WEB | NFL.NO 33 * FJØRFE 6 | 23 TEMA | fôr og fôring Kirsti Winnberg ENDA BEDRE FJØRFEFÔRING ET VIKTIG BÆREKRAFTSTILTAK Kylling er allerede svært fôreffektive. Men opptaket av energi fra fôr til kyllingkropp kan likevel bli enda bedre. Spesielt når det samtidig tas sikte på å kunne bytte ut importert råvare med norskbaserte ressurser. Tekst: Kirsti Winnberg, Gjete Foto: Karianne Fuglerud Ingerø På forskningssenteret for fjørfe på NMBU, Fjørforsk, ser flere spennende prosjekt på mulighetene for å tilpasse fôr og fôring til enda mer optimal kyllingproduksjon. Et stort potensial kan ligge i å utforske strukturen på fôret og sammensetting av fôrmidlene. EFFEKTIV FORDØYELSE Slaktekylling er kjent for å være ekstremt effektiv til å fordøye stivelse. Den såkalte fordøyelseskoeffisienten (mål på andel av fôret som er fordøyelig) på stivelse for broilere er ofte over 0,95. Noe som betyr at 95% av stivelsen brytes ned til energi som tas opp i tarmen til dyrene. Dette tallet gjelder også uten tilsetninger av enzymer som bidrar til nedbrytingen. Hvordan stivelsen er satt sammen har imidlertid mye å si for om dette “optimale nivået” blir realitet. Utvikling av et godt fordøyelsessystem hos små kyllinger er også helt nødvendig for effektivt opptak av energi. Disse tingene påvirkes sterkt av hva fôret består av og hvordan det bidrar til å stimulere til god utvikling av kyllingens fordøyelse. GROVERE STRUKTUR PÅ PELLETS Prosjektet Grovpellets som skjer i samarbeid mellom Fiskå Mølle, fôrteknologibedriften Forberg International AS og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) forsker på hvordan en grovere struktur kan optimalisere tarmfunksjon og utnyttelse av fôr. I dag er det en utfordring at fôret går for raskt gjennom kroppen til kyllingene. Dette gir en utfordring fordi tarmen rett og slett ikke får tid til å bryte ned og ta opp næringsstoffene tilstrekkelig. I tillegg rekker ikke tarmen å utvikle seg optimalt gjennom kyllingens vekst og utvikling. Struktur på fôret har veldig mye å si for dette. Grovere struktur stimulerer tarmen blant annet fordi fôret “stikker” mer på innsiden av fordøyelseskanalen. Dette stimulerer cellene til mer mekanisk bevegelse (som sammentrekning av glatt muskulatur), og er positivt for fordøyelsens funksjon. Du kan les mer om grovpellets-prosjektet via QR-koden i margen. ØKT NORSKANDEL I FÔRET Et annet spennende forskningsprosjekt som ser på sammenhengen mellom bærekraft og fôring er prosjektet “SUSBROIL”, som skal se på sammenhengen mellom tarmhelse og økt bruk av norskdyrket bygg og havre. En økt norskandel i fôrrasjonen vil ha mye å si for bærekraften i produksjonen. Målet med prosjektet er å finne ut om norsk bygg og havre kan erstatte fôrråvarer med høyere klimautslipp uten at det går på bekostning av dyrenes helse eller ytelse. På forskningssenteret for fjørfe på NMBU, Fjørforsk, ser flere spennende prosjekt på mulighetene til å tilpasse fôr og fôring til enda mer optimal kyllingproduksjon. Mer info: Les mer om grovpellets-prosjektet her:
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy