33 WEB | NFL.NO * FJØRFE 7 | 22 * TEMA | dyr og forskning EN VEDVARENDE TRUSSEL MOT FJØRFENÆRINGEN FUGLEINFLUENSA Høsten 2021 ble starten på en ny utbruddssesong for fugleinfluensa. Aldri før har fugleinfluensa rammet så mange fjørfebesetninger i Europa. Tekst: Silje Granstad, fagansvarlig for fjørfe & Torfinn Moldal, forsker, virologi, Veterinærinstituttet. Foto: Veterinærintituttet Denne utbruddssesongen ble en ny variant av fugleinfluensaviruset, kalt H5N1, introdusert til Europa, sannsynligvis med trekkfugler fra Russland. Siden oktober 2021 og frem til nå har flere enn 46 millioner dyr blitt avlivet i forbindelse med sykdomsbekjempelse. Villfugl ble også rammet hardt denne sesongen, og hele fuglekolonier ble nærmest utslettet grunnet høy smittsomhet og dødelighet. Nye varianter av fugleinfluensavirus kommer som oftest til Europa om høsten med villfugl som trekker til overvintringsplassene sine. I vinterhalvåret kan smitten sirkulere i villfuglpopulasjonene, og de lave temperaturene bidrar til at influensaviruset kan leve lenge i miljøet. I forbindelse med vårtrekket beveger fuglene seg over store avstander og på tvers av landegrenser. Smitte som har sirkulert i villfuglpopulasjoner i avgrensede geografiske områder gjennom vinteren kan dermed spres til nye områder. Etterhvert som sollyset og UV-strålingen blir sterkere og varmen tiltar utover våren minsker overlevelsesevnen til influensaviruset. På grunn av dette defineres en utbruddssesong for fugleinfluensa som regel fra en høst til den neste, med et sesongskille om høsten i forbindelse med introduksjon av nye virusvarianter. En virusvariant kan imidlertid overleve gjennom sommeren og bli videreført inn i en ny utbruddssesong. ERFARINGER FRA ANDRE LAND I november 2021 ble fugleinfluensavirus påvist i to verpehønsbesetninger på Klepp i Rogaland. Dette viruset var genetisk likt det H5N1-viruset som samme høst ble påvist hos villfugl og fjørfe i flere andre europeiske land. Utbrudd forårsaket av dette viruset har som oftest resultert i en rask økning i dødelighet hos verpehøns og kalkun få dager etter smitte. I følge rapporter fra Italia har slaktekylling i flere tilfeller vist få eller svært lette symptomer ved smitte. Dette er noe norske slaktekyllingprodusenter bør være oppmerksomme på. I 2022 har to ulike varianter av fugleinfluensaviruset blitt påvist hos villfugl i Norge. Den ene varianten, H5N1, har dominert i Europa denne sesongen. Den andre, H5N5, har sirkulert i Europa siden høsten 2020. I inneværende utbruddssesong er imidlertid H5N5 foreløpig kun funnet i Norge. Det er hovedsakelig hos villfugl i kystnære strøk man finner fugleinfluensa i Norge, og det er så langt gjort flest påvisninger hos artene havsule og havørn. Fugler som lever i tilknytning til vann, typisk ender, gjess og svaner, kan være bærere av fugleinfluensavirus, men viruset er også funnet hos en rekke andre fuglearter. I 2022 ble fugleinfluensa for første gang påvist i Nord-Norge, på Svalbard og på Jan Mayen. SMITTEVERN ER DET VIKTIGSTE TILTAKET Veterinærinstituttet har også for første gang sett fugleinfluensa hos pattedyr i Norge, hos rødrev. Revene har sannsynligvis spist smittet fugl eller oppholdt seg i områder med høyt smittepress. I andre europeiske Silje Granstad Torfinn Moldal I følge rapporter fra Italia har slaktekylling i flere tilfeller vist få eller svært lette symptomer ved smitte. Dette er noe norske slaktekyllingprodusenter bør være oppmerksomme på. » Siden oktober 2021 og frem til nå har flere enn 46 millioner dyr blitt avlivet i forbindelse med sykdomsbekjempelse. » Les mer Les mer om status for fugleinfluensa i Norge på Veterinærinstituttets hjemmesider:
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy