hva som har skjedd på et spesifikt politisk felt, eller den kan være forslag til fremtidig politikk og inneholde politiske og økonomiske analyser. Stortingsmeldingene fører ofte til at det lages proposisjoner. Det vil si forslag til vedtak. Disse proposisjonene kan være forslag til både lovvedtak og Stortingsvedtak. Forrige stortingsmelding om dyrevelferd kom under regjeringen Bondevik II i 2003. Kilde: Store Norske Leksikon Kirsti Winnberg Ellen-Margrethe Hovland Se alle innspillene om husdyrproduksjon
TEMA | lagsarbeid 14 * FJØRFE 8 | 23 * Nortura Samvirkekylling Rudsvegen 541 2436 Våler i Solør +47 03070 www.nortura.no Hå Rugeri AS Pollestadvegen 52 4365 Nærbø +47 51 79 39 00 www.haa-rugeri.no skap om dyrs behov, kunnskap om praktisk husdyrproduksjon og at forslag til tiltak skulle være praktisk og økonomisk gjennomførbare. Denne innspillsrunden kom kort tid etter Dyrevelferdsmeldingen hadde blitt aktualisert i media. Saken omhandlet at Rådet for dyreetikk i anledning stortingsmeldingen har foreslått et forbud mot kyllinghybriden Ross 308. Rådet har også foreslått at alle produksjonsdyr skal få tilgang til uteareal. Rådet for dyreetikks vurdering var ikke et innspill på lik linje med de andre aktørene, men var en bestilling fra departementene om å gjøre en vurdering av saker som var spesielt aktuelle for norsk dyrevelferd. I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at Rådet for dyreetikk ble bedt om å vurdere etiske spørsmål helt uten å hensynta de aspektene som skulle vektlegges i øvrige innspill som ble sendt inn (praktiske og økonomiske hensyn). Norges Bondelag satt som vararepresentant for næringsmessig dyrehold i Rådet for dyreetikk, men tok dissens på rådets innspill. Dette skyldes tildels at de mente prosessen med et dokument av dette omfanget har vært mangelfull, men også at de var uenige i det faktiske innholdet i uttalelsen fra rådet. HVA SKJER VIDERE? Selv om innspill til en stortingsmelding kan bidra til å sette fokus på en sak, så er det ingen automatikk i at innspill blir tatt med i arbeidet. Med tanke på hvor bredt arbeidet med Dyrevelferdsmeldingen er, så er det imidlertid ekstra viktig å være påkoblet de politiske prosessene. Aktører som NFL, som har kompetanse på det som etterspørres av departementet i innspillene, har en viktig rolle i dette. Se kort oppsummering av NFL sitt siste innspill til stortingsmeldingen på s 15-16. Å lese andre aktører sine innspill kan dessuten gi en oversikt over hvilke tema som trekkes fram av andre, og følgelig hva som opptar andre viktige interessenter i dyrevelferdsarbeidet. Vi oppsummerer derfor noen av hovedpunktene fra andre aktørers innspill på side 17-20. Nå skal en arbeidsgruppe nedsatt av de to departementene begynne arbeidet med å utarbeide teksten. Etter planen skal regjeringen legge frem den ferdige stortingsmeldingen for behandling i Stortinget i løpet av 2024. Les innspillene til dyrevelferdsmeldingen Nyheter om dyrevelferdsmeldingen
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 15 * FJØRFE 8 | 23 * | lagsarbeid NFLS INNSPILL TIL DYREVELFERDSMELDING FJØRFEBONDEN ER DEN VIKTIGSTE Dersomén enkeltfaktor skal vektlegges i den kommende stortingsmeldingen omdyrevelferd, mener NFL at det må være at fjørfebonden utrustes til å gjøre en best mulig innsats for dyrene sine. Bonden er den viktigste enkeltfaktoren for å ivareta dyras velferd. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, NFL Det er flere år siden regjeringen startet arbeidet med en stortingsmelding om dyrevelferd. Næringen har fått mulighet til å komme med både muntlige og skriftlige innspill i flere runder, senest nå 15. september. Som omtalt i forrige nummers leder, besto innspillet fra Norsk Fjørfelag av fire hovedpoeng. I denne artikkelen går vi nærmere inn på hvert av dem. BONDEN ER VIKTIGST NFLs tydelige budskap er at det er fjørfebøndene som er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre god dyrevelferd for fjørfe. Stortingsmeldingen må foreslå tiltak som utruster bøndene til å gjøre en best mulig jobb. God driftsøkonomi med akseptabel arbeidsbelastning og god tid til dyrene gir bonden mulighet til å gi dyrene godt stell. En annen viktig faktor er å skape og opprettholde et aktivt og kompetent produsentmiljø. Det vil bidra til motivasjon, kunnskapsdeling og god bondevelferd, som igjen påvirker dyrevelferden positivt. I tillegg til at eventuelle nye tiltak må bidra til at bonden har tilstrekkelig økonomi i driften og at bonden er kompetent og motivert for å ta vare på dyra sine, har NFL understreket at tiltakene må være praktisk og økonomisk gjennomførbare og i tråd med «sunt bondevett.» Det forventes at stortingsmeldingen kommer til å gå inn på konkrete tiltak for å bedre dyrevelferden. I innspillet har vi kommentert ulike faktorer i dyras fysiske miljø, som luftkvalitet, strøkvalitet, lys og vask/ desinfeksjon. Samtidig har vi poengtert at det ikke er én av disse faktorene som påvirker dyrevelferd alene, men summen av de fysiske og sosiale faktorene som er viktig for dyrenes velferd. De siste ukene har det vært flere medieoppslag om at ulike organisasjoner har kommet med innspill om å forby enkelte kyllingraser. I likhet med Animalia, mener NFL at det ikke bør innføres offentlig regulering av avl og hybridtype for slaktekylling utover de generelle kravene i dagens dyrevelferdslov. Dagens helsetilstand er unikt god for alle hydridene som brukes i Norge i dag sammenlignet med andre land. Etter vår oppfatning bør norske kriterier i stedet legge de samme ønskede nivåene for dyrevelferd til grunn for alle fjørfe, uavhengig av hydrid. REGNINGEN KAN IKKE HAVNE HOS BONDEN Det vil være enkelt å innføre tiltak som bedrer dyrevelferden og samtidig øker dyras produktivitet eller hvor bonden får økt sin inntjening. Eksempler på dette kan være sykdomsforebyggende tiltak som medfører at dyra ikke bruker energi/fôrressurser på å bekjempe infeksjoner. Men, de fleste dyrevelferdstiltak vil medføre økte kostnader for bonden, og er ikke lønnsomme. Eksempler på tiltak som har vært fremme i debatten er at dyrene skal ha tilgang til utearealer og/eller overbygget veranda, lavere dyretetthet og kjønnssortering av egg. Både disse og andre tiltak vil medføre behov for investeringer, nytt utstyr eller bety økt arbeidsbelastning. I innspillet har derfor NFL vært tydelige på at dyrevelferdsmeldingen må utrede og adressere hvordan fordyrende dyrevelferdstiltak skal finansieres. Tiltakene kan ikke finansieres av fjørfebonden uten at bonden samtidig får bedre inntjening. KARTLEGG UTILSIKTEDE KONSEKVENSER Det er et omfattende arbeid å utarbeide en stortingsmelding og det finnes eksempler fra andre sammenhenger på foreslåtte tiltak som senere viser seg å være urealistiske eller for dårlig konsekvensutredet. Ellen-Margrethe Hovland
16 * FJØRFE 8 | 23 * NFL har påpekt at eventuelle tiltak i stortingsmeldingen må vurderes i et helhetlig perspektiv og adressere de potensielt negative konsekvenser tiltakene kan ha, såkalte målkonflikter. Foreslåtte tiltak må for eksempel ikke øke faren for at dyra får dårligere helse, ei heller at egg/fjørfekjøtt ikke blir trygt å spise. Et eksempel er at fjørfe med tilgang til utearealer lettere kan bli smittet av fugleinfluensa eller andre sykdommer enn fjørfe som kun holdes innendørs. Sykdom vil gi redusert dyrehelse og -velferd, stikk i strid med den opprinnelige hensikten. UNNGÅ ØKT IMPORT OG DYREVELFERDSLEKKASJE Per i dag er vi selvforsynt med egg, kylling og kalkun i Norge. Det foregår derimot storstilt import av andekjøtt. Fordyrende dyrevelferdstiltak vil øke prisen på matvarene. Dersom det innføres for mange eller for kostbare dyrevelferdstiltak, er det en fare for at norske egg, kylling- og kalkunkjøtt ikke lenger vil være prismessig konkurransedyktig, for eksempel til storhusholdning og restaurantmarkedet. Dersom det ikke lykkes å etablere ordninger for finansiering av dyrevelferdstiltak, kan vi risikere at den nasjonale produksjonen reduseres og at kundenes etterspørsel i stedet dekkes av importerte egg og fjørfekjøtt fra dyr som potensielt har hatt dårligere livskvalitet enn vi sørger for i norsk landbruk. Det er derfor viktig at tiltakene som foreslås ikke indirekte medfører økt import av egg og fjørfekjøtt og potensiell dyrevelferdslekkasje. VEIEN VIDERE Landbruks- og matdepartementet har mottatt en rekke skriftlige innspill også i denne innspillsrunden. Alle, inkludert NFL sitt, ligger åpent tilgjengelig på departementets nettside. Nå overtar embetsverket stafettpinnen og starter arbeidet med utforming av meldingen. Når denne er ferdigstilt, oversendes den Stortinget for politisk behandling. Det er usikkert hvor lang tid dette vil ta, men Norsk Fjørfelag og FJØRFE fortsetter å følge prosessen. Animalia er et av Norges ledende fagmiljøer innen egg, fjørfe og kjøttproduksjon. Ta kontakt med oss dersom du har faglige spørsmål vedrørende fjørfe. animalia.no Tlf. 23 05 98 00 Ta kontakt for informasjon og tilbud! Per André Dyste Telefon: 928 89 648 perandre@okyllingoppdrett.no Andreas Salte Telefon: 959 49 998 andreas.salte@kleppnett.no Økologiske Dekalb unghøner Merverdien ser du etter uke 50 • god fjærdrakt • høy produksjon • god fôrutnyttelse TEMA | lagsarbeid Se alle innspillene om husdyrproduksjon Andre relevante aktører som har sendt innspill Animalia, KLF og Nortura Dyrebeskyttelsen Dyrevernalliansen KLF Mattilsynet MatPrat NMBU NOAH NORTURA Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag Norsk Kylling Veterinærinstituttet
WEB | NFL.NO TEMA | næringsnytt 17 * FJØRFE 7 | 23 * ANDRE AKTØRERS INNSPILL TIL DYREVELFERDSMELDINGEN KAN PÅVIRKE FJØRFENÆRINGA Til sammen 23 aktører sendte skriftlige innspill i den tredje innspillsrunden til regjeringens arbeid med ny stortingsmelding for dyrevelferd. På de neste sidene presenterer FJØRFE hovedpunktene i disse innspillene, som kan påvirke fjørfenæringa i fremtiden. Dette er kun korte utdrag. Med fare for at informasjonen kan tas ut av kontekst ved så komprimert gjengivelse, oppfordrer vi FJØRFE-leserne til å gå inn på QR-kodene i margen og lese innspillene i sin helhet. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, NFL Animalia, KLF og Nortura Animalia koordinerte et felles innspill fra flere aktører i egg- og kjøttbransjen. Selv om det kun skrives Animalia i denne teksten menes det Animalia, KLF og Nortura i fellesskap. I den generelle delen av innspillet fokuserer de på dyrevelferd som fortrinn, en helhetlig tilnærming, kompetanse hos fjørfebøndene og veterinærdekning. I tillegg har de viet 8 sider til dyrevelferdsaspekter for egg og fjørfe. Her presenterer vi hovedpunktene for de ulike fjørfeartene. For verpehøner fremmer de forslag om forbud mot nyetablering av anlegg med miljøbur, i tillegg til et krav om at eksisterende miljøbur skal fases ut innen 2030. Videre anbefaler de at det bør forskriftsfestes at det skal tilbys minst tre biologisk relevante miljøberikelser til alle dyr i verdikjeden for konsumegg, samt verandaløsning ved nybygging av hus til verpehøner. Derimot mener de at det ikke bør innføres offentlig regulering av avl og hybridvalg utover de generelle kravene i dagens dyrevelferdslov, ei heller endring i forskriftskravet til tetthet for verpehøns eller forskriftsreguleringen for avliving av daggamle kyllinger. Næringa vil gjennom importørene stille krav til helse og funksjonalitet hos verpehøns. Forskning med formål å avdekke risikofaktorer for kjølbeinsbrudd bør prioriteres. Lavere tetthet som en del av tiltak og virkemiddelbruk i dyrevelferdsprogrammet for verpehøner skal vurderes. Når det gjelder avliving av daggamle kyllinger mener Animalia at norsk eggnæring følger utviklingen av ny teknologi tett og vil løpende vurdere metode for avliving av kyllinger på rugeri ut ifra hensyn til dyrevelferd og forbrukerkrav. For slaktekylling anbefaler Animalia at det bør forskriftsfestes at det skal tilbys minst tre biologisk relevante miljøberikelser til alle dyr i verdikjeden for slaktekylling. Tiltaket vil gi en betydelig velferdsgevinst for slaktekyllinger. Når det gjelder utegang bør det ikke forskriftsfestes krav om tilgang til utearealer for slaktekylling av hensyn til smitte, mattrygghet og krevende klimatiske forhold. Et variert og rikt innemiljø vil i stor grad bidra til økt velferd og god helse for all slaktekylling gjennom hele kyllingens levetid. Når det gjelder avl og tilvekst mener Animalia at det heller ikke bør innføres offentlig regulering av avl og hybridtype for slaktekylling utover de generelle kravene i dagens dyrevelferdslov. Norsk fjørfenæring skal bruke funksjonsfriske dyr med god helse og velferd, basert på definerte velferdsparametere og følge opp disse kravene ovenfor avlsselskapene. Det skal derimot utvikles flere indikatorer for en mer utfyllende dokumentasjon av dyrenes velferd, inkludert systematisk vurdering av beinhelse i norske kyllingflokker. Animalia mener at det bør forskriftsfestes at alle nye slaktekyllinghus bygges med vinduer. Tiltaket vil bidra til bedre velferd for slaktekyllinger. De anbefaler å beholde dagens krav til dyretetthet i slaktekyllinghus. Næringen vil i stedet vurdere om flere dyrebaserte indikatorer kan inngå i overvåkningen av dyrevelferd, og om flere indikatorer kan legges til grunn for reduksjon av dyretetthet i dyrevelferdsprogammet for slaktekylling. Animalia anbefaler heller ikke endringer i forskriften som regulerer plukking av slaktekylling. Plukking vil fortsette å være et prioritert område for norsk fjørfenæring for å sikre skånsom dyrehåndtering. Nye dyrebaserte indikatorer som kan si mer om velferd under plukking og transport skal utredes. Ellen-Margrethe Hovland Kort oppsummert MatPrat omtaler forbrukerholdninger til dyrevelferd. Dyrebeskyttelsen foreslår innføring av dyrevelferdsmerking og NOAH foreslår kameraovervåkning på slakterier. Dyrevernalliansen, Dyrebeskyttelsen, NOAH, Mattilsynet og Norsk Kylling foreslår å kutte ut eller sterkt begrense bruken av hurtigvoksende hybrider. De samme, og flere andre, tar til orde for lavere dyretetthet. Norges Bondelag (NBL), Norges Bonde- og Småbrukarlag (NBS), Mattilsynet, Foreningen Norske Etologer og Norsk Fjørfelag vektlegger kompetanse og fjørfebonden som en viktig enkeltfaktor for god dyrevelferd. NBL, NBS og Produksjonsdyrveterinærers forening fremhever behovet for veterinærdekning og -tjenester. Og en rekke organisasjoner trekker frem behovet for finaniseringsløsninger dersom den nye stortingsmeldingen stiller nye eller skjerpede krav til dyrevelferd. Innspillet til Animalia, Nortura & KLF:
18 * FJØRFE 8 | 23 * TEMA | næringsnytt Når det gjelder kalkunproduksjonen, mener Animalia at det bør forskriftsfestes at det skal tilbys minst tre biologisk relevante miljøberikelser til alle dyr i verdikjeden for kalkun. Etter deres syn vil tiltaket vil ha stor betydning for dyrevelferden. Det bør også forskriftsfestes at alle nye kalkunhus bygges med vinduer. Videre bør det prioriteres utvikling av relevante alternativer i hus der det ikke kan installeres vinduer. Derimot anbefales det ikke å forskriftsfeste tilgang til utearealer for kalkun av hensyn til smitte, mattrygghet og krevende klimatiske forhold. Basert på kunnskap om kalkunens atferdsbehov skal det videreutvikles et variert og rikt innemiljø som tilrettelegger for god helse og velferd gjennom hele kalkunens levetid. Det bør heller ikke innføres offentlig regulering av avl og hybridtype for kalkun utover de generelle kravene i dagens dyrevelferdslov. Norsk kalkunnæring skal bruke funksjonsfriske dyr med god helse og velferd, basert på definerte velferdsparametere og følge opp disse kravene ovenfor avlsselskapene. Det skal utvikles flere indikatorer for en mer utfyllende dokumentasjon av dyrenes velferd i norske kalkunflokker. Det anbefales heller ikke å endre dagens krav til dyretetthet i kalkunhus. Kalkunnæringen vil vurdere om flere dyrebaserte indikatorer kan inngå i overvåkningen av dyrevelferd, og om flere indikatorer kan legges til grunn for reduksjon av dyretetthet i dyrevelferdsprogammet for kalkun. I tillegg går Animalia inn på plukking av kalkun til slakt, hvor de fraråder å endre forskriften som regulerer plukking av kalkun. Plukking vil fortsette å være et prioritert område for norsk fjørfenæring, for å sikre skånsom dyrehåndtering. Nye dyrebaserte indikatorer som kan si mer om velferd under plukking og transport skal utredes. MatPrat I innledningen til innspillet sitt skriver MatPrat om forbrukerholdninger til dyrevelferd. I 2023 svarte sju av ti (67 %) at de mente at dyrevelferd er viktig når de kjøper kjøtt. God dyrevelferd blir som en kontraktsbetingelse som forbrukerne forventer at husdyrprodusentene oppfyller, og utgjør et premiss for kvalitetsoppfattelsen av norske landbruksprodukter. Ifølge MatPrats undersøkelser er dyrevelferdsutfordringene de fleste forbrukere kobler til hold av kylling og verpehøns at de har for liten plass, at de ikke har mulighet til å gå ute og at de har begrenset mulighet for naturlig atferd. I innspillet sitt trekker MatPrat frem krav til vinterhage for fjørfe og at muligheten for økt bruk av luftegård utredes. For transport av fjørfe viser de til ulike EFSA-rapporter, hvorav en fra 2022 som konkluderer med at mer plass, lavere maksimumstemperatur og kortest mulig transporttid er nødvendig for å forbedre dyrevelferd for husdyr under transport. MatPrat anbefaler at regelverket når det gjelder transporttidene for nyklekkede kyllinger og andre fjørfe bør revideres for å styrke dyrevelferden. De poengterer også at det er avgjørende ved slakting at det stilles krav til at nødvendig opplæring blir gitt og at alt utstyr som benyttes er kvalitetssikret og blir jevnlig kontrollert. Av hensyn til både dyrevelferden og fjørfenæringa sitt omdømme oppfordrer de til at det bør utredes om elektrisk bedøving av fjørfe på slakteri bør forbys, og om det finnes brukbare alternativer til nåværende praksis med CO2-gass bedøving. MatPrat spesifiserer at dyrevelferd og bondevelferd henger tett sammen. Mange av innspillene i dette notatet vil kunne medføre til dels store omkostninger for bøndene. Selv om bøndene er selvstendig næringsdrivende mener MatPrat at det er svært viktig at dyrevelferdsmessige tiltak som medfører store investeringer eller andre store driftsmessige endringer som vil påvirke lønnsomheten kan kompenseres ved hjelp av virkemidler i Jordbruksavtalen og markedsmessige uttak. Mattilsynet Mattilsynets innspill er delt i to, en generell og en artsspesifikk del. De skriver at norsk dyrevelferd på de fleste områder står seg godt sammenlignet med andre land. Likevel poengterer de at det er behov for betydelige løft i årene som kommer, ved at driftsformene i enda større grad må ivareta dyrs egenverdi og naturlige atferd. De mener at næringene bør utrede grundig hvilke konsekvenser nye driftsformer, metoder og teknologi kan ha for dyrevelferden. Dersom disse viser at dyrevelferden ikke blir god nok, bør utviklingen stanses eller endres vesentlig. Mattilsynet understreker at for å oppnå et reelt løft i dyrevelferden er det avgjørende å få på plass gode økonomiske rammer og insentiver. Videre poengterer de at dyrevelferden ikke er klart nok regulert på alle områder, og at mange ikke overholder regelverkets minimumskrav. De spiller derfor inn at det må forskriftsfestes klarere krav for akseptabel velferd. Mattilsynet ber om å bli styrket både ressursmessig og juridisk, fordi de mener at sammen med et tydelig regelverk og kompetente dyreholdere, er god offentlig kontroll og veiledning sentralt. De oppfordrer også til at private dyrevelferdsprogrammer, internkontrollordninger og systemer for vurdering av dyrevelferdsindikatorer bør utvikles videre for å hjelpe næringsdrivende dyreholdere å overholde regelverket og gi dyra så god velferd som mulig. I den fjørfespesifikke delen skriver de at fjørfe ikke har nok bevegelsesfrihet. De roser bransjen for å ta i bruk miljøberikelser, men mener at dyretettheten i standard fjørfeproduksjon er svært høy sammenliknet med oppdatert kunnskap om hvor mye plass fuglene trenger til å bevege seg og utføre naturlig atferd. De foreslår derfor at det bør vurderes å forskriftsfestes krav om mer areal per individ og miljøberikelser, samt krav om badevann Innspillet til MatPrat: Innspillet til Mattilsynet:
19 WEB | NFL.NO * FJØRFE 8 | 23 * TEMA | næringsnytt for ender og gjess som holdes for produksjonsformål. Videre skriver de at det brukes slaktekylling som vokser for hurtig og dermed gir store velferdsproblemer. De henviser til at det finnes mer saktevoksende hybrider i norsk produksjon, som viser bedre velferdsresultater enn de hurtigvoksende. Mattilsynet mener derfor at dyreholdere bør motiveres til å gå over til raser med lavere veksthastighet enn 50 g tilvekst per dag og mindre omfattende helse- og velferdsutfordringer. Norsk Kylling Norsk Kylling understreker at de har hatt mulighet til å medvirke i tilbakemelding fra Animalia. Siden de ønsker et strengere regelverket på dyretetthet, avl og tilvekst, har de likevel valgt å sende egne innspill. Deres hovedpunkter er at det skal foreslås et krav om bruk av hybrider med god helse og god evne til å utøve naturlig atferd: Dette er et svært viktig tiltak, som Norsk Kylling mener vil gi store forbedringer i dyrehelse og dyrevelferd. Deres anbefaling er å gå vekk fra hurtigvoksende kyllingtyper. Videre anbefaler de redusert dyretetthet ned til 30 kg/ m2, krav om vinduer i alle nybygde slaktekyllingfjøs, og LEDlys med naturlig dagslysspekter i eldre fjøs, systematisk overvåking av ganglag, eget forskningsfond for utvikling av teknologi som kan måle kyllingenes velferd, krav om miljøberikelser som tilfredsstiller alle ovennevnte behov, innføre krav til tredjeparts revisjon av dyrevelferd og krav til gjennomføring av Etisk Regnskap. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag Faglagene har gjennomført en grundig prosess i forbindelse med utarbeidelse av innspillet til dyrevelferdsmeldingen for å sikre at forslagene er godt forankret i næringen. Innspillet er totalt på 33 sider, hvor de 12 f ørst sidene er mest aktuelle for fjærfenæringen. I den generelle delen av innspillet sitt vektlegger Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag god driftsøkonomi, dyrevelferdstilskudd og investeringsmidler. Videre trekker de frem betydningen av dyrevelferdsprogram, veterinærdekning og tilgang på veterinære legemidler, hvordan hindre dyretragedier i landbruket, samt Mattilsynets funksjon og roller. I kapitelet om fjørfe går de nærmere inn på miljøberikelser, areal-/dyretetthet, utegang, og belysning. Beskrivelsen av hvert tema er bygget opp med mål, beskrivelse, praktisk tilpasning, effekt på dyrevelferd, kunnskapsbehov, målkonflikter og forslag til løsning. Dyrebeskyttelsen Norge Dyrebeskyttelsen har sendt to innspill i den siste innspillsrunden. De innleder med at de anser at de fleste fjørferaser har store helseutfordringer, og dermed velferdsutfordringer, på grunn av avl som retter seg mer mot ytelse og tilvekst enn helse. Generelt mener de at industrielt fjørfehold i Norge ikke tar hensyn til fuglenes naturlige atferd og behov. De mener at det er behov for store endringer innen fjørfenæringen dersom den skal oppfylle dagens krav om etikk og dyrevelferd. De ber om forskriftsfesting av hold av gjess og ender på samme måte som for andre fjørfearter. For eggproduksjon har de spilt inn et forbud mot burhøns, forbud mot kverning av hannkyllinger og overgang til metoder for kjønnsbestemmelse av egg. For både verpehøns, kalkun og slaktekylling har Dyrebeskyttelsen spilt inn at dyretettheten må reduseres. De ber blant annet om tilgang på utearealer for verpehøns, miljøberikelser for både høns, kylling og kalkun, vagler til kalkun og tilgang på badevann for ender. De poengterer at selv om det er forbudt å avle frem raser som er utsatt for sykdom og dårlig velferd, praktiseres det likefullt. De ber om at dette må stanses for verpehøns, samt at hurtigvoksende slaktekylling må bli forbudt. De ønsker også mer sakterevoksende kalkunraser. I tillegg foreslår de dyrevelferdsmerking av matvarer som blant annet skal informere om dyrenes leve- og transportvilkår, samt slakteprosessen. Dyrevernalliansen I denne runden henter Dyrevernalliansen de fleste av sine innspill fra en EFSA-rapport om slaktekyllingers velferd som ble utgitt i februar 2023. Et av Dyrevernalliansens hovedbudskap er at det haster med å redusere dyretettheten i slaktekyllingproduksjonen. De anbefaler, i likhet med EFSA, at tettheten reduseres til 11 kg/m2, for å fremme helse og tilrettelegge for naturlig adferd, bevegelsesmulighet og tilstrekkelig hvile. I tråd med EFSA-rapporten ønsker Dyrevernalliansen også å forby hurtigvoksende kyllingraser, de ønsker krav om vinterhage og egnet uteområde (luftegård), samt skjermede hvileområder. Videre ønsker de en reduksjon av grenseverdi for ammoniakk fra 20 ppm ned til 15 ppm ved dyretetthet over 33 kg/m2. For verpehøns ønsker de også krav til økt areal og henviser til EFSAs rapport og maks 4 høns/m2. Videre ønsker de vinterhage med innredning og miljøberikelser, samt uteområde, for å tilrettelegge for dyrenes naturlige adferdsbehov. Utfordringene med kjølbeinsbrudd beskrives og det anbefales at hønene skal være eldre og/eller større når eggleggingen starter, samt at avlsmålene må endres for å fjerne dette problemet. Det henvises til at kjønnsbestemmelse av egg nå er tilgjengelig i Norge, og at det derfor ikke er noen grunn til å ikke varsle et Innspillet til Dyrebeskyttelsen: Innspillet til Dyrevernalliansen: Innspillet til Norsk Kylling: Innspillet til NB & NBS:
20 * FJØRFE 8 | 23 * TEMA | næringsnytt fremtidig forbud mot maserasjon av hanekyllinger. For ender omhandler Dyrevernalliansens innspill forslag til krav om tilgang på badevann, samt tilgang på vinterhage, siden klimaet innebærer at tilgang på egnet uteområde ikke er aktuelt i betydelige deler av året. Dyrevernalliansen mener at dagens norske landbruk har store bærekraftutfordringer, og at det derfor vil være behov for betydelig omstilling og innovasjon innenfor denne sektoren over det neste tiåret. Det vil særlig være behov for å endre innretningen på statlige støtteordninger til matproduksjon. Etter Dyrevernalliansen syn vil en mer bærekraftig løsning for å redusere problemet med overproduksjon være å innføre strengere krav til dyrevelferd, da dette isolert sett vil bidra til å ta ned produksjonen på det enkelte gårdsbruk og dermed gi større inntektsmuligheter i markedet. Foreningen Norske Etologer Foreningen Norske Etologer (FNE) trekker frem noen punkter de anser som særlige viktige for dyrevelferd i innlegget sitt. Dette er blant annet fagkunnskap og kompetanse, transport, oppstalling og avliving, samt risiko for dyrevelferdslekkasje til utlandet dersom norsk regelverk gjør at det blir for krevende eller økonomisk uoverkommelig å drive husdyrproduksjon i Norge. FNE foreslår at det legges mindre vekt på produksjonskriterier som tilvekst og dødelighet som velferdsindikatorer for slaktekylling, og mer vekt på mobilitets- og atferdsrelaterte faktorer i stedet. De foreslår bruk av mor-lignende strukturer (mørkere gjemmesteder) like etter klekking, og økte arealkrav for å tilfredsstille kyllingens behov for bevegelse gjennom hele innsettet. Videre ønsker FNE at slaktekyllingen skal ha et mer variert fysisk miljø (ulike fôrtyper, naturlig lys, tilgang til uteområde med vegetasjon og trær, veranda/balkong, flere typer strømateriale), og foreslår økte kompetansekrav fra personene som plukker fugl. Når det gjelder verpehøner, har FNE spilt inn at det bør legges mindre vekt på produksjonseffektivitet og mer vekt på dyrevelferd. I likhet med slaktekyllingen ønsker de at også verpehøner skal ha større arealer og mer variert miljø (tilgang til uteområde med vegetasjon og skygge, ulike strømaterialer, variasjon i fôrtyper, vagler, naturlig lys). De understreker behovet for ytterligere forskning og velferdsutvikling knyttet til kjølbeinsbrudd. NOAH NOAH sitt innspill til dyrevelferdsmeldingen er på 82 sider, hvorav 41 sider omtaler fjørfeproduksjonene. NOAH fremhever utfasing som tiltak for kylling, kalkun, and og gås og forbud mot burdrift for høner. Den intensive avlen som innebærer at høner legger ett egg om dagen er i realiteten i strid med dyrevelferdsloven, og bør utfases. Som straks-tiltak oppfordrer de til å forby de aller mest intensive rasene som Ross 308 og rasene til kalkun som på grunn av ekstrem avl bl.a. ikke kan vagle seg, fly, pare seg naturlig eller er utsatt for ”flipover” som kyllinger. NOAH vil forby og/eller innskrenke transporttid for de ulike fjørfeslag. De oppfordrer til forbud for alle fjørfeslag mot elektrisk vannbad, CO2-gassing som “bedøvelse” og å bære/løfte fugler etter beina. I tillegg ønsker de kameraovervåkning i alle slakterier. Andre forhold NOAH trekker frem i sitt innspill er blant annet at dagens arealkrav strider mot lovens intensjon både for slaktekylling og kalkun. De oppfordrer til å redusere tillatt dyretetthet (11 kg/m² for kylling) og å innføre arealkrav tilpasset dyrenes biologiske behov. De ønsker lovfestede arealkrav for ender og gjess. Alle slaktekyllinger, kalkuner og verpehøns skal ha rett til egnede arealer utendørs. NOAH krever at hver verpehøne skal ha flere m2 tilgjengelig areal hver. Videre at aviarier må ha arealkrav som ikke inkluderer hyllene i aviariet. De oppfordrer til forbud mot maserasjon av hannkyllinger. For slaktekylling kreves forbud mot restriktiv fôring av foreldredyr. For kalkuner ønskes forbud mot kunstig inseminering, da dette er en smertefull prosess for kalkun som de utsettes for gjentatte ganger. NOAH ser dette som brudd på loven. For ender og gjess ønskes forbud mot import av foie gras. Det bør innføres krav om tilgang til badevann, forbud mot flyvefjærklipping og mot restriktiv fôring. NOAH ber om at man ser på subsidiering og andre landbrukspolitiske grep i sammenheng med dyrevelferd. De påpeker at jordbruksoppgjøret har stor betydning for dyrenes situasjon og må åpnes for representanter for dyrene, dersom det skal være mulig å komme noen vei i utviklingen av dyrevelferd for dyrene i landbruket. Alternativt foreslår NOAH at det må legges sterke begrensninger på hva som kan vedtas i disse forhandlingene, og alle avgjørelser som berører dyr (leveforhold, økt produksjon m.m.) må utelates. Produksjonsdyrveterinærers forening (PVF) PVF har bygget mye av innspillet sitt på at uten tilgang på veterinærtjenester kan man ikke ha husdyrproduksjon i hele landet. PVF mener derfor at den nye dyrevelferdsmeldingen må omhandle konkrete tiltak for å sikre tilgang til veterinærtjenester i framtida. De trekker frem at offentlig grunnfinansiering av veterinærtjenester må økes, undervisningen i studiet må styrkes, flere kommuner bør opprette kommunale veterinærstillinger, tilskudd til veterinære reiser må økes og Mattilsynet må styrkes. Innspillet til NOAH: Innspillet til Produksjonsdyrveterinærers forening (PVF) Innspillet til Foreningen Norske Etologer:
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy