43 WEB | NFL.NO * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | dyr og forskning nene å gå mellom etasjene i aviaret, og dermed unngå kollisjoner. En mer langsiktig løsning kan være å avle fram fugler med egenskaper som minsker sannsynligheten for kjølbeinsfrakturer. PILOTSTUDIE PÅ JUNGELHØNE Käthe Kittelsen i Animalia presenterte sine funn fra pilotstudier på jungelhøner hvor hun har undersøkt jungelhøner og -haner for kjølbeinsfrakturer. Hybridene vi bruker i produksjon i dag stammer alle fra jungelhøns og Käthe ønsket å undersøke om man også fant kjølbeinsfrakturer hos forfedrene til dagens verpehøner. Jungelhønene i studien kom fra Universitetet i Linköping. Resultatene viste at 10 % av hønene og ingen av hanene hadde kjølbeinsfraktur. I en annen pilotstudie sammenlignet Käthe jungelhøner og -haner med White Leghorn. Her fikk de samme resultater som forrige studien hos jungelhønene og høyere forekomst hos White Leghorn (69%). White Leghorn hønene hadde også høyere eggproduksjon og startet egglegging tidligere. Funnene fra pilotstudiene indikerer at kjølbeinsfraktur også eksisterer hos jungelhøner. Samt at forskjellen mellom rasene peker på at genetikk og eggproduksjon kan ha effekt på kjølbeinsfraktur. OPPALSMILJØETS BETYDNING Tina Widowski presenterte en studie hvor de undersøkte hvordan oppalsmiljøet kan påvirke utviklingen av brystmuskulatur og kjølbein hos verpehøner. Gjennom eksperimentelle undersøkelser i forskjellige oppalsmiljøer; både ulike varianter av bur til komplekse frittgående systemer, fant de ut at høner under oppal i frittgående systemer har større brystmuskler og mer utviklet kjølbein enn de som blir alet opp i bur. Hønene var kun undersøkt til 16 ukers alder, så det blir spennende å se om det kommer videre forskning på effekten av oppal lenger ut i produksjonen ettersom vi vet at kjølbeinsfrakturer oppstår først ved omtrent 25 ukers alder. PPILOW T. Bas Rodenburg fra Wageningen University i Nederland presenterte en studie hvor de så på risiko for fjørhakking ved bruk av grønt lys ved inkubering og fôring med levende larver ved oppal hos økologiske verpehøner. Siden fjørhakking har blitt satt i sammenheng med fuglens evne til å håndtere frykt og stress, så forskerne på om de kunne gjøre noe med lyset under inkubering, som kan affisere hjernen. En tidligere pilotstudie viste at grønt lys under inkubering førte til mindre fjørhakking, så de ønsket å prøve det i en større studie og i tillegg stimulere fôrsøkingsatferd under oppal ved å bruke levende larver. Resultatene fra studien er ikke ferdige enda, men foreløpige resultater viser at det ikke er stor forskjell når det gjelder fjørhakking. De har dog sett at hønene som fikk vanlig lys under inkubering, og ingen levende larver under oppal, hadde mer skade på halefjærene. De har også sett at hønene som hadde grønt lys ved inkubering hadde mindre frykt ovenfor mennesker og objekter. Det blir spennende å se konklusjonen fra denne studien når den foreligger. DUAL-PURPOSE Helen Mara Pluschke fra Thuenen Institute for Organic Farming i Tyskland presenterte en studie på dualpurpose høns (såkalte kombi-raser). Økende motstand mot avliving av hanekyllinger i eggproduksjon har ført til forbud mot praksisen i Tyskland og Frankrike i 2022. En mulig løsning har vært å bruke raser som kan brukes hønene til eggproduksjon og hanene til kjøttproduksjon. Pluschke og co ville evaluere tre nyutviklede kombi-raser under økologiske forhold. De undersøkte atferd, helse og velferd. Alle ble undersøkt inntil 18 ukers alder. Det ble presentert forskjell i mortalitet, kroppsvekt og fôropptak mellom disse tre genotypene. Alle hadde fin fjørdrakt og var aktive og nysgjerrige fugler. Nå gjenstår det å se hvordan hønene har prestert i eggleggingsperioden. Resultatene vil være klare innen kort tid, ifølge forskerne. FJØRHAKKING HOS VERPEHØNS T. Bas Rodenburg fra Wageningen University i Nederland oppsummerte fjørhakkingsatferd hos verpehøner, samt hvilke tiltak som kan gjøres for å unngå nebbtrimming. Sistnevnte er en praksis som fortsatt er lovlig i mange land. Fjørhakking er vanlig i alle typer driftssystemer, men har vist seg å være utfordrende å kontrollere i frittgående systemer og store flokker. Nå som flere og flere land går over til frittgående systemer, og nebbtrimming blir ulovlig i flere land, er behovet for kunnskap om fjørhakking stor. Rodenburg påpekte at det er viktig å forebygge fjørhakkingsatferd gjennom hele avlspyramiden og produksjonskjeden. De siste årene har det blitt forsket en del på genetikk og forsøk på å avle bort adferden. Videre har man sett at stress hos besteforeldre- og foreldreflokker kan føre til økt fjørhakking hos deres avkom. Oppalsperioden har vist seg å være en viktig periode for verpehønene. Økt berikelse og tiltak for å minimere frykt og stress er viktige for å redusere fjørhakking. TÅHAKKING Sabine Gebhardt-Heinrich fra Center for Proper Housing i Sveits presenterte funn fra en studie på tåhakking. Tåhakking er et alvorlig atferdsproblem som affiserer hønenes velferd og produktivitet. Til tross for alvorligheten av dette problemet, så finnes det lite forskning om atferden. Sabine og hennes kolleger ville i sin studie undersøke atferden; de så at hønene både hakker på egne og andres tær. De fant ingen bevis på at atferden hovedsakelig er selvforskyldt, som mange mener. De så en sammenheng mellom sår på kam
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy