Norsk Fjørfelag * nr. 8 * 2022 * 139. årgang * OPPDATERT STATUS Infeksiøs bursasyke (Gumboro) DIALOGMØTE FORNFL-MEDLEMMER Overproduksjon av egg 27 8 NEWCASTLESYKE Påvist hos verpehøns i Rogaland 29
* FJØRFE 8 | 22 * 2 Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder • Tlf.: 99 43 06 40 • www.fkra.no Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse! Uansett hva slags kyllingproduksjon du har, gjør Kromat det mulig å velge det optimale fôret for dyra, lommeboka og miljøet. Kromat er basert på mest mulig norske råvarer og har en sammensetning som gir god fôrutnyttelse, god helse og god økonomi. • God helse, høy overlevelse og lave kassasjoner • Bedre strøkvalitet • Reduserer ammoniakk belastningen i husdyrrommet • Høy fôreffektivitet og god fôringsøkonomi Rett fôr til rett tid gir; Ta vare på drifta
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 8| 22 * TEMA | innhold LEDER 05 Nok er nok LAGSARBEID 06 Høringer og innspill: Påvirker fjørfebonden 07 Endret forskrift om erstatning: Standardiserte satser slår feil ut 08 Dialogmøte for NFL-medelmmer: Overprodusjon av egg NÆRINGSNYTT 10 Kompensasjonsordningen: Stor forvirring 13 Fast spalte - intervju med: Torgeir Knag Fylkesnes (SV) 15 Nå kan du beregne CO2- avtrykket for fjørfe: Klimakalkulatoren 17 Satsing i Trøndelag: Nytt moderne slakteri på Røra 19 Nedleggelse av slakteri: Vil satse videre i Elverum 21 Landbruksforsikringer: Hva kan tegnes av privat forsikring 25 Påvisning av nasjonal liste 1-sykdom: Regelverk og offentlig erstatning DYR OG FORSKNING 27 Oppdatert status Infeksiøs bursasyke (Gumboro) 29 Påvist hos verpehøns i Rogaland: Newcastlesyke 30 Smittevernplan: Med trafikklys 31 Unngå kryssende trafikk på gården Så godt du kan! 32 Kunnskapsprosjekt Animalia: Live streaming i kyllingfjøs 34 Biokull i kylling og kalkunproduksjon: Det sorte gull? 37 WPSA: Fantastiske forbedringsresultat 41 DEL 2 - WPC i Paris: Verdensomspennende fjørfekonferanse STATISTIKK 46 Klekkestatistikk & Hønebestand 48 Slaktestatistikk & Innveiing av egg KONTAKT 50 Kalender & Kontaktinformasjon 52 Velkommen som sponsor INNHOLD FJØRFE NR. 8 2022 TRYKK: Merkur Grafisk AS UTGIVELSESPLAN: FJØRFE postlegges siste uke hver måned, unntatt juli og august. Opplag 1.090 stk. MEDLEMSKAP 2022: Medlemskap kr 3.350,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2022: Papirutgave og digitalt kr. 1.750,- Kun digitalt kr. 1.575,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.000,- Kun digitalt kr 1.700,- PENSJONIST: Abonnement med papirutgave og digitalt kr. 1.050,- Kun digitalt kr. 875,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.350,- SVANEMERKET NO - 123 CO2- avtrykket for fjørfe Klimakalkulatoren 15 41 WPC i Paris Fjørfekonferanse Biokull i kylling og kalkunproduksjon Det sorte gull? 34
* FJØRFE 8 | 22 * 4 GLØDEFISK Ring oss på 51 77 06 77 Skal vi bli bedre, må vi forandre oss. Noen ganger holder det med små steg, andre ganger må vi virkelig trø til for at ting skal bli bedre. Norske eggprodusenter står igjen overfor store utfordringer. Det blir tøft for mange framover, men vi skal jobbe steinhardt for å sikre at norske eggprodusenter skal fortsette å levere verdens beste egg. Det har vi gjort siden 1953. 1960: Norvald Steinsland startet avlsarbeid.
WEB | NFL.NO 5 TEMA | leder * FJØRFE 8| 22 * Overproduksjon av egg er ikke noe nytt tema i norsk fjørfenæring. Jeg våger påstanden om at det ikke er noe annet tema som har blitt diskutert så mye, og gjennom så mange år, i vår bransje. Det er trist at det fortsatt er et stort problem. I juli ble omsetningsavgiften på egg nærmest doblet over natten. Doblingen kom på toppen av høye kraftfôrpriser, økte renter og svært høye energipriser. Fjørfelaget fikk sterkt påtrykk fra mange medlemmer om at «nok er nok!» NFL inviterte til dialogmøte på Teams om overproduksjon av egg. Ole Nikolai Skulberg direktør i Totalmarked, Bjørn Gimming leder i Norges Bondelag og Kjersti Hoff leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag var velvillige til å delta på vårt dialogmøte. Hensikten med møtet var at alle produsenter skulle få likelydende opplysninger og høre hva de tre foredragsholderne hadde å si om situasjonen. Ole Nikolai sin innledning om markedssituasjonen og markedsregulator sin rolle var interessant. Bjørn og Kjersti sine innspill om hvordan de ser på situasjonen er viktig informasjon til oss fjørfebønder. Innholdet i det de var opptatt av er nyttig for oss når vi skal kjempe videre for å få en slutt på overproduksjonen. Rett i forkant av vårt møte gikk Totalmarked ut med tilbud om utkjøp av noen produsenter. Målet er utkjøp av produksjonskapasitet for en periode. Det kan sies mye om innholdet i ordningen og hvem som får mulighet til å delta. Litt ros bør Totalmarked ha for handlekraft. Utkjøp av produksjon må bidra til at situasjonen bedres noe i 2023. Vi understreker at denne ordningen ikke må bli en hvilepute. Mer langsiktige løsninger må på plass snarest - for å hindre nyetableringer i et allerede overfylt marked. Dette arbeidet må landes nå! Alle deltagere i møtet hadde mulighet til å sende inn spørsmål på forhånd. Det ble også gitt mulighet til å skrive i chatten. Vår daglige leder, Margrethe, sørget for god møteledelse og mange tema ble kommentert av foredragsholderne. Møtet er kort oppsummert på side 8-9. Jeg vil takke Ole Nikolai, Bjørn og Kjersti og de nesten 100 produsentene som valgte å prioritere å delta. Stor deltagelse i møtet ble også et tydelig signal til de tre foredragsholderen om at denne saken er alvorlig og må løses. LEDER NOK ER NOK Fjørfenæring er mye mer enn eggproduksjon. Jeg gleder meg til å møte representanter fra alle Norsk Fjørfelag sine lokallag på Lillestrøm om få dager. Vi skal «ta pulsen» på næringen og vi får gode innledere på mange tema. Jordbruksforhandlingene kommer raskere enn vi tror og Bondelaget og Småbrukarklaget er derfor utfordret på hva vi kan få til sammen med god kommunikasjon og felles forståelse for hva som er viktig for fjørfesektoren. «Nytten av Grytten» blir også tema. NOU-en er endelig ferdig og skal på høring. Det blir spennende å følge med på diskusjonen rundt utvalgets innstilling. Fjørfelaget skal selvfølgelig påpeke hva som er viktig for våre medlemmer. Har du innspill, så vil vi gjerne ha dem. Som du ser er en Leder i Fjørfe på ingen måte stor nok til å ta opp alle tema som er av betydning for fjørfebøndene for tiden. I denne utgaven av FJØRFE kan du lese om mange andre høyaktuelle temaer bla. om NFL sin frustrasjon rundt standardiserte satser for offentlig erstatning, viktigheten av å sjekke egne forsikringsvilkår når tre smittsomme virus sirkulerer og viktigheten av godt smittevern. Vi omtaler også Klimakalkulatoren, ”Biokull - det sorte gullet” og live streaming i kyllingfjøs. Men, - denne Leder sitt hovedfokus på overproduksjon av egg er ikke tilfeldig. Jeg understreker at Norsk Fjørfelag ikke gir seg i forhold til en overproduksjon som ikke er bærekraftig. Vi må ha rammebetingelser som sikrer bondens inntekt. En tanke til refleksjon: For få dager siden kom forslaget til statsbudsjett. Vi er i en spesiell tid. Landbruk og beredskap er viktigere enn noen gang. Jeg håper vi kan fremstå som gode yrkesutøvere som ser helheten og verdien av norsk matproduksjon. Kanskje blir situasjonen at vi også må se ut over Norges grenser i forhold til økt matproduksjon? Ingunn Dalaker Øderud Ingunn Dalaker Øderud Styreleder Norsk Fjørfelag
6 * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | lagsarbeid HØRINGER OG INNSPILL PÅVIRKER FJØRFEBONDEN Norsk Fjørfelag utarbeider høringsinnspill og sender brev i saker som har betydning for fjørfebonden. På nfl.no/nfl-aktuelt/ legger vi fortløpende ut NFL sine høringsinnspill og aktuelle saker. Her kommer et utdrag fra noen aktualiteter i den senere tid. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø & Margrethe Brantsæter Foto: stock.adobe.com Margrethe Brantsæter Karianne Fuglerud Ingerø NFL’S HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL REVIDERT INDUSTRIUTSLIPPSDIREKTIV (IED) Matproduksjon og landbruk er som hovedregel ikke omfattet av EØS-avtalen. Landbruket er biologiske prosesser, mens forslaget til revidert utslippsdirektiv behandler landbruket som om det er industri. Høringsinnspillet fra Norsk Fjørfelag påpeker derfor forhold som er spesielt viktige for bøndene i verdikjedene for egg og fjørfekjøtt. Ut over dette stiller vi oss bak budskap og spørsmål i høringssvarene fra Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) og Norges Bondelag. NFLS INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM DYREVELFERD NFL bad politikerne legge til grunn utviklingen som har vært de siste 20 årene når de skal komme med ytterligere dyrevelferdstiltak. NFL mener at Stortingsmeldingen må fokusere på tiltak som er i tråd med at dyrevelferden skal være i fokus for alle individer, ikke kun for dyr som inngår i premiumsegmentet. Tiltak som foreslås i Stortingsmeldingen må vurderes ut fra helhetlige perspektiv og adressere potensielle negative konsekvenser tiltakene kan ha. Tiltak må være praktisk og økonomisk gjennomførbare og i tråd med «sunt bondevett.» Dyrevelferdsmeldingen må utrede og adressere hvordan fordyrende dyrevelferdstiltak skal finansieres. Tiltakene kan ikke finansieres av fjørfebonden uten at bonden samtidig får bedre inntjening. GRYTTENUTVALGET Gryttenutvalget har hatt som mandat å vurdere grunnlaget og forutsetninger for å sammenligne næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakere. NFL sendte våre innspill til utvalget i desember 2021. Gryttenutvalget leverte sin rapport 3. oktober og forslaget kommer ut på høring. Norsk Fjørfelag vil utarbeide et nytt innspill og oversende innen fristen om 3 måneder. BREV TIL EU: EU-REGLER TRUER NORSK EGGPRODUKSJON Regelverksendringen som er foreslått i EU kan få omfattende og negative konsekvenser for norsk eggproduksjon. Matforgiftning med Salmonella-bakterier er et stort problem i mange land. Norge har imidlertid kontrollprogrammer og rutiner som gjør at norske egg er garantert frie for Salmonella og vi har en lovpålagt uavbrutt kjølekjede helt fra egget er lagt og ut til forbruker. EUs ønske om endring av holdbarhetsregler for egg truer norsk eggproduksjon og eggproduksjon i hele landet.
7 WEB | NFL.NO * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | lagsarbeid ENDRET FORSKRIFT OM ERSTATNING STANDARDISERTE SATSER SLÅR FEIL UT Da forslaget til ny Forskrift om erstatning etter pålegg i plante- og husdyrproduksjon var på høring, sendte NFL innspill til Landbruksdirektoratet. NFL med flere, mente at standardiserte satser måtte oppheves og at husdyr må erstattes etter reell verdi på påleggstidspunktet. Dette ble ikke tatt hensyn til i revidering av forskriften, som trådte i kraft 26. september 2022. (Les også mer om temaet på side 21-26). Karianne Fuglerud Ingerø & Margrethe Brantsæter Foto: Adobe Stock Forskriften har stor betydning for fjørfebøndene. Dette har vi nylig sett ved utbrudd av fugleinfluensa og Newcastle Disease. Når bønder blir pålagt avliving, vask og desinfeksjon vil reglene om offentlig erstatning gjelde. Beregningen av satsene er derfor svært viktige for utmåling av erstatning. Selv om satsene nylig er oppdatert, melder fjørfebønder om at den offentlige erstatningen ikke fullt ut vil dekker det økonomiske tapet. I NFL sitt innspill til endring av forskriften var vi helt klare på at det måtte gås bort fra standardiserte satser. Alle husdyr må erstattes etter verdien på påleggstidspunktet. Når Landbruksdirektoratet valgte å videreføre standardisert satser viser det seg, grunnet kostnadsveksten, at satsene som ble gjeldende fra 26. september allerede er utdatert. Statiske satser fungerer ikke i en næring med svingninger i kostnadsbildet fra uke til uke. Når satsene sist ble revidert i 2014, og først nylig revidert igjen i 2022, sier det seg selv at erstatningen etter kort tid vil slå helt feil ut økonomisk i en næring med galopperende kostnadsvekst. Dyreverdi på påleggstidspunktet burde dekkes fullt ut av offentlig erstatning, slik Margrethe Brantsæter Karianne Fuglerud Ingerø at bonden blir minst mulig økonomisk skadelidende ved offentlig pålegg om avlivning, vask og desinfeksjon. Produsent må imidlertid påberegne noe fratrekk i verdien av materiell som er pålagt destruert grunnet «slit og elde». Bedre økonomisk dekning mener Norsk Fjørfelag hadde vært løst om en gikk bort fra standardiserte satser og at fjørfebøndene ble erstattet etter reell verdi på påleggstidspunktet, på lik linje med allerede innført prinsipp for «andre dyr», planter og innsatsfaktorer. Individuell behandling av hver produsent burde vært innført. På tross av at Norsvin, Bondelaget, NFL og flere andre aktører sendte likelydende innspill til Landbruksdirektoratet, ble vi ikke hørt. At bønder som blir pålagt avlivning av flokken blir økonomisk skadelidende finner ikke NFL seg i! Slaget er foreløpig tapt, men NFL kommer til å fortsette å presse på politisk for å forsøke å skape forståelse for at standardiserte satser må avvikles til fordel for reell verdi på påleggstidspunktet. Å gå bort fra standardiserte satser er etter NFLs mening mer økonomisk forutsigbart for bonden og mindre arbeidskrevende for myndighetene. Forskrift om endring i forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyr-dyrproduksjon § 18 Standardsatser for fjørfe skal lyde: • For verpehøne er standardsatsen 54 kroner ved innsett. Satsen økes lineært til kr 97 kroner ved 24 ukers alder og holder seg konstant fram til 32 ukers alder. Deretter reduseres standardsatsen lineært til en nullverdi ved utrangering, normalt etter 78 ukers alder. • For rugeegghøner til slaktekyllingproduksjon er standardsatsen 192 kroner ved innsett. Satsen øker lineært til 302 kroner ved 24 ukers alder og holder seg konstant fram til 32 ukers alder. Deretter reduseres standardsatsen lineært ned til en nullverdi ved utrangering, normalt etter 60 ukers alder. • For slaktekyllinger er standardsatsen 6,35 kroner ved innsett. Standardsatsen øker lineært til 31,73 kroner fram til ordinær slakteferdig alder ved dag 37. • For spesialproduksjon av slaktekyllinger er standardsatsen 6,35 kroner ved innsett. Standardsatsen øker lineært til 31,73 kroner fram til dag 37. Etter dag 37 fastsettes standardsatsen lik den forventede slakteverdien. • For kalkun er standardsatsen 31 kroner ved innsett. Satsen øker lineært til 150 kroner fram til slakteferdig alder ved 12 uker. • For industrikalkun er standardsatsen 31 kroner ved innsett. Satsen øker lineært til 346 kroner fram til slakteferdig alder ved 4 måneder. Nye satser Forskrift om endring i forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrdyrproduksjon:
8 * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | lagsarbeid DIALOGMØTE FOR NFL-MEDLEMMER OVERPRODUKSJON AV EGG Tirsdag 4. oktober inviterte Norsk Fjørfelag sine medlemmer til et dialogmøte om overproduksjon av egg. Hundre eggprodusenter deltok på Teams og fikk informasjon fra Totalmarked, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Tekst: Siri Steinsland Foto: Karianne Fuglerud Ingerø, Nortura, Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Norsk Fjørfelag opplever at eggprodusenter fra hele landet etterspør informasjon om situasjonen rundt historisk overproduksjon av egg. Derfor inviterte vi til et dialogmøte tidligere i oktober for å gi de samme opplysningene til flest mulig eggprodusenter på én gang. Produsentene var oppfordret til å sende inn spørsmål til Ole Nikolai Skulberg, Bjørn Gimming og Kjersti Hoff på forhånd. Ifølge daglig leder i Norsk Fjørfelag, Margrethe Brantsæter, er ikke overproduksjon av egg noe nytt. Det har mer eller mindre vært slik siden 2012 - til tross for at eggforbruket stadig har krøpet oppover. – Kostnadene til eggprodusenten har økt mer enn avregningsprisen til bonden. Det oppleves naturlig nok som svært økonomisk utfordrende. Situasjonen må endres snarest, innledet Brantsæter med, før hun gav ordet til foredragsholderne. KORTSIKTIGE TILTAK IVERKSATT, MEN MANGLER VARIG LØSNING Ole Nikolai Skulberg, direktør i Totalmarked kjøtt og egg, var invitert til å redegjøre for markedssituasjonen og bruk av omsetningsmidler. Ifølge Skulberg, er hovedformålet med markedsreguleringsordningen å sikre avsetning for bonden sine råvarer til en forutsigbar og stabil pris. – Nortura er både kommersiell aktør, interesseorganisasjon og markedsregulator. Totalmarked er avdelingen i Nortura som har det løpende arbeidet med markedsregulering. – Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko for industri og handel og alle leddene rundt. Det er et verktøy som er rettet mot bonden og bondens produksjon, fortalte han. – INGEN SKAL KUNNE MOBILISERE TIL SIN FORDEL Totalmarked hadde fått flere spørsmål om løsningen med tilskudd til midlertidig opphold i eggproduksjon. – Totalmarked er pålagt at informasjon som vil påvirke markedet skal gis samtidig til alle aktører. Ordningen er vedtatt av Omsetningsrådet. Totalmarked har ikke kunnet drøfte dette åpent i bransjen og ingen skal ha visst om utkjøpsordningen før det ble lansert for alle med ett døgns varsel. Ingen skal kunne mobilisere til sin fordel og utnytte situasjonen. Noen har reagert på standardiserte satsen på 115,- pr høne er for høy. – Eggprodusent skal tåle et opphold som kan gå ut over 12. mnd. som er satt som minimum. Dette er en langt rimeligere løsning enn førtidsslakting som koster 9 kr Siri Stensland
9 WEB | NFL.NO * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | lagsarbeid Kjersti Hoff Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Ole Nikolai Skulberg Direktør Totalmarked Bjørn Gimming Leder i Norges Bondelag per kg egg. Utkjøpsordningen koster 6 kr pr kg egg. – 13. eggprodusenter kvalifiserte for tiltaket og har takket ja til å gjennomføre et midlertidig opphold. De fordeler seg på ulike oppdrettere, hybrider og varemottakere rundt om i landet. Eggprodusent må ovenfor Totalmarked skrive under på at de ikke har forpliktelser de bryter ovenfor oppaler og eggpakkeri når de blir med på utkjøpsordningen. Skulberg vektla at utkjøpsordningen er et kortsiktig tiltak, men nødvendig for å bedre markedsbalansen på egg umiddelbart. – Fri etablering i et allerede fullt marked er hovedproblemet for overproduksjon av egg. Utkjøpsordningen avhjelper ikke dette. For å løse overproduksjon på lengre, og varig sikt, trengs nye verktøy. – STATSFORVALTEREN ER KONTROLLMYNDIGHET Et spørsmål som ble stilt var hvem som har ansvar for å sørge for at konsesjonsregelverket blir overholdt, og at eggprodusenter ikke har mer enn tillatt antall dyr i huset. – Det er Statsforvalteren som er kontrollmyndighet. Det er ikke “alle” vi andre som skal være små-politi, presiserte Skulberg. – VIKTIG Å UNNGÅR YTTERLIGERE NYETABLERINGER Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, ga også sine refleksjoner rundt markedsbalansen og markedsreguleringen på egg. Et av spørsmålene som gikk igjen var hvilke muligheter Bondelaget ser for seg for å bedre markedsbalansen og bøndenes økonomi på kort og lang sikt. Ifølge Gimming er det svært viktig at vi unngår ytterligere nyetableringer i en næring som nå sliter med en betydelig overproduksjon. Det vil ramme alle produsenter. – For å få til effektive etableringshindre må innføring av eventuelt nye reguleringstiltak skje raskt for å unngå uønskede tilpasninger. Alt krever regelverksendringer gjennom regjering, og/eller Stortinget. Regelverksendringer krever tid, og prosessen kan redusere virkningen av tiltakene, forteller Gimming. Han påpekte at landbruket selv har påtatt seg ansvaret for markedsregulering og finansiering gjennom omsetningsmidler. Løsninger innenfor dette området må stå seg over tid, fordi de vil bli utfordret politisk. – Det var en kamp for å beholde markedsordningene under blå-blå regjering. De vil bli utfordret kommersielt fordi det er ulike interesser i verdikjeden for mat. Løsningene vil også kunne bli utfordret internt i næringa for de som får begrensninger i sin virksomhet og fleksibilitet. Vi må tenke overproduksjon nå, akutt og fremover, påpeker Gimming. – TRUSSELEN ER HVIS DETTE SPREKKER Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, ga også sine refleksjoner rundt markedsbalansen og markedsreguleringen på egg. Hun påpekte at verdien av markedsbalanseringen er vesentlig for bonden, for at vi skal ha eggproduksjon i hele landet, og for at vi opprettholder mottaksplikten som markedsregulator i dag har. – Trusselen er hvis dette sprekker - da er vi raskt i kontraktproduksjon som vil føre til at produksjonene sentraliseres rundt pakkeriene. Kyllingproduksjon er eksempel på det, forteller Hoff. – Vi trenger å se etter nye verktøy. Differensiert omsetningsavgift har blitt løftet frem mange ganger. Jeg vil fortsatt si at det er sånne modeller vi må jobbe videre med, påpeker Hoff, og legger til: – Det er viktig hvordan en etableringsstopp- eller hindring blir innført, og det må skje fort. Vi må sikre oss at dette ikke ødelegger mottaksplikten. Da river den beina under distrikts-eggproduksjonen, avslutter hun. Mer informasjon: Les mer om grunnlaget for utvelgelse av produsenter her: Mer informasjon: Forskrift om tilskudd til produsenter som gjennomfører opphold i eggproduksjonen finner du her:
10 * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | næringsnytt KOMPENSASJONSORDNINGEN STOR FORVIRRING I årets jordbruksavtale ble partene enige om en engangskompensasjon for den kraftige prisveksten på samtlige innsatsfaktorer. Fremdeles hersker det mye forvirring rundt fordelingen av kompensasjonsordningene for fjørfe. Tekst:Siv Heimdal I september ble det overført til sammen 1,45 milliarder kroner til 38 340 foretak. I snitt ble utbetalingen på rundt 38 000 kr, men bak tallet skjuler det seg store forskjeller. Deler av fjørfenæringen, som produsenter av rugeegg, kom svært godt ut av kompensasjonsordningen. Andre fjørfeprodusenter gjorde det ikke. Forskjellen på utbetalingene mellom de ulike produksjonene er på mange hundre tusen kroner. Mange fjørfebønder undrer seg nå over hvorfor forskjellene er så store. • Rugeegg: 50 øre per egg opp mot 833.000 egg • Slaktekylling: 0,85 kr per kylling • Konsumegg: 7 kr per verpehøne opp mot 7500 høner • Livkylling: 3 kroner per dyr VIKTIG MED RASKE UTBETALINGER Mange produsenter av konsumegg sliter nå tungt økonomisk med økte priser på innsatsfaktorer og økt omsetningsavgift. For konsumegg ble kompensasjonsordningen en skuffelse og flere bønder uttrykker bekymring for den fremtidige økonomien til eggprodusentene. Også oppalere av livkylling føler seg ikke sett av kompensasjonsordningen. Norges Bondelag har via leder Bjørn Gimming innrømmet at mye var usikkert rundt kompensasjonsordningen i forhandlingene og at hurtige utbetalinger ble viktigere enn presisjon. – Vi måtte basere oss på den informasjonen vi hadde tilgjengelig og det var avgrensa tid til en nitidig gjennomgang. Det var viktig å få til rask utbetaling, forklarte leder av Norges Bondelag, Bjørn Gimming, til Nationen. PRODUSENTER MED RUGEEGG KOMMER GODT UT AV ORDNINGEN Seniorrådgiver og ansvarlig for jordbruksforhandlingene i Norges Bondelag, Anders Huus, forklarer at det er kraftfôrprisene, historiske tall og referansebruk som ligger til grunn for utbetalingene. Huus forklarer at det er flere årsaker til at rugeegg som Siv Heimdal spesielt godt ut i ordningen. En av dem er manglende referansebruk for rugeegg. – Satsene ble utarbeidet ved å se på utslag på referansebrukene og med et mål om at alle som har fått kostnadsøkning skal blir kompensert. For rugeegg, livkylling, and og gjess har man dårligere grunnlag, og satsene er fastsatt mer skjønnsmessig, sier Huus. En annen årsak var at rugeegg er første steg i verdikjeden. Ved å kompensere rugeeggprodusentene ønsket Bondelaget å unngå og sende regningen videre i verdikjeden. Flere produsenter forteller nå at det ikke er tilfelle og at prisene likevel øker på grunn av kraftfôrpriser. – Dette er ikke noe avtalepartene styrer, så dette forholdet bør man i såfall ta opp med selger av rugeeggene, sier seniorrådgiveren. OGSÅ MARKEDET SKAL DEKKE KOSTNADSVEKSTEN Huus påpeker at kompensasjonen er ment å dekke opp for forskjellen mellom det som var beregnet i fjorårets tallgrunnlag og årets, i tillegg til forskjellen mellom hva som var forutsatt i fjorårets jordbruksoppgjør og det årets tallgrunnlag viser. – Denne forskjellen skulle dekkes opp både med tilskudd og i markedet med økte priser. Dessverre er det mange som tror at kompensasjonen som ble utbetalt nå i september skal dekke opp all kostnadsvekst som har vært siste året. Det er altså ikke riktig. Markedet spiller også stor rolle, sier han. Nortura fikk en mulighet til en ekstra prisøkning fra 28. februar for å ta ut kostnadsvekst i markedet for kjøtt og egg. – De fikk også hevet øvre prisgrense for å kunne øke prisen på kylling vesentlig for å ta ut kostnadsvekst. For egg er situasjonen komplisert, ved at en har overskudd. Uttaket i markedet har vært mindre og eggbøndene har dessuten fått høyere omsetningsavgift. Inntektsutviklingen for disse i 2022, vil derfor kommer dårligst ut, forklarer rådgiveren. FLERE NYE PRODUSENTER HAR FALT UT AV ORDNINGEN Ettersom ordningen har basert seg på historiske tall har flere nye produsenter falt helt ut av ordningen. I para-
WEB | NFL.NO 11 * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | næringsnytt graf 5 av kompensasjonsordningens forskrift står det at det er kun de som ikke har mottatt husdyrtilskudd for 2021 som kan motta tilskudd for 2022. Paragrafen slår svært uheldig ut for de som startet opp sin produksjon sent på året i 2021. De produsentene får i verste fall kun kompensasjon for ett innsett i 2021 og ingenting for 2022. Det meldes om produsenter som taper mellom 100.000-180.000 i kompensasjon på slaktekylling slik ordningen er fastsatt. – Dersom man har mottatt produksjonstilskudd/avløsertilskudd for 2021, så er det det som er grunnlaget for ekstratilskuddet/kompensasjonen. Selv om produksjonen har vært liten i 2021 f.eks pga. oppstart. Det betyr at man kan ikke velge om man skal ha 2021 eller 2022 som grunnlag for utbetaling av ekstratilskuddet, forklarer Huus. Han innrømmer at dette ikke var hensikten, men at forskriften er fastsatt og det er ikke mulig å endre det i etterkant. I vedtaksbrevet fra Landbruksdirektoratet står følgende: «Du kan klage på vedtaket. En eventuell klage skal sendes til kommunen innen tre uker etter at du mottok dette brevet, jf. forvaltningsloven § 29. Det er Statsforvalteren som vil behandle klagen. Dersom tilskuddet i dette vedtaket er beregnet ut fra søkers registrerte opplysninger i søknad om produksjons- og avløsertilskudd for søknadsåret 2022, forlenges fristen for å klage på dette vedtaket til tre uker etter mottatt vedtak om produksjons- og avløsertilskudd for søknadsåret 2022.» HVOR MANGE DYR GJELDER ORDNINGEN EGENTLIG FOR? Flere produsenter har også stilt spørsmål om maksgrensen på 7500 verpehøns også gjelder de med ervervede konsesjoner. – Den totale bevilgningen som avtalepartene ble enige om ved jordbruksoppgjøret i år, tok utgangspunkt i dyretallet avgrenset til disse grensene. Det er ikke satt av midler til et dyretall utover eks 7500 verpehøns eller 833.000 rugeegg, forklarer Huus. For kylling tok avtalepartnerne utgangspunkt i avløsertilskuddet, da kylling ikke får husdyrtilskudd. – I avløsertilskuddet ligger det ikke inne maksgrense på antall dyr, derfor er det heller ingen maksgrense for kylling. Det er det dyretallet som var tilskuddsberettiget ved søknadsomgangen 15/3-21 og 15/10-21 som tilskuddet som ble utbetalt nå i september tar utgangspunkt i, avslutter rådgiveren. – Dessverre er det mange som tror at kompensasjonen somble utbetalt nå i september skal dekke opp all kostnadsvekst somhar vært siste året. Det er ikke riktig. Anders Huus, Seniorrådgiver Norges Bondelag Merverdien ser du etter uke 50 Dekalb e ei robust å utholden høn med god forutnyttels og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden. Vi ønske nye kunda velkommen! Ta kontakt for en hønprat: Stig Gøran Brenne 950 53 593 Erling Brenne 905 23 011 trondelagkyllingoppdrett@gmail.com Trøndelag kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder. www.dekalb.no
* FJØRFE 8 | 22 * 12 Hjemmelaget pasta! Kos deg inn i høstkvelden med denne lune pastafavoritten, pasta carbonara - på matprat.no
13 WEB | NFL.NO * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | næringsnytt FAST SPALTE: INTERVJU MED TORGEIR KNAG FYLKESNES (SV) I denne faste spalten vil vil ta en prat med landbrukspolitiske talspersoner om deres forhold til fjørfenæringen, og politikken de fører som omfavner fjørfebonden. I denne utgaven har vi tatt en prat med Torgeir Knag Fylkesnes, landbrukspolitisk talsperson SV, som var en av de første som responderte på henvendelsen fra oss i FJØRFE. Tekst: Siri Stensland, Myldring Foto: Kristelig folkeparti Hvilken kjennskap har du til fjørfenæringen? – Jeg kjenner godt til fjørfenæringen fra mitt personlige engasjement og erfaringer med norsk og internasjonalt landbruk over en lang tid. Fjørfenæringen er jo en sentral del i det landbrukspolitiske arbeidet SV jobber for. Hva er de tre viktigste sakene i deres partiprogram som har betydning for fjørfebonden? – En bredde av våre landbrukspolitiske satsinger vil ha positive ringvirkninger for fjørfebonden. Vårt mål om et desentralisert og diversifisert landbruk i hele landet, hvor dyra har det godt og norske ressurser utnyttes til fordel for importressurser, vil komme også fjørfebonden til gode. Helt spesifikt vil jeg trekke fram disse tiltakene: vi vil redusere konsesjonsgrensene for kylling, øke andelen småskala produsenter og premiere satsing på dyrevelferd utover minstekrava i lovverket i jordbruksavtalen. Norge er i dag nesten 100% selvforsynt med fjørfekjøtt og egg. Hvilken politikk fører dere som påvirker tollvernet? – SV vil alltid arbeide for et sterkt norsk tollvern og at vi kan bruke handlingsrommet i importvernet aktivt. Vi følger også utarbeidelsen av ulike handelsavtaler og hva det blir gitt av innrømmelser på importkvoter av landbruksvarer. Vi skal ikke importere og eksportere om hverandre kun for handelens skyld! I dag er det 1.250 fjørfeprodusenter spredt over hele landet. Antallet dyr bøndene får ha på sin gård er regulert av konsesjonsregelverket. Eggproduksjon er markedsregulert og finnes i alle landets fylker. Fjørfekjøtt er styrt av kontraktproduksjon og konsentrert til Rogaland, Trøndelag og Østlandet. Kalkunproduksjon foregår kun på Østlandet. Hvilken politikk fører dere som vil påvirke strukturen, altså beliggenhet for gårdsbruk med fjørfeproduksjon, i framtiden? – Vi skal ha god, trygg og kortreist mat, forankret i lokalt landskap og naturressurser. Det er bærebjelken i vår politikk for økt selvforsyning. Her er også endring av dagens struktur viktig. Som nevnt ønsker vi å redusere konsesjonsgrensene for kylling, som vi ser som tiltak for å bevare en variert produksjon i hele landet. Fjørfebonden er svært lite subsidiert. Prisnedskriving av korn gir reduksjon av kostnader, og eggprodusentene mottar et dyretilskudd. Størsteparten av inntektene må derfor hentes i markedet. Hvordan vil – SV vil redusere konsesjonsgrensene for kylling, øke andelen småskala produsenter og premiere satsing på dyrevelferd utover minstekrava i lovverket i jordbruksavtalen. Torgeir Knag Fylkesnes Landbrukspolitisk talsperson iSV ditt parti sikre fjørfebondens økonomi framover? – Vi arbeider for et sterkt norsk tollvern og at vi skal bruke handlingsrommet i importvernet aktivt. Premiering av fjørfebønder som sikrer god agronomi knyttet til ressursene tilgjengelig på gården, og som satser på dyrevelferd utover minstekrava er viktige tiltak for at bonden får god økonomi i den grønne omstillingen alle næringer er nødt til å gå gjennom. Videre vil vi styrke samvirkeordningene. SV vil derfor videreføre ordningen der samvirkeorganisasjonene utøver markedsregulering, og da gjeninnføre markedsregulering av fjørfe. Hva anser du som norsk fjørfenæring sine største fortrinn når det kommer til dyrevelferd og bærekraft? Hvilken politikk fører dere for videreutvikling på disse områdene? – Fjørfenæringen har i en stor grad lave klimagassutslipp på gårdsnivå. Det er svært positivt. Å holde utslippene nede fra landbruket er utrolig viktig i den grønne omstillingen, det jobber vi i SV for å opprettholde og forbedre. Hva er etter ditt synspunkt norsk fjørfenæring sin «akilleshæl» når det kommer til dyrevelferd og bærekraft? Har ditt parti noen strategi på dette området? Siri Stensland
14 * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | næringsnytt – I dag ser vi dessverre dyr som ales opp under uverdige forhold, fordi mål om å tjene penger trumfer målet om god dyrevelferd. Gode økonomiske rammebetingelser for og blant bønder er viktig for å sikre god dyrevelferd. Derfor vil blant annet SV gjennomgå holdforskriftene, forby burdrift av høns, kreve større plass og krav om tilgang på uteareal for flere kyllinger. I dag finnes det ikke nok norsk korn-råvare til kraftfôr til alle dyreslag. Hovedingrediensen i kraftfôret er enten norsk fôrkorn eller nedklassifisert/overskuddslager av norsk matkorn. Hva gjør ditt parti for å øke den norske kornproduksjonen? – Dette er et viktig poeng som har en sammensatt løsning. Vi i SV har som mål å doble beitebruken gjennom blant annet å øke beitetilskuddet og premiere melk og kjøtt fra grasfôra produksjon. De gressetende dyra bør beite der det ikke er optimalt å dyrke korn og på inn- og utmarksbeite. Ved å arbeide for bedre agronomi vil vi også sikre kornproduksjonen over tid. Hva gjør ditt parti for å stimulere til å øke andelen av norskproduserte proteinråvarer, både tradisjonelle proteinvekster og utvikling av alternative proteinråvarer som f.eks. proteiner fra blåskjell eller insekter, for å redusere bruken av soya? – SV vil øke prisen på korn og kraftfôr og redusere fôrimporten. I tillegg er vi i samarbeid med regjeringen i gang med prosjektet Bionova, som skal bidra til innovasjon og verdiskaping innen bioøkonomien knyttet til jordbruk, skogbruk og havbruk. Her vil fôr være et av momentene. Hva er den viktigste debatten internt i ditt parti som vil påvirke fjørfenæringa? – Dyrevelferdsproblematikken er nok den viktigste debatten internt i vårt parti. Her er det viktig å jobbe sammen med de i næringa som viser til gode resultater. Hvorfor skal fjørfebonden stemme på ditt parti? – Fordi SV er framtidsrettet og ser samspillet mellom bønder, landbruket som helhet og en bærekraftig og rettferdig samfunnsutvikling. Vi vil bevare et aktivt og bærekraftig landbruk tilpasset natur- og ressursgrunnlaget i hele landet, slik at det norske landbruket er en sentral del av drivkreftene i det grønne skiftet. Avslutningsvis lurer vi på hvor mange egg du spiser i uka, og hva som er din favoritt matrett hvis du skal servere/spise fjørfeprodukter? – Det kommer helt an på om det er helg eller ikke. Det blir mer egg i helga sammen med familien, helt klart! Egg er et kulturelt viktig samlingspunkt for mange familier over helgefrokosten - det skal vi huske på og ivareta! Egg brukes til så mangt, men kanskje shakshuka! Animalia er et av Norges ledende fagmiljøer innen egg, fjørfe og kjøttproduksjon. Ta kontakt med oss dersom du har faglige spørsmål vedrørende fjørfe. animalia.no Tlf. 23 05 98 00 Ta kontakt for informasjon og tilbud! Tlf.: 69 88 12 48 Mob.: 994 98 379 E-post: julie@oraug.no Skjoldenveien 190, 1815Askim AS
WEB | NFL.NO 15 * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | næringsnytt Norsk landbruksrådgiving har besøkt Øyvind Tretteteig på gården Fuske i Andebu. Han har tatt i bruk klimakalkulatoren og er villig til å dele sine resultater. Øyvind produserer slaktekylling - 5 innsett a 10 000 kyllinger i året. Han bruker rasen Ranger Gold og leverer til Gårdsand. Dette er en langsomtvoksende rase. Den omsettes i Norgesgruppen som Lerstang kylling. Kraftfôret som benyttes, er en spesialresept fra Norgesfôr. Gården har også ca. 200 dekar korn. NÅ KAN DU BEREGNE CO2- AVTRYKKET FOR FJØRFE KLIMAKALKULATOREN Produksjonen av egg og fjørfekjøtt er effektiv. Det er en god utnyttelse av fôret og lave utslipp av klimagasser per kg egg eller kjøtt. Det kan likevel være behov for å dokumentere utslippene på gårdsnivå og også jobbe videre med forbedringer. Dette blir en del av konkurransefortrinnene i dagligvaremarkedet, det bidrar til å redusere utslipp totalt fra norsk landbruk, og det kan i mange tilfelle gjøre produksjonen mer lønnsom. Tekst: Svein Skøien, Prosjektleder klimasmart landbruk, Norsk Landbruksrådgiving Øyvind Tretteteig i kyllinghuset hvor han har rasen Ranger Gold. HVOR OPPSTÅR KLIMAGASSENE? Klimakalkulatoren beregner klimagasser som oppstår på gården. Dette består av metan fra dyra og fra husdyrgjødsla. Fra husdyrgjødsla oppstår det også lystgass. Videre er det CO2 som stammer fra energibruken både til maskiner og oppvarming. I tillegg tar klimakalkulatoren med utslipp som stammer fra produksjonen av innsatsfaktorer som drivstoff, gjødsel og kraftfôr. For fjørfe dreier dette seg først og fremst om kraftfôr. I beregningen benyttes opplysninger om de enkelte fôrtyper fra kraftfôrbransjen, eller standardverdier dersom det ikke foreligger spesifikke opplysninger. Det er også lagt inn et utslipp som stammer fra produksjonen av de daggamle kyllingene som kjøpes inn. DATAFLYT Det er bygget opp et system for digital dataflyt i landbruket. Klimakalkulatoren benytter dette, ved at det kan hentes inn opplysninger om den enkelte gård dersom bonden gir samtykke til dette. Grunnlagsdata for klimaberegningen finnes derfor allerede i gårdens registreringer. • Effektivitetskontrollen fra KLF • Avregning fra slakteriet • Opplysninger fra faktura • Data fra gårdsregnskapet • Skifteplan eller CropPlan Svein Skøien Klimakalkulatoren gjorde beregningene automatisk. Det eneste jeg behøvde å gjøre var å logge inn og krysse av for samtykke, sier Øyvind.
16 * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | næringsnytt Det er også mulig å legge inn en del tall manuelt i kalkulatoren. Effektivitetskontrollen inneholder det meste av de data som trengs for beregningene for kylling, slik som tilvekst, fôrforbruk og dødelighet. Husdyrgjødsel: Kalkulatoren beregner hvor mye husdyrgjødsel dyra skiller ut. Den bruker deretter faktorer for hvor mye klimagasser som dannes ved lagring og spredning av gjødsla. Bonden kan selv registrere hvilke lagrings- og spredningsmetoder som benyttes på gården. Dette påvirker utslippene. Kraftfôr: Mengde og type kan hentes automatisk fra faktura, men opplysningene ligger også i effektivitetskontrollen. Energi: Forbruket ev diesel og elektrisitet hentes fra gårdsregnskapet. Øyvind har gjort en fordeling på hvor mye som er benyttet i kyllingproduksjonen og i kornproduksjonen. «Klimakalkulatoren gjorde beregningene automatisk. Det eneste jeg behøvde å gjøre var å logge inn og krysse av for samtykke», sier Øyvind. HVA KAN GJØRES FOR Å REDUSERE UTSLIPPENE PÅ GÅRDEN? Det viktigste i all husdyrproduksjon er å være en god røkter. God tilvekst og dyrehelse sammen med god dyrevelferd betyr mindre tap per slaktevekt. Øyvind har også biovarme fra trevirke og bruker dermed lite fossilt brensel i produksjonen. God utnyttelse av husdyrgjødsla er viktig for å begrense utslippene. Klimakalkulatoren beregner også utslipp fra planteproduksjonen på gården, men disse utslippene legges ikke til kyllingproduksjonen. Fjørfe og korn ses på som separate produksjoner. Diagrammet viser utslipp av CO2-ekvivalenter per kg slakt som gule søyler. Landsgjennomsnitt vises med den grå søylen. Sammenlikning er interessant for produsentene. Foreløpig har vi likevel ganske få produsenter med i klimakalkulatoren, så vi får etter hvert sikrere tall for gjennomsnittet. Vi må også vurdere hvor gode data vi har for hver gård. Hos Øyvind er det for eksempel brukt en standard utslippsfaktor for kraftfôret. Mer eksakte tall vil etter hvert komme fra dokumentasjonen hos kraftfôrleverandørene. Hver produsent kan ellers velge et mer definert sammenlikningsgrunnlag i kalkulatoren basert blant annen på geografi og produksjonsomfang. Klimasmart landbruk er også i gang med utprøving av klimakalkulatoren hos eggprodusenter. Utslipp fra slaktekyllingproduksjon for alle innsett slaktet i produksjonsåret Sum av utslipp fra dyr, husdyrgjødsellager, kraftfôrproduksjon, strøm og oppvarming per kg slaktekyllingslakt. Utslipp per kg slaktekyllingslakt inkluderer utslipp fra produksjon av daggammel kyllling. CO2-ekvivalenter per kg slakt Kom i gang med Klimakalkulatoren:
17 WEB | NFL.NO * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | næringsnytt SATSING I TRØNDELAG NYTT MODERNE SLAKTERI PÅ RØRA Nortura og Ytterøykylling går sammen om å etablere et felles kyllingslakteri på Røra i Trøndelag. Nortura mener det vil føre til bedre dyrevelferd, mindre transport og reduserte kostnader. Tekst: Siv Heimdal Illustrasjon: Ytterøykylling/Nortura I mars varslet Nortura og Ytterøykylling en intensjonsavtale om å etablere et felles slakteselskap på Røra i Trøndelag. På et ekstraordinært styremøte i Nortura i september ble det vedtatt at slakteriet i Elverum legges ned og det nye slakteselskapet med konkurrenten Ytterøykylling blir en realitet. Nortura og Ytterøykylling skal eie slakteriet likt i et felles selskap. De to konkurrentene skal samarbeide om henting av kylling, transport og slakting, men fremdeles konkurrere i markedet. Konsernledelsen i Nortura mener det nye samarbeidet vil styrke samvirket og øke konkurransekraften. – Dette har vært en vanskelig vurdering for konsernstyret, og det er et eksempel på at vi treffer beslutninger for å styrke konkurransekraften og økonomien til eierne i samvirket som helhet. Beslutningen gjør det mulig for oss å øke utbetalingsprisen for kylling til bonden og samtidig styrke produksjonsgrunnlaget for samvirket og kyllingbønder der de befinner seg, sier styreleder Trine Hasvang Vaag. RE-ETABLERING I TRØNDELAG Det nye slakteriet skal bygges av Berg Eiendom og skal bli et helt nytt og topp moderne kyllingslakteri. For Nortura blir det nye slakteriet en re-etablering i en viktig region for kyllingproduksjon. – Trøndelag er en av landets viktigste matregioner og i et marked som er i sterk vekst, sier Vaag. I tillegg til å benytte seg av ny teknologi innen kyllingslakt, vil slakteriet også få et moderne bedøvningsanlegg som skal forbedre og sikre dyrevelferden. VIL SPARE 60 MILLIONER KRONER Omtrent halvparten av kyllingene som blir slaktet på Elverum kommer i dag fra Trøndelag. Ved å etablere et nytt slakteri på Røra mener Nortura at de vil spare 200 000 kilometer kjøring i året, til tross for at kylling produsert på Innlandet vi få lengre reisevei. – Siden avstanden mellom Innlandet og Hærland er betydelig kortere enn mellom Trøndelag og Elverum vil samlet transportavstand kortes ned med over 125 000 kilometer, eller 2000 timer per år. Samlet kjøretid med tom og full dyrebil reduseres med 219 000 kilometer, sier Vaag. Samtidig mener ledelsen i Nortura at de industrielle kostnadene vil bli kraftig redusert. I følge en intern utredning for slakteristrukturen for hvitt kjøtt vil de spare 60 millioner kroner. – Allerede i 2025, første driftsår, vil kostnadene ved å effektivisere produksjonen og redusere energi- og transportkostnader falle med over 25 prosent sammenliknet med dagens produksjon i Elverum, sier styrelederen. Siv Heimdal
18 * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | lagsarbeid HELE VERDIKJEDEN I EN REGION Daglig leder i Ytterøykylling, Lasse Kjønstad, mener det nye fellesslakteriet er en gladnyhet for kyllingprodusentene på Ytterøy og i Trøndelag. I den nye fabrikken utgjør fellesslakteriet ca halvparten av bygningsmassen. Den andre halvparten inneholder Ytterøykylling sin nye foredlingsfabrikk. – Nå sikrer vi hele verdikjeden på Innherred, fra produsent til ferdig nuggets, sier han. Kjønstad mener en nysatsing i Trøndelag er en motvekt mot stadig etablering på flytting av matproduksjon til Østlandet. Også Vaag håper de trønderske produsentene er fornøyde med avgjørelsen. Samtidig forstår hun at produsentene på Innlandet er skuffet. – Jeg skjønner at det å miste slakteriet i Elverum skaper bekymring, men jeg håper at de samtidig ser at de også er tjent med det. Alt vi gjør i industriplanen skal være tuftet på at du fortsatt skal være bonden med den produksjonen du har, der du er, avslutter hun. Ønsker du å bli vår nye rugeeggprodusent? Norsk Kylling utvider produksjonen av foreldredyr i vår verdikjede, og ønsker å komme i kontakt med deg som er nysgjerrig på produksjon av rugeegg. Norsk Kylling med datterselskapet Hugaas Rugeri er næringsmiddelbedrifter lokalisert i Trøndelag som drifter en helintegrert verdikjede for kylling. Norsk Kylling produserer kylling av den mer saktevoksende rasen Hubbard, som selges under merkevaren Solvinge for REMA 1000. For Norsk Kylling og Hugaas Rugeri er dyrevelferd en fundamental del av virksomheten. Vi har en sterk forpliktelse for dyrene i hele vår verdikjede, og holder høy standard for dyrevelferd både på gårdene hos våre bønder og i våre produksjonsanlegg. I verdikjeden til Norsk Kylling og Hugaas Rugeri er det tilknyttet 135 bønder, der 15 driver med produksjon av foreldredyr, og 120 driver produksjon av slaktekylling. Norsk Kylling har en ambisjon om å skape en grønn verdikjede som setter en ny miljøstandard for fremtidens næringsmiddelindustri. For mer informasjon, ta kontakt med logistikksjef Thomas Haltland: thomas.haltland@norsk-kylling.no - Tlf: 938 62 317 Med en Flingk BS selvlastende viftespreder sparer du mye arbeid og strø ved innsett! - til sagflis, høvelspon, eller torv - river opp baller med strø! 4 MODELLER: 1 000, 1 500, 2 000 og 3 000 l Leveres med de fleste typer hurtigfester. FLINGK; NEDERLANDSK KVALITET! www.aramaskin.no SPØR OSS OM REFERANSER!
19 WEB | NFL.NO * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | lagsarbeid NEDLEGGELSE AV SLAKTERI VIL SATSE VIDERE I ELVERUM Nylig vedtok konsernledelsen i Nortura å legge ned kyllingslakteriet på Elverum. Kyllingprodusentene på Innlandet vurderer nå å satse videre uten Nortura. Tekst: Siv Heimdal Etter flere runder ble det endelig vedtatt at Nortura legger ned kyllingslakteriet på Elverum, til fordel for nytt slakteri i samarbeid med Ytterøykylling på Røra i Trøndelag. I følge Nortura vil det spare dem for over 200 000 kilometer kjøring i året og totale innsparinger på 60 millioner kroner. 90 Nortura-produsenter på Innlandet er berørt av nedleggelsen. De må nå sende sine kyllinger til slakt på Hærland i Østfold. Styreleder i Nortura, Trine Vaag, sier det var en vanskelig, men riktig avgjørelse. – Det handler om konkurransekraft for Nortura og for hvitt kjøtt. Det er veldig små marginer i hvitt kjøtt og i fremtiden vil konkurransen bli enda hardere. Ifølge våre beregninger vil vi ta ned kostnadene med om lag en fjerdedel sammenligna med å slakte på Elverum, sier hun. INNLANDSBØNDENE MENER AVGJØRELSEN AV UKLOK Håkon Andreas Alm leder referansegruppa som representerer de 90 Innlandsbøndene. Referansegruppa har bestått av Lars Bryhni og Kjetil Dyreng, i tillegg til Alm. Innstillingen til referansegruppa er at nedleggelsen er et uklokt valg. – Vi er redd en avviklingen av slakteriet i Elverum vil gjøre det mindre attraktivt å være kyllingprodusent i Innlandet. Vi synes det er feil av Nortura å trekke seg unna produsentene. I tillegg mener vi det er uklokt å låse all produksjon på få anlegg, sier han. Alm og referansegruppa er samtidig bekymret for at det vil komme en konkurrent som fyller tomrommet etter Nortura. – På kort sikt sparer kanskje Nortura noen millioner, men på lang sikt frykter vi at Nortura taper ytterligere markedsandeler og dermed ødelegger hele fjørfedivisjonen sin, sier han. UTREDER NÅ MULIGHETEN OM VIDERE DRIFT PÅ ELVERUM Innlandsbøndene utforsker nå mulighetene om å Siv Heimdal etablere et produsenteid slakteri som et alternativ til Hærland. I følge en undersøkelse blant produsentene av hvitt kjøtt på Innlandet sier 89 prosent at de støtter et slikt initiativ. Etter avgjørelsen om nedleggelse ble vedtatt har Innlandsprodusentene gjennomført et møte for å diskutere videre fremdrift. – På møtet ble det jobbet frem et mandat. En gruppe med produsenter skal utrede mulighetsrommet for videre prosess- og industri for hvitt kjøtt på Innlandet. Vi skal se hva som er mulig på Elverum når vi har satt all informasjon i system, avslutter Alm. – Vi er redd en avviklingen av slakteriet i Elverum vil gjøre det mindre attraktivt å være kyllingprodusent i Innlandet. Håkon Andreas Alm Leder referansegruppe
* FJØRFE 8 | 22 * 20 fjossystemer.no Earny 2 varmegjenvinner • Reduserer fyringsutgifter med 40–80 % • Reduserte utslipp av ammoniakk, støv og lukt • Bedre inneklima i fjørfehuset • Høy og stabil virkningsgrad, lave driftsutgifter • Kan leveres med tilleggsvarme (vannbåren) • Enkel fundamentering og kan enkelt overbygges ift. snø • Kan integreres mot alle typer anlegg • Kan utløse investeringsstøtte fra landbrukets bioenergimidler hos IN • Enkelt og lite tidkrevende vedlikehold mellom innsett • Finnes i tre størrelser/kapasiteter Kontakt din nærmeste fjørfekonsulent Midt: Tommy Lystad Mob: 958 10 310 E-post: tommy@fjossystemer.no Øst: Håvard Dehlie Mob: 476 77 882 E-post: havard@fjossystemer.no Vest: Ovar Njærheim Mob: 917 07 337 E-post: ovar@fjossystemer.no Lei av økte fyringsutgifter? Earny 2 varmegjenvinner fra Big Dutchman reduserer fyringsutgiftene, bedrer inneklimaet i fjørfehuset og er et vesentlig bidrag til landbrukets «Grønne skifte». Kontakt våre rådgivere for mer info
21 WEB | NFL.NO * FJØRFE 8 | 22 * TEMA | næringsnytt LANDBRUKSFORSIKRINGER HVA KAN TEGNES AV PRIVAT FORSIKRING I revidert Forskrift om erstatning etter pålegg i plante- og husdyrproduksjon videreføres standardiserte satser. Fjørfebønder som har blitt pålagt avliving, vask og desinfeksjon av Mattilsynet melder at de ikke får full økonomisk dekning for dyreverdien via den offentlige erstatningen. Hva kan og bør du tegne av privat forsikring for å bli minst mulig økonomisk skadelidende ved sykdom eller avbrudd i din fjørfedrift? Fire forsikringsselskap forteller her hva deres forsikring dekker - og eventuelt ikke dekker. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø FORSIKRINGSSELSKAPENE HAR FÅTT FØLGENDE SPM: Spm. 1: Hvilken forsikring bør fjørfebonden ha for å sikre seg økonomisk ved utbrudd av sykdom i egen besetning, eller dersom besetningen blir pålagt restriksjoner/båndlagt av Mattilsynet fordi man er innenfor «risikosone» på 3 km eller «observasjonssone» på 10 km? Spm. 2: Dersom en fjørfeprodusent ikke får mottatt f.eks. nye verpehøner/daggamle kyllinger grunnet at leverandøren enten får påvist smitte - eller er i risikosonen på 3 km eller observasjonssonen på 10 km - hvordan bør fjørfeprodusent være forsikret mot slike avbruddstap? Spm. 3: Selv med nylig oppdaterte satser i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg (pr. 26.09.2022) påpeker rammede produsenter at ikke offentlig erstatning dekker hele dyreverdien på påleggstidspunktet. Blir ”mellomlegget” dekket inn via forsikring fjørfeprodusenten eventuelt har hos dere, eller hvordan fungerer dette? Spm. 4: Dersom man ikke har hatt forsikringsdekning på det tidspunktet det skjer en påvisning av alvorlig sykdom, f.eks. nasjonal liste-1 sykdom i din region eller andre steder i landet, hvordan er muligheten for å tegne forsikring på det tidspunktet? Hvor lang «karenstid» får man eventuelt før forsikringen vi tre i kraft? GJENSIDIGE v/Torfinn Jæger Svar 1: Ved sykdomsutbrudd som fører til pålegg fra Mattilsynet om sanering i form av utslakting/avlivning får produsenten delvis erstatning fra en statlig erstatningsordning. Denne erstatningsordningen skal sørge for erstatning av dyreverdien på påleggstidspunktet. Det kan også gis erstatning for pålagte tiltak til selve saneringen for eksempel vask, desinfeksjon og bygningsmessige inngrep slik som skifte av kledningsplater osv. Det denne offentlige erstatningsordningen ikke dekker er det påfølgende driftstapet. I enkelte produksjoner vil erstatning av driftstapet være betydelig mer enn dyreverdien. Derfor bør fjørfebonden ha en forsikring som dekker dette driftstapet, og at denne forsikringen også gir dekning selv om pålegget blir gitt på grunnlag av kun mistanke om smitte. En forsikring for fjørfe må etter min anbefaling omfatte verdien av dyrene fullt ut, og dessuten driftstapet i en såpass lang periode at produsenten kan være i full produksjon igjen ved utløpet av perioden. På den måten vil hele driftstapet være dekket. Videre må forsikringen dekke de uforutsette hendelsene som kan oppstå i en produksjon. Her vil jeg nevne brann, sykdom og ikke minst sykdom som resulterer i vedtak fra Mattilsynet, for eksempel ved fugleinfluensa og Newcastle disease. Det ofte kun besetningen som blir pålagt avlivning som får erstatning fra det offentlige. Har du en besetning innenfor 3 km «risikosone» eller 10 km «observasjonssone» kan du risikere å bli Karianne Fuglerud Ingerø – En forsikring for fjørfe må etter min anbefaling omfatte verdien av dyrene fullt ut, og dessuten driftstapet i en såpass lang periode at produsenten kan være i full produksjon igjen ved utløpet av perioden. Torfinn Jæger Produktsjef i Gjensidige forsikring Foto: Gjensidige
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy