22 * FJØRFE 7 | 22 * TEMA | lagsarbeid Hvorvidt bonden har mulighet til egen tilleggsforsikring var også svært ulikt i de nordiske landene. Beregning av klimagassutslipp: Danmark presenterte på møtet resultater fra sitt arbeid med beregning av klimagassutslipp fra ulike typer eggproduksjon. Det finnes ingen standardisert og felles måte for beregning av klimaavtrykket fra matproduksjon. At dette gjøres på ulike måter i ulike land og med ulike forutsetninger gjør at det er nokså meningsløst å sammenlikne klimagassutslipp på tvers av studier og på tvers av landegrenser. Forbruket av egg og fjørfekjøtt er stigende i alle de nordiske landene. Våre naboland presenterte tall fra 2021 og første kvartal av 2022. Strukturendringer forgår i større eller mindre grad i alle de nordiske landene. Det er kun Norge som har konsesjonsregelverk og politiske føringer for å opprettholde landbruk over hele landet. Spesielt i eggnæringen i Finland skjer det nå større strukturendringer. De har de senere år sett nedgang i antall eggbønder, men en betydelig økning i antall høner per bonde. Totalt antall verpehøner har vært stabilt på ca. 4 millioner. Ett av eggpakkeriene i Finland bygger nå opp 6 nye hønehus ved siden av hverandre med plass til 80.000 høner i hvert hus. Eggpakkeriet plasseres vegg i vegg med hønsehusene. Dette anlegget alene legger opp til å øke antallet nye høneplasser med 1,5 millioner høner per år. Det er også to andre firmaer som er i gang med, eller planlegger, tilsvarende anlegg. Resultatet er en betydelig strukturendring og fortetting av finsk eggproduksjon. Sakterevoksende: Norge er det landet i Norden som har høyest andel sakterevoksende kylling, men påtrykket er til stede og økende i hele Norden. Hanekyllinger: Påtrykket fra dyrevernere om å finne alternativer slik at man kan unngå avlivning av hanekyllinger merkes godt. Skal man få til dette trengs enten metoder som kan kjønnssortere kyllingene mens de fortsatt er i egget, eller man må fôre opp hanekyllinger. På møtet fikk vi en orientering om pågående forskning i Sverige. Forskerne jobber med å utvikle en metode hvor de, ved å undersøke gassene som kommer ut av egget, kan kjønnssortere egget før det legges i rugemaskinen. Det vil være en betydelig milepæl dersom forskerne får til å oppskalere metoden og klarer å gjøre den praktisk og lønnsom under kommersielle forhold. Holdbarhetsregler egg: EU holder for tiden på med en regelverksendring som vil påvirke holdbarheten til konsumegg. Det nye regelverket vil få negative konsekvenser for norsk eggnæring. I møtet diskuterte vi om det var noe som var mulig for oss i Norden å samhandle for å gjøre påtrykk på regelverksendringene og/eller redusere skadeomfanget en slik lovendring vil medføre. Det er ulikt hvordan de nordiske landene rammes av denne ordningen. INNSYN I NÆRINGEN Det etterspørres stadig mer innsyn i kyllingproduksjon og hvordan den foregår. Våren 2022 gjennomførte Landbrug & Fødevare live-streaming døgnet rundt gjennom et helt kyllinginnsett. Ønsket var å være 100% åpen og transparente med hvordan kyllingproduksjon foregår i Danmark. På møtet orienterte lederen på kommunikasjonsavdelingen om erfaringene de gjorde seg med ett slikt innsyn og hvordan de svarte ut kommentarer og spørsmål som ble stilt til produksjonen. KONSEKVENSER AV ØKOLOGIREGELVERKET EU har nettopp innført et nytt økologi-regelverk som får konsekvenser for økologisk produksjon. På møtet fikk vi en orienterte fra Landbrug og Fødevare om hvilke konsekvenser de har måtte håndtere i verdikjedene for egg og fjørfekjøtt, og hvilke tilpasninger de har gjort. SAMMEN STÅR VI STERKERE Fellesskapet med våre nordiske fjørfekollegaer er viktig. Via bekjentskaper i og samarbeid med våre naboland er det lettere ta kontakt med hverandre. Ikke minst er erfaringsutveksling og deling av informasjon med på å styrke organisasjonene. Vi kan få til mye hver for oss, men sammen er vi sterkere. På nordisk ledermøte i København deltok Margrethe Brantsæter, Käthe Kittelsen og Karianne Fuglerud Ingerø.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy