TEMA | næringsnytt 38 * FJØRFE 6 | 22 * NY DYREVELFERDSMELDING NÆRINGA GJØR SEG KLARE TIL Å BIDRA En ny dyrevelferdsmelding er på trappene, og Stortinget har vedtatt at den skal komme våren 2023. Da er det 20 år siden forrige stortingsmelding om dyrevelferd, og det har skjedd en stor utvikling disse årene. Stortinget har laget mandatet for meldingen gjennom et detaljert stortingsvedtak. Tekst: Anja Fyksen Lillehaug, Norges Bondelag Mandat for dyrevelferdsmeldingen Stortinget ber regjeringen legge fram en dyrevelferdsmelding som bygger på oppdatert kunnskap om dyrevelferd med utgangspunkt i faglige og faktiske forhold. Meldingen bør se faglig og politisk på problemstillinger knyttet til dyrehold, og gi oversikt over det vi gjør bra i dag, og om det er noe som kan gjøre annerledes og bedre i framtida. Det er sammenheng mellom menneskevelferd og dyrevelferd. Meldingen bør omtale dette. Stortinget ber regjeringa legge fram ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd som omfattar både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett, seinast i vårsesjonen 2023. Regjeringa vert beden om å greie ut og foreslå konkrete tiltak i meldinga både for betra dyrevelferd generelt og for spesifikke artar/grupper av dyr, herunder følgjande tema • å greie ut korleis økonomiske verkemiddel i landbrukspolitikken kan innrettast på ein måte som løner god dyrevelferd. • å greie ut korleis norsk regelverk vil måtte endrast ved implementering av EU sitt varsla forbod mot hald av dyr i bur og trange bingar. • å greie ut Mattilsynet sin kontroll- og rettleiingsfunksjon og trong for ressursar for å sikre tilstrekkeleg oppfølging av dyrevelferden i landbruket. • å greie ut merkeordningar som gjer det lettare for forbrukaren å velje dyrevenlege produkt. Ei slik merkeordning kan vere statleg eller privat. • å greie ut korleis grisar kan sikrast betre tilgang til uteareal, til dømes gjennom tilskots- eller merkeordningar, eventuelt gjennom endringar i lovverket. I tillegg til mandat for selve dyrevelferdsmeldingen (se faktaboks nedenfor), inngår ytterligere to punkter i stortingsvedtaket. Særlig det første er relevant for fjørfenæringa å merke seg fra stortingsvedtaket (se faktaboks på neste side). SAMARBEID OM INNSPILL Stortingets hensikt med å skrive en dyrevelferdsmelding er å oppsummere status for dyrevelferd i Norge, gi oversikt over det vi gjør bra i dag og identifisere områder der vi bør gjøre det bedre i framtida. For landbruket er det viktig at meldinga også omtaler hva som skal til for få til endringer, samt konsekvensen av endringene. En melding vil være utgangspunktet for ny politikk, og trolig også nye regelverkskrav. En dyrevelferdsmelding vil påvirke landbruket i mange år framover. Derfor vil det ha stor verdi at landbruket samler seg om å gi innspill til meldinga. Målet med det samlede arbeidet må være at meldinga legger til rette for fortsatt nasjonal produksjon gjennom å ivareta alle dyr, bonden, verdikjeden og produktets konkurransekraft. For å få til dette må næringa jobbe koordinert og godt med dyrevelferd. Næringa bør bidra til å definere hva som er god dyrevelferd for produksjonsdyr i Norge, vise fram god dyrevelferd i landbruket, ytterligere forankre verdien av dyrevelferdsprogrammene, planlegge for selv å komme med konkrete forslag til dyrevelferdsfremmende tiltak inkludert konsekvenser og effekter av tiltakene. Husdyrnæringa tar sikte på felles innspill til meldingsarbeidet. Det krever åpenhet, engasjement og involvering i husdyrnæringa mellom alle organisasjoner. Animalia har en nøkkelrolle for kartlegging av mulige (og umulige) faglige dyrevelferdstiltak gjennom de generiske helsetjenestene. I helsetjenestene er varemottakere og interesseorganisasjoner som fjørfelaget involvert. Faglagene er også invitert med i arbeidet med kartlegging av tiltak. Arbeidet med å vurdere tiltakene vil gå helt fram til september og til slutt danne grunnlag for målet vi har om felles innspill med frist 1.september. Fristen Anja Fyksen Lillehaug
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy