45 WEB | NFL.NO * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | dyr og forskning og sår på tær. I tillegg ble det observert at de hakket hovedsakelig på tærne mens de vaglet. HØNERS BEVEGELSESEVNE Ana Rentsch fra University of Guelph i Canada presenterte en studie som viste at miljøet under oppal og genetisk linje er viktige for utviklingen av hønenes bevegelsesevne. Når en høne skal holdes i et frittgående system er det viktig at hun har gode evner til å bevege seg rundt og navigere i det systemet. Ana Rentsch fant ut at hvite hybrider var bedre til å navigere i systemet enn brune hybrider. I tillegg hadde hønene som ble oppalet i komplekse frittgående systemer bedre bevegelsesevne enn de i bur, uansett hybrid. DYRETETTHET SLAKTEKYLLING Ingrid de Jong fra Wageningen University i Nederland presenterte funn fra en studie hvor de undersøkte effekten av dyretetthet på atferd og velferd hos både hurtig- og saktevoksende kyllinger. De sammenlignet Ross 308 og Ranger Classic under forskjellige dyretettheter på henholdsvis 24, 30, 36 og 42 kg/m2. Begge rasene viste mer naturlig atferd, lekeatferd og bedre velferd ved lavere dyretetthet. Når de sammenlignet rasene, hadde den saktevoksende rasen bedre score for atferd og velferd ved lavest dyretetthet. Ingrid de Jong understrekte at begge rasene dro nytte av lavere dyretetthet. FLUELARVER TIL SLAKTEKYLLING Eva Pampouille fra ITAVI i Frankrike presenterte funn fra en studie hvor de så på effekten av bruk av fluelarver som berikelse for slaktekylling. Forskerne ønsket også å finne ut hvordan det er best å bruke larvene; levende eller døde, hvordan tildele til kyllingene og hvor ofte. De testet berikelsen på Ross 308. Larvene hadde ingen negative effekter på produksjon eller helse hos slaktekyllingene. Aktiviteten økte kun rundt fôring med larvene, sammenlignet med når de kun fôret med vanlig fôr. Fôring med døde larver førte til redusert fôrinntak. Det virket som o, kyllingene foretrakk levende larver fremfor døde. Videre forskning trengs for å se på effekten av berikelsen på spesifikke atferder hos kylling, som for eksempel utforsking, lek og komfort. SYKDOMSFREMKALLENDE E.COLI HOS SLAKTEKYLLING Inger Helene Kravik fra Veterinærinstituttet presenterte sitt forskningsprosjekt. APEC-Seq prosjektet har som mål å redusere forekomsten av E. coli infeksjon (colibacillose) i slaktekylling og å øke forskningsbasert kunnskap rundt sykdomsframkallende E. coli hos fjørfe. I studien ble mangfoldet av E. coli-isolater fra flokker med colibacillose analysert ved helgenomsekvensering. Hver flokk var representert av fem dyr med typiske symptomer på colibacillose. Milt, lever og ett annet organ fra hvert dyr ble prøvetatt for E. coli. Resultatene av prosjektet indikerer at én prøve fra leveren per fugl vil representere mangfoldet av E. colityper i en flokk, så lenge flere fugler fra samme flokk ble inkludert i prøvetakingsregimet. Sykdomsfremkallende E.coli: Inger Helene Kravik, Veterinærinstituttet, under sin presentasjon av APEC-Seq prosjektet. Foto: Camilla Sekse Deler av den norske delegasjonen under en felles middag.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy