Norsk Fjørfelag 140 år i 2024 * nr. 6 * 2024 * 141. årgang * 100% 90% 85% 80% 75% INTERVJU AV OLE NIKOLAI SKULBERG Markedssituasjonen på egg NFL’S HØRINGSINNSPILL Nye gjødselforskrifter 30 STYREMEDLEM I NFL Målet var å bli heltidsbonde 11 19
* FJØRFE 6 | 24 * 2 PROFILERING PÅ FJØRFEDAGENE 2025! FJØRFEDAGENE er det viktigste, årlige samlingspunktet for den norske fjørfenæringen og har blitt et uunnværlig møtepunkt for nærmere 350 deltagere med «fjør på hjernen». FJØRFEDAGENE 2025 skal arrangeres på Thon Hotel Oslo Airport 6. - 7. mars 2025. Dette er en unik møteplass for å profilere deres bedrift til svært mange av landets fjørfebønder når de samles på ett sted. ALLE UTSTILLERE OG SPONSORER PROFILERES GODT! Alle utstillere og sponsorer får logoen sin i FJØRFE, på Facebook og på nfl.no både i forkant, under og etterkant av FJØRFEDAGENE. Alle sponsorer får også logo i profileringsfilmen som lages under arrangementet. Størrelsen på logoprofileringen avhenger av valgt profilerings- og sponsorkategori. UTSTILLERE PÅ STAND Det er kun diamant- og gullsponsorer som er utstillere med egen standplass. På FJØRFEDAGENE 2025 vil alle utstillere stå samlet inne i vrimleområdet i konferansesalen hvor også pausematen serveres. Nytt av året er en samlet utstillerpresentasjon fra scenen, hvor hver utstiller får et halvt minutt til å fortelle deltakerne hvorfor standen deres bør besøkes. Sølvsponsor har ikke stand, men kan legge reklamemateriell på et fellesbord i standområdet hvor deltakerne plukker ønsket materiell. GULLSPONSOR 41.250,- Gullsponsor kan reklamere med utdeling av effekter og smaksprøver på egen stand med størrelse 3 m x 2 m. Gullsponsor får logo på fotovegg, på navneskilt og forsiden av program- og notatheftet. SØLVSPONSOR 14.000,- I tillegg til profileringen som alle sponsorer får, kan sølvsponsorer legge sitt reklamemateriell på et fellesbord i standområdet, hvor deltakerne plukker det de ønsker. Sølvsponsor får logo på baksiden av program- og notatheftet. BRONSESPONSOR 7.000,- I tillegg til profileringen som alle sponsorer får, får bronsesponsor sin logo på baksiden av program- og notatheftet. DIAMANTSPONSOR 72.500,- Diamantsponsorer får den mest eksklusive eksponeringen. Logo vises på storskjerm i alle pauser og de kan ha rollups i konferansesalen. De får logo på fotovegg, på deltakernes navneskilt og på forsiden av utdelt program- og notathefte. Diamantsponsor kan reklamere med utdeling av effekter og/eller smaksprøver på egen stand med størrelse 4 m x 2 m. Diamantsponsorene blir annonserert fra scenen som viktige bidragsytere til at vi kan leie inn profilerte foredragsholdere, underholdere og musikkinnslag. Diamantsponsorer får gratis, dobbeltsidig annonsørinnhold i FJØRFE. Nytt av året er én gratis annonse i nyhetsbrevet som NFL sender våre medlemmer på mail. AKTIVITETER PÅ DIN STAND Flere utstillere har opp gjennom årene lagt opp til ekstra aktivitet på sin stand, alt fra matservering, konkurranser og quiz, noen med premie til deltakerne. Slik aktivitet settes stor pris på og trekker ekstra folk til standen. Ta kontakt med oss om du har ønsker eller behov som bør avklares med hotellet i forkant av FD25. Ønsker ditt firma å være sponsor til FJØRFEDAGENE 2025? Ta kontakt med Karianne Fuglerud Ingerø karianne@nfl.no eller Vilde Kampesveen vilde@nfl.no 2 * FJØRFE 6 | 24 *
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 6 | 24 * 3 LEDER 05 Egg og hvitt kjøtt er sunt! JUBILEUM 06 Norsk Fjørfelag 140 år: Tiden før 1884 - og idéen om en fjørfeforening LAGSARBEID 11 NFL’s høringsinnspill: Nye gjødselforskrifter 13 NFL arrangerte: Webinar for eggprodusenter 15 Endelig tydelig tillatt-stempel: Gledelig nytt kostråd om egg 17 Når nøytralt er positivt: Kostråd om hvitt kjøtt 19 Styremedlem i NFL: Målet var å bli heltidsbonde 23 Lokallagsleder Buskerud Fjørfelag: Allsidig produksjon NÆRINGSNYTT 24 Omsetnings- og forskningsavgift: Hva blir den brukt til? 29 Omsetnings- og forskningsavgift: Utvikling over tid 30 Intervju av Ole Nikolai Skulberg: Markdssituasjonen på egg 33 Matprat: Hvordan forblir vi størst på nett 35 Kyllingfilet med byggryn og eple 36 Sirevåg rugeri AS: Teknologi er valgt DYR OG FORSKNING 38 Nå kommer flere indikatorer på DVP-besøket: DVP fjørfe FÔR OG FÔRING 40 Verpehøns: Norske høner har gullegget! 43 Prognosen fra Totalmarked kjøtt og egg: Behov for økt produksjon ANNONSØRINNHOLD 44 Kjønnssortering i egget: Mer etisk produksjon av egg KONTAKT 46 Kalender 47 Kontaktinformasjon INNHOLD FJØRFE NR. 6 2024 TRYKK: Merkur Grafisk AS SVANEMERKET NO - 123 Lokallagsleder Buskerud Fjørfelag Allsidig produksjon Omsetningsavgiften Hva blir den brukt til? 24 Verpehøns Norske høner har gullegget! 40 23 UTGIVELSESPLAN: I 2024 utgis FJØRFE med 8 nummer. Opplag 1.015 stk. I tillegg har en del abonnenter kun digital tilgang til FJØRFE. Du finner utgivelsesplan via QR-koden: MEDLEMSKAP 2024: Medlemskap kr 3.850,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2024: Papirutgave og digitalt kr. 1.850,- Kun digitalt kr. 1.575,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.000,- Kun digitalt kr 1.700,- PENSJONIST: Abonnement med papirutgave og digitalt kr. 1.050,- Kun digitalt kr. 875,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.850,- FORSIDEBILDER: stock.adobe.com TEMA | innhold
4 * FJØRFE 6 | 24 * Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/kromat Felleskjøpet Rogaland Agder: Tlf.: 99 43 06 40. www.fkra.no Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse! Uansett hva slags eggproduksjon du har, gjør Kromat Verp det mulig å velge det optimale fôret for dyra, lommeboka og miljøet! Kromat Verp er basert på mest mulig norske råvarer og har en sammensetning som gir god fôrutnyttelse og god økonomi. • Reduserer ammoniakkbelastningen i husdyrrommet • Bedrer strøkvalitet • Bedrer dyrehelsa • Bedrer fôringsøkonomien Riktig fôr til riktig tid Ta vare på drifta
Høringsinnspill på NFL sin nettside: TEMA | leder 5 * FJØRFE 6| 24 * WEB | NFL.NO Det siste året har dere kunnet følge prosessen med revideringen av de norske kostrådene her i FJØRFE og høringsinnspillene våre. Siden jeg er utdannet klinisk ernæringsfysiolog, har jeg nok vært ekstra spent på lanseringen av de endelige rådene. For oss i fjørfebransjen var det gode nyheter Linda Granlund, direktør for folkehelse i Helsedirektoratet, presenterte på Arendalsuka i august. I mange år har folk blitt fortalt at egg gir høyt kolesterol og at et inntak på omtrent et halvt egg om dagen er greit. I de nye rådene er denne mengdebegrensningen fjernet, og Helsedirektoratet slår nå tydelig fast at egg kan inngå i et sunt og variert kosthold. Etterspørselen etter egg har økt mye de siste årene, som er en av årsakene til underdekningen av egg det siste året. Jeg håper det økte forbruket betyr at folk virkelig har fått øynene opp for den unike matvaren egg er og at forbruket fortsetter å øke de neste årene. Det nye kostrådet om hvitt kjøtt er også positivt. Granlund fortalte at helsemyndighetene oppfatter rent, hvitt kjøtt til å ha en nøytral helseeffekt. Derfor er det ingen mengdebegrensning på rent, hvitt kjøtt i de nye kostrådene. Dette passer fint med at både globale og nasjonale trender viser økt etterspørsel etter hvitt kjøtt. Fjørfeproteiner er fremtidens proteiner. Les mer om kostrådene på sidene 15 og 17. Apropos høringsinnspill, i medlemsundersøkelsen i januar ble høringsinnspill rangert som en av de arbeidsoppgavene dere ønsket at vi i administrasjonen skal prioritere. I juni sendte vi inn høringsinnspill på både gjødselvareforskriften og gjødselbrukforskriften. Hovedtemaene i innspillene våre kan du lese om på sidene 11 - 12. Omtrent samtidig som kostrådene ble lansert, kom det informasjon fra Nortura om at de har signert nok nye eggprodusenter til å dekke den økte etterspørselen etter egg. Mange av medlemmene våre uttrykker bekymring for om at vi raskt kan havne tilbake i overproduksjon igjen. For å dele informasjon og svare på spørsmål arrangerte vi webinar med Ole Nikolai Skulberg i Totalmarked Kjøtt og egg i starten av måneden. Dette møtet var spesielt rettet mot de av medlemmene våre som er eggprodusenter. Utdrag fra webinaret finner du på side 13. Fremover planlegger vi å arrangere flere webinarer, med temaer som er relevante for alle medlemmene våre eller for utvalgte produksjoner. Har du forslag til et tema, send oss gjerne tips. Omsetningsavgiften engasjerer medlemmene våre og var et av temaene på webinaret. På sidene 24-29 finner du en oversikt over hva omsetningsmidlene fra fjørfe ble brukt til i 2023. Du kan også lese intervju med Ole Nikolai Skulberg om markedssituasjonen på egg, behovet for nyetableringer, reguleringsmuligheter, import og nivået på omsetningsavgiften på sidene 30-32. Dyrevelferd har vært et fokusområde for fjørfebransjen i mange år. Norge er et foredragsland når det gjelder innføring av kjønnssortering av egg. Egg fra kjønnssorterte høner er nå å finne i dagligvarebutikkene. Fra neste år kan begge rugeriene tilby kjønnssorterte egg. På sidene 36 og 37 kan du bli bedre kjent med teknologien Sirevåg Rugeri har valgt. Fra januar neste år utvides også dyrevelferdsprogrammene i fjørfe. Blant annet vil veterinærbesøket inneholde flere nye dyrevelferdsindikatorer. Disse vil vurderes på en skala fra 1, 2 eller 3, hvor score 3 innebærer et avvik som krever at fjørfebonden setter inn forbedringstiltak. Les mer om dette i artikkelen på sidene 38 og 39. Norsk Fjørfelag er det eneste faglaget som jobber kun for fjørfebøndenes interesser. Jo flere vi er, jo sterkere er vi. Svært mange av fjørfebøndene er allerede medlem hos oss, men vi har plass til flere. Kjenner du en fjørfekollega som bør være med å påvirke hvilke fjørferelaterte problemstillinger vi skal jobbe med fremover? Da kan du friste med spesialtilbud på medlemskap ut året. Vi kjører vervekampanje fra 20. september til 31. oktober. Er du NFL-medlemmet som verver flest nye medlemmer, og vinner gratis inngang på FJØRFEDAGENE 2025? God høst! Ellen-Margrethe Hovland Daglig leder Norsk Fjørfelag Ellen-Margrethe Hovland LEDER EGG OG HVITT KJØTT ER SUNT!
* FJØRFE 6 | 24 * 6 Et stort næringsbygg i Brumunddal har gjennomgått en omfattende energioppgradering. Bygget er totalrenovert og har blitt moderne og energieffektivt. Asbjørn Nordsveen AS og Høyen Eiendom AS engasjerte Fjøssystemer Bygg og FS Energi for å legge nytt tak og installere solcelleanlegg. Kombinasjonen av disse to har gitt en kostnads- og fremdrifts- effektivt byggeprosess hvor god logistikk er nøkkelen! Taket er totalt 4.400 m². Eksisterende takplater og isolasjon ble revet. Deretter ble det montert nye sandwichpaneler, snøfangere, takrenner og beslag. Solcelleanlegget er dimensjonert for å produsere mer strøm enn bygget selv bruker – et såkalt plusshus, med potensiale for å selge overskuddsstrøm tilbake til strømnettet. Bygget vil også kunne lagre strøm til bruk når solen ikke skinner, enten i batterier eller ved hjelp av andre lagringsløsninger. Scan QR-koden og se filmen. Du finner den også på vår nettside og Fjøssystemer Gruppens YouTube-kanal. Næringsbygg blir energieffektivt Kontakt: Kenneth Bjørklund Kristiansen, 976 61 696, kenneth@fsenergi.no Ole Torstein Odlo, 461 16 280, odlo@fsenergi.no Scan QR-koden og snurr film!
TEMA | xxxxxxxxx 7 * Ellen-Margrethe Hovland NORSK FJØRFELAG 140 ÅR TIDEN FØR 1884 - OG IDÉEN OM EN FJØRFEFORENING Høns og gjess er kjent som husdyr i Norge allerede fra vikingtiden. Etter hvert ble også ender og kalkuner en del av norsk fjørfeproduksjon. I motsetning til andre dyreslag, ble interessen for utvikling av fjørfeholdet drevet frem av velstående byfolk. På landsbygda ble derimot høns ansett som ulønnsomme ugangsdyr. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, NFL. Foto ballonger: Stock.adobe.com. NÅR KOM HØNS TIL NORGE? En regner med at ville høns ble temmet og tatt i bruk som husdyr i India for 4-5000 år siden. Siden arten er så tilpasningsdyktig, har den blitt spredd til omtrent alle steder med fast bosetning av mennesker. I Norge er de eldste sporene av hønsehold hønseben som er funnet i graver fra jernalderen, blant annet i vikinggraver på to ulike steder i Nordfjord. Begge disse gravene var kvinnegraver. Det er også en rekke eksempler fra sagatiden på at høns var utbredt både i Norge, på Island og Grønland. Det eldste islandske historieverket «Islendingabok» omtaler handel med høns både rundt år 970 og omkring år 1134 e.Kr. Fra middelalderen er høns nevnt i flere lover, blant annet i en særlov Håkon Magnussøn innførte i 1331, hvor det ble forbudt for utlendinger å kjøpe storfe, sauer, høns eller liknende varer annet enn på torvet i byene. Dette viser at høns var en vanlig handelsvare på den tiden. Hensikten med forbudet var å styrke handelen i byene og å forhindre at oppkjøpere bidro til å fordyre varene. Også oldnorske gårds- og stedsnavn tyder på at høns var vanlig i store deler av landet. Eksempelvis elvene Høna i Sirdal og Hønsa i Seljord, og gårdene Hanemo i Trøndelag, Kykla i Skjeberg, Hønstvedt i Skiptvet, Hønsvik i Romsdal og Hønserud på Ås i Akershus. Gårdsnavnet Haneval betyr opprinnelig hanevagl, og finnes i både Skoger, Hoff, Lardal, Asker og i Søndre Land. GJESS - EMBETSVERKETS HUSDYR Tamgjess omtales både i sagaer fra 800-tallet og i Eddakvadene. Det er dermed naturlig å tro at gås ble tatt til husdyr tidlig i vikingtiden. I Frostatingloven fra Håkon den Godes tid, ca. år 950, står det at «datteren skal arve morens gjess». Aslak Bolt, erkebiskop i Nidaros, skrev en jordebok, en oversikt over erkebispesetets eiendommer i 1432 og -33. Der står det at de to gårdene Rørvik og Floan i Nord-Trøndelag til sammen hadde 22 gjess. Til sammenligning var det 44 gjess i hele Nord-Trøndelag fylke i 1907, altså nesten 500 år senere. I middelalderen var kirken velstående, og det er sannsynlig at det ble drevet gåseoppdrett på gårdene som tilhørte kirken. I omtalen av husdyr ved klostrene nevnes normalt både duer, gjess og høns. I tillegg til å inngå i matforrådet, fikk etter hvert gjess også en annen funksjon. Det trengtes en del gåsefjør til gåsepenner, både hos munker, geistlige og andre embetsmenn. Gjennom middelalderen og fremover var det lett å se hvor det bodde embetsmenn. Fikk man øye på en gåseflokk, kunne man anta at her bodde det enten en prest, skriver, fut eller lensmann. Etter at stålpennen ble oppfunnet i midten av 1880-tallet sank gåseholdet merkbart. ETTERHVERT KOM AND OG KALKUN Det finnes også en rekke stedsnavn med gås i Norge. Derimot finnes kun et fåtall gårdsnavn som begynner med and, og mye tyder på at disse kan henspeile på villender. Det finnes informasjon om andehold i Norge fra 1200-tallet. Ellers er det lite annen informasjon å finne om tidlig andehold, annet enn at andeegg er lette å ruge, og andunger er hardføre, lette å fange og å temme. * FJØRFE 6 | 24 * WEB | NFL.NO Aslak Bolts jordebok s 8-9. Kilde: Wikipedia. TILBAKEBLIKK I ARKIVET 27. juni 2024 var det 140 år siden Norsk Fjørfelag ble grunnlagt. I forbindelse med vårt årsjubileum, vil vi presentere glimt fra Norsk Fjørfelag sin rikholdige historie i hvert FJØRFE fremover. Denne gangen tar vi for oss tiden frem til 1884.
Kalkuner hørte opprinnelig hjemme i Nord- og MellomAmerika, og ble brakt til Europa av spanjoler i 1516. Det er ikke kjent når kalkunene kom til Norge, men de var alminnelig kjent og ansett som gilde herregårdsdyr på midten av 1700-tallet. I boken «Bønder i Norge, om den meget nyttige Jord-Frukt Potatos», som ble skrevet av potetpresten P. H. Hertzberg i 1763, skriver han at han har sett kalkuner spise poteter med grådighet. OPPHAV TIL DAGENS RASE? I boken som ble utgitt i forbindelse med Norsk Fjørfelags 50-årsjubileum stilles det spørsmål ved om rasene fra middelalderen kan være opphav til noen av nåtidens raser, altså rasene i bruk på 1930-tallet. Basert på beskrivelser i de gamle sagaene spekuleres det på om den ene av de to typene jærhøne, den med topp, kan ha gamle norske aner. Genbanken på Hvam har fortsatt jærhøns, men det er usikkert om det er rasen med aner tilbake til middelalderen eller ei. UTVIKLING DREVET AV VELSTÅENDE BYFOLK Gjennom 1500-, 1600- og 1700-tallet ble det holdt både små og store fjørfe på norske herreseter og storgårder. Lå det en herregård med forskjellige fjørfearter i nærheten av en by, tok også fjørfeholdet i byen seg opp. På gamle bybilder kan det ofte sees høns i ivrig arbeid i søppeldynger og på avfallshauger. Etter hvert ble det krav til strengere renhold i byen og mange av husdyrene ble flyttet til utkanten av byene. På tross av dette, fortsatte byborgerne sin interesse for fjørfehold. Det skapte samtidig en økende interesse for og samarbeid om rasespørsmål, avl og stell av fjørfe. Det sies at hønseholdet også 8 * FJØRFE 8 | 23 * trivdes på landsbygda i denne perioden, men at det var embetsstanden og til dels skolelærerne som drev utviklingen av fjørfeholdet fremover. Siden hønene gikk fritt på gårdstunet, hadde bønder derimot en inngrodd holdning til fjørfe som ugangsdyr. DÅRLIG SKJØTSEL OG LEVEVILKÅR En annen grunn til at høns hadde dårlig status på bygda var at de ble sett på som lite lønnsomme. Det skyldtes at hønene levde under svært primitive forhold. De hadde ingen egne oppholdsrom, men var henvist til å dele rom med de øvrige husdyrene, hvor det var sparsomt med dagslys og kunne være fuktige forhold. De fikk heller ikke særskilt fôr, men måtte livnære seg på det de fant selv, inklusive matavfall og andre rester. Dermed var det vanlig at de ikke la egg om vinteren. Dette bygde opp under oppfatningen om at det kun var de pengesterke eierne av herregårder som hadde råd til å holde høns. RASEHØNSINTERESSEN SPRER SEG Mot 1860-årene ble det vanlig at byens rikmenn kjøpte seg landsteder utenfor hovedstaden, hvor hele familien tilbrakte somrene med hagestell og husdyrhold, spesielt hønsehold. Dette utviklet seg etter hvert til store eiendommer og kalles «løkketiden», særlig på Bygdøy og i Aker, men også Bærum og Asker. Også inne i byen var det vanlig at husene hadde hage og hønsehus. Det ble sagt at levemåten med landsteder utvilsomt bidro til dannelsen av Norsk Fjørfelag. Av de 18 mennene som sto bak innbydelsen til dannelsen av foreningen, satt flesteparten i embeter eller andre viktige stillinger i hovedstaden, menn som i privatlivet dyrket sine landlige interesser på sine respektive landsteder, løkker eller lignende. 8 * FJØRFE 6 | 24 * Rugehøne i ”læggetønde”. Hønsehus med løpegårder, første halvdel 1800-tallet. Høns i gatebildet i Christiania.
* FJØRFE 6 | 24 * WEB | NFL.NO 9 DEN SPEDE STARTEN PÅ ET FJØRFELAG Julius Nielsen var hovedkasserer i Kredittkassen i Kristiania og hadde i mange år vært en utrettelig talsperson for fjørfehold både skriftlig og muntlig. Som et resultat av at han hadde drevet hønseoppdrett i 10 år hadde han i starten på 1880-årene et hønsehold på 300 høns. I 1883 hadde han mange ivrige lesere på sine faste månedsnotiser om fjørfestell i Norsk Landmandsblad. Det samme året tok han initiativ til en fjørfeutstilling i Slottsparken i forbindelse med Norges Kunst- og Industriutstilling. Han sendte sentralkomiteen til industriutstillingen en søknad hvor han påpekte «denne sags store national-økonomiske betydning», og fikk gjennomslag for å arrangere den første norske fjørfeutstillingen. I den forbindelse med dette arrangementet kom det på tale å etablere en «fjærkreavlerforening». Julius Nielsen skriver selv om den spede starten på en forening i FJØRFE nr 8 1909. Han skriver beskjedent om seg selv at «... det lille frøkorn som af en ringe haand blev nedlagt, fant en rig og god jord, og blev av dyktige mænd pleiet og vernet om som en ung plante». Deretter skriver han at foreningen begynte arbeidet sitt i det stille allerede i 1883, «baaret oppe, ikke mindst ved pekuniære offre af to mænd». Videre skriver han at disse to mennenes navn bør nevnes til erindring for kommende slekter av fjørfevenner i all fremtid. «Ære være d’hr fabrikeier Sverre H. Lund og avdøde grosserer Gunerius Pettersen». I neste nummer kan du lese om selve etableringen av «Foreningen for Fjærkræavlens Fremme i Norge» i 1884. Medgrunnlegger Fabrikkeier Sverre H. Lund. Medgrunnlegger grosserer Gunerius Pettersen Grunnlegger Julius Nielsen Første forside av FJØRFE: Tidsskriftet for Fjærkræavl No. 1 26. august 1884. KILDER: • Svart-hvittbildene er hentet fra disse to bøkene. • Norsk Fjørfeavlslag. Organisering og Utvikling gjennom 50 år. 1884 – 1934. Gerh. Thronsen. Brødr. Dyrings boktrykkeri, Porsgrund 1934. • Norsk Fjørfeavlslag 100 år. 1884 – 1984. Utviklingen av fjørfeholdet. Johs Grefslie trykkeri AS, Mysen 1984.
10 * FJØRFE 6 | 24 * norgesfor.no All�d der for deg Sortimentet til kalkuner består av fem kraftfôrslag som er tilpasset livsfasene fra daggammel til slakt. • Balansert næringsinnhold • God fôrstruktur • God fôrutnytting • Fleksibelt fôringsprogram • Lite kassasjoner • Tilsatt tarmhelseprodukter Vi leverer også produkter �l miljøberikelse i kalkunhuset. Vårt kalkunfôr produseres hos Ves�oldmøllene og Mysen Kornsilo og Mølle. Harmoni Kalkunfôr gir gode resultater! Vi har dokumenterbare gode resultater de siste to årene!
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 11 * FJØRFE 68 | 243 * 11 | lagsarbeid NFLS HØRINGSINNSPILL NYE GJØDSELFORSKRIFTER I mange år har norske landbrukspolitikere både ønsket og forsøkt å endre gjødselforskriften. Senvinteren 2024 lyktes det embetsverket å legge ut forskriftsutkast på høring. Dagens gjødselforskrift er splittet i to nye forskrifter. NFL har sendt innspill til begge. Tekst og foto: Ellen Hovland. Dagens gjødselforskrift er fra 2009. Mye har endret seg siden den gang, både med færre og større bruk, mer intensivt landbruk og mer fokus på miljø og bærekraft. Mange regjeringer har jobbet med en revidert versjon, uten å komme i havn. Det kommer ikke til å bli jubel, men det kommer til å bli til å leve med, lovet landbruks- og matminister Geir Pollestad i forkant. Han har påpekt flere ganger at forslagene til revidert gjødselforskrift, som hans regjering har sendt på høring, er betydelig bedre enn utkastet som lå der fra før. GJØDSELBRUKFORSKRIFTEN I mars sendte Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ut et forslag til ny forskrift om lagring og bruk av gjødsel, den såkalte gjødselbrukforskriften. I høringsnotatet står det: «Ny gjødselbrukforskrift vil regulere lagring og bruk av gjødsel som oppstår internt i gårdsdriften, og av gjødsel mottatt fra eksternt hold. Et strengere regelverk for gjødselbruk er nødvendig for å bedre tilstanden i norske vannforekomster i tråd med Norges forpliktelser etter EUs vanndirektiv, og vil også ha betydning for Oslofjorden, redusere utslipp til luft og bidra til en mer bærekraftig bruk av fosfor som en ikkefornybar ressurs.» Norsk Fjørfelag sendte inn et høringsinnspill hvor vi konsentrerte oss om følgende temaer : • §3 Definisjoner • §6 Krav til håndtering av husdyrgjødsel ved utendørs dyrehold • §8 Lagring og plassering av tørr organisk gjødsel direkte på bakken • §10 Krav til håndtering av næringsholdig væskeoverskudd fra innendørs husdyrhold og veksthus • §14 Krav til spredetidspunkt • §15 Krav til spredning • §20 Begrensninger for tilførsel av fosfor på jordbruksareal • §35 Ikrafttredelse Vi hadde også med et vedlegg som viser effekten fosforkravet vil ha på de forskjellige fjørfeproduksjonene, samt noen generelle betraktninger om: Kapittel 5.3: Grense for tillatt mengde fosfor per dekar eller gjødsling i balanse Kapittel 11: Økonomiske og administrative konsekvenser Ellen-Margrethe Hovland Hele NFL sitt høringsinnspillet til gjødselbruksforskriften kan leses her:
12 * FJØRFE 6 | 24 * GJØDSELVAREFORSKRIFTEN Det er Mattilsynet som har ansvar for den nye gjødselvareforskriften, som også ble sendt på høring i mars. Den nye forskriften skal medvirke til at gjødselvarer har tilsiktet virkning og at de er trygge. Forskriften er tilpasset de endringene som har vært i markedet med økt interesse for bruk av avfall og biprodukter inn i produksjonen. For fjørfebønder handler den viktigste endringen fra dagens regelverk om innstramming av reglene for transport av husdyrgjødsel over fylkesgrenser. Gjeldende regelverk sier at det kreves tillatelse fra Mattilsynet for å bruke husdyrgjødsel i et annet fylke. Forskriftsutkastet legger opp til at Mattilsynet heretter kun i særskilte tilfeller skal tillate transport over fylkesgrenser. I lys av de foreslåtte, strengere grensene for fosfor i høringsutkastet til gjødselbrukforskriften argumenterte vi for at det i stedet burde bli lettere å transportere husdyrgjødsel over fylkesgrenser. I skrivende stund er det usikkert når den endelige versjonen av forskriftene vedtas. NFL følger med på temaet fremover og nye oppdateringer vil presenteres i FJØRFE. Hele NFL sitt høringsinnspillet til gjødselvareforskriften kan leses her: Nortura Samvirkekylling Rudsvegen 541 2436 Våler i Solør +47 03070 www.nortura.no Hå Rugeri AS Pollestadvegen 52 4365 Nærbø +47 51 79 39 00 www.haa-rugeri.no TEMA | lagsarbeid Tore Villanger Ta kontakt: Mobil: 909 65 234 E-post: tore-vil@online.no
WEB | NFL.NO 13 I forkant av møtet ga vi Ole Nikolai tre temaer som vi ville ha spesielt fokus på i møtet. Disse temaene var: Prognoser • Hvordan har salget av egg utviklet seg de siste årene? • Hvordan ser prognosen for engrossalg ut fremover? Markedssituasjonen • Hvordan har forbruksutviklingen av norske og importerte egg hos industriaktører vært de siste par årene og hvilke signaler gir de om bruk av norsk versus importert vare fremover? • Status for signering av nye produsenter og planlegging av innfasing av det økte eggvolumet. Omsetningsmidler • Hva er omsetningsmidlene brukt til det siste året og hva er status på fondet nå? • Hvordan vil omsetningsavgiften trolig utvikle seg de kommende månedene? • Million dollar question, hva gjør Totalmarked og markedsregulator for å unngå at vi havner i en situasjon med overproduksjon igjen? Vilde Elise Kampesveen MARKEDSSITUASJON FREMOVER I presentasjonen snakket Ole Nikolai om hva som trengs av nytt volum for å dekke underskuddssituasjonen på egg, og hvordan anslå antall nyetableringer fremover, samt prognoser fremover. Ifølge Totalmarked anslås det at rundt 40 nye produsenter bygger egghus, og prognosene viser at det trolig er behov for disse. Det er forventet en økning i engrossalg, og med de nye egghusene som bygges forventes en god dekning på norske egg fremover både til engrossalg og butikk. Det er ifølge Totalmarked ikke grunn til bekymring for overproduksjon. Over 60 eggprodusenter deltok på møtet og det ble en god diskusjon i siste halvdel av møtet, som var satt av til spørsmål og diskusjon. Takk til alle som møtte! TEMA | lagsarbeid Mer informasjon: Les intervju av Ole Nikolai Skulberg, direktør i Totalmarked, på side 30 - 32. Omtale av Omsetningsrådets rapport og omsetningsavgiften finner du på sidene 24-29. Ny prognose fra Totalmarked kan leses på side 43. VERV OG VINN GRATIS INNGANG PÅ FJØRFEDAGENE 2025 Jo flere vi er, jo sterkere stemme har vi. Verv en fjørfekollega som bør være med å påvirke hvilke av fjørfebøndenes interesser vi i Norsk Fjørfelag skal prioritere fremover! Det NFL-medlemmet som verver flest nye medlemmer, vinner gratis inngang på FJØRFEDAGENE 2025. I tillegg får lokallaget med størst prosentvis medlemsøkning 3000 kr ekstra i støtte til medlemsaktiviteter det kommende året. Vervekampanjen varer fra 20. september til 31. oktober. Les mer om vervekampanjen på hjemmesiden vår. Istockphoto NFL ARRANGERTE WEBINAR FOR EGGPRODUSENTER Den 3. september holdt Norsk Fjørfelag webinar for eggprodusentene som er medlem hos oss. Ole Nikolai Skulberg fra Totalmarked holdt presentasjon og vi åpnet for spørsmål etterpå. Her gjengir vi utdrag fra innholdet i webinaret. Tekst: VIlde Elise Kampesveen. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø. * FJØRFE 6 | 24 *
www.eurotier.com incl. 12 – 15 NOVEMBER HANNOVER, TYSKLAND 2024 VERDENS LEDENDE MESSE FOR PROFESJONELT DYREHOLD we innovate animal farming GET YOUR TICKET NOW! Back in 2024: ET24_180x117_Fjørfe_NOR.indd 1 01.07.24 16:26 Dokumentert effektiv røykdesinfeksjon mot: Bakterier Sopp og mugg Virus Ring 918 75 656 sk@lavendelhygiene.no – vi beskytter dine verdier AS – vi beskytter dine verdier AS – vi beskytter dine verdier AS – vi beskytter dine verdier AS FUMAGRI OPP Rabatt ved kjøp av 3 esker eller mer Ta kontakt for informasjon og tilbud! Per André Dyste Telefon: 928 89 648 perandre@okyllingoppdrett.no Andreas Salte Telefon: 959 49 998 andreas.salte@kleppnett.no Økologiske Dekalb unghøner Merverdien ser du etter uke 50 • god fjærdrakt • høy produksjon • god fôrutnyttelse 14 * FJØRFE 6 | 24 *
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 15 * FJØRFE 68 | 243 * 15 | lagsarbeid ENDELIG TYDELIG TILLATT-STEMPEL GLEDELIG NYTT KOSTRÅD OM EGG I mange år ble befolkningen fortalt at egg gir høyt kolesterol, selv om forskningen etter hvert avkreftet dette. Vi gleder oss derfor over at de nye kostrådene endelig er tydelige på at egg kan inngå i et sunt og variert kosthold. Nå kan folk i tråd med kostrådene i snitt øke forbruket sitt med 150 egg i året. Tekst: Ellen Hovland. Foto: MatPrat. Det siste tiåret har kostrådet om egg vært at forbruket burde holdes på nåværende nivå, altså drøyt 0,5 egg om dagen. Nå står det klart og tydelig at (sitat:) egg kan inngå i et sunt og variert kosthold. Dette er veldig gledelig. NATURENS KOSTTILSKUDD Det nye kostrådet fremhever at egg er næringstett og inneholder protein og alle mineraler og vitaminer, med unntak av vitamin C. DET MED LITEN SKRIFT Når det gjelder sammenhengen mellom egg og helse/ sykdommer, fokuserer kostrådet hovedsakelig på hjerte- og karsykdommer. Det påpekes at observasjonsstudier indikerer at inntak av inntil ett egg hver dag ikke påvirker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. På bakgrunn av dette, står det «med liten skrift» at inntak av inntil ett egg om dagen kan inngå som del av et sunt kosthold. Videre vises det til at mer enn ett egg om dagen kan øke totalkolesterolet i blodet og forholdet mellom LDL- og HDL-kolesterol, men at dette varierer fra person til person. EGG OG KOLESTEROL Når forskere tidligere har studert helseeffekten av å spise 4-6 egg om dagen i flere uker, skjer det liten endring i kolesterolnivåene til de fleste. Noen personer er sågar såkalte hyporespondere, som får lavere kolesterolverdier av høyt egginntak. Grunnen til at det likevel står i kostrådet at inntil ett egg om dagen kan være en del av kostholdet, er nok at enkelte, opp mot ¼ av befolkningen, kan få økt kolesterol av høyt egginntak. Dersom man ønsker å spise mer egg, men er usikker på kolesteroleffekten, er vårt råd å ta en blodprøve, deretter å øke egginntaket, for så å ta en ny blodprøve 1,5 måned senere. Er kolesterolet fortsatt bra, har egg nøytral helseeffekt for deg. EGG OG ANDRE SYKDOMMER Går vi dypere inn i dokumentasjonen kostrådet bygger på, står det at observasjonsstudier verken finner sammenheng mellom egginntak og unormalt tidlig dødelighet, diabetes type 2, slag eller kreft, men at dokumentasjonsgrunnlaget er begrenset. Det betyr at det per nå er for lite forskning til å konkludere, men at det tyder på at egg har nøytral helseeffekt når det gjelder disse sykdommene. 150 FLERE EGG I ÅRET Eggforbruket i Norge har økt gradvis over tid, fra 9 kilo i året på slutten av 1950-tallet til 13,3 kilo i fjor. Nå spiser hver nordmann i snitt omtrent 211 egg i året. Denne økningen kan – og bør – fortsette. Med de nye kostrådene kan nordmenn trygt i snitt spise 150 flere egg hvert år enn vi gjør i dag! Kilder: Kjøttets tilstand (Animalia) og Helsedirektoratets nye kostråd. Ellen-Margrethe Hovland
Vi leverer 14 til 16 ukers kyllinger hele året Lohmann LSL / Steinsland & Co God oppfølging underveis Slengebraate gård, 1814 Askim Fredrik Fredriksen: 906 90 792 e-post: fr.fr@frisurf.no Lars Riiser Evju: 924 85 000 e-post: lars@gronngjodsel.no Ta kontakt for informasjon og tilbud Kvalitet for økt lønnsomhet Eirik Voll - 958 51 554 - eirik.voll@lyse.net - www.igeba.no Den ledende produsenten av utstyr for varm, eller kald tåkelegging. Vi er stolte av å få presentere IGEBA til det norske markedet. 16 * FJØRFE 6 | 24 *
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 17 * FJØRFE 68 | 243 * 17 | lagsarbeid NÅR NØYTRALT ER POSITIVT KOSTRÅD OM HVITT KJØTT Fjørfekjøttet har fått lite oppmerksomhet i forbindelse med lanseringen av Norges nye kostråd. Det er gode nyheter. Det skyldes nemlig at helsemyndighetene anser hvitt kjøtt som nøytralt for helsen vår og derfor ikke gir noen spesifikke mengdeanbefalinger. Tekst: Ellen Hovland. Foto: MatPrat. Det har vært mange oppslag i media om kjøtt og de nye kostrådene. Her ser vi nærmere på hva de nye kostrådene sier om hvitt kjøtt. NØYTRAL HELSEEFFEKT OG INGEN MENGDEBEGRENSNING Et av de syv nye, nasjonale kostrådene omhandler kjøtt, fisk, egg og andre proteinrike matvarer. Der spesifiseres det at både kjøtt fra kylling, kalkun, and og høns regnes som hvitt kjøtt. Det nye kostrådet beskriver hvitt kjøtt som næringstett og en kilde til protein, B-vitaminer, selen og andre næringsstoffer i kostholdet. Det trekkes også frem at hvitt kjøtt inneholder mindre mettet fett enn rødt kjøtt og derfor har en sunnere fettsyresammensetning. Helsemyndighetene vurderer rent hvitt kjøtt til å være relativt nøytralt for helsen. Derfor er det ikke omfattet av noen mengdebegrensning. Rent hvitt kjøtt, som bryst- og lårfilet fra kylling, and og kalkun eller fjørfekjøttdeig uten tilsatt salt kommer i tillegg til mengdeanbefalingen på inntil 350 g rødt og bearbeidet kjøtt i uken. Denne hyggelige detaljen er det nok mange som ikke er oppmerksomme på. BEGRENS BEARBEIDET HVITT KJØTT Når det gjelder bearbeidede kjøttprodukter behandles derimot rødt og hvitt kjøtt likt. Bearbeidet hvitt kjøtt omfattes av anbefalingen om å spise inntil 350 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken. Dette beregnes som ferdig tilberedt og spiseklar mengde. Forskning viser at inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen for å utvikle tykk- og endetarmskreft, og at det kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Derfor anbefaler kostrådene å spise minst mulig bearbeidede produkter av både rødt og hvitt kjøtt. Bearbeidede kjøttprodukter er produkter som er røkt, saltet eller konservert, for eksempel nuggets og kyllingpølser. Det meste av kjøttpålegg er også bearbeidet. Kostrådet trekker likevel frem pålegg av kyllingfilet som et bedre valg enn andre kjøttpålegg, siden de inneholder mindre fett og salt. Kilde: Helsedirektoratets nye nasjonale kostråd https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/ kostrad-for-befolkningen Ellen-Margrethe Hovland
18 * FJØRFE 6 | 24 * Reservedelstelefon: tlf 72 50 50 50, tast 3+2 Vakttelefon, deler: tlf 72 50 50 50 Vakttelefon, I-mek teknisk: tlf 815 00 730 Verksteder med I-mek service: tlf 72 50 50 50 Torstein Husby Trøndelag og nordover 984 38 624 torstein.husby@ felleskjopet.no Reinert Nydahl Viken, Vestfold og Telemark 908 23 487 reinert.nydahl@ felleskjopet.no Kjell Andre M. Solbakken Innlandet, Vestland og Viken 920 49 765 kjell.andre.myren. solbakken@felleskjopet.no Asbjørn Mæland Rogaland og Agder 952 92 666 asbjorn.maeland@ fkra.no Uansett hvordan verden og fjørfebransjen ser ut om 5 eller 20 år, så er vi her for deg Kvalitetsprodukter fra anerkjente leverandører • Landsdekkende på deler og service Felleskjøpet - det trygge valget
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 19 * FJØRFE 68 | 243 * 19 | lagsarbeid Sted: Austrheim, Vestland. Karianne Fuglerud Ingerø AUSTRHEIM I VESTLAND Linn er 40 år og bor på Austrheim i Vestland, nord for Bergen. Hun er gift med Tomas Lerøy og har barna Andrea (18) og Marius (14). Linn har utdannelse fra hestelinjen på Voss jordbruksskole, mens mannen Tomas gikk agronom og skogbruk på samme sted. Linn har jobbet i Austrheim Kystbarnehage, men fra 2003 forpaktet og drev de gården Tuftene, og det ble Linns arbeidsplass. I 2007 kjøpte ekteparet gården på det åpne markedet. – I dag er jeg heltidsbonde på bruket, med egg, sau og grasproduksjon. Tomas bidrar også i den daglige driften i tillegg til at vi har god hjelp av familien ved behov, forteller Linn. Tomas driver i tillegg eget entreprenørselskap innen skogbruk, Lerøy skog, og har 7 ansatte. Han har også en 50 % stilling som virkekjøper i Nortømmer AS. PRODUKSJON PÅ GÅRDEN Gården Tuftene er en tradisjonell vestlandsgård på totalt 300 daa. De drifter totalt 80 daa fulldyrket, 15 daa overflatedyrket og 115 daa innmarksbeite, pluss utmarksbeite. STYREMEDLEM I NFL MÅLET VAR Å BLI HELTIDSBONDE Linn Lerøy ble i mars 2024 valgt inn som styrerepresentant i Norsk Fjørfelag sitt sentralstyre. I denne omtalen blir vi bedre kjent med Linn og får innblikk i produksjonen hun har på gården. Hun formidler også noen tanker rundt rammevilkår og tillitsvervet hun har påtatt seg i NFL. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø. Foto: Privat. HØNSEHUS FRA 2018: Hønsehuset på Tuftene gård ble bygd i 2018 og første innsett kom i januar 2019. Bolighuset på gården til høyre, lille bildet. Tuftene gård, Austrheim i Vestland: • Linn og Tomas Lerøy, barna Andrea (18) og Marius (14). • Linn ble valgt inn som styrerepresentant i NFL i mars 2024. • På gården har de eggproduksjon, sau og grasproduksjon. • Hybriden Lohmann Lite fra oppdretter Tore Villanger. • Landmeco aviar, Sanovo farmpacker 40 og Sanovo traystacker. • Fôr fra Felleskjøpet, Vaksdal. • Varemottaker er Nortura i Rakkestad. • Tuftene er en vestlandsgård på totalt 300 daa. Drifter totalt 80 daa fulldyrket, 15 daa overflatedyrket og 115 daa innmarksbeite, pluss utmarksbeite. • Har redusert fra 70 til 40 vinterfôra sau pga. stor aktivitet med skogbruk.
TEMA | xxxxxxxxx 20 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 6 | 24 * lagsarbeid reportasjer SAU: Tidligere var det ca. 70 vinterfôra sau på gården. De siste årene er det redusert til rundt 40 stk. pga. høy aktivitet i skogbruket. NYTT INNSETT: Første innsett med høner på gården kom i januar 2019. I dag har de 7 500 verpehøns i aviar. På bildet har første innsett av hybriden Lohmann Lite nylig kommet i hus. – Vi har tidligere drevet med rundt 70 vinterforede sau (NKS), men har de siste årene redusert til rundt 40 stk. pga. høy aktivitet i skogbruket. Vi har grasproduksjon til eget bruk, samt salg av rundballer fra eget og leid areal. Tidligere var det kun sau på bruket, men i 2018 bygde de til eggproduksjon. EGGPRODUKSJON Første innsett med høner kom i januar 2019. I dag har de 7 500 verpehøns i aviar av hybriden Lohmann Lite. De mottar dyrene fra oppdretter Tore Villanger fra nabokommunen Alver. Eggene leveres til Nortura i Rakkestad. – For oss har det helt siden jordbruksutdannelse vært et mål å skape en full stilling på bruket. Det har vært en lang vei å gå, men per i dag har vi minst en full stilling på gården. Det å være bonde er krevende, men vi setter stor pris på selvstendigheten og gleden av å produsere mat og skape liv i bygdene. Vi driver også med litt direktesalg fra gården. Dette settes stor pris på i bygda med stort engasjement fra lokalbefolkningen. Å jobbe med dyr har alltid betydd mye for Linn. Det startet med hest som hobby, men etter å ha vært med å drifte et småbruk så har engasjementet vokst også på andre dyreslag. – Dyrevelferd har alltid hatt stor betydning for meg. Gjennom min interesse som hesteeier er jeg vant til å se enkeltindividet mer enn flokken. Dette synes jeg at jeg drar nytte av i eggproduksjonen, å nettopp se det enkelte individ i en større flokk. Gode rutiner og fokus på kvalitet av produktene er også viktig for oss. Best mulig utnyttelse av produksjonen er alltid et mål. Trivselstiltakene som i dag benyttes i eggproduksjon mener de er viktige bidrag for både trivsel og dyrevelferd. – For meg er det viktig at flokken har tilgang til disse trivselstiltakene gjennom hele innsettet. Høy, Peckstone, strøkorn og agrikrås er noen av produktene vi bruker. I tillegg bruker vi mye tid inne hos hønene, med tilsyn både på dagtid samt kveldsrunde. Kvelden er en fin tid til å observere om enkeltdyr trenger noe ekstra. Det er også veldig greit å ta en runde å se at det mekaniske virker slik det skal, samt kjøre eggbånd for å redusere støv på eggene. Jevnlige runder i hønsehuset prioriteres. GJØDSEL På gården har de både sau- og hønsegjødsel, så hvordan benyttes dette? – Vi har gjødselkjeller med god lagringsplass til tørrgjødsel. Utkjøring skjer med tørrgjødselspreder, Gaffner. Sauegjødsel kjøres ut som gylle på våren, altså at gjødselen er vannet ut før den blir spredt på jordene. Tørrgjødsel nyttes i henhold til gjødselplan og spredes på eng og innmarksbeite. – Vi bor i et område med relativt lavt dyretall så etterspørsel etter husdyrgjødsel har vært overraskende høy. Utfordringene for vår del har faktisk vist seg å være å ha nok husdyrgjødsel til eget bruk. TRIVSELSTILTAK: Trivselstiltakene som benyttes mener Linn er viktige bidrag for trivsel og god dyrevelferd. 20 * FJØRFE 6 | 24 *
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 21 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 6 | 24 * | lagsarbeid TEMA | reportasjer UTSTYR: Landmeco aviar, Sanovo farmpacker 40 og Sanovo traystacker. FREMTIDSPLANER Vi spør om de har noen fremtidsplaner og utviklingstanker rundt gårdsdriften. – Målet vårt har alltid vært å ta hele eiendommen i bruk og ivareta kulturlandskap, dyrke innmark og utnytte beiteressursene på best mulig måte. Å overlate gården i en bedre forfatning enn der vi selv startet, er et mål. Om mulig håper vi på enda flere årsverk på gården i fremtiden. UTFORDRINGER Når vi spør hva Linn anser som de største utfordringene med å være bonde, er svaret at økonomi alltid er en gjenganger til bekymring i jordbruket. – 2023 var et år vi fikk merke dette med økonomi ekstra godt i eggproduksjonen. Høy kostnadsvekst generelt, samt økte renteutgifter uten særlig tillegg i eggpris, gjorde denne perioden ekstra krevende. Økningen i eggpris som nå er gjort gjør at det kan se noe lysere ut for produsentene. Men selv om det ser lysere ut økonomisk akkurat nå har en tidligere sett at det fort snur andre veien igjen. – Overetablering har og kan igjen raskt bli en utfordring for næringa. Fokus på gode tiltak som kan begrense overetablering er etter mitt syn viktigere i dag enn noen gang. Ivaretakelse av dagens produsenter, både nye og gamle, må være et stikkord videre fremover. Til dette trengs det fornuftige rammer og tiltak, f.eks. som den foreslåtte differensierte omsetningsavgiften, etter mitt syn. ENGASJEMENT OG MOTIVASJON FOR STYREVERV I NFL Linn har et stort engasjement for norsk landbruk og spesielt bondens rammevilkår, som hun mener er viktig for å sikre fremtidig rekruttering i næringen. Hun er opptatt av at næringen kontinuerlig søker å videreutvikle seg, og hele tiden jobber for å finne nye løsninger som blant annet sikrer god dyre- og bondevelferd. – Som produsent med hjerte for god dyrehelse, dyre- og bondevelferd og en fremtidsrettet næring, anser jeg forutsigbarhet og gode rammevilkår som helt avgjørende for næringen vår. Produsentøkonomi står sentralt iht. næringens utvikling og må samstemme med fremtidige krav og forventninger næringen stilles overfor. – Gjennom det viktige talerøret NFL er for alle fjørfeprodusenter, håper jeg på å kunne bidra med mitt engasjement på en positiv måte til fordel for alle i næringen. GJØDSELKJELLER: Under hønsehuset er det gjødselkjeller. De trenger all husdyrgjødel selv, både fra høns og sau. DIREKTESALG PÅ GÅRDEN: Direktesalg fra gården settes stor pris på i bygda. ENGASJEMENT: – Gjennom det viktige talerøret NFL er for alle fjørfeprodusenter, håper jeg på å kunne bidra med mitt engasjement på en positiv måte til fordel for alle i næringen, sier Linn. * FJØRFE 6 | 24 * 21
* FJØRFE 6 | 24 * 22 Merverdien ser du etter uke 50 Merverdien av robuste og utholdne høner ser du etter uke 50. God fôrutnyttelse og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden er viktig for det beste sluttresultatet. Vi leverer fra daggamle kyllinger til 18 ukers unghøner til eggprodusenter over hele Norge. www.dekalb.no • Telefon: 959 49 998 • andreas.salte@kleppnett.no A&A Salte Kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder. Animalia er et av Norges ledende fagmiljøer innen egg, fjørfe og kjøttproduksjon. Ta kontakt med oss dersom du har faglige spørsmål vedrørende fjørfe. animalia.no Tlf. 23 05 98 00 Ta kontakt for informasjon og tilbud! Tlf.: 69 88 12 48 Mob.: 994 98 379 E-post: julie@oraug.no Skjoldenveien 190, 1815 Askim AS
WEB | NFL.NO 23 * FJØRFE 6 | 24 * LOKALLAGSLEDER BUSKERUD FJØRFELAG ALLSIDIG PRODUKSJON På Braak gård i bygda Norderhov i Ringerike bor Tore Strande sammen med familien. På gården er det en allsidig produksjon med både økologiske egg, korn, poteter og skogsdrift. Tekst: Vilde Elise Kampesveen. Foto: Privat og Elin Harstad Iversen, Ringerike Blad. SLEKTSGÅRD Tore tok over slektsgården etter faren Anders Strande i 2019, og gården har vært i familien i over 100 år. I 2017 ble det bygd et nytt hønehus på gården. Grunnen til dette var at Tore ville supplere med en produksjon til før han skulle ta over. I tillegg til at eggproduksjon gir en verdifull gjødselproduksjon, er det en produksjon som er væruavhengig og hønsehuset er en trivelig arbeidsplass. Hønehuset ble satt opp av Felleskjøpet, med Landmeco innredning. NORGES FØRSTE KJØNNSSORTERTE ØKOLOGISKE HØNEFLOKK I fjøset er det 7 500 hvite Lohmannhøner, økologiske sådan, som er levert av Ingunn Øderud. Mot slutten av året setter Tore inn en ny flokk, og har gått for kjønnssorterte økologiske høner denne gangen. Dette blir Norges første økologiske flokk som også er kjønnssortert. Det er spennende! Valget falt på økologiske høner fordi de tradisjonelt har hatt et noe bedre dekningsbidrag. Tore setter dyrevelferd svært høyt, forteller han. ALLSIDIG DRIFT Det er også potetproduksjon, kornproduksjon og skogsdrift på Braak. Det er totalt 250 mål med poteter og 750 mål med korn. Hovedsakelig dyrkes hvete, men det er også sådd noe havre i år. Alt kornet leveres til Ringerike kornsilo. Det er både kone og barn på gården, men Tore understreker at de driver ikke et familiebruk. Kona og barna har andre interesser utenom gårdsdriften. Han forteller at han er bekymret for fremtiden i landbruket og veien det går, men at han velger å se det positive, som er verdiskapningen i jobben han gjør som matprodusent. UTFORDRINGER OG TANKER FOR VEIEN VIDERE Når jeg spør han hva som er det beste med å være eggprodusent så sier han at det er væruavhengig. Eggproduksjon er en fin arbeidsplass, men han legger ikke skjul på at det har vært tøft å drive en produksjon som har så store svingninger, både økonomisk og med stadig nye krav og endringer i markedet. Norske bønder er tilpasningsdyktige og standhaftige, og Tore Strande er intet unntak. Vi er glade for å ha han med på laget som lokallagsleder i Buskerud Fjørfelag! Sted: Hønefoss, Buskerud. Vilde Elise Kampesveen TEMA | lagsarbeid På Braak Gård har Tore Strande en allsidig produksjon med både økologiske egg, korn, poteter og skogsdrift. Barna er med i gårdsarbeidet når de ønsker. Tore og gjengen på Braak Gård.
24 * FJØRFE 6 | 24 * OMSETNINGSAVGIFTEN HVA BLIR DEN BRUKT TIL? Hver gang du leverer egg eller fjørfekjøtt betaler du omsetningsavgift. Hvorfor betaler du denne avgiften og hva brukes den til? Vi gjengir her utdrag fra Omsetningsrådets årsrapport for 2023, for de delene som omfatter egg og fjørfekjøtt. Kilde: Omsetningsrådets årsrapport 2023. Foto: MatPrat. MARKEDSSITUASJONEN FOR EGG I flere år har det vært overskudd på egg i Norge, og tiltak har vært satt i verk for å redusere produksjonen. Situasjonen endret seg i 2023, da var det mangel på egg i flere perioder. Salget i butikk ble større enn forventet, og et høyt internasjonalt prisnivå bidro til at industrien etterspurte mer norske egg enn før. I mai 2022 viste markedsregulators prognose et overskudd på ca. 2 900 tonn egg for 2022 før tiltak ble iverksatt. Omsetningsrådet vedtok et nytt tiltak som innebar et midlertidig opphold på ett år i eggproduksjonen for 13 eggprodusenter i 2022 og 2023. Tiltaket er estimert til en reduksjon i eggproduksjonen på nærmere 1 700 tonn. Det har også blitt gjennomført andre avsetningstiltak, som skillevirksomhet (skille av eggehvite og plomme) og egg til spesialmarkeder. Grunnet økt etterspørsel, var det tidvis mangel på norske egg. Den økte etterspørselen skyldtes blant annet høye internasjonale priser i slutten av 2022 og starten av 2023. Norske egg ble periodevis billigere enn import. Dette førte til at industriaktører, som vanligvis importerer egg, etterspurte mer norsk vare. Flere ganger ble tollavgiftssatsen satt ned. Produksjonen av egg holdt seg omtrent på samme nivå som året før, med en økning på 0,1 prosent. Salget varierte gjennom året med tydelige etterspørselstopper ved jul, påske og i mai. Salget hadde totalt sett en økning fra året før på 1,4 prosent. Egg er underlagt volummodellen, der markedsregulator fastsetter planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) for et halvår om gangen. For første halvår 2023 ble PGE satt til kr 24,00 per kg, opp fra 23,00 kr per kg andre Omsetningsloven Omsetningsloven har som formål å fremme omsetningen av de viktigste norskproduserte jordbruksvarene. Markedsbalanseringens viktigste formål er å skape balanse mellom tilbud og etterspørsel av landbruksvarer. Omsetningsloven er det juridiske grunnlaget for markedsbalanseringssystemet, og Omsetningsrådet er etter loven satt til å forvalte dette. Se mer informasjon s 6 i rapporten via QR-koden. Karianne Fuglerud Ingerø Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet Faglige tiltak rettes i hovedsak mot primærprodusentene og industrien, mens opplysningsvirksomheten har forbrukerne som målgruppe. Det er først og fremst opplysningskontorene og fagsenteret for kjøtt og egg, Animalia, som tar seg av dette arbeidet. halvår 2022. I andre halvår økte PGE med ytterligere en krone til kr 25,00 per kg. PRODUKSJON, IMPORT OG EKSPORT Eggpakkeriene mottok 65 286 tonn egg, som er tilnærmet uendret fra 2022. Engrossalget var på 66 210 tonn, mot 65 321 tonn året før, det vil si en økning på 1,4 prosent. Underskuddet mellom leveranser til eggpakkeriene og engrossalg ble dekket av import gjennom internasjonalt avtalte kvoter. I tillegg kommer direktesalget av egg, som i 2022 utgjorde 7 940 tonn (tall for 2023 vil først foreligge mot slutten av 2024). Året sett under ett, økte importen av skallegg til 611 tonn, fra 164 tonn året før. Importen av skallegg har de siste årene i hovedsak kommet fra Danmark, Estland, Finland og Sverige. I tillegg var det noe import av eggprodukter, særlig eggalbumin (et eggprotein). Eksporten var på 292 tonn, en liten økning fra 253 tonn i 2022. OMSETNINGSAVGIFTEN Det ble betalt inn 74,6 mill. kroner i omsetningsavgift på egg, med en sats på kr 1,00 per kg i 2023. I tillegg ble det inntektsført renter med 0,4 mill. kroner og standardisert erstatning på 0,6 mill. kroner. Det ble brukt 44,7 mill. kroner på avsetningstiltak, inkludert administrasjonskostnadene og produksjonsregulerende tiltak, og 6,0 mill. kroner til faglige tiltak, inkludert delfinansiering for
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy