10 * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | næringsnytt KOMPENSASJONSORDNINGEN STOR FORVIRRING I årets jordbruksavtale ble partene enige om en engangskompensasjon for den kraftige prisveksten på samtlige innsatsfaktorer. Fremdeles hersker det mye forvirring rundt fordelingen av kompensasjonsordningene for fjørfe. Tekst:Siv Heimdal I september ble det overført til sammen 1,45 milliarder kroner til 38 340 foretak. I snitt ble utbetalingen på rundt 38 000 kr, men bak tallet skjuler det seg store forskjeller. Deler av fjørfenæringen, som produsenter av rugeegg, kom svært godt ut av kompensasjonsordningen. Andre fjørfeprodusenter gjorde det ikke. Forskjellen på utbetalingene mellom de ulike produksjonene er på mange hundre tusen kroner. Mange fjørfebønder undrer seg nå over hvorfor forskjellene er så store. • Rugeegg: 50 øre per egg opp mot 833.000 egg • Slaktekylling: 0,85 kr per kylling • Konsumegg: 7 kr per verpehøne opp mot 7500 høner • Livkylling: 3 kroner per dyr VIKTIG MED RASKE UTBETALINGER Mange produsenter av konsumegg sliter nå tungt økonomisk med økte priser på innsatsfaktorer og økt omsetningsavgift. For konsumegg ble kompensasjonsordningen en skuffelse og flere bønder uttrykker bekymring for den fremtidige økonomien til eggprodusentene. Også oppalere av livkylling føler seg ikke sett av kompensasjonsordningen. Norges Bondelag har via leder Bjørn Gimming innrømmet at mye var usikkert rundt kompensasjonsordningen i forhandlingene og at hurtige utbetalinger ble viktigere enn presisjon. – Vi måtte basere oss på den informasjonen vi hadde tilgjengelig og det var avgrensa tid til en nitidig gjennomgang. Det var viktig å få til rask utbetaling, forklarte leder av Norges Bondelag, Bjørn Gimming, til Nationen. PRODUSENTER MED RUGEEGG KOMMER GODT UT AV ORDNINGEN Seniorrådgiver og ansvarlig for jordbruksforhandlingene i Norges Bondelag, Anders Huus, forklarer at det er kraftfôrprisene, historiske tall og referansebruk som ligger til grunn for utbetalingene. Huus forklarer at det er flere årsaker til at rugeegg som Siv Heimdal spesielt godt ut i ordningen. En av dem er manglende referansebruk for rugeegg. – Satsene ble utarbeidet ved å se på utslag på referansebrukene og med et mål om at alle som har fått kostnadsøkning skal blir kompensert. For rugeegg, livkylling, and og gjess har man dårligere grunnlag, og satsene er fastsatt mer skjønnsmessig, sier Huus. En annen årsak var at rugeegg er første steg i verdikjeden. Ved å kompensere rugeeggprodusentene ønsket Bondelaget å unngå og sende regningen videre i verdikjeden. Flere produsenter forteller nå at det ikke er tilfelle og at prisene likevel øker på grunn av kraftfôrpriser. – Dette er ikke noe avtalepartene styrer, så dette forholdet bør man i såfall ta opp med selger av rugeeggene, sier seniorrådgiveren. OGSÅ MARKEDET SKAL DEKKE KOSTNADSVEKSTEN Huus påpeker at kompensasjonen er ment å dekke opp for forskjellen mellom det som var beregnet i fjorårets tallgrunnlag og årets, i tillegg til forskjellen mellom hva som var forutsatt i fjorårets jordbruksoppgjør og det årets tallgrunnlag viser. – Denne forskjellen skulle dekkes opp både med tilskudd og i markedet med økte priser. Dessverre er det mange som tror at kompensasjonen som ble utbetalt nå i september skal dekke opp all kostnadsvekst som har vært siste året. Det er altså ikke riktig. Markedet spiller også stor rolle, sier han. Nortura fikk en mulighet til en ekstra prisøkning fra 28. februar for å ta ut kostnadsvekst i markedet for kjøtt og egg. – De fikk også hevet øvre prisgrense for å kunne øke prisen på kylling vesentlig for å ta ut kostnadsvekst. For egg er situasjonen komplisert, ved at en har overskudd. Uttaket i markedet har vært mindre og eggbøndene har dessuten fått høyere omsetningsavgift. Inntektsutviklingen for disse i 2022, vil derfor kommer dårligst ut, forklarer rådgiveren. FLERE NYE PRODUSENTER HAR FALT UT AV ORDNINGEN Ettersom ordningen har basert seg på historiske tall har flere nye produsenter falt helt ut av ordningen. I para-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy