32 * FJØRFE 7 | 24 TEMA | dyr og forskning FORSKNING MED HJERTE FOR KYLLING OG MENNESKER Iblant blir kyllingfileter harde, gulaktige og de smaker heller ikke godt. Når forskerne prøver å finne løsningen, så kan de hjelpe mennesker med muskelsykdommer samtidig. Tekst & foto: Georg Mathisen. Det heter «wooden breast» - WB. På norsk har ikke sykdommen fått noe navn. Men det er i Norge de holder til, forskerne som prøver å finne ut hvordan de kan unngå at kylling med denne sykdommen havner på slakteriet og i verste fall på matbordet ditt. MÅ FORSTÅ HVORFOR – Skal vi få det til, så må vi forstå årsaken til sykdommen, forklarer Mona E. Pedersen. Hun er seniorforsker på Nofima. Pedersen og stipendiat Lucie Pejšková prøver å finne ut hva som skjer. Hvordan går det an å finne ut at kyllingen har WB før den havner på slakteriet? Og hvordan kan kyllingprodusentene ta hensyn til disse funnene slik at de kan avle frem kyllinger som ikke utvikler sykdommen? – Kylling er fint å bruke til mat fordi de ikke trenger så mye fôr og fordi de tar opp næringsstoffene fra Georg Mathisen fôret godt, sier Pedersen. WB er en bivirkning nettopp av at kyllingen utnytter ressursene så godt. Når den vokser raskt, kan det gå galt. Det hjelper litt å bytte til kyllingraser som vokser saktere, men WB kan dukke opp i alle raser. FINNER WB FOR SENT I dag går det ikke an å oppdage WB før kyllingen er på slakteriet. Da er det for sent. Filetene må sorteres ut og kastes. Det er ikke farlig å spise kyllingbryst fra en WB-syk kylling, men det smaker ikke godt. Ikke ser det delikat ut, heller. – Vi prøver å avdekke hva som skjer før den kommer så langt og å finne en markør som viser at den har sykdommen før den slaktes. Vi må vite mer om biologien før vi klarer å løse det, sier Pedersen. Lucie Pejšková trekker frem at kylling er kjøtt som blir mer og mer populært. På skjermen kan forskerne tydelig se forskjellen på en filet med og uten «wooden breast».
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy