FJØRFE nr. 8 - 2022

WEB | NFL.NO 15 * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | næringsnytt Norsk landbruksrådgiving har besøkt Øyvind Tretteteig på gården Fuske i Andebu. Han har tatt i bruk klimakalkulatoren og er villig til å dele sine resultater. Øyvind produserer slaktekylling - 5 innsett a 10 000 kyllinger i året. Han bruker rasen Ranger Gold og leverer til Gårdsand. Dette er en langsomtvoksende rase. Den omsettes i Norgesgruppen som Lerstang kylling. Kraftfôret som benyttes, er en spesialresept fra Norgesfôr. Gården har også ca. 200 dekar korn. NÅ KAN DU BEREGNE CO2- AVTRYKKET FOR FJØRFE KLIMAKALKULATOREN Produksjonen av egg og fjørfekjøtt er effektiv. Det er en god utnyttelse av fôret og lave utslipp av klimagasser per kg egg eller kjøtt. Det kan likevel være behov for å dokumentere utslippene på gårdsnivå og også jobbe videre med forbedringer. Dette blir en del av konkurransefortrinnene i dagligvaremarkedet, det bidrar til å redusere utslipp totalt fra norsk landbruk, og det kan i mange tilfelle gjøre produksjonen mer lønnsom. Tekst: Svein Skøien, Prosjektleder klimasmart landbruk, Norsk Landbruksrådgiving Øyvind Tretteteig i kyllinghuset hvor han har rasen Ranger Gold. HVOR OPPSTÅR KLIMAGASSENE? Klimakalkulatoren beregner klimagasser som oppstår på gården. Dette består av metan fra dyra og fra husdyrgjødsla. Fra husdyrgjødsla oppstår det også lystgass. Videre er det CO2 som stammer fra energibruken både til maskiner og oppvarming. I tillegg tar klimakalkulatoren med utslipp som stammer fra produksjonen av innsatsfaktorer som drivstoff, gjødsel og kraftfôr. For fjørfe dreier dette seg først og fremst om kraftfôr. I beregningen benyttes opplysninger om de enkelte fôrtyper fra kraftfôrbransjen, eller standardverdier dersom det ikke foreligger spesifikke opplysninger. Det er også lagt inn et utslipp som stammer fra produksjonen av de daggamle kyllingene som kjøpes inn. DATAFLYT Det er bygget opp et system for digital dataflyt i landbruket. Klimakalkulatoren benytter dette, ved at det kan hentes inn opplysninger om den enkelte gård dersom bonden gir samtykke til dette. Grunnlagsdata for klimaberegningen finnes derfor allerede i gårdens registreringer. • Effektivitetskontrollen fra KLF • Avregning fra slakteriet • Opplysninger fra faktura • Data fra gårdsregnskapet • Skifteplan eller CropPlan Svein Skøien Klimakalkulatoren gjorde beregningene automatisk. Det eneste jeg behøvde å gjøre var å logge inn og krysse av for samtykke, sier Øyvind.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy