Norsk Fjørfelag * nr. 6 * 2023 * 140. årgang * OPPDATERING OM ADMINISTRASJONEN ... og god sommer! JORDBRUKSAVTALEN 2023 Betydning for NFLs medlemmer 18 PRESSEMELDING FRA NORSK FJØRFELAG Ønsker Borch avvikling av egg som distriktsnæring? 7 8
* FJØRFE 6 | 23 * 2 Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/kromat Felleskjøpet Rogaland Agder: Tlf.: 99 43 06 40. www.fkra.no Ta vare på skallkvaliteten med rett fôr til rett tid Oppretthold god produksjon Kromat Verp sikrer hønene en god utvikling i produksjonsperioden. Verpehønenes næringsbehov endrer seg i løpet av innsettet. Riktig valg av kraftfôr til riktig tid bedrer skallkvaliteten og økonomien. Kontakt din lokale salgskonsulent for å diskutere bruk av Kromat Verp-sortimentet. • Skallkvaliteten • Fôringsøkonomien • Klima i husdyrrommet • Dyrehelse Riktig fôr til riktig tid bedrer
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 6| 32 * TEMA | innhold LEDER 05 Takk for alt! LAGSARBEID 07 Oppdatering om administrasjonen: ... og god sommer! 08 Borch avvikle egg som distriktsnæring? Pressemelding fra NFL 11 Norges Bondelag: Representantskapsmøte & Bondetinget 12 Oppfordring omovergang av eggprodusenter: NFL klar i sitt budskap! 13 Teams-møte for NFLs tillitsvalgte: Organisasjonsbygging 15 Stortingsmelding dyrevelferd: Mange aktive med innspill 18 Jordbruksavtalen 2023: Betydning for NFLs medlemmer 20 Nye nordiske ernæringsanbefalinger (NNR): Bakgrunnen for mediadebatten REPORTASJE 23 Nyvalgt leder i Trøndelag Fjørfelag: Markedsbalanse - kommer vi i mål? 26 Tore Villanger: Fostra opp 1,5 millionar kyllingar NÆRINGSNYTT 29 Hendrix Genetics - Møte i Nederland FÔR OG FÔRING 30 Fôreffektivitet - hva er det? 33 Enda bedre fjørfefôring Et viktig bærekraftstiltak DYR OG FORSKNING 35 Funn av antibiotikaresistente bakterier: Trygt å spise kylling STATISTIKK 37 Prognose 38 Klekkestatistikk & Hønebestand 40 Slaktestatistikk & Innveiing av egg KONTAKT 42 Kalender & kontaktinformasjon INNHOLD FJØRFE NR. 6 2023 TRYKK: Merkur Grafisk AS UTGIVELSESPLAN: FJØRFE postlegges siste uke hver måned, unntatt juli og august. Opplag 1.070 stk. MEDLEMSKAP 2023: Medlemskap kr 3.450,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2023: Papirutgave og digitalt kr. 1.800,- Kun digitalt kr. 1.575,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.000,- Kun digitalt kr 1.700,- PENSJONIST: Abonnement med papirutgave og digitalt kr. 1.050,- Kun digitalt kr. 875,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.450,- FORSIDEBILDER: Karianne Fuglerud Ingerø & Screenshot fra Stortingets videoarkiv. SVANEMERKET NO - 123 Representantskapsmøte&Bondetinget Norges Bondelag 11 Nyvalgt leder i Trøndelag Fjørfelag Markedsbalanse - kommer vi i mål? 23 Tore Villanger Fostra opp 1,5 millionar kyllingar 26
* FJØRFE 6 | 23 * 4 GLØDEFISK www.steinslandco.no I framtiden vil det neppe bli tillatt med avliving av nyklekte hanekyllinger. Dermed er det et viktig signal at vi som næring tar ansvar for den videre utviklingen på dette området. Teknologien fra tyske respeggt gjør det nå mulig å ta DNA-prøver av eggene, slik at alle egg med hanekyllinger i kan sorteres ut halvveis i rugeprosessen. Skal vi som bransje utvikle oss i riktig retning, må noen våge å gå foran. Derfor har vi satt oss høye mål siden 1953. 2023: Steinsland & Co er først ute i Skandinavia med kjønnssortering av rugeegg.
WEB | NFL.NO * FJØRFE 4 | 20 * 5 TEMA | leder Da vi for få måneder siden ønsket hverandre «godt nyttår», var det neppe noen som forestilte seg en verden slik som den ser ut nå. En hverdag fullstendig snudd på hodet. Folk flest utøver samfunnsbidraget sitt ved å holde seg innenfor hjemmets fire vegger. Samfunnet er preget av rekordhøy arbeidsledighet og stor usikkerhet om hvilke langsiktige tiltak vi må lære oss å leve med. Koronakrisen kom samtidig med et sammenbrudd i oljemarkedet og fall i verdien til den norske kronen. Spekulering i, og hamstring av råvarer på verdensmarkedet, medvirker til økt kraftfôrpris. At Russland nå stenger eksporten av korn fram til 1. juli, illustrerer hvor usikker råvaresituasjonen er internasjonalt. I landbruket rammes fjørfebønder hardest. NFL var raskt ute i media og advarte om at for kylling-, egg-, kalkun- og andeprodusenter vil økt kraftfôrpris kunne medføre tap i årsinntekt med inntil 30 %. NFL har siden slutten av mars drevet aktivt påtrykk mot Bondelaget, varemottakere og myndighetene for å forklare at det er katastrofalt om bonden ikke får økonomisk avlastning. NFL gjør alt vi kan for å hjelpe fjørfebøndene. Å finne løsninger haster! Mer om NFL sitt arbeid for å bevare produsentenes økonomi kan du lese på side 8 - 11. Jordbruksforhandlingene foregår ikke som normalt i vår, men NFL følger prosessen nøye. NFL har klare forventninger om at Bondelaget i år har ekstra fokus på fjørfebøndenes økonomi i samtalene med staten. De siste seks ukene har jeg representert NFL i utallige telefonmøter. Avklaringer er gjort rundt håndtering av korona-tiltak på gårdsnivå, sykdomsberedskap, rettigheter osv. Mer om NFL sin deltakelse i beredskapsarbeid finner du på side 13. NFL har fått mange spørsmål fra våre medlemmer rundt etableringen av FjørForsk på Ås. Med bakgrunn i henvendelsene ble det avholdt et telefonmøte hvor NFL stilte spørsmål rundt finansiering, bruk og organisering av forskningshuset. Intervju av Bernt Snapa står på side 24. NFL planlegger flere omtaler fra FjørForsk, for innblikk i hvordan midlene deres blir brukt til forskning, utdanning og kompetanseheving. LEDER KORONAHVERDAG Margrethe Brantsæter Margrethe Brantsæter Daglig leder Norsk Fjørfelag Lokallagsmøter i Fjørfelaget Vest og Fjørfelaget Nord måtte dessverre avlyses. Vi håper produsentmøter kan gjennomføres slik at jeg igjen får mulighet til å være sammen med mange av NFLs medlemmer utover høsten! Innlandet Fjørfelag rakk å avholde årsmøte, se omtale på side 17. Norge er verts-nasjon for den nordiske fjørfekonferansen (NPC) i november 2020. Hotell var booket, programmet var ferdig og vi gledet oss. Grunnet usikkerheten rundt koronatiltak, har arrangementskomiteen (NFL og Animalia), i samarbeid med våre nordiske kollegaer, besluttet å avlyse NPC. Arrangementet utsettes til 9.-11. november 2021. På tross av at mye er vondt, vanskelig og usikkert, finnes det lyspunkter. Ola og Kari Nordmenn sender tydelige signaler om at de nå i større grad forstår verdien av at norske bønder har lavt forbruk av antibiotika. «Spis norsk, spis sesong, spis opp» begynner å feste seg - ikke bare i gangene på Landbrukets Hus. På tross av unormale handlemønstre og hamstring har norske bønder gjort sitt ytterste for å opprettholde matforsyningen. Når vi etter hvert kan se tilbake på pandemien er det mye som tyder på at diskusjoner om økt matberedskap, matsikkerhet og selvforsyning blir møtt med større alvor og politisk velvilje. Landbruket har vært oppe til «eksamen» i hvordan ivareta smittevern hos to- og firbeinte. Denne testen er bestått med glans. Jeg håper du som fjørfebonde, rådgiver, dyretransportør, fabrikkmedarbeider, veterinær osv. har fått mange «tomler opp» og virtuelle klapp på skulderen – det fortjener dere virkelig! NFL gjør alt vi kan for å hjelpe fjørfebøndene med den akutte kraftfôrprisøkningen. Å finne løsninger haster! » * FJ RFE 6 3 Dette må være den vanskeligste lederen jeg har skrevet. Tiden hos dere i NFL har vært lærerike og utviklende år. Jeg har fått bryne meg på kompliserte problemstillinger, jeg har fått være en «brobygger» på flere nivå, og jeg har hatt æren av å tale fjørfebøndenes sak i mange fora. Min respekt og interesse for fjørfebønder var stor gjennom dokto gradsarbeidet, o har bare forts tt å vokse tter alle øte og samtaler med der disse årene. Jeg ser frem til å ta fa t på nye oppgaver fra høsten av, n det er like fullt vemodig med alt og all jeg nå må gi slipp på. Gunv r og Karianne, j g er så stolt v hva v har fått til sammen. Jeg kommer til å savne å ha dere som kollegaer! Jeg er sikker på at både Vilde og Ellen også komm r til å nyte godt av ere kunnskap, tjenestevillighet, godhet og omsorg. Alle so har væ t i NFLs styrer gjennom årene fortjener også n stor takk. Dere har gjort meg trygg i rollen, vist meg norm tillit og vært d som sparri gspart ere og med faglig tøtte - la gt utover det man k n forvent av dere som llered har så mange jern i ilden. Alle lokallagsstyrer - takk for samarbe t! De siste Te ms-møtet med dere nå før sommeren viste d res engasje e t o hvor re ekterte tillitsvalgte vi i NFL h r spredt i h le landet. For meg har noe av det beste med tiden i NFL vært alle møten med dere medlemmer rundt om i lokallagene. Jeg håper Vild få like mye energi og inspirasjon som meg av å være i kontakt med dere fremover! Jeg er trygg på at Norsk Fjørf lag kommer til å fortsette å posisjo er seg i det landbrukspolitisk landskapet i åre e fremover. I starten av ju i had e Gunvor, Karianne, Ellen, Vilde og jeg oppstartsmøte hvor vi fikk «kick-startet» Vildes jobb som orga isasjonsutvikler og vi ble bedre kjent med båd Vilde og Ellen. Du ka lese mer om dette side 7. At Ellen, som ny dagl g leder, kommer til å få en spennende jobb fremover, er det ingen tvil om. Det er mange saker jeg gjerne skulle ha fått sett «til veis ende», men nå blir det opp til styret og den nye administrasjone å vid reføre påbegynt arbeid, ta fatt på både ny oppgaver, og fort ette det politiske påvirk ingsarbeidet. Beskjeden fra Sandra Borch under Bondetinget om at «produ sjonsregulering ikk er noe departementet prioriterer» har skapt furor blant eggbønder. Naturlig nok. NFL har vært ute med pressemeldinger i flere medier, styret gjennomførte hastestyremøte og har lagt en strategi for veien videre. Vi ba raskt om et møte med faglagene og Nortura før sommeren, men grunnet ferieavvikling kan dette først finne sted i august. Siste ordet er i ke sagt i denne saken fra NFLs side - vi gir oss ikke ed å få på plass bedr verktøy til markedsregulator. De siste ukene har det vært mye skriv rier rundt de nye nordiske kostholdsrådene. Ellen, som har rnæringsbakgrunn, har skrevet en kort omtale om hva dette kan bety for norsk matproduksjon. Se mer side 20. I skrivende stund mottok vi nettopp melding m at Danm rk skal jobbe for et forbu mot Ross308. Dette vil trolig fyre opp under debatten som aller de pågår for fullt også i Norge. Utfallet v d tte, og den p litiske behandlingen av den nye tortingsmeldingen om dyrevelf rd blir også viktig å følge tett utover høsten. Siste nytt om stortingsmeldingen kan du lese på side 15. Innen dere l ser denne lederen, har jeg fullfør min ste arbeidsdag i NFL. Jeg har hatt 5,5 sp nn de, innh ldsrike og lærerike år. Jeg må bare gjent at jobben har vært meningsfull, kollegae e og d illitsvalgte «renspikka kvalitet» og jeg r å takknemlig for alle øte e j g har hatt med alle dere i fjørfenæri g n. Det er kikkelig v modig å innse at min tid i NFL er over, men j g overla er NFL i de b ste he r. J g gleder m g til å følg org nisasjone videre (fra sidelinjen) - og kommer til å fortsett å le e FJØRFE med stor ive . Jeg håper det blir ang muligheter for å treff d re alle igj n! Min nye sjef h r all rede sagt at vi skal på FJØRFEDAGENE 2024, så jeg ser rem til å treff fl st mulig i Stavanger 7.-8. rs! Takk for meg - takk for alt - og god sommer! LEDER TAKKFORALT! Avtroppende daglig leder
* FJØRFE 6 | 23 * 6 Reservedelstelefon: tlf 72 50 50 50, tast 3+2 Vakttelefon, deler: tlf 72 50 50 50 Vakttelefon, I-mek teknisk: tlf 815 00 730 Verksteder med I-mek service: tlf 72 50 50 50 Torstein Husby Trøndelag og nordover 984 38 624 torstein.husby@ felleskjopet.no Reinert Nydahl Viken, Vestfold og Telemark 908 23 487 reinert.nydahl@ felleskjopet.no Kjell Andre M. Solbakken Innlandet, Vestland og Viken 920 49 765 kjell.andre.myren. solbakken@felleskjopet.no Asbjørn Mæland Rogaland og Agder 952 92 666 asbjorn.maeland@ fkra.no Uansett hvordan verden og fjørfebransjen ser ut om 5 eller 20 år, så er vi her for deg Kvalitetsprodukter fra anerkjente leverandører • Landsdekkende på deler og service Felleskjøpet - det trygge valget
WEB | NFL.NO 7 * FJØRFE 6 | 23 * TEMA | lagsarbeid 5 OPPDATERING OM ADMINISTRASJONEN ... OG GOD SOMMER! I juni hadde den nye administrasjonen, sammen med avtroppende daglig leder, Margrethe Brantsæter, oppstartsmøte på Løren. Fra sensommeren er den nye administrasjonen på plass. NFL utvider fra 2,5 til 3,3 årsverk, etter ansettelsen av organisasjonsutvikler. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø, NFL. Foto: Margrethe Brantsæter. Karianne Fuglerud Ingerø ORGANISASJONSUTVIKLER Vilde Kampesveen startet som organisasjonsutvikler 1. juni. Noen av dere har allerede vært i kontakt med henne, da hun er i gang med å kontakte lokallag og allerede har vært ute på noen reportasjeturer. I rollen som organisasjonsutvikler skal Vilde blant annet ha jevnlig dialog med dere medlemmer, lokallagsstyrene og NFL sentralt. Vilde kan treffes per telefon og på e-post og kommer til å delta på møter, spesielt i lokallagsregi. Hun skal bistå lokallagsstyrene, være pådriver for medlemsverving, medlemsundersøkelser osv. Ta kontakt med Vilde på tlf.: 940 57 401 eller mail: vilde@nfl.no DAGLIG LEDER Daglig leder Margrethe Brantsæter hadde sin siste dag i NFL 30. juni. Etter 5,5 år i organisasjonen, og en solid innsats for dere fjørebønder, tar hun fra august fatt på stillingen som generalsekretær i Veterinærforeningen. Det er med tungt hjerte vi tar farvel med Margrethe, men ønsker samtidig velkommen til hennes etterfølger, Ellen-Margrethe Hovland, som starter i NFL fra 1. september. Ellen er allerede påkoplet en del arbeidsoppgaver og har hatt noen arbeidsdager sammen med Margrethe og resten av administrasjonen. Vi gleder oss til hun er på plass i september. Ellen kommer også til å ønske å bli kjent med NFLs tillitsvalgte og medlemmer, så dere hører nok fra henne raskt etter oppstarten. TA KONTAKT! Frem til Ellen er på plass 1. september bør alle sende eventuelle henvendelser til post@nfl.no Administrasjonen videreformidler forespørselen til rette vedkommende, være seg administrasjonen eller styret. Henvendelser relatert til FJØRFE eller FJØRFEDAGENE kan sendes direkte til karianne@nfl.no Henvendelser til styret sendes til styreleder Trude Hegle via trude@mellomdalen.no og/eller nestleder Rune Aas via hauggard@online.no SOMMERFERIE Fra 3. juli er det ferieavvikling i administrasjonen, så svartid er lengre enn normalt. Vi ønsker dere alle en riktig så god sommer - og gleder oss til videre samarbeid fra august. Fra 1. september økes administrasjonen i Norsk Fjørfelag fra 2,5 til 3,3 årsverk. Den nye administrasjonen består da av fv. kontoransvarlig Gunvor Nøkleby Hansen, organisasjonsutvikler Vilde Kampesveen, daglig leder Ellen-Margrethe Hovland og redaktør Karianne Fuglerud Ingerø.
8 * FJØRFE 6 | 23 * TEMA | lagsarbeid Eggnæringa har de siste 10-15 årene slitt med betydelig overproduksjon. Norsk Fjørfelag har i årrekke sett at overproduksjonen av egg går kraftig ut over alle eggbønders økonomi. Det MÅ komme bedre verktøy for markedsregulator. Markedsreguleringen er en forutsetning for at man skal kunne ha egg som distriktsnæring. I dag er det eggproduksjon på familiebruk i alle fylker. For mange i distriktet er eggproduksjonen et viktig ”ben å stå på” for å kunne leve av gårdens ressursgrunnlag. Med flere smittsomme virussykdommer som sirkulerer i villfuglbestanden er spredt eggproduksjon også et ledd i å kunne redusere skadeomfanget dersom utbrudd skjer i kommersielle fjørfehold. Eggbønder i hele landet er, med rette, fortvilet over at markedsreguleringen ikke fungerer etter intensjonen. Resolusjon fra Norsk Fjørfelag sitt årsmøte i 2023 viser at uavhengig av varemottaker-tilhørighet er det unisont at eggbønder ønsker styrking av markedsreguleringen. Dett er første prioritet for å kunne unngå fortsatte nyetableringer i et marked med underliggende overproduksjon. Å beholde markedsreguleringen slik den er nå, ØNSKER BORCH AVVIKLING AV EGG SOM DISTRIKTSNÆRING? PRESSEMELDING FRA NORSK FJØRFELAG På årsmøtet i Norges Bondelag avviste Sandra Borch at det er aktuelt med nye tiltak for å regulere eggproduksjonen. – Produksjonsregulering er ikke det vi prioriterer nå, med tanke på det som skjer uti markedet, sa ministeren fra talerstolen. Uttalelsen har skapt kraftige reaksjoner blant eggbønder over hele landet. Styret har allerede lagt en plan for videre arbeid med å påvirke beslutningstakerne. Siste ordet er ikke sagt i denne saken fra NFLs side! Her kan du lese pressemeldingen som NFL sendte til landbruksmediene, og som kom på trykk 15. juni. Tekst: Styret i Norsk Fjørfelag. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø & faksimiler fra Nationen og Landbruk24. Styreleder Trude Hegle og nestleder Rune Aas i Norsk Fjørfelag. er ikke ønsket av landets eggbønder, nå er det bøndene som tar regningen for at systemet ikke fungerer! I 2022 ble et nytt grep innført. Da vedtok Omsetningsrådet utkjøp av eggprodusenter som gjennomfører opphold i produksjonen på minimum ett år. 13 produsenter ble utkjøpt. Dette tiltaket har vært effektiv for å redusere overproduksjonen på kort sikt, men så snart de 13 produsentene er tilbake i full produksjon er det igjen behov for dyre produksjonsregulerende tiltak. Det er alle eksisterende eggbønder som belastes for overproduksjonen via skyhøy omsetningsavgift. 7. mars 2023 ble en merkedag for norsk eggbønder. Da sendte Nortura, Bondelaget og Småbrukarlaget et felles brev til LMD hvor de ber om endring av Omsetningsloven slik at det kan etableres todelt omsetningsavgift og et ventelistesystem. Dette verktøyet har vært heiet på av eggbønder i en årrekke. Frem til Sandras svar på direkte spørsmål fra en av Norsk Fjørfelag medlemmer på Bondetinget i dag, trodde fjørfebøndene at en løsning var nærmere enn noen gang. Nå er det, grunnet utbrudd av fugleinfluensa og Sal-
WEB | NFL.NO 9 * FJØRFE 6 | 23 * TEMA | lagsarbeid monella i Sverige, midlertidig blitt mangel på egg som benyttes til produksjon av majones og andre eggprodukter. Derfor har markedsregulator sett det nødvendig å redusere tollen på importerte egg, for å sørge for at det opprettholdes norske egg til dagligvarehandelen. Men denne situasjonen er midlertidig! - At Sandra sier hun er skeptisk til produksjonsregulering, viser at hun ikke har skjønt hvor viktig dette grepet er for å fortsatt ha eggproduksjon i distriktet. Vil hun være landbruksministeren som huskes for at egg ble kontraktproduksjon? Vil dagens regjering legge opp til ”kroken på døra” for eggbønder i Nord-Norge og andre steder i landet langt fra et eggpakkeri?, spør styreleder Trude Hegle. - Styrking av markedsreguleringen for egg er viktig for å ha en mest mulig bærekraftig matproduksjon, for å ha norsk matproduksjon i et beredskapsperspektiv, for ivaretakelse av dyrehelsen i Norge og ikke minst for at det skal være mulig å ha et aktivt et landbruk over hele landet. Om det ikke blir en styrking av markedsreguleringen på egg, er det bare et spørsmål om tid før egg blir kontraktproduksjon, og at kjedene får enda mer makt over verdikjeden. Jeg trodde det var nettopp slike problemstillinger dagens regjering har gått til valg på at de skal rydde opp i? sier Hegle. - Landbruksministeren virker ikke som hun forstår at for hver dag som går UTEN at det gjøres noe, så må eggbøndene ta regningen for overproduksjonen. I disse dager kommer de reelle lønnsomhetstallene på bordet når bønder nå får avsluttet sine regnskap for 2022. Det er mange eggbønder som nå opplever dårlig inntjening pga. høye driftskostnader og så kommer en høy omsetningsavgift på toppen. På vegne av alle eggbønder er Borch sin manglende forståelse for alvoret i situasjonen et skikkelig slag i trynet, sier nestleder, Rune Aas. - Eggbøndene henter 0-10% av sin inntekt over Jordbruksavtalen. Så lenge det er overproduksjon får ikke eggbøndene den prisen de trenger i markedet, og kostnadsveksten på alle innsatsfaktorer har rammet bøndene våre hardt. Styrking av markedsreguleringen er det aller viktigste politiske grepet som må til for å få bedret eggbøndenes økonomi, poengterer Aas. -Vi lar på ingen måte dagens utsagn fra ministeren bli siste ord i saken. Norsk Fjørfelag forventer invitasjon til LMD for å sørge for at politikernes beslutning blir tatt på korrekt faktagrunnlag. Alle eggbønder i Norge forventer «eggløsning» NÅ!, avslutter Trude Hegle. –Omdet ikke blir en styrking av markedsreguleringen på egg, er det bare et spørsmål om tid før egg blir kontraktproduksjon, og at kjedene får enda mer makt over verdikjeden. Trude Hegle Styreleder Norsk Fjørfelag – Styrking av markedsreguleringen er det aller viktigste politiske grepet som må til for å få bedret eggbøndenes økonomi. Runde Aas Nestleder Norsk Fjørfelag FAKSIMILE NATIONEN, 15. JUNI FAKSIMILE LANDBRUK24, 15. JUNI Kontaktpersoner i styret: Styreleder: Trude Hegle Tlf. 992 83 719 E-post: trude@mellomdalen.no Nestleder: Rune Aas Tlf. 908 53 635 Epost: hauggard@online.no
* FJØRFE 6 | 23 * 10 Alle møllene i Norgesfôrkjeden leverer verpefôr med grov indre struktur. Det gir roligere eteadferd og lenger oppholds�d for fôret i tarmen slik at fordøyeligheten øker. Hønas fordøyelsesorganer og fordøyelsessystemer s�muleres av grovere fôrstruktur. De�e gir økt trivsel i hønehuset, mindre klinete avføring og færre skitne egg. Økt trivsel for hønene gir økt trivsel for bonden! Spør fôrrådgiveren på mølla om hvordan du best skal bruke verpefôrblandingene i Harmoni-sor�mentet. norgesfor.no All�d der for deg Verpefôr med grov struktur - økt trivsel i hønehuset NYHET!
WEB | NFL.NO 11 * FJØRFE 6 | 23 * TEMA | lagsarbeid Styreleder i Norsk Fjørfelag, Trude Hegle, på talerstolen under sitt innlegg på representantskapet i Norges Bondelag. NORGES BONDELAG REPRESENTANTSKAPSMØTE & BONDETINGET Norges Bondelag avholdt representantskapsmøte 13. juni og Bondetinget 14. -15. juni. Norsk Fjørfelag var representert med styreleder Trude Helge. Fra talerstolen talte hun fjørfebondens sak. Hennes to innlegg gjengis her. Tekst: Trude Hegle, styrleder Norsk Fjørfelag. Foto: Thomas Kjørstad, styrerepresentant NFL. På representantskapsmøtet fremførte styreleder Trude Hegle følgende budskap: Fjørfekjøttbonden tar ut mesteparten av sin inntekt i markedet. Det er helt avgjørende for fjørfebonden at økte kostnader tas ut der. Øvre prisgrense for fjørfekjøtt har i inneværende avtaleperiode vært referanseprisen pluss 25 %. Jordbruket krevde også i årets forhandlinger et større mulighetsrom for oppjustering av kyllingprisen, men dette ble ikke innvilget av staten. Nå blir den reversert til 10%. Norsk Fjørfelag vil påpeke at det er svært alvorlig at jordbruksavtalen legger opp til betydelig begrensninger i muligheten for varemottakerne har til å kompensere sine fjørfebønder. Kronekursen er lav og kraftforprisene øker, og disse kan øke mye hvis tørken fortsetter og vi må basere oss på mye importkorn. Markedsregulering egg. Per nå kan hvem som helst starte opp med eggproduksjon, og det er svært uheldig i et marked som sliter med overproduksjon. For øyeblikket er dette løst ved å kjøpe ut noen produsenter. Dette er kostbart, og kan ikke fortsette. Det haster med å få på plass en «eggløsning». Vi er skuffet over at markedsregulering på egg ikke er omtalt i avtalen. NFL ber om at Bondelaget fortsette å holde trykket oppe for å få innført et toprissystem. Hvis bonden blir pålagt av Mattilsynet å avlive flokken, for eksempel ved fugleinfluensa, reduseres antallet dyr som blir levert på slakteriet. Det er antall leverte dyr på slakteriet som gir grunnlag beregning av husdyr- og avløsertilskudd. For å sørge for bedre økonomisk forutsigbarhet trengs det endret ordlyd i jordbruksavtalen, men ingen økning i tilskudd. Bonden jobber ikke mindre mens saneringa pågår. Vi er veldig glad for at krav om endring var med i bondelagets krav og det er veldig bra, men ble dessverre ikke med i avtalen. Til slutt noen ord om holdbarhet på egg. Det er viktig å få plass en tilpasningstekst i EU. Det blir svært kostbart om vi må hente egg oftere, og er unødvendig for oss som har svært lite salmonella og ubrutt kjølekjede fra verping til forbruker. Jeg vet at både landbruksmin og helsemin er på ballen, men vi må pushe på... På Bondetinget fremførte styreleder Trude Hegle følgende budskap: Nationen hadde et oppslag i forrige uke om nedsetting av toll pga mangel på egg i markedet samtidig som 13 eggprodusenter er kjøpt ut. Jeg er skuffet over Norges Bondelags sin uttalelse i samme artikkel. Bjørn uttaler at han synes at det er et litt spesielt grep å gå til når hovedfokuset lenge har vært på overproduksjon og behovet for å gjøre noe med denne. Han uttalte at han først og fremst ønsker at markedet skal dekkes med norsk og ikke importert vare. Det gjør NFL også, men uttalelsen viser manglende forståelse for eggnæringa og hva som skje på det internasjonale markedet. Selv om vi er et beskyttet markedet, så er vi ikke et lukket marked. Det er manko på egg i hele Europa pga store sykdomsutbrudd. Det har blant annet vært et stort salmonellautbrudd i Sverige. Prisene på egg er historisk
12 * FJØRFE 6 | 23 * TEMA | lagsarbeid OPPFORDRING OM OVERGANG AV EGGPRODUSENTER NFL KLAR I SITT BUDSKAP! I en markedssituasjon med underliggende overproduksjon er det svært viktig med dialog mellom pakkeriene ved endret behov for tilførsel av egg. Norsk Fjørfelag mener det er viktig med samhandling for å løse denne situasjonen, og overgang av eggbønder mellom pakkerier må prioriteres før nyetableringer iverksettes. Her gjengis et brev som styret i Norsk Fjørfelag i juni sendte til RIAS, KLF, Nortura og alle ledere i produsentlagene. Tekst: Styret i Norsk Fjørfelag v/Trude Hegle. høye verden over, og den norske kroneverdien veldig lav. Industrien velger derfor norske egg, og dette fører til mangel på egg for øyeblikket. Dersom de 13 produsentene ikke hadde vært kjøpt ut ville vi fremdeles hatt en overproduksjon. Det er selvfølgelig lett å være etterpåklok, og si at det skulle vært kjøpt ut færre produsenter. Overskriften i Nationen sett sammen med uttalelsen til bondelagslederen gir grobunn for enda mer splid og misforståelse innad i landbruket. Det er det siste vi trenger nå! Samtidig svekker uttalelsen omdømme til landbruket hos folk flest, da den sår tvil om vi har «oversikt og kontroll». Vi har hatt overproduksjon på egg i Norge i mer enn 10 år, og underliggende har vi det fortsatt. Uten nye verktøy vil vi ha overproduksjon til evig tid. Et nytt hus er fortiden på vei inn i produksjon, og et eggpakkeri søker etter nye produsenter. Det kan vi ikke godta! Derfor må ingen bruke situasjonen vi nå står ovenfor nå som unnskyldning til ikke å innføre nye verktøy for å regulere markedet! Vi må få på plass et toprissystem så raskt som mulig! Det er tvingende nødvending for at eggbondens økonomi skal kunne opprettholdes/økes, og for å hindre matsvinn ved at egg går til dyrefor. Ikke glem: Egg - naturens egen vitaminpille! Takk! Norsk Fjørfelag (NFL) er gjort oppmerksom på at RIAS aktivt søker etter nye eggbønder. Overproduksjon i eggmarkedet har vært et problem i mange år. Overproduksjonen har medført at omsetningsavgiften har vært en stor økonomisk belastning for alle eggbønder, uavhengig av varemottaker-tilhørighet, og særlig det siste 1,5 året. NFL er klar over at RIAS har et eget og spesialisert eggsortiment. Det kan derfor være ugunstig å benytte seg av forsyningsplikten og kjøpe egg som avviker fra eget sortiment. NFL oppfordrer RIAS til å henvende seg til andre eggpakkerier for å forsøke å få til en overgang av eksisterende produsenter. Vi oppfordrer de øvrige pakkerier til å være behjelpelige med slike overganger. Vi oppfordrer bønder som kan være aktuelle leverandører til RIAS om å vurdere overgang. Det er viktig for felleskapet at det ikke etableres flere eggprodusenter i et marked med underliggende, betydelig overproduksjon. Utkjøpsordningen av de 13 eggbøndene i 2023 koster alle eggbønder dyrt over omsetningsavgift. At markedet i 2023, etter dyre og kortsiktige produksjonsregulerende tiltak, er i tilnærmet markedsbalanse, må ikke benyttes som grunn for etablering av flere, nye eggbønder. Så snart de 13 eggbøndene er tilbake i produksjon, vil det igjen være betydelig overdekning av norske egg. Sykdomsutbrudd i Sverige medfører midlertidig underskudd på norske egg, men det må heller ikke brukes som en begrunnelse for nyetableringer. Den tilnærmede markedsbalansen er midlertidig! I en markedssituasjon med underliggende overproduksjon er det svært viktig med dialog mellom pakkeriene ved endret behov for tilførsel av egg. Norsk Fjørfelag mener det er viktig med samhandling for å løse denne situasjonen, og overgang av eggbønder mellom pakkerier må prioriteres før nyetableringer iverksettes. NFL utfordrer både pakkeriene og eggbøndene om å samarbeide for å finne løsninger som er best for felleskapet! På vegne av Norsk Fjørfelag Trude Hegle Styreleder
WEB | NFL.NO 13 * FJØRFE 6 | 23 * TEMA | lagsarbeid TEAMS-MØTE FOR NFLS TILLITSVALGTE ORGANISASJONSBYGGING 19. juni var alle tillitsvalgte invitert til møte for oppdatering på NFLs arbeid første halvår. Blant de ca. 40 deltakerne var de fleste lokallagstyrer representert, i tillegg til NFLs styre og administrasjon. Tekst: Vilde Elise Kampesveen. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø NOEN AV SAKENE SOM BLE OMTALT I MØTET VAR: 1. Jordbruksforhandlingene NFL sentralt orienterte om hvordan organisasjonen jobber i forkant og underveis i jordbruksoppgjøret. NFL utarbeidet innspill som ble sendt til NFLs lokallag 31.januar. NFL sentralt hadde så innspillsmøter med Norges Bondelag og Norsk Bonde-og Småbrukarlag i mars. NFL var også representert på representantskapet i Norges Bondelag 22-23.mars og 13-15.juni. I tillegg har NFL deltatt i høring i næringskomitéen 2. juni. Det har vært viktig for NFL å ha dialog med medlemmer og Norges Bondelag underveis i forhandlingene. Det ble vist til årets avtales betydning for NFLs medlemmer. Vi drøftet også noen ideer for hvordan vi kan sikre enda større gjennomslag for NFL sine medlemmer i 2024. 2. Politisk lobby NFL har hatt både formell og uformell dialog med politikere fra flere partier gjennom våren. Før FJØRFEDAGENE hadde vi intervju av alle landbrukspolitiske talspersoner i FJØRFE. Etter FJØRFEDAGENE har vi blant annet deltatt på høring i næringskomiteen på Stortinget, i etterkant av jordbruksoppgjøret. Vi har sendt brev til helseminister Kjerkhol og landbruksminister Borch. Her understreket NFL hvor viktig deres jobb med å få på plass en norsk tilpasningstekst er - nå som EU fastsetter holdbarhet på egg til 28 dager. Vi har også møtt flere sentrale politikere på ulike arenaer hvor vi har fått minnet dem om sakene som er viktige for våre medlemmer. 3. Dyrevelferdsmelding NFL har i flere runder sendt inn innspill til Landbruks- og matdepartementet for å tale fjørfebøndenes sak. Dyrevernsorganisasjonene er svært aktive og kommer med harde krav og påpeker «alt som er galt». NFL jobber aktivt for at dyrevelferdstiltak, som meldingen legger opp til, ikke skal falle på bonden alene å betale, dersom det blir fordyrende tiltak. 4. Produsentøkonomi NFL har alltid produsentøkonomien hos alle fjørfebønder på agendaen til enhver tid. I møtet gav vi eksempler på hvordan NFL forsøker å bidra slik at bøndenes økonomi ivaretas. Vi forklarte verdien av at NFL følger med på og utarbeider grafikk som viser økningen i kraftfôrpris og omtalte brevet NFL sendt for å få økt avregningsprisen på egg 2. halvår m.m. Landbruksministerens uttalelse under Bondetinget for noen dager siden, om at ”produksjonsregulering ikke er noe departementet prioriterer nå» ble også diskutert, og vi snakket om hvordan NFL kan jobbe videre for å påvirke politikerne til å sørge for bedre markedsregulering på egg. Neste treffpunkt for NFLs tillitsvalgte er lokallagsledersamlingen 23. - 24. oktober på Løren, i Oslo. Vilde Elise Kampesveen
* FJØRFE 6 | 23 * 14 Nortura Samvirkekylling Rudsvegen 541 2436 Våler i Solør +47 03070 www.nortura.no Hå Rugeri AS Pollestadvegen 52 4365 Nærbø +47 51 79 39 00 www.haa-rugeri.no : : n: 29.09.15 I Selger:! L otte Jespersen I Tegnet av: 1 A r vid Taramatic I Kontaktperson: I Einar Røyneberg X:Prod.\Jobber\T\Taramatic\ i!) Samferdsel Våre levrandører.cdr/pdf 1000 H/ROXELL® Systemer til kylling og kalkun + siloer og skruer Eggpakkemaskiner og eggsortering TARAMATIC - 25 års erfaring Einar Røyneberg • Holmestrand • 905 60 247 • post@taramatic.no • www.taramatic.no e------ -------------1-500 Plan plate--------------- Printes og lamineres J!,!t�:,.� ,A MULTI HEAT INTERNATIONAL� ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VÅRE LEVERANDØRER: Systemer til eggproduksjon. Aviarier mm. Lyssystemer Varmesystem/konvektorer og ventilasjon til fjørfehus Eggvaskemaskiner Varmegjenvinning til fjørfehus
WEB | NFL.NO 15 * FJØRFE 6 | 23 * TEMA | lagsarbeid STORTINGSMELDING DYREVELFERD MANGE AKTIVE MED INNSPILL I 2023 ble det klart at Stortinget ønsket en oppdatert Stortingsmelding om dyrevelferd. Den forrige dyrevelferdsmeldingen er fra 2003 og det har skjedd en stor utvikling disse årene. Her kan du lese om arbeidet og omNFL som følger prosessen tett. Tekst: Margrethe Brantsæter. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø. BAKGRUNN FOR NY DYREVELFERDSMELDING Mandatet til dyrevelferdsmeldingen står i faktaboksen under. Stortingets hensikt med å lage ny dyrevelferdsmelding er å oppsummere status for dyrevelferd i Norge, gi oversikt over det vi gjør bra i dag og identifisere områder der vi bør gjøre det bedre i framtida. Stortingsmeldingen vil være utgangspunktet for ny politikk, og trolig også nye regelverkskrav. Norge har lang tradisjon for oppmerksomhet om dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet (LMD) er opptatt av å holde på denne tradisjonen, og i Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at Norge fortsatt skal lede an. Samtidig skal vi sikre en levedyktig husdyrproduksjon. Dette er en av våre største og viktigste landbaserte næringer som trenger gode rammevilkår med forutsigbarhet og langsiktighet, der de ulike hensynene er riktig balansert. Vi må se på helheten og vurdere hva som har best effekt for dyrevelferden. I EU er det også stor oppmerksomhet på dyrevelferdsområdet. Dette er en del av EUs Farm-to-Fork-strategi, som igjen er en del av EUs grønne giv (Green Deal). EUs vitenskapskomite EFSA har nå i vinter levert kunnskapsrapporter om flere produksjonsdyrarter. Dette er med å danne det faglige grunnlaget når EU reviderer sitt Margrethe Brantsæter
16 * FJØRFE 6 | 23 * TEMA | lagsarbeid hvilke temaer vi mener behøver egne kapitler. Viktigheten av at samfunnet tar ansvar for politikk og regelverksutvikling slik at alle eventuelle nye tiltak er praktisk og økonomisk gjennomførbare ble også påpekt. I mars-april 2023 ba LMD om konkrete innspill på beskrivelsen av dagens husdyrhold. Ansatte hos helsetjeneste fjørfe i Animalia dro lasset med å oppdatere informasjon om hvordan fjørfenæringen er nå, sammenliknet med status for 20 år siden. 8. juni var det ny runde med muntlig innspill hos LMD. Det var satt av en hel dag, og mange aktører presenterte hva de mener er de viktigste tiltakene som meldingen må vurdere. Budskapet fra NFL i denne høringen var hovedsakelig at kostnaden for fordyrende dyrevelferdstiltak ikke kan bæres av bonden alene. Tore Villanger Innsett veke 44 ledige plassar! Ta kontakt: Mobil: 909 65 234 E-post: tore-vil@online.no regelverk på dyrevelferdsområdet, og kan dermed få betydning for regelverksutviklingen i Norge. Dyrevelferdsmeldingen vil påvirke landbruket i mange år framover. Landbruket har derfor vært opptatt av at meldingen legger til rette for fortsatt nasjonal produksjon gjennom å ivareta alle dyr, bonden, verdikjeden og produktets konkurransekraft. OMFATTENDE INNSPILLSRUNDER Våren 2022 åpnet Landbruks- og matdepartementet for første runde med innspill. Mange aktører fra landbruket, men også innenfor sports- og familiedyr og akvakulturen, har benyttet seg av anledningen til å være med å påvirke innholdet. I møtet i juni 2022 synliggjorde landbruket de overordnede linjene vi er opptatt av, hvilken retning næringa går i, hvilke satsinger vi har gjort og MANDAT FOR DYREVELFERDSMELDINGEN Stortinget ber regjeringen legge fram en dyrevelferdsmelding som bygger på oppdatert kunnskap om dyrevelferd med utgangspunkt i faglige og faktiske forhold. Meldingen bør se faglig og politisk på problemstillinger knyttet til dyrehold, og gi oversikt over det vi gjør bra i dag, og om det er noe som kan gjøre annerledes og bedre i framtida. Det er sammenheng mellom menneskevelferd og dyrevelferd. Meldingen bør omtale dette. Stortinget ber regjeringa legge fram ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd som omfattar både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett, seinast i vårsesjonen 2023. Regjeringa vert beden om å greie ut og foreslå konkrete tiltak i meldinga både for betra dyrevelferd generelt og for spesifikke artar/grupper av dyr, herunder følgjande tema • å greie ut korleis økonomiske verkemiddel i landbrukspolitikken kan innrettast på ein måte som løner god dyrevelferd. • å greie ut korleis norsk regelverk vil måtte endrast ved implementering av EU sitt varsla forbod mot hald av dyr i bur og trange bingar. • å greie ut Mattilsynet sin kontroll- og rettleiingsfunksjon og trong for ressursar for å sikre tilstrekkeleg oppfølging av dyrevelferden i landbruket. • å greie ut merkeordningar som gjer det lettare for forbrukaren å velje dyrevenlege produkt. Ei slik merkeordning kan vere statleg eller privat. • å greie ut korleis grisar kan sikrast betre tilgang til uteareal, til dømes gjennom tilskots- eller merkeordningar, eventuelt gjennom endringar i lovverket.
WEB | NFL.NO TEMA | lagsarbeid 17 * FJØRFE 6 | 23 * EKS. PÅ TILTAK STORTINGET ØNSKER VURDERT I den siste innspillsrunde ba LMD eksplisitt om at man skulle omtale konkrete tiltak. Eksempler på dyrevelferdsrelaterte tiltak de ba om refleksjoner rundt var: • Arealkrav & dyretetthet • Utegang • Avl & genetikk • Miljøberikelser • Inngrep • Slakting og bedøvelse • Transport • Maserasjon (avlivning av hanekyllinger) • Målkonflikter (arealbruk, selvforsyning, biosikkerhet, antibiotikabruk m.fl.) BESTILLING FRA LMD LMD ber om at det i innspillene legges vekt på: • at de er fundert på kunnskap både om dyrs behov og kunnskap om praktisk husdyrproduksjon • at de er praktisk og økonomisk gjennomførbare, herunder hensyntatt norsk klima og geografi • at de ikke har utilsiktede negative konsekvenser for dyrevelferd QR KODER TIL MER INFORMASJON OM DE ULIKE INNSPILLSRUNDENE Invitasjonen til å delta med innspill i juni 2022 Innspill fra aktørene på møtet i juni 2022: Beskrivelse av husdyrproduksjonen. Innspillene oversendt til LMD Konkrete forslag til tiltak. Kort oppsummering av møtet 8. juni 2023 HVA KOMMER FREM I INNSPILLENE? Innspillene fra landbruket har vært opptatt av å ha «hånden på rattet» og vise til alt arbeidet som gjøres for kontinuerlig forbedring av dyrevelferd. Landbruket har også selv foreslått konkrete dyrevelferdsfremmende tiltak inkludert konsekvenser og effekter av tiltakene. Dyrevernsorganisasjonene omtaler de punktene de mener bør bedres for dyr i Norge. Mange av dem fremhever tiltak som vil ha store og kostbare konsekvenser for norsk matproduksjon dersom de blir innført i Norge uten at tiltakene følges opp med kompensasjon enten fra politikerne eller via uttak i markedet. Også uavhengige aktører som Foreningen norsk etologer, Veterinærforeningen, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet kom med innspill. De vektla kunnskap fra pågående forskning og forskningsbehov som trengs i fremtiden. HVA SKJER VIDERE? Fristen for å følge opp med skriftlig innspill i denne høringsrunden er 15. september. Deretter skal LMD ferdigstille forslaget til dyrevelferdsmelding som så skal behandles av Stortinget våren 2024. Merverdien ser du etter uke 50 Dekalb e ei robust å utholden høn med god forutnyttels og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden. Vi ønske nye kunda velkommen! Ta kontakt for en hønprat: Stig Gøran Brenne 950 53 593 Erling Brenne 905 23 011 trondelagkyllingoppdrett@gmail.com Trøndelag kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder. www.dekalb.no
18 * FJØRFE 6 | 23 * TEMA | lagsarbeid De 1.200 bøndene i verdikjedene som sørger for at Norge er selvforsynt med egg, kylling, kalkun og and, representeres i høringsinnspillet fra Norsk Fjørfelag (NFL). NFL ønsker å poengtere noen elementer i jordbruksavtalen av betydning for bøndene i verdikjeden for egg og fjørfekjøtt. FJØRFEBONDEN ER AVHENGIG AV Å FÅ ØKT PRIS PÅ VARER I MARKEDET Verken egg eller fjørfekjøtt inngår i målprissystemet. Fjørfebønder mottar derfor 0-10 % av inntekten sin over jordbruksavtalen. Det er helt avgjørende for fjørfebøndene at varemottakerne viderefører bondens økte kostnader gjennom økt prisuttak i markedet. Øvre prisgrense for fjørfekjøtt har i inneværende avtaleperiode vært referanseprisen pluss 25 %. Jordbruket krevde også i årets forhandlinger et større mulighetsrom for oppjustering av kyllingprisen, men dette ble ikke innvilget av staten. Norsk Fjørfelag er bekymret for at jordbruksavtalen setter begrensninger for slakterienes mulighet til å kompensere sine bønder. FJØRFENÆRINGEN ER VIKTIG AVTAKER AV NORSK KORN Den viktigste ingrediensen i fjørfefôret er norsk korn JORDBRUKSAVTALEN 2023 BETYDNING FOR NFLS MEDLEMMER 2. juni var det høring i næringskomiteen. Norsk Fjørfelag var én av 14 organisasjoner som benyttet anledningen til å presentere hva vi var fornøyde med, og hva vi skulle ønske ble annerledes i årets forhandlinger. Daglig leder, Margrethe Brantsæter, representerte NFL. Under kan du lese høringsinnspillet fra NFL. Tekst: Margrethe Brantsæter. Foto: Screenshot fra Stortingets videoarkiv. Daglig leder, Margrethe Brantsæter, under høringen i næringskomiteen. - forutsatt at man har tilstrekkelig mengde og god kvalitet. I gode år kan norsk korn utgjøre minst 65-70 % av fjørfefôret. Mellom 15 og 25 % av fôret må være protein. Endel av proteinet dekkes via kornet. I tillegg benyttes proteinråvarer som soyamel, rapskake og maisgluten, primært via import. Kornet som inngår i fjørfefôr er fôrkorn, overskudd av matkorn eller matkorn som er omdisponert/nedklassifisert til fôrråvare. Norsk fjørfeproduksjon muliggjør optimal utnyttelse av kornet som dyrkes i Norge, og bidrar derfor til økt norsk selvforsyningsgrad. Fjørfenæringen avlaster risikoen til kornbøndene ved å utnytte avlinger som ikke er egnet til matkorn/menneskemat. Fjørfenæringen er altså en viktig premissgiver for norsk kornproduksjon og økt selvforsyningsgrad. PRISNEDSKRIVNING AV KORN Kraftfôr utgjør 60-70 % av fjørfebøndenes kostnader, og fôret er dermed den største kostnadsposten bonden har. Selv relativt små økninger i kraftfôrpris slår derfor kraftig ut på bunnlinja til NFLs medlemmer. Virkemiddelet i Jordbruksavtalen som i størst grad har positiv betydning for å ivareta fjørfebøndenes økonomi, er prisnedskrivningen av korn. Høringsinnspill Du finner alle NFL sine høringsinnspill her:
WEB | NFL.NO 19 * FJØRFE 6 | 23 * TEMA | lagsarbeid De økte råvareprisene på verdensmarkedet bufres ikke lenger av tollvernet, og rammer fjørfebøndene hardt. Fôrprisøkningen startet i 2021, men eksploderte i 2022 og har fortsatt i 2023. For fjørfebøndene er det gledelig at ordningen med prisnedskriving av importert karbohydrat videreføres. Internasjonale priser på karbohydrat-råvarer ser ut til å stabilisere seg på verdensmarkedet nå, men NFL er bekymret for den svake norske kronen som gir bonden betydelig økte kostnader all den tid vi er avhengige av en viss mengde importerte fôrråvarer. OFFENTLIG PÅLEGG OM AVLIVNING. Når bonden blir pålagt av Mattilsynet å avlive flokken, for eksempel ved fugleinfluensa, reduseres antallet dyr som blir levert på slakteriet. Dette slår negativt ut for bonden i beregning av husdyr- og avløsertilskudd. For å sørge for bedre økonomisk forutsigbarhet trengs det endret ordlyd, men ingen økt økonomisk ramme, i jordbruksavtalen. Jordbruket krever en slik endringer i sitt krav, og vi er svært skuffet over at staten ikke følger opp dette i sitt tilbud ei heller er omtalt i sluttprotokollen. Vi ber Stortinget om å kreve at ordlyden i Jordbruksavtalen endres. BEDRE MARKEDSREGULERING AV EGG Markedsregulator har ikke gode nok verktøy til å hindre nyetableringer når det er overskudd i eggmarkedet. 7. mars sendte Bondelaget, Småbrukarlaget og Nortura felles brev til Landbruks- og Matdepartementet. De ba om endring av Omsetningsloven slik at det kan innføres en todelt omsetningsavgift og et ventelistesystem, når det er overproduksjon av egg. I jordbrukets krav poengterer Norges Bondelag at innføringen av tiltak haster. Vi er derfor svært skuffet over at ikke staten svarer på dette i sitt tilbud, og at styrking av markedsordningen heller ikke er omtalt i sluttprotokollen. Staten henviser til overproduksjonen som en begrunnelse for å la tilskuddssatsene for høns stå uendret og dermed i realiteten svekke eksisterende eggbøndenders økonomi, samtidig som hvem som helst kan starte opp med eggproduksjon på gården. Det haster å få på plass en «eggløsning». Dere politikere kan bli historiske ved å løse et problem som har vært påpekt av bransjen i årevis. Norsk Fjørfelag forventer at Stortinget bidrar slik at det blir fortgang i endring av Omsetningsloven. HOLDBARHET, EGG Grunnet store problemer med Salmonella har EU endret holdbarhetsreglene for egg. Norske egg er garantert frie for Salmonella og har dokumentert lengre holdbarhet enn 28 dager. Dersom regelverksendring i EU innføres i Norge, må egg i praksis hentes hos bonden flere ganger i uken. Dette betyr en økt transportkostnad på ca 125.000 kr per bonde som ikke eggbøndene har råd til å dekke. Norsk Fjørfelag forutsetter derfor at det kommer på plass en tilpasningstekst som sikrer at næringa får beholde 35 dagers holdbarhet. Dersom norske myndigheter implementerer EU-regelverket uten en tilpasning, må staten og/eller forbrukeren dekke de 65 millioner kroner i økte transportkostnader i året. SKJEV MAKTBALANSE I VERDIKJEDEN I 1983 fikk fjørfebonden nesten 60 % av fortjenesten for sine produkter. Siden den gang har fjørfebøndene gjennomført betydelige effektivisering, men det er grossistleddet som nå stikker av med opp mot 70 % av fortjenesten. Dagligvarehandelen profitterer altså på fjørfebøndenes bekostning. NFL støtter at Stortinget intensiverer arbeidet med å utjevne maktbalansen slik at fjørfebonden kan få sin rettmessige andel av fortjenesten. AVGJØRENDE MED BEDRE TALLGRUNNLAG Mange fjørfebønder har ikke tillit til inntektsberegningene og det er avgjørende at grunnlagstallene oppleves som riktig av alle berørte parter. Slik er ikke situasjonen pr. i dag. NFL forventer at tallgrunnlaget som benyttes i forhandlingene i jordbruksoppgjøret 2024 baseres på mer korrekte inntektsberegninger og mer representative referansebruk for bønder i verdikjeden for egg og fjørfekjøtt. Vi er tilgjengelig dersom dere har spørsmål eller ønsker ytterligere forklaring fra oss. Styret i Norsk Fjørfelag. Dette var Margrethe sin siste høring på vegne av den norske fjørfebonden.
20 * FJØRFE 6 | 23 * TEMA | lagsarbeid Ellen-Margrethe Hovland NYE NORDISKE ERNÆRINGSANBEFALINGER (NNR) BAKGRUNNEN FOR MEDIADEBATTEN Nylig ble det offentliggjort nye nordiske ernæringsanbefalinger. Disse har fått mye oppmerksomhet i media. Mange av reaksjonene kan skyldes en oppfatning om at dette er nye norske kostråd, noe som er en misforståelse. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, daglig leder i Norsk Fjørfelag fra 1. september. Foto: stock.adobe.com I 40 år har de nordiske landene hatt felles vitenskapelig grunnlag for anbefalingene om næringsstoffer og matvarer kroppen trenger for god helse. Rapporten heter Nordic Nutrition Recommendations (NNR) og oppdateres jevnlig med ny kunnskap. Under Nordisk ministerråd på Island i juni ble en ny versjon offentliggjort. For første gang er bærekraft innlemmet i rapporten og dette er mye av årsaken til mediedebatten. IKKE NYE NORSKE KOSTRÅD ENNÅ Oppslagene som har vært i aviser, på nettsider og blogger de siste ukene viser at den nye NNR-rapporten oppfattes som nye norske kostråd. Dette er en misforståelse. NNR er «bare» det vitenskapelige grunnlaget for kostrådene til hvert enkelt land i Norden og Baltikum. Dette er altså bare en del av grunnlaget Helsedirektoratet lener seg på når de skal oppdatere våre nasjonale kostråd. FELLES NORDISK BEKYMRING Diskusjonen i media har blant annet handlet om manglende landbrukskompetanse og om metoden og datagrunnlaget for bærekraftvurderingene gir et riktig bilde av norske forhold. I løpet av arbeidet har både norske og svenske forskere trukket seg fra arbeidet. Audun Korsæth og Arne Bardalen fra NIBIO begrunner valget sitt med uklarheter rundt hvilke bærekraftaspekter som skulle inkluderes, lav vitenskapelig standard på arbeidet som ble gjort og at de ikke ble lyttet til. Underveis i høringsprosessen har landbruket stilt gjentatte spørsmål ved metoden og det faglige grunnlaget for anbefalingene. Animalia, Matprat, KLF, Nortura og organisasjoner i de andre nordiske landene har sendt en rekke høringsinnspill til relevante kapitler for kjøtt og egg. Bekymringen ble etter hvert så stor i husdyrnæringen at åtte nordiske landbruksorganisasjoner og bondelag sendte et felles innspill til Nordisk ministerråd før jul i fjor. EGG OG HVITT KJØTT KOMMER BEDRE UT Anbefalingene om å begrense forbruket av rødt kjøtt (og alkohol) har også blitt kritisert. Det pekes blant annet på manglende balanse i vektingen av positive og negative helseeffekter. For eksempel brukes det kun en setning på positive helseeffekter av rødt kjøtt, mens fire avsnitt omhandler negative effekter. Det spesifiseres at den anbefalte reduksjonen i rødt kjøtt ikke skal erstattes med hvitt kjøtt. Samtidig skal det nevnes at sammenlignet med rødt kjøtt er de nye anbefalingene for egg og hvitt kjøtt relativt positive, spesielt når det gjelder de helsemessige vurderingene. Begge faglagene har vært tydelige på at bærekraft er definert for smalt, fordi det hovedsakelig fokuseres på klimagassutslipp. Andre miljøaspekter mangler, samt både økonomisk og sosial bærekraft. For å gi et riktig bilde av matvarene må alle tre delene være med. Når Sammenlignet med rødt kjøtt er de nye anbefalingene for egg og hvitt kjøtt relativt positive, spesielt når det gjelder de helsemessige vurderingene. » Dette er bare en del av grunnlaget Helsedirektoratet lener seg på når de skal oppdatere våre nasjonale kostråd. » LES MER Nationen: Hvorfor trakk vi oss fra kostholdsrapporten? Nationen: Nye kostholdsråd: – Risiko for massenedleggelse av jordbruket og svekket matsikkerhet
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy