Norsk Fjørfelag 140 år i 2024 * nr. 7 * 2024 * 141. årgang * 100% 90% 85% 80% 75% MENTORORDNINGEN I LANDBRUKET – Uvurderlig hjelp INNSPILL TIL ARBEIDSGRUPPEN Produksjonsregulerende tiltak egg 23 NYE NORSKE TALL God proteinkvalitet i kjøtt og egg 9 27
* FJØRFE 7 | 24 * 2 Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/kromat Felleskjøpet Rogaland Agder: Tlf.: 99 43 06 40. www.fkra.no Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse! Uansett hva slags eggproduksjon du har, gjør Kromat Verp det mulig å velge det optimale fôret for dyra, lommeboka og miljøet! Kromat Verp er basert på mest mulig norske råvarer og har en sammensetning som gir god fôrutnyttelse og god økonomi. • Reduserer ammoniakkbelastningen i husdyrrommet • Bedrer strøkvalitet • Bedrer dyrehelsa • Bedrer fôringsøkonomien Riktig fôr til riktig tid Ta vare på drifta
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 67 | 24 * 3 LEDER 05 Mange baller i luften LAGSARBEID 06 Året 2025: Annonsere for produkt eller tjeneste? 09 Innspill til arbeidsgruppen: Produksjonsregulerende tiltak egg 10 Norsk Fjørfelag: Stor møteaktivitet i høst 12 Norsk Fjørfelag: Faktabasert talerør i media 13 Valgkomiteen er i gang: Du kan bidra! 15 Norsk Fjørfelag 140 år: 1884: Invitasjon og etablering av foreningen NÆRINGSNYTT 19 Nullvisjon om brann i landbruket: Forebygg, forebygg, forebygg! 21 Åpning av oppdrettshus: Beitstad hønseri REPORTASJE 22 Søk mentorordning i landbruket innen 1. desember: Erfaringsutveksling i ett år 23 Mentorordningen i landbruket: – Uvurderlig hjelp DYR OG FORSKNING 27 Nye norske tall: God proteinkvalitet i kjøtt og egg 29 Aminosyreinnhold: Norsk kyllingkjøtt 31 Aminosyreinnholdet i norske egg: Nå vet vi mer 32 Forskning: Med hjerte for kylling og mennesker 34 DVP Fjørfe: Nå nærmer det seg oppstart! 36 Viktig rutine i fjørfehuset: Teknisk servicegjennomgang FÔR OG FÔRING 39 Foreldredyr-haner: Fôrforsøk gjennomført 42 Viktigheten av: Velfungerende lever hos høner STATISTIKKER 44 Prisutvikling kraftfôr: Prisene flater ut KONTAKT 46 Kalender 47 Kontaktinformasjon FJØRFEDAGENE 48 Profilering: FJØRFEDAGENE 2025! INNHOLD FJØRFE NR. 7 2024 TRYKK: Merkur Grafisk AS SVANEMERKET NO - 123 UTGIVELSESPLAN: I 2025 utgis FJØRFE med 7 nummer. Opplag 1.015 stk. I tillegg har en del abonnenter kun digital tilgang til FJØRFE. Du finner utgivelsesplan via QR-koden: MEDLEMSKAP 2025: Medlemskap kr 3.990,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2025: Papirutgave og digitalt kr. 1.950,- Kun digitalt kr. 1.700,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.300,- Kun digitalt kr 1.700,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.990,- FORSIDEBILDE: MatPrat TEMA | innhold Norsk Fjørfelag Stor møteaktivitet i høst Forskning Med hjerte for kylling og mennesker 32 DVP fjørfe Nå nærmer det seg oppstart! 34 10
4 * FJØRFE 7 | 24 * Jeg ser at du så er verpet av n LSL-LITE. Ja, det er størrelsen det kommer an på. GLØDEFISK Eggproduksjon med LSL-Lite har mindre miljøfotavtrykk. Enda bedre fôrutnyttelse og mulighet for lengre levetid på dyra gir økt bærekraft. Enda bedre skallkvalitet gir mindre svinn. Gevinstene er akkurat de samme for økologisk eggproduksjon. Bedre for miljøet. LSL-Lite: Bedre for høna - Bedre for miljøet - Bedre for bonden. Jeg ser at du også er verpet av en LSL-LITE. Ja, det er størrelsen det kommer an på. GLØDEFISK Eggproduksjon med LSL-Lite har mindre miljøfotavtrykk. Enda bedre fôrutnyttelse og mulighet for lengre levetid på dyra gir økt bærekraft. Enda bedre skallkvalitet gir mindre svinn. Gevinstene er akkurat de samme for økologisk eggproduksjon. Bedre for miljøet. LSL-Lite: Bedre for høna - Bedre for miljøet - Bedre for bonden. Jeg ser at du også er verpet av en LSL-LITE. Ja, det er kommer an på. GLØDEFISK oduksjon med LSL-Lite har mindre miljøfotavtrykk. Enda bedre yttelse og mulighet for lengre levetid på dyra gir økt bærekraft. edre skallkvalitet gir mindre svinn. Gevinstene er t de samme for økologisk eggproduksjon. for miljøet. te: Bedre for høna e for miljøet - Bedre for bonden. Jeg ser at du også er verpet av en LSL-LITE. Ja, det er størrelsen det kommer an på.
TEMA | leder 5 * FJØRFE 7| 24 * WEB | NFL.NO Første september var det et år siden jeg startet i Fjørfelaget. Mange spør meg om jeg trives i ny jobb. Jeg svarer ærlig og med et stort smil at det gjør jeg! Det har vært, og er fortsatt masse nye og spennende arbeidsoppgaver å sette seg inn i. I tillegg har jeg verdens beste team rundt meg. For et år siden var to av fire stykker i administrasjonen nyansatte og ganske ukjente for hverandre. Nå er vi mye bedre kjent og begynner å bli et sammensveiset team. Vi er på vei inn i det travleste halvåret i organisasjonens årshjul. Samtidig er det med en annen ro og oversikt over hva som ligger foran oss enn vi hadde på tilsvarende tidspunkt i fjor. For to uker siden arrangerte vi årets lokallagsledermøte. Det var to dager med tettpakket program, for lokallagslederne, styret og valgkomiteen. Vi hadde blant annet besøk av Henrik Gjertsen fra Landbruks- og matdepartementet, utveksling av aktiviteter i lokallagene, tips om mediehåndtering av Guri Wormdahl i Bondelaget og oppstart på innspillet vårt til neste års jordbruksforhandlinger. I tillegg til det faglige, er denne samlingen en fin arena for meg og de tillitsvalgte i organisasjonen vår til å bli bedre kjent med hverandre. Dag to ble avsluttet med styremøte. På vei hjem tenkte jeg på hvor heldige vi er i Fjørfelaget, som har så mange flinke, kunnskapsrike og ivrige tillitsvalgte, både i lokallagene og i styret. Attpåtil finnes det flere slike personer i bransjen vår. På sidene 22-25 kan du lese om den verdifulle mentorordningen i næringen vår. For tre uker siden var vi invitert til Landbruks- og matdepartementet for å komme med våre innspill til arbeidsgruppen som ser på behovet for nye produksjonsregulerende tiltak i landbruket. Vårt fokus var, naturlig nok, egg. Les mer om dette møtet på side 9. En annen problemstilling vi plutselig måtte sette oss inn i, er bruken av fossil gass til oppvarming av fjørfehus. Miljødirektoratet har fått i oppdrag fra Stortinget å utrede et mulig forbud mot dette innen 2028. Det kommer snart en artikkel om møtet vårt på nettsiden og i nyhetsbrevet vårt. Apropos nyhetsbrev, annenhver uke sender vi nyhetsbrev på epost til alle medlemmene våre. Er du medlem uten å få nyhetsbrev, sjekk søppelposten din. Er de ikke der heller, kontakt oss på post@nfl.no. Fra nå av åpner vi for å ha med én annonse i hvert nyhetsbrev. Dersom du har, eller jobber i, en bedrift som annonserer i FJØRFE, finner du alt om neste års muligheter for annonsering i Fjørfelagets kanaler på side 6. Da vi deltok på møtet i Landbrukets brannvernkomite, var det viktigste budskapet til fjørfenæringen at vi må forebygge brann. Les mer på side 19. På side 36 kan du lese at et av de brannforebyggende tiltakene bør være å ha en jevnlig rutine for teknisk servicegjennomgang av fjørfehuset. I tillegg til jevnlige møter med varemottakere og andre aktører i næringen, som du kan lese om på side 10, er vi i full gang med å planlegge neste års FJØRFEDAGENE. Husk å sette av 6. og 7. mars. Da samles vi på Scandic Oslo Airport på Gardermoen til to dager med faglig og sosialt påfyll. Før den tid arrangeres det medlemsmøter i mange av lokallagene våre. De byr også på spennende fagprogram og er en fin møteplass for å treffe fjørfekollegaer. Vi oppfordrer derfor alle til å delta på sine lokallagsmøter. Minst en av oss fra administrasjonen deltar også, og vi gleder oss til å treffe alle medlemmene våre. Til sist vil jeg minne om vervekampanjen vår. Vi har fått inn flere nye medlemmer, som vi er veldig takknemlige for! Dersom du vet om en sambygding eller en annen fjørfeprodusent som bør bli medlem hos oss, er det fortsatt mulighet for å verve, - og delta i konkurransen om å få gratis deltagelse på neste års FJØRFEDAGENE. God verving! Ellen-Margrethe Hovland Daglig leder Norsk Fjørfelag Ellen-Margrethe Hovland LEDER MANGE BALLER I LUFTEN
TEMA | xxxxxxxxx 6 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 7 | 24 * lagsarbeid ÅRET 2025 ANNONSERE FOR PRODUKT ELLER TJENESTE? Norsk Fjørfelag sine kommunikasjonsflater er den beste måten å nå ut til landets fjørfeprodusenter på. I 2025 utgir vi 7 nummer av fagbladet FJØRFE og 23 nyhetsbrev til våre medlemmer. Har du et produkt, en tjeneste eller et arrangement du vil annonsere for, vil du gjennom våre kanaler nå ut til hele norsk fjørfenæring. . PROFILERING FOR HELE FJØRFENÆRINGEN Mer enn 2/3 av landets 1200 fjørfebønder er medlem i Norsk Fjørfelag. Medlemskapet inkluderer blant annet fagbladet FJØRFE og nyhetsbrev. I tillegg har mange andre bedrifter og aktører i fjørfenæringa abonnement på FJØRFE. Som annonsør i FJØRFE blir dermed annonsene dine synlige for hele norsk fjørfenæring, både i papirutgaven og i den digitale versjonen. Medlemsundersøkelsen vår i 2024 viste at fagbladet FJØRFE er den viktigste informasjonskilden for fjørfebøndene. Hele 84 % svarte at FJØRFE var en av de viktigste kanalene for informasjon om bransjestoff og ting som skjer i næringa. To ganger i måneden sender vi nyhetsbrev per epost eksklusivt til Norsk Fjørfelag sine medlemmer. Vi har unikt god åpningsprosent på nyhetsbrevene våre. Mens vanlig åpningsprosent på nyhetsbrev er 20-25 %, ligger vi på +/- 60 %. ANNONSESTØRRELSER De som annonserer i FJØRFE tilbys nå også muligheten til å annonsere i nyhetsbrevet til medlemmene våre. Vi Avtale om annonsering Redaktør Karianne Fuglerud Ingerø: Mob.: 922 16 165 E-post: karianne@nfl.no Kontor- og regnskapsansvarlig: Gunvor Nøkleby Hansen Mob.: 934 99 082 E-post: gunvor@nfl.no tilbyr ulike annonsestørrelser i FJØRFE, både helside, halvside og kvartside. Annonsene i nyhetsbrevet tilbys i to størrelser. KLIKKBARE ANNONSER I digitalt FJØRFE og nyhetsbrevet er alle annonser «klikkbare», slik at leserne kan sendes videre til din nettside for mer informasjon. GODE RABATTER Det kan oppnås betydelig rabatt på annonser i FJØRFE. Annonserer du 5 ganger eller mer i året får du rabatt. Størrelsen på rabatten avhenger av annonsestørrelsen. Rabatten øker ytterligere ved annonsering i alle årets 7 nummer. Tegn derfor forhåndsavtale tidlig, så du oppnår rabatt. UTGIVELSESPLAN OG OPPLAG Fagbladet utgis med 7 nummer i 2025. Opplaget er 1.015 eksemplarer og sendes til mer enn 1.000 adresser. I tillegg har vi en rekke abonnenter som kun abonnerer på den digitale versjonen av FJØRFE. I FJØRFE blir annonsene dine synlige for hele norsk fjørfenæring, både i papirutgaven og i den digitale versjonen. Informasjon om annonsering
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 7 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 7 | 24 * | lagsarbeid ANNONSØRINNHOLD / BETALT INNHOLD Vil du formidle mer enn det er plass til i en annonse? Det er anledning til å skrive artikler til FJØRFE hvor spesifikke produkt/produktnavn/firma fremheves. Slike artikler skrives av annonsøren selv og merkes tydelig FJØRFE: FJØRFEBØNDENES VIKTIGSTE KILDE TIL INFORMASJON! Fagbladet FJØRFE er en av fjørfebøndenes viktigste kilder til informasjon om bransjestoff og ting som skjer i næringa. Kilde: NFLs medlemsundersøkelse 2024. To ganger i måneden sendes nyhetsbrev per epost til Norsk Fjørfelag sine medlemmer. Vi har unikt god åpningsprosent på nyhetsbrevene våre. Mens vanlig åpningsprosent på nyhetsbrev er 20-25 %, ligger vi i NFL på +/- 60 %. Nå er det mulig for faste annonsører i FJØRFE å ha annonser i vårt nyhetsbrev. ANNONSEPLASS I NYHETSBREVET VI SENDER NFL-MEDLEMMENE? «annonsørinnhold», for å opplyse om at dette er kommersielt innhold/markedsføring/reklame og er betalt plassering. Ta kontakt for pris, dersom du eller ditt firma ønsker annonsørinnhold på trykk.
8 * FJØRFE 7 | 24 * Telefon 02634 fjossystemer.no Vi besøker kyllingprodusent Ola Venn i Skaun kommune som har rasjonalisert strømforbruket på gården med Earny varmeveksler fra Big Dutchman og Fröling T4e flisfyringsanlegg. Hør Ola sin erfaring og se hvordan anleggene virker. Scan QR-koden og se filmen. Du finner den også på vår nettside og YouTube-kanal. Ola har rasjonalisert strømforbruket Scan QR-koden og snurr film! Fjøs fra A til Å
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 9 * FJØRFE 87 | 243 * 9 | lagsarbeid INNSPILL TIL ARBEIDSGRUPPEN PRODUKSJONSREGULERENDE TILTAK EGG Svært mange fjørfebønder har fjørfeproduksjonen som sin viktigste inntektskilde. God markedsbalanse er dermed viktig for lønnsomheten i driften. Denne vinteren vurderes behovet for nye produksjonsregulerende tiltak i landbruket, inkludert for egg. Tekst og foto: Ellen-Margrethe Hovland. For egg er det noe begrenset med reguleringsvirkemidler, fordi egg i all hovedsak er ferskvare. I perioder med overskudd i markedet har det derfor vært behov for å bruke produksjonsregulering som førtidsslakting av verpehøns og utsatte innsett. Tidligere har også avtaletillegg blitt brukt. VURDERING AV NYE VIRKEMIDLER I årets jordbruksforhandlinger ble det bestemt at Landbruks- og matdepartementet (LMD) skulle nedsette en arbeidsgruppe for å se på produksjonsregulerende tiltak i landbruket. Den består av representanter fra LMD, Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget, Totalmarked, KLF, Konkurransetilsynet og Landbruksdirektoratet (sekretariat). Arbeidsgruppen skal vurdere tiltak som faller utenfor Omsetningsrådets mandat, ergo tiltak som ikke er frivillige, men krever regelverksendring. INVITERT TIL Å GI INNSPILL Da gruppen hadde møte hos LMD 10. oktober, var Norsk Fjørfelag invitert til å gi innspill om produksjonsregulerende tiltak for egg. Vi ble bedt om å si noe om hva som fører eller kan føre til overproduksjon i eggnæringen, hvordan dagens virkemidler fungerer og forslag til nye produksjonsregulerende tiltak. (RE-)VURDERING AV BUDSKAP Årsmøtet til NFL i mars 2023 vedtok en resolusjon om at NFL skal jobbe for å få til en «eggløsning», med todelt omsetningsavgift og venteliste. Dette har NFL gjort. Samtidig har vi fått klare signaler fra statsråden om at det har vært uaktuelt å fremme en slik lovendring for dagens Storting (som vedtar endringer i Omsetningsloven). I forberedelsene til innspillsmøtet erkjente vi at å fremme samme forslag som sist ikke vil gi gjennomslag denne gangen heller. Med dagens politiske situasjon, både i regjeringen og på Stortinget, innser vi at vi er på et nå-eller-aldri-tidspunkt med tanke på todelt omsetningsavgift. For å øke sannsynligheten for å få gehør for behovet, landet vi på at det var taktisk å justere hovedbudskapet vårt noe. MULIGE VIRKEMIDLER Det finnes flere mulige tiltak for håndtering av et overproduksjonsvolum, som todelt omsetningsavgift med eller uten venteliste, gjeninnføring av avtaletillegg eller kontraktproduksjon. Vi har medlemmer med holdninger som dekker hele bredden av tiltaksforslag. I innspillet vårt presenterte vi disse virkemidlene, samt fordeler og ulemper ved hvert av dem. På den måten bidro vi til at gruppemedlemmene tilegnet seg oversikt over de ulike alternativene, som de kan bygge videre på i diskusjonene utover vinteren. TODELT OMSETNINGSAVGIFT Hovedbudskapet vårt var at eggnæringen trenger et ekstra verktøy for produksjonsregulering, helst så tidlig som mulig i verdikjeden. Todelt omsetningsavgift, med eller uten venteliste, var vårt hovedforslag til arbeidsgruppen. Ellen-Margrethe Hovland Styrets nestleder Rune Aas, styremedlem og eggprodusent Kenneth Hole og daglig leder Ellen Hovland ga innspill om produksjonsregulerende tiltak for egg til LMD sin arbeidsgruppe.
TEMA | xxxxxxxxx 10 * FJØRFE 7 | 24 * lagsarbeid NORSK FJØRFELAG STOR MØTEAKTIVITET I HØST Å formidle fjørfeprodusentenes interesser til ulike mottakergrupper er en av kjerneoppgavene våre. Før og etter sommeren har det vært stor møteaktivitet. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø og Ellen Hovland. DYRSKU’N 2024 Telemark Fjørfelag har som tradisjon å ha stand sammen med Nortura på Dyrsku’n. Det vises frem kyllinger og høner, er infoplakater om norsk fjørfeproduksjon og det svares på spørsmål til de besøkende. Både Telemark Fjørfelag, Agder Fjørfelag og Vestfold Fjørfelag sine medlemmer stiller opp på arrangementet i løpet av helga, slik at standen er bemannet de tre dagene arrangementet varer. BONDELAGETS LEDERKONFERANSE Norsk Fjørfelag sitter i representantskapet til Norges Bondelag. Et av de faste, årlige samlingspunktene er lederkonferansen på høsten. I år ble den arrangert 25. september. Trude Hegle og Ellen Hovland deltok, og temaet for årets samling var Valg25. MØTE I LMD I årets jordbruksforhandlinger ble det bestemt å sette ned en arbeidsgruppe for å se på produksjonsregulerende tiltak i landbruket. Norsk Fjørfelag ble invitert til å fortelle arbeidsgruppen om vårt syn på aktuelle tiltak. Se egen sak på side 9. VAREMOTTAKERE OG DAGLIGVAREKJEDER Dialog med andre aktører i verdikjeden som påvirker fjørfebøndenes rammevilkår er en viktig oppgave for oss i NFL. De siste månedene har vi hatt dialog med ulike varemottakere og dagligvarekjeder. Bærekraft, markedssituasjonen på egg og hybridbytte på kylling er blant de sakene som har stått på agendaen. LANDBRUKETS BRANNVERNKOMITE Et tyvetalls bedrifter og organisasjoner var samlet til møte i Landbrukets brannvernkomite i starten av september. På agendaen sto brannforebygging, samt hvordan vi ulike aktørene rundt bonden kan samarbeide dersom det skulle bryte ut brann i et husdyrfjøs. Les mer om møtet på side 19. Ellen-Margrethe Hovland Daglig leder Ellen Hovland og styreleder Trude Hegle deltok på lederkonferansen i Norges Bondelag. Bjørn Gimming på talerstolen under lederkonferansen.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 11 * FJØRFE 87 | 243 * 11 | lagsarbeid KOORIMP OG SAMARBEIDSRÅDET FOR HT FJØRFE NFL deltar i styringsgruppa til KOORIMP og i samarbeidsrådet til Animalias fagavdeling Helsetjenesten for Fjørfe (HT Fjørfe). KOORIMP er husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import av blant annet genmateriale og levende (avls-)dyr. HT Fjørfe er Norges ledende fag- og forskningsmiljø innen fjørferelaterte problemstillinger. Begge styringsgruppene hadde møte i midten av september. På agendaen sto blant annet orienteringer om smitte- og sykdomsstatus, pågående FoU-prosjekter og planer for neste år. LOKALLAGSLEDERMØTET På høsten hvert år samler vi lokallagslederne, styret og valgkomiteen til en to-dagers samling. I år var vi samlet 14. og 15. oktober. Du kan lese mer om samlingen i neste nummer av FJØRFE. DIALOGFORUM FJØRFEKJØTT Tidligere i år byttet Dialogforum Kylling navn til Dialogforum Fjørfekjøtt. Dette er en møteplass for produsentorganisasjonene innen fjørfekjøtt. Bondelaget leder forumet og Norsk Fjørfelag deltar med flere fra administrasjonen. På møtet 16. oktober var temaene Lokallagsledermøtet i Norsk Fjørfelag ble avholdt i MatPrat sine lokaler på Løren 14. - 15. oktober. Styremedlem Eirik Voll, nestleder Rune Aas og daglig leder Ellen Hovland på møte med COOP.. blant annet valget neste år og fjørferelatert innhold i førsteutkastene til politiske partiprogrammer. Hybridskifte og erfaringer rundt dette, tallgrunnlaget og hva fjørfenæringens produsentorganisasjoner kan lære av grøntnæringens organisering i Grønt Produsentenes Samarbeidsråd (GPS), ble også diskutert.
12 * FJØRFE 7 | 24 * TEMA | lagsarbeid NFL i media På NFL sin webside legger vi fortløpende ut medieomtaler hvor NFL har uttalt seg. Du finner de her: NFL I MEDIA I alle mediesaker hvor representanter for administrasjonen, sentralstyret eller lokallagene uttaler seg i media, legges dette ut på vår nettside under ”NFL i media”. NFL AKTUELT Vi lager egne nettartiler som ofte blir tilgjengelig på nettsiden vår før de sendes våre medlemmer i nyhetsbrev og/eller sakene trykkes i FJØRFE. HOLD DEG FORTLØPENDE OPPDATERT Holde deg fortløpende oppdatert på NFL sitt arbeid for fjørfebonden, ved å følge med på ”NFL aktuelt” og ”NFL i media”, på vår nettside. Hittil i år er vi intervjuet om 14 ulike saker, som til sammen er omtalt i 29 ulike medier (aviser, nettsider eller radio). NORSK FJØRFELAG FAKTABASERT TALERØR I MEDIA Norsk Fjørfelag ønsker å være et faktabasert talerør i media, på vegne av våre medlemmer. Vi stiller jevnlig opp i ulike mediesaker og skriver kronikker om tema som angår fjørfebonden. Disse sakene legges ut på våre nettsider. Følg med der! . NFL aktuelt Er du digital bruker finner du nettartikler under ”NFL aktuelt”: Faksimile Nationen 11. augsut Styreleder i NFL, Trude Hegle VG 1. juni Rune Aas, Ellen-Margrethe Hovland og Trude Hegle. Bondebladet 19. april Styreleder i NFL, Trude Hegle Styreleder Trude Hegle. Faksimile VG 1. juni. Ellen Hovland. Faksimile Nationen 18. august. Nestleder Rune Aas. Faksimile Nationen 8. mai. Bondebladet 5. mai Nestleder i NFL, Rune Aas.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 13 * FJØRFE 87 | 243 * 13 | lagsarbeid VALGKOMITEEN ER I GANG DU KAN BIDRA! Valgkomitéarbeidet er avgjørende for å rekruttere de beste representantene til styret i Norsk Fjørfelag. Du har mulighet til å gi innspill på aktuelle kandidater til årets valgkomité. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø. Foto: privat. Karianne Fuglerud Ingerø Karianne Fuglerud Ingerø Valgkomiteen var invitert til å delta på NFLs lokallagsledersamling 14.-15. oktober. Valgkomitéleder, Tone Steinsland, møtte sentralstyret og lokallagslederne. – Denne samlingen gir gode signal om temperaturen i organisasjonen og blant de tillitsvalgte. Oppmøtet var bra, og jeg fikk gode muligheter til å diskutere aktuelle tema med deltakerne. I tillegg fikk jeg også noen innspill på mulige kandidater, sier Steinsland. Ifølge NFLs vedtekter skal styret settes sammen av fjørfeprodusenter med god geografisk spredning, som representerer ulike varemottakere og produksjonsformer. – En slik sammensetning legger gode forutsetninger for at NFL på best mulig måte skal ivareta alle landets fjørfeprodusenter via styrearbeidet. Valgkomiteen må jobbe for å sikre at vi får det beste laget til å løfte en felles stemme for landets fjørfeprodusenter, sier Steinsland. Det er mange hensyn som skal tas både ift. bl. a. tilknytning til landsdel, samvirke vs. KLF, type fjørfeproduksjon, og ikke minst kjønnsbalanse. Overordnet veier likevel kvalifikasjoner og ønske om å bidra til at fellesskapet i næringen får best mulig rammevilkår. – Selv om kampen om å få fatt på de beste tillitsvalgte i norsk landbruket har hardnet til de siste årene, er vi trygge på at vi skal lande på en solid innstilling til årsmøtet. Å være tillitsvalgt i Norsk Fjørfelag er attraktivt. Det er et verv som ikke er like tidkrevende som mange andre verv hvor man får tilsvarende påvirkningsmulighet, sier Tone. Valgkomiteens innstilling skal være klar 8. januar 2025. – Å få på plass de beste kandidatene til NFL-styret er viktig. Ikke nøl med å ta kontakt med oss i valgkomiteen. Innspill på kandidater er et viktig bidrag i valgkomiteens arbeid, avslutter Steinsland. Leder i årets valgkomité er Tone Steinsland. VALGKOMITEEN I NORSK FJØRFELAG 2024/2025 Håvard Dehlie Valgkomitémedlem Mobil: 476 77 882 hdehlie@hotmail.com Tone Steinsland Leder i valgkomiteen Mobil: 974 22 423 tone@steinslandco.no Lars Petter Bartnes Valgkomitémedlem Mobil: 900 84 576 larspetter@fjossystemer.no
14 * FJØRFE 7 | 24 * Merverdien ser du etter uke 50 Merverdien av robuste og utholdne høner ser du etter uke 50. God fôrutnyttelse og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden er viktig for det beste sluttresultatet. Vi leverer fra daggamle kyllinger til 18 ukers unghøner til eggprodusenter over hele Norge. www.dekalb.no • Telefon: 959 49 998 • andreas.salte@kleppnett.no A&A Salte Kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder. Nortura Samvirkekylling Rudsvegen 541 2436 Våler i Solør +47 03070 www.nortura.no Hå Rugeri AS Pollestadvegen 52 4365 Nærbø +47 51 79 39 00 www.haa-rugeri.no
15 Den nye inngangsportalen til Christiania Tivoli, bygget i 1877. Tivoli Theater, med løkformede kupler på hver side av inngangspartiet, etter inspirasjon fra Tivoli i København. NORSK FJØRFELAG 140 ÅR 1884: INVITASJON OG ETABLERING AV FORENINGEN I forrige nummer kunne du lese om fjørfeholdet i Norge i tiden frem til 1884. Nå beveger vi oss over til historien om initiativtakerne som etablerte Foreningen for Fjærkræavlens Fremme. Den 20. juni 1884 ble det sendt invitasjon til å melde seg inn i foreningen, undertegnet 18 innbydere. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, NFL. Foto ballonger: Stock.adobe.com. Kreditkassens hovedkasserer Julius Nielsen hadde vært en utrettelig talsperson for fjørfehold i mange år. Han tok initiativet til den første landsdekkende fjørfeutstillingen, i tilknytning til Industri- og kunstutstillingen i Kristiania i 1883. Der var det utstilt omtrent 300 fjørfe (høns, kalkuner, gjess, ender, duer, zier- og sangfugler). Utstillingen var veldig godt besøkt og der ble det snakk om å opprette en fjærkreavlerforening. Det neste året jobbet Nielsen med å planlegge en slik forening, sammen med d’hr fabrikeier Sverre H. Lund og grosserer Gunerius Pettersen. INVITASJONEN Den 20. juni 1884 ble det sendt ut invitasjon til «Mænd og Kvinder fra Land og By» til å bidra til å fremme fjørfeavlen i landet ved å melde seg inn i en forening med dette som øyemed. Invitasjonen var undertegnet av 18 innbydere. Alle var høytstående og fremsynte samfunnsborgere, men kun tre av dem hadde bakgrunn fra landbruket. ETTER MODELL AV KØBENHAVN TIVOLI Christiania Tivoli, bygget etter inspirasjon av København Tivoli, var et av borgerklassens samlingssteder i datidens Kristiania. Tivoliet lå på en 20 mål stor tomt mellom dagens Stortingsgaten (ved Nationaltheatret og Spikersuppa) og Klingenberg kino. På tivoliområdet fantes det restauranter, dansesteder og teaterscener, kjeglebane, skøytebane og tombola, samt et stort hageanlegg med turstier og paviljonger. Tivoliet hadde et variert og respektabelt underholdningstilbud, med blant annet teaterforestillinger, konserter, gjøglere og klovner. Utstillinger av kunst, mennesker, dyr, nye elektroniske oppfinnelser og andre rariteter var også et vanlig innslag. En av teaterbygningene var Tivoli Theater, og det var her initiativtakerne til fjørfeforeningen samlet seg i juni 1884. Noen tiår senere fikk bygningen navnet Chat Noir. Teateret Chat Noir eksisterer fortsatt, men da Tivoli Theater-bygningen ble revet i 1937 for å gjøre plass til Oslos nye rådhus, flyttet Chat Noir et steinkast unna, til Stortingsgaten. Ellen-Margrethe Hovland TILBAKEBLIKK I ARKIVET I forbindelse med Norsk Fjørfelag sitt 140 årsjubileum, vil vi presentere glimt fra Norsk Fjørfelag sin rikholdige historie i hvert FJØRFE fremover. Denne gangen tar vi for oss etableringen av foreningen. TEMA | lagsarbeid * FJØRFE 7 | 24 * 15 WEB | NFL.NO
16 * FJØRFE 87 | 243 * INITIATIVTAKERNE De 18 innbyderne til dannelsen av en forening for fjærkreavlens fremme i Norge var • Baron Harald Wedel-Jarlsberg på Bærums verk, en av datidens største godseiere og presens for Norges Vel • Th. Koller, direktør på den høyere landbrukshøyskole i Ås • E. F. Lochmann, professor på den høyere landbrukshøyskole i Ås • H. Mohn, professor på den høyere landbrukshøyskole i Ås og senere direktør for Meteorologisk institutt • O. Pihl, jernbanedirektør • J. Smitt, landbruksdirektør • Haakon Tveter, sekretær for Norges Vel, gårdbruker på Østensjø gård i Aker og utstiller • Peter Berg, oberstløytnant og ofte utstiller i 1880- og 90-årene • Fredr. Brandt, professor i Kristiania og ofte utstillingsdommer • C. Drolsum, universitetsbibliotekar og hønseholder • H. Hagerup, rittmester i Kristiania og ofte utstillingsdommer • Peter Larsen, grosserer i Kristiania, bosatt og drev hønsehold på Bestum • S. H. Lundh, grosserer og fabrikkeier i Kristiania, bosatt og drev hønsehold på Sverresborg på Bygdøy • F. Lühr, rittmester i Kristiania, ivrig talsmann for gåsehold og drev egen gåseavlsstasjon ved Øyeren • Julius Nielsen, hovedkasserer i Kreditkassen, hønseholder og utrettelig talsmann for fjørfehold • G. Nyquist, dyrlege i Kristiania og pasjonert hønseoppdretter • Gunerius Pettersen, grosserer i Kristiania og hønseoppdretter • J. A. Ruud, stor kjøpmann i Kristiania og ofte utstiller FJØRFEUTSTILLING I KRISTIANIA TIVOLI Den 26. – 29. juni 1884 ble det arrangert fjørfeutstilling i Christiania Tivoli. Selv om utstillingen ble planlagt og åpnet før fjørfeforeningen ble stiftet, anses den likevel som foreningen første fjørfeutstilling. Den inneholdt blant annet 163 utstillingsbur, med anslagsvis nærmere 500 fjørfe til sammen, fra ulike norske oppdrettere og hønseholdere. Burene sto utstilt langs gangene i tivolihagen, i skyggen av trærne. Det var også utstillinger av utstyr, redskap og maskiner, samt produkter for og av fjærkre. I tillegg var det, for første gang i Norge, anledning til å se en større samling importerte fremmede raser. Det skyldes at herr Louis Eicke, en stor hønserieier fra Hannover, var invitert til Christiania for å vise frem en rekke renrasede dyr. Utstillingskomiteen kjøpte noen av disse dyrene og loddet dem ut til de besøkende, for på den måte å spre raserene dyr ut i landet. KONGELIG BESKYTTER Hans Majestet Kong Oscar II besøkte utstillingen. Det sies at han, etter en times omvisning, uttrykte Haakon Tveter Peter Berg sin store tilfredshet med arrangementet og den store statsøkonomiske betydning foreningen jobbet mot og hadde satt som sitt mål. Han lovet deretter å være foreningens høye beskytter. STIFTELSESMØTET Den 27. juni ble det avholdt stiftelsesmøte og generalforsamling i Tivoli Theater. Foreningens første styre ble valgt, og besto av premierlt. Peter Berg, grosserer S. H. Lundh, hovedkasserer J. Nielsen, grosserer G. Pettersen og kjøpmann J. A. Ruud. Pettersen ble i tillegg valgt til foreningens formann, og Nielsen ble valgt til viseformann, kasserer og sekretær for foreningen. Da det ble besluttet å gi ut Tidsskrift for fjærkreavl, tok Nielsen også på seg rollen som redaktør. Kontingenten ble satt til 2 kr per år, eller 20 kr for livsvarig medlemskap. Ved stiftelsen hadde foreningen 80 medlemmer, hvorav seks med livsvarig medlemskap. TEMA | lagsarbeid
* FJØRFE 7 | 24 * WEB | NFL.NO 17 Baron Harald Wedel-Jarlsberg Th. Koller E. F. Lochmann H. Mohn O. Pihl J. Smitt Fredr. Brandt C. Drolsum H. Hagerup Peter Larsen S. H. Lundh F. Lühr Julius Nielsen G. Nyquist Gunerius Pettersen J. A. Ruud KILDER: • Norsk Fjørfeavlslag. Organisering og Utvikling gjennom 50 år. 1884 - 1934. Gerh. Thronsen. Brødr. Dyrings boktrykkeri, Porsgrund 1934. • Wikipedia: Christiania Teater. • Wikipedia: Christiania Tivoli. FORENINGENS MANDAT Generalforsamlingen vedtok at foreningens formål skulle være å virke «til Fjærkreavlens Opkomst i vort land, samt til Erkjendelse at en rationel Fjærkreavls økonomiske Betydning». Det ble vedtatt at dette skulle det jobbes for gjennom utstillinger, utgivelse av skrifter, foredrag, anskaffelse og formidling av gode avlsdyr og rugeegg til foreningens medlemmer og andre som interesserer seg for og oppfyller foreningens betingelser. Selv med alle endringene som har skjedd i løpet av foreningens 140 år gamle liv, er formålet fortsatt veldig likt. I neste nummer kan du lese om arbeidet i foreningens første år. TEMA | lagsarbeid
* FJØRFE 7 | 24 * 18 * FJØRFE 7 | 24 * Dokumentert effektiv røykdesinfeksjon mot: Bakterier Sopp og mugg Virus Ring 918 75 656 sk@lavendelhygiene.no – vi beskytter dine verdier AS – vi beskytter dine verdier AS – vi beskytter dine verdier AS – vi beskytter dine verdier AS FUMAGRI OPP Rabatt ved kjøp av 3 esker eller mer Ta kontakt for informasjon og tilbud! Tlf.: 69 88 12 48 Mob.: 994 98 379 E-post: julie@oraug.no Skjoldenveien 190, 1815 Askim AS Kyllingoppdrett gjennom tre generasjoner Vi leverer 8-18 ukers livkyllinger til både aviar og miljøinnredning Viktig fokus for oss i oppalet er: • Tett oppfølging av dyra våre • Utfører det daglige stellet selv • God kundekontakt Hør med oss om vi har plass til DINE høner Tlf: 920 59 038 E-post: tor@glm.no Merverdien ser du etter uke 50 Dekalb e ei robust å utholden høn med god forutnyttels og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden. Vi ønske nye kunda velkommen! Ta kontakt for en hønprat: Stig Gøran Brenne 950 53 593 Erling Brenne 905 23 011 trondelagkyllingoppdrett@gmail.com Trøndelag kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder. www.dekalb.no
19 WEB | NFL.NO * FJØRFE 7 | 24 * TEMA | næringsnytt NULLVISJON OM BRANN I LANDBRUKET FOREBYGG, FOREBYGG, FOREBYGG! Det var umulig å misforstå hovedbudskapet til styrelederen i Landbrukets brannvernkomité. Begynner det å brenne i et fjørfehus med mange tusen dyr er det som oftest lite man kan gjøre, annet enn å sikre at det ikke går menneskeliv tapt. Derfor er det ekstra viktig for fjørfebønder å forebygge branntilløp på egen gård. Tekst og foto: Ellen-Margrethe Hovland. De siste årene har det vært rundt 160 branner (for mer enn 100 000 kr) i driftsbygninger hvert år, hvorav endel involverte husdyrfjøs. Senest i 2023 brant det i et fjørfehus. – Brann i husdyrfjøs får alltid store oppslag i media, sa Bjørn Gimming, styreleder i Norges Bondelag, da han åpnet møtet. Han påpekte at for å få ned antall husdyrbranner må vi jobbe i fellesskap. – Vi vet at koordinert innsats virker. Vi trenger å forsterke innsatsen i lag, sa han til de nærmere 20 ulike bedrifter og organisasjoner som var samlet i Landbrukets hus til en dag med fokus på brannsikring og elkontroll. DÅRLIGE PÅ RISIKOVURDERING Einar Frogner, styreleder i Landbrukets brannvernkomite, fortalte forsamlingen at det ligger i ryggmargen til husdyrbønder å redde liv. Deretter stilte han spørsmål ved risikovurderingen om det er trygt å gå inn i en brennende bygning. Det dannes branngasser, det kan oppstå eksplosjoner eller andre uforutsette ting. – Den risikovurderingen klarer ikke vi som bønder å gjøre. Spesielt ikke i en situasjon hvor hodet og kroppen er full av adrenalin og andre stresshormoner, påpekte Frogner. Ellen-Margrethe Hovland Samarbeid om en nullvisjon for husdyrbranner var temaet for samlingen i Landbrukets hus. Bjørn Gimming, styreleder i Norges Bondelag, åpnet møtet. Det er viktigere å redde menneskeliv enn dyreliv og andre verdier ved en brann. Einar Frogner, styreleder i Landbrukets brannvernkomite, fortalte forsamlingen at det ligger i ryggmargen til husdyrbønder å redde liv. Man skal tenke seg godt om før man går inn i en brennende låve for å forsøke å redde dyr, sa Frogner. »
20 * FJØRFE 7 | 24 TEMA | næringsnytt NULLVISJON FOR HUSDYRBRANNER Guro Bolstad fra Landbruks- og matdepartementet fortalte om nullvisjonen for dødsulykker i landbruket. Den treårige intensjonsavtalen ble inngått i år og ledes av Nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket. På samme måte er det også en nullvisjon for antall husdyrbranner. Mange gårdsbruk ligger langt fra brannvesenet. I tillegg kan tilgang på vann være en utfordring, spesielt på vinterstid. De første årene etter at det ble innført termofotografering, elkontroll med varmesøkende kamera, i 2014, gikk antall husdyrbranner noe ned. Nå er det behov for å friske opp igjen bevisstheten rundt brannvern for å redusere antallet ytterligere ned mot null. HA DAGLIG FOKUS PÅ FOREBYGGING Det er et menneskelig trekk å tenke at ulykker skjer ikke meg. For at det skal være sant, er forebygging det viktigste man kan gjøre. – Termofotografering avdekker feil og farer som ikke er mulig å se med visuell kontroll, tipset Frogner. Selv om den første sjekken kan bli kostnadskrevende, sparer man likevel penger på sikt. En kartlegging blant gårder med branntilløp de senere årene avdekket at halvparten av branntilløpene skyldes det tekniske anlegget, som sikringsskapet, hovedinntaket til gården eller lignende. En fjerdedel av tilfellene startet i annet elektrisk utstyr. Mengden elektrisk utstyr øker i mange fjøs og bygninger. I tillegg har store batterier vist seg å være en risikofaktor, blant annet har det vært flere branntilløp i minilastere. Tor Jakob Solberg, styreleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) påpekte også viktigheten av å motivere til daglig endring av adferd. – Det er fullt mulig å nå visjonen om null husdyrbranner, men det krever god jobbing på tvers, sa han, med klar oppfordring til alle aktørene i rommet. SETT BORT HOVEDANSVARET Det ble påpekt at det er viktig at bøndene har nok bestillerkompetanse til at de kan forklare entreprenører og elektrikere hvordan bygningsrom skal brukes. Samtidig er det ikke å forvente at bønder skal kunne alt om elektrisk anlegg i husdyrfjøs. Flere av leverandørene av bygg og innredning fortalte at de oppfordrer bønder til å ikke stå som ansvarlige for ny- eller ombygninger. HVEM DEKKER SKADENE? I løpet av møtet ble det diskutert hvem som skal dekke kostnadene av skader som for eksempel korrosjon i konstruksjoner eller på inventar, som følge av feil på det elektriske anlegget. Forsikringsselskapene påpekte at det er forskjell på plutselig og uventet skade og skader med kjent årsak som etter hvert har opptrådt i såpass mange fjøs at de blir forventede. Da dekkes de ikke lenger av forsikringer. – Dersom vi skulle dekket den slags skader, kunne kostnadene våre blitt så store at det kunne blitt vanskelig for landbruket å få forsikring fremover, påpekte Nina Radeid fra Tryg. For å unngå at bøndene blir sittende igjen med regningen selv, er det derfor svært viktig å få god dokumentasjon fra elektrikere og andre yrkesgrupper som er involvert i ny- og ombygging på hva som er gjort. Forsikringsbransjen har nå gått sammen om en ny bransjestandard, som setter krav til at det skal være sertifisert personell som skal selge, montere og ha tilsyn til anlegg. Dette tydeliggjør at det er næringa sammen med kunden som er ansvarlig for at det elektriske anlegget skal fungere døgnet rundt hele året. TREN PÅ DET UTENKELIGE Det er krevende å holde hodet kaldt dersom det oppstår brann eller branntilløp i husdyrfjøset eller i andre bygninger på gården. I tillegg kan det også komme journalister eller nyhetsreportere med TV-kameraer som også ønsker informasjon. For å håndtere en slik situasjon best mulig, er det viktig å gjennomføre brannøvelser. En annen fordel ved å gjennomføre en realistisk øvelse er at det samtidig kan avdekke tiltak som bør gjøres for å forebygge at det kan oppstå brann. Derfor er forebygging det desidert viktigste man kan gjøre, oppfordret Frogner, før han gjentok ordet forebygg tre ganger. » Ha litt fokus på brannfore bygging hver dag, oppfordrer Frogner, - ikke bare de dagene man har tilsyn. » Sett bort ansvaret for byggeprosessen og koordineringen av de ulike yrkesgruppene som skal inn i et nytt bygg, ikke sitt med ansvaret og prosjektledelsen selv, var det stor enighet om. »
21 WEB | NFL.NO * FJØRFE 7 | 24 * TEMA | næringsnytt Fjørfeproduksjonen i Trøndelag har i flere år vært svært innovativ og «fremme i skoa». Når det ble kjent at Inderøy Hønseri skulle legge ned oppalet som har supplert Trøndelag med høner i tre generasjoner, ble det gjort grep for å tette gapet som ville bli på unghøne-fronten. Resultatet ble et helt nytt oppalsanlegg i Beitstad i Steinkjer kommune i Trøndelag, som hadde åpning 1. oktober. I Norge har vi mange dyktige oppalere av unghøner, og det har tradisjonelt sett ikke vært en utfordring å få kjøpt nye unghøneflokker. Når en av de største oppalerne i Norge, Inderøy Hønseri, annonserte i september 2023 at de skulle avvikle oppalsdriften, Vilde Elise Kampesveen så tok Nortura grep for å sikre oppdrett av unghøner i Trøndelag. Nortura opprettet datterselskapet Nidaros Egg, og rollen til Nidaros Egg blir å omsette livdyr og tilby faglige tjenester. De har inngått avtale med Beitstad Hønseri, der 13 lokale eggprodusenter har gått sammen og bygd et nytt oppalshus, der de sammen skal drifte det nye oppalshuset sammen med 3 ansatte. Det nye oppalshuset er på 1500 m2, og huser 60.000 kyllinger i hvert innsett. Dette vil, sammen med de to oppalshusene som også bygges i Stjørdal kommune, gi god dekning på unghøner i Midt-Norge og Nordland i mange år fremover. Vi ønsker alle involverte masse lykke til med nytt oppalsanlegg! ÅPNING AV OPPDRETTSHUS BEITSTAD HØNSERI Lokale eggprodusenter åpner nytt oppalsanlegg av verpehøner i Trøndelag. Tekst: VIlde Elise Kampesveen. Foto: Ivar Wang Jordbrukssjef i Steinkjer kommune, Åsa Sakshaug Okkenhaug, åpnet oppdrettshuset. Daglig leder i Beitstad Hønseri Rose Halvorsen og avtroppende oppdretter Bjarne Martin Lyngstad holdt flaggbåndet. Oppalshuset er bygget av Felleskjøpet og innredningen er av merket VDL Jansen. Mange lokale bønder og andre interessenter møtte opp på åpningen.
22 * FJØRFE 7 | 24 * TEMA | reportasjer Mentorordninga i landbruket innebærer at en ny bonde gjør en formell avtale med en erfaren kollega om å bistå som mentor og diskusjonspartner i drifta gjennom ett år. Tilbudet omfatter alle produksjoner, også Inn på tunet, lokal foredling, m.m. Mentorordningen er også et tilbud til bønder som har drevet noen år, men som starter opp en ny produksjon. For eksempel at hen har drevet med korn og velger å gripe muligheten til å starte en eggproduksjon. Unge bønder under 35 år har førsteprioritet, men alle ferske bønder har anledning til å søke. Du bør helst ikke ha drevet mer enn 3-4 år. Mentorordningen er et godt gjennomarbeidet opplegg med opplæring av mentorer, samlinger og oppfølging gjennom året. – Vi anbefaler både erfarne bønder å melde seg som mentor og ferske bønder å delta i ordningen, sier Ole Henrik Lauritzen, som er rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning (NLR). ERFARINGSUTVEKSLING I 1 ÅR Alle mentorpar blir tilknyttet en regionkontakt i NLR. Ordningen starter med et organisert oppstartsmøte i regi av NLR i januar. Der går man igjennom hva som forventes både av mentor og mottaker. Det skal planlegges 5 møter gjennom året, der den nye bonden velger tema som en vil diskutere. Ett av besøkene kan gjerne være på mentor sin gård. – Det skrives en avtale før arbeidet starter opp. Gjennom året blir det avholdt fag- og nettverkssamling før det avholdes en avslutningssamling regionsvis på høsten. Det kreves lite administrasjon å delta i ordningen, både for mentor og ny bonde. Det skal skrives en sluttrapport for gjennomført arbeid, som må godkjennes av NLR før utbetaling skjer til mentor. Rapporteringsfrist er 1. desember, men mentorordningen løper ut året og frem til 31. desember. SØK MENTORORDNING I LANDBRUKET INNEN 1. DESEMBER ERFARINGSUTVEKSLING I ETT ÅR Er du fersk bonde kan du få din egen mentor i ett år. Mentorordningen i landbruket har fra 2020 vært tilgjengelig i hele landet. Søknadsfristen er 1. desember, både om du som ny bonde trenger mentor, eller du ønsker å bli mentor og dele av dine erfaringer. Tekst & foto: Karianne Fuglerud Ingerø. MENTORORDNINGEN I LANDBRUKET Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har ansvar for mentorordninga i samarbeid med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Innovasjon Norge. Det gis økonomisk støtte til ordningen over jordbruksavtalen. • Gå inn på nlr.no/mentor og søk om deltakelse i Mentorordninga innen 1. desember • Har du allerede avtalt med mentor skal hen også registrere seg på nlr.no/mentor • Har du spørsmål om Mentorordninga, kontakt din regionkontakt i NLR: nlr.no/mentor/regionkontakter – Vi anbefaler både erfarne bønder å melde seg som mentor og ferske bønder å delta i Mentorordningen. Ole Henrik Lauritzen, rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning (NLR). Mentor får kompensasjon for arbeidet på kr. 9000,- og får også dekket eventuelle reisekostnader. Tilbudet er gratis for den nye bonden. GODE TILBAKEMELDINGER Tilbakemeldingene både fra nye bønder og mentorer som har deltatt i ordningen er positive. – Mange setter pris på å kunne dele av erfaringen og se at det kommer nye, friske krefter inn i landbruksnæringen. De opplever samarbeidet som lærerikt. Den nye bonden får nyttige råd for drifta og mentoren får mulighet til å tenke gjennom hvorfor en driver sin egen gård på den måten en gjør. Mentorordninga er en flott mulighet til å få inn nye tanker og impulser i drifta. Vi anbefaler alle ferske bønder om å søke om sin egen mentor, avslutter Lauritzen. Karianne Fuglerud Ingerø Søknadsfrist 1. desember Du finner mer informasjon om Mentorordningen, og søknadskjema, på nlr.no. Søknadsfrist er 1. desember.
23 WEB | NFL.NO * FJØRFE 7 | 24 * TEMA | reportasjer Vi er på Dagstorp gård i Rakkestad sammen med eggprodusent Helene Halvorsen, økologisk eggprodusent Harald Solberg og Ole Henrik Lauritzen, rådgiver i Norsk landbruksrådgivning. Tema for besøket er Mentorordningen i landbruket. Vi må først hoppe tilbake i tid, for å få forhistorien til hvorfor Helene har vært så takknemlig for Mentorordningen dette siste drøye året. DRØMMEN OM GÅRD Tilbake i 2020 kjøper Espen Mostad, Dagstorp gård i Rakkestad. Han har et stort ønske om å bli bonde, og får kjøpt nabogården til gården han er oppvokst. Helene og Espen ble et par i 2019. Helene tar etter hvert med seg datteren, Alexandra på 6 år, og flytter til Dagstorp. – Selv er jeg oppvokst på byggefelt i Ås, mens Espen var den fødte bonde. Han hadde stor lidenskap for bondeyrket. Gleden var stor da han lyktes med å oppfylle drømmen om å kjøpe gård, sier Helene. ØNSKET HUSDYRPRODUKSJON Espen ønsket husdyrproduksjon. Han var oppvokst med slaktekyllingproduksjon på hjemgården, men valget falt på eggproduksjon. – 9. september 2020 blir første «spadetak» for nytt hønsehus tatt. Snaut 7 måneder senere er hønsehuset fylt med høner. Det er Espen som har ansvaret for driften, men jeg tar del i arbeidet med eggplukking og tilsyn med dyra, forteller Helene. TRAGEDIEN RAMMER I september 2023 er det fire som bor på Dagstorp. Helene og Espen har fått sønnen Axel, og Alexandra har blitt storesøster. Så skjer det som ikke skulle skje den 9. september 2023. Espen omkommer i en arbeidsulykke inne i hønsehuset. Espen blir bare 37 år gammel. MENTORORDNINGEN I LANDBRUKET – UVURDERLIG HJELP – Jeg føler uendelig stor takknemlighet for at Mentorordningen i landbruket finnes. Det sier Helene Halvorsen, som har fått stor hjelp via ordningen det siste året, etter at familien ble rammet av en ulykke med verst tenkelige utfall i september 2023. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø og privat. Karianne Fuglerud Ingerø Sted: Rakkestad, Østfold. MENTORORDNINGEN I LANDBRUKET: Til venstre økologisk eggprodusent og mentor Harald Solberg. Ole Henrik Lauritzen, rådgiver i Norsk landbruksrådgivning, og eggprodusent Helene Halvorsen, i sistnevte sitt hønsehus. I hønsehuset: Familien i hønsehuset sammen. Espen, Helene, Alexandra (9) og Alex (1). Espen Mostad omkom i en arbeidsulykke i hønsehuset 9. september 2023.
24 * FJØRFE 7 | 24 * TEMA | reportasjer Lang vei å gå: Å gå i dyrerommet var en stor påkjenning for Helene. I starten måtte hun gå sammen med noen, deretter pratet hun med moren eller søsteren på telefon. Nå øver hun seg på å gå alene, med musikk på øret, for å holde fokus vekk fra ulykkesdagen. Tilbake sitter samboer Helene, Axel (1 år) og Alexandra (9 år). Midt i en bunnløs sorg står Helene igjen med ansvaret for to små barn, i tillegg til gårdsdriften. – Dyrehold og gårdsdrift tar ingen pause. Dyra må ha flere daglig tilsyn. Jorda må drives dersom det skal bli inntekt. Det var Espen som var bonden. Gården som arbeidsplass var hans store drøm, mens jeg kunne lite om landbruk, forteller Helene. STORT STØTTEAPPARAT Helene husker svært lite fra tiden etter ulykken. Noe som imidlertid har brent seg fast er kameratgjengen til Espen, sambygdinger og familie som stilte opp. Et par uker etter ulykken, når innsettet var over og høner og møkk skulle ut, og nye høner skulle inn, så stod de der, alle disse medmenneskene som ville hjelpe. – Over 30 personer tømte huset for høner og kjørte ut gjødsel på en og en halv time. Hønsehuset ble vasket. Ny hjelp kom når dyr skulle i hus. I en situasjon hvor verden hadde raste sammen for meg og ungene, så er jeg så utrolig takknemlig for det nettverket av Espen sine venner og bekjente som har stilt opp for oss, sier en rørt Helene. HVERDAGEN KOMMER Selv om et helt apparat stilte opp i starten, kan ikke videre gårdsdrift baseres på snille medmennesker. Hverdagen vender tilbake for alle, men for Helene er den utfordrende. Hun står med ansvaret for gårdsdriften. Hun har tatt valget: hun skal videreføre Espen sin drøm å drive gården videre. – Selv om jeg har hatt en heltidsansatt dette året, grunnet egen sykmelding - så var jeg plutselig den ansvarlige for produksjonen, for å ta avgjørelser til rett tidspunkt og for at resultatene skal bli bra. Det er ikke lett når en ikke har nødvendig kompetanse og forhåndskunnskaper, forklarer Helene. KJENTE TIL MENTORORDNINGEN Helene forteller at Espen forsøkte å delta i Mentorordningen når han startet med eggproduksjon. Han så det som en gyllen mulighet å ha en erfaren sparringspartner gjennom det første året i ny produksjon. – Espen var veldig vitebegjærlig og hadde mål om å få til en så bra produksjon som mulig. Imidlertid lyktes det ikke å få en mentor med på laget, noe han var skuffet over, sier Helene. Helene kjente derfor allerede til Mentorordningen der hun stod med ansvar for 7 500 høner og snaut 200 daa med jordvei, samtidig som hun var i en bunnløs sorg. Via en god kamerat av Espen, Hans Jûrgen Høie, tok hun kontakt med Harald Solberg, økologisk eggprodusent, og spurte om han kunne bli hennes mentor. – Hva jeg tenkte når jeg ble spurt? At det var noe jeg måtte stille opp på, sier Harald. Harald kjente Espen fra før, ikke som nær venn, men de slo av en prat når de møttes. I den situasjonen Helene havnet var det naturlig for han å stille opp. Harald er ikke av den mest pratsomme typen, men mentorparet har funnet tonen. Helene har behov for å prate og trenger en som lytter. Harald er tålmodig med alle hennes små og store spørsmål, og tar seg tid, forteller Helene. MENTORPAR SOM FUNGERER GODT Ole Henrik Lauritzen mener det er viktig å kople «mentorpar» man tror vil fungere godt sammen. – Helene hadde ingen å hente erfaringsbasert kunnskap fra for å drive gården videre på egenhånd. Her har vi gjort unntak fra retningslinjene for Mentorordningen. Helene fikk mentor rett etter ulykken inntraff, selv om nye par egentlig har oppstart først fra januar hvert år. Helene og Harald startet samarbeidet allerede i oktober 2023 og er med i ordningen hele året 2024. Denne spesielle situasjonen trengte en mer tilrettelagt løsning, og det fikk vi til, forklarer Ole Henrik. Ole Henrik er tydelig på at Harald i sin mentorrolle yter langt utover hva mentorordningen egentlig innebærer. Helene har vært heldig som har Harald som sin mentor. – Jeg er så glad for det samarbeidet jeg har fått med Harald. Først var han bare mentor, men så har det utviklet seg til at vi nå er gode kollegaer og jeg har også et godt vennskap med både Harald og kona Ragnhild. Sammen med Espen sin gode kamerat Hans Jürgen har de stilt opp langt utover hva en kan forvente. Det setter jeg utrolig stor pris på, sier Helene. LITEN SJARMØR: Alex har blitt drøyt 2 år og hjelper til i hønsehuset i blant.
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy