Norsk Fjørfelag * nr. 6* 2022 * 139. årgang * ENNATTS BETENKNINGSTID Bygde kyllinghus OMSETNINGSAVGIFTENØKES Dramatisk for eggprodusentene 25 12 STYREREPRESENTANT I NFL Engasjert heltidsbonde 19
* FJØRFE 6 | 22 * 2 Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder • Tlf.: 99 43 06 40 • www.fkra.no Innovasjon som gir resultater Felleskjøpet er ledende leverandør på kraftfôr med sterke merkevarer som Kromat. Ved å satse på målrettet produktutvikling med faglig tyngde, ivaretar vi bondens økonomi, men også husdyra og en bærekraftig ressursbruk. Felleskjøpet Fôrutvikling er en attraktiv samarbeids- partner i mange forskningsprosjekter og er en aktiv utvikler av Kromat kraftfôr til fjørfe • Felleskjøpet Fôrutvikling er Norges ledende utviklingsmiljø for kraftfôr • Har levert produktutvikling og innovasjoner i 30 år • Står bak merkenavn som Kromat kraftfôr til fjørfe Visste du at; Forskning og utvikling i 30 år!
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 6| 22 * TEMA | innhold LEDER 05 Ei på stedet hvil LAGSARBEID 06 Representantskapsmøte og årsmøte: 3 år siden forrige møte på lillehammer 08 Høringsinnspill fra NFL 10 Kostnadskompensasjonen i jordbruksavtalen: Oppklaring og forklaring av satser 12 Omsetningsavgiften økes betydelig: Dramatisk for eggprodusentene 13 EU-endring kan få konsekvenser for Norge: Holdbarhetsregler for egg 14 NFL lokallag: Stor møteaktivitet REPORTASJE 19 Styrerepresentant i NFL: Engasjert heltidsbonde 25 En natts betenkningstid: Bygde kyllinghus NÆRINGSNYTT 30 Omsetningsavgiften: Hva blir den brukt til? 34 Produsentøkonomi: Prisjusteringer for fjørfebøndene 38 Ny dyrevelferdsmelding: Næringa gjør seg klare til å bidra 40 Nortura får kjøpe Steinsland på vilkår: Konkurransetilsynets vurdering 42 Frankrike forbyr import av vekstfremmende antibiotika - kvalitative krav til import 44 Opprinnelsesmerking av mat: Komplisert regelverk DYR OG FORSKNING 46 Fagmøte i den norske avdelingen av WPSA: Konsekvenser av krigen i Ukraina 49 Høy dødelighet blant villfugl i Norge: Forårsaket av fugleinfluensa ANNONSØRINNHOLD 50 Slaktekylling: Først i verden med ny dyrevelferdsstandard 52 Forsikringsaktør med personlig oppfølging STATISTIKK 54 Klekkestatistikk & Hønebestand 56 Slaktestatistikk & Innveiing av egg KONTAKT 59 Kontaktinformasjon INNHOLD FJØRFE NR. 6 2022 TRYKK: Merkur Grafisk AS UTGIVELSESPLAN: FJØRFE postlegges siste uke hver måned, unntatt juli og august. Opplag 1.090 stk. MEDLEMSKAP 2022: Medlemskap kr 3.350,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2022: Papirutgave og digitalt kr. 1.750,- Kun digitalt kr. 1.575,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.000,- Kun digitalt kr 1.700,- PENSJONIST: Abonnement med papirutgave og digitalt kr. 1.050,- Kun digitalt kr. 875,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.350,- SVANEMERKET NO - 123 Representantskapsmøte og årsmøte 3 år siden forrige møte 6 30 Omsetningsavgiften Hva blir den brukt til? Kostnadskompensasjonen Oppklaring og forklaring 10
* FJØRFE 6 | 22 * 4 Ja til oppdrettere i hele landet, bruk din Lohmannoppdretter. JA TIL EGGPRODUKSJON I HELE LANDET!
WEB | NFL.NO 5 TEMA | leder * FJØRFE 6| 22 * Fjørfenæringen står aldri på stedet hvil. Både vi og verden rundt oss er i stadig endring. 29. juni inviterte vi alle NFLs tillitsvalgte til en oppdatering om NFLs arbeid siden FJØRFEDAGENE i mars. Det har skjedd mye disse månedene, og flere av omtalene i denne utgaven av FJØRFE handler om saker som har preget vinteren og våres arbeid for fjørfebonden. Kostnadsøkning har truffet fjørfebønder hardt. Kraftfôrprisen fortsetter å stige, og den vedtatte renteøkningen vil ramme mange av NFLs medlemmer. Hvordan vil produsentøkonomien ivaretas via økte avregningspriser og kompensasjonsordningen gitt via jordbruksavtalen? På side 34 kan du lese tre av de største varemottakernes betraktninger rundt produsentøkonomien. Det har vært konstant, og økende, overproduksjon av egg i Norge siden 2012. Prognosen, etter førtidsslakt, viser nå 2900 tonn egg. At det enda ikke er på plass etableringskontroll er ufattelig. NFL fikk i forkant av jordbruksoppgjøret signaler om at det skulle komme en løsning med bedre verktøy. Vi er svært skuffet over at dette ikke skjedde. 23. juni vedtok Omsetningsrådet en historisk økning i omsetningsavgiften til 1,50 kr/kg egg. Dette utgjør nesten 250.000 kr for en konsesjonsbesetning per år. Vi kan ikke fortsette med at eneste reguleringsmulighet fortsatt er kollektiv straff –mens det er «fritt frem» med nyetablering. Telefonen hos oss i NFL har, forståelig nok, ikke stått stille etter at vedtaket ble kjent. Vi i NFL kommer ikke til å gi oss i denne saken! Arbeidet til nå har ikke ført frem - det trengs enda sterkere påtrykk. I denne saken kan ikke næringen fortsette å stå på stedet hvil - det er på høy tid å bruke «utestemmen»! 14.-16. juni deltok NFL på representantskapet og årsmøtet til Bondelaget. Styreleder var på talerstolen og påpekte den store frustrasjonen rundt den uløste situasjonen med konstant og økende overproduksjon av egg, og mangel på verktøy. Saken står omtalt på side 6. Fjørfebøndene fikk i jordbruksavtalen innvilget en engangskompensasjon. NFL har mottatt en rekke spørsmål fra medlemmer om de vedtatte satsene. På side 10 kan du lese svar vi har fått fra Norges Bondelag. NFL oversendte innspill til jordbruksavtalen da næringskomiteen skulle gi sin innstilling til Stortinget i juni. Innspillet kan du lese på side 8. 3. juni avholdt EUs ekspertgruppe møte om EU-direktivet som vil endre holdbarhetsreglene for egg. Det er LEDER EI PÅ STEDET HVIL liten vilje i EU-kommisjonen til å gi land med dokumentert lav forekomst av Salmonella økt fleksibilitet. Vi pålegger ikke bilister å bruke piggdekk i Spania når det snør i Norge, poengterte Nortura-direktør Hanne Steen i Bondebladet 21. juni, og viste til urimeligheten i at Norge må korte ned holdbarheten grunnet salmonellautfordringer i andre land. Det jobbes fortsatt intenst fra norsk hold med å beholde lengre holdbarhetstid på egg i Norge. Les mer på side 13. Dyrevelferdsarbeid er i stadig er utvikling. I disse dager pågår arbeidet med dyrevelferdsmeldingen som skal være ferdig i 2023. NFL er blant organisasjonene som kommer med innspill til arbeidet. Les mer på side 38. 9. juni kom Konkurransetilsynets vedtak i NorturaSteinsland-saken. Tilsynet har godkjent oppkjøpet på visse vilkår. På side 40 kan du lese mer om Konkurransetilsynets arbeid og vurderinger i saken. I løpet av siste halvår har de fleste lokallagene endelig samlet seg til fag- og årsmøter. Både undertegnede og styreleder har hatt gleden av å delta på flere møter, og det er veldig stas å møte engasjerte medlemmer over hele landet. På side 19 kan du lese om Kenneth, eggprodusenten som i november 2021 ble rammet av fugleinfluensa. De siste månedene har det vært påvist høypatogent fugleinfluensa hos villfugl over så å si hele Norge. Veterinærinstituttet vurderer at sannsynligheten for introduksjon av fugleinfluensa-smitte fra villfugl til fjørfe- og andre fuglehold er forhøyet. Høy biosikkerhet er den viktigste enkeltfaktoren for å forebygge utbrudd hos fjørfe. Mattilsynet innførte 23. juni portforbud i flere kommuner. Les mer på side 49. Fjørfenæringen står ei på stedet hvil - og NFL vil også neste halvår stå på for fjørfebondens rammevilkår. Med ønske om en god sommer! Margrethe Brantsæter Margrethe Brantsæter Daglig leder Norsk Fjørfelag
6 * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | lagsarbeid REPRESENTANTSKAPSMØTE OG ÅRSMØTE 3 ÅR SIDEN FORRIGE MØTE PÅ LILLEHAMMER For første gang siden juni 2019 ble representantskapsmøte og årsmøtet til Bondelaget endelig avholdt ved fysisk oppmøte. 14.-16. juni var flere hundre tillitsvalgte møtt opp på Lillehammer for å diskutere utfallet av årets jordbruksavtale, og for å utmeisle politikken fremover. NFL var representert ved styreleder og daglig leder. Tekst: Margrethe Brantsæter Foto: Norges Bondelag & Margrethe Brantsæter Bondelagets arbeid med jordbruksforhandlingene, og utfallet av jordbruksavtalen var viet aller mest tid disse dagene. Representantskapsmøtet rettet oppmerksomheten mot årets jordbruksforhandlinger. Representantskapet kunne gi tilbakemeldinger på prosessen, kommunikasjonsflyten underveis og den endelige jordbruksavtalen. Under årsmøtet, også kalt Bondetinget, var dag 1 avsatt til generaldebatt. Svært få omtalte egg og fjørfekjøtt spesifikt i sine innlegg, men flere hadde generelle betraktninger rundt bruken av prisnedskrivning på korn og at inntektsløft kan medføre ubalanse og overproduksjon dersom man ikke får bedre markedsreguleringsverktøy. Behovet for bedre markedsregulering av egg var hovedbudskapet da styreleder i NFL, Ingunn Dalaker Øderud, avholdt sitt innlegg under årsmøtet. Innlegget er gjengitt i sin helhet på neste side. Troms Bondelag ba om replikk og viste til at norsk eggproduksjon presses fra mange hold; overproduksjon, overetablering og økonomi. I tillegg er det foreslåtte EU-direktivet en betydelig trussel mot å opprettholde eggproduksjon i distriktet. Representanten ba om at det jobbes videre for at Norge får unntak fra EU-reglene, eller at Stortinget benytter seg av reservasjonsretten. Trine Vaag (Nortura) benyttet sin replikk til å støtte NFL sitt budskap. Hun påpekte at kravet om å gå over til kontraktproduksjon blir stadig sterkere. Stadig flere eggbønder kjenner at situasjonen er uholdbar. I tillegg til at overproduksjon er en trussel mot markedsregulering, og dermed mulighet for å ha eggproduksjon i hele landet, vil overgang til kontrakt også innskrenke det norske eggmarkedet. Dersom markedsreguleringen faller og virkemidler som skillevirksomhet frafaller, vil det bli mindre bruk av norske egg i eggprodukter. Mange deltakere gikk på talerstolen for å diskutere jordbruksavtalen og Bondelagets politiske arbeid fremover. Behovet for inntektsløft og styrking av velferdsordningene var de to temaene som gikk igjen i flest av innleggene. Bjørn Gimming kommenterte opptrappingsplanen som Norges Bondelag har jobbet med siden sommeren 2021. Opptrappingsplanen er en del av Bondelagets prosjekt #inntektsløft og skal løfte inntekten i hele næringen. Bondelaget jobber for at et nytt inntektsmål skal være på plass før jordbruksoppgjøret i 2023, og opptrappingsplanen skal godkjennes av styret til Bondelaget i desember i år. Gjenvalg av leder-trioen i Norges Bondelag. Fv. Bodhild Fjelltveit, Bjørn Gimming og Egil Christopher Hoen. Daglig leder Margrethe Brantsæter og styreleder Ingunn Dalaker Øderud deltok på vegen av Norsk Fjørfelag.
WEB | NFL.NO TEMA | lagsarbeid 7 * FJØRFE 6 | 22 * Resolusjon Bondetinget fattet også en resolusjon som påpeker at inntektsløft er den viktigste enkeltsaken for Bondelaget fremover. Du kan lese resolusjonen her: «Jordbruksavtalen er vedtatt og vi ser på et historisk oppgjør. Det er mye penger og sterk synliggjøring av at vi skal ha norsk matproduksjon. Vi vil berømme Bondelaget for innsatsen i jordbruksforhandlingene. Vi vet at det er jobbet godt. Har dere hørt om overproduksjon av egg? Har dere hørt om mottaksplikt og regulering?? Det er ikke første gang at Norsk Fjørfelag bringer temaene på banen. Vi kan ikke fortsette med overproduksjon og overetablering. Overproduksjon er ikke bærekraftig. Eggnæringen har vært gjennom store, kostbare omstillinger. Mange eggbønder har nylig investert i høyteknologiske produksjonsanlegg som også har stor betydning for dyrevelferd. Det er ingen tvil om at stolte eggprodusenter har oppdrift og vil satse på eggproduksjon i fremtiden. Vi er fortvilet over måten overproduksjonen håndteres. I mange år har produksjonsregulering blitt utredet og diskutert. Ulike former for regulering har blitt analysert og vurdert. Mange timeverk er benyttet for å finne en løsning. Omsetningsrådet har vurdert og sett på muligheter, men overproduksjonen fortsetter hver dag som følge at det ikke gjøres en beslutning. Hvorfor er dette så vanskelig? Norsk Fjørfelag mener det er viktig at eggproduksjon opprettholdes i hele landet. Fjørfelaget har derfor ønsket styrking av markedsreguleringsordningen. Vi er ikke låst til én modell, men er redd overgang til kontrakt vil føre til sentralisering av eggproduksjonen. Det haster med å finne gode løsning! Det må tas grep for å begrense nye etableringer - NÅ. Andre dyreslag har sine reguleringsordninger. Hvorfor er det så liten vilje til å finne løsninger for eggnæringen? Overproduksjon koster de 550 eggbøndene enorme summer hvert år. Kostnadene til regulering av markedet belastes eggprodusenten over omsetningsavgiften. Regulering av overskuddsegg kostet eggbøndene 43 millioner i 2020. Skillevirksomhet kostet ca 17 millioner. STYRELEDER INGUNN DALAKER ØDERUD SITT INNLEGG PÅ NORGES BONDELAG SITT ÅRSMØTE: Førtidsslakting kostet bøndene 6,5 millioner. I tillegg ble 11,5 millioner brukt som nedskrivning av pris til egg som miljøfôr. Disse kostnadene hadde vært unødvendige dersom vi hadde verktøy for å regulere markedet før nyetableringer skjer! For norske eggprodusenter handler det kun om én ting: Vi må få på plass et produksjonsregulerende virkemiddel som gir eventuelt kontrollert nyetablering og en stabil produsentøkonomi. Politiske mål må nås. Vi vil minne om Hurdalsplattformen. Vi skal ha eggproduksjon i hele landet. Det er bærekraftig. Vi skal ikke ha overproduksjon. Det er ikke bærekraftig. I samarbeid må vi løse problemet. Vi forventer at Norges Bondelag blir med på laget og løser utfordringen nå.» Styreleder i Norsk Fjørfelag, Ingunn Dalaker Øderud, på talerstolen under årsmøtet til Norges Bondelag.
8 * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | lagsarbeid ENDRINGER I STATSBUDSJETTET 2022 HØRINGSINNSPILL FRA NFL På vegne av de 1.200 bøndene i verdikjedene som sørger for at Norge er selvforsynt med egg, kylling, kalkun og and - sendte Norsk Fjørfelag høringsinnspillet til Prop. 200 S (2021-2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2022 m.m.). Her følger NFL sitt innspill. Tekst: Styret i Norsk Fjørfelag De 1.200 bøndene i verdikjedene som sørger for at Norge er selvforsynt med egg, kylling, kalkun og and, representeres i høringsinnspillet fra Norsk Fjørfelag (NFL). Verken egg, kylling, kalkun eller and inngår i målprissystemet. Fjørfebønder mottar derfor 0-10 % av inntekten sin som tilskudd over jordbruksavtalen, mens prisen varemottakerne innhenter i markedet i all hovedsak avgjør inntekten til NFLs medlemmer. NFL ønsker med dette innspillet å påpeke hva politikerne må gjøre fremover for å ivareta inntekten til bønder som produserer egg, kylling, kalkun og and fremover. Bønder i verdikjedene for egg, kylling, kalkun eller and mottok ingen kompensasjon i tilleggsforhandlingene høsten 2021. Varemottakerne har forsøkt å øke prisen, men har ikke kompensert alle de økte kostnadene som er påløpt fjørfebøndene. Det er derfor svært viktig at Jordbruksavtalen sørger for at alle fjørfebønder får éngangskompensasjonen for økte kostnader i 2021/2022. NFL håper, dersom de ekstraordinære kostnadene på innsatsfaktorer fortsetter å stige, at fjørfebøndene vil bli ivaretatt ved fremtidige tilleggsforhandlinger. PRISNEDSKRIVNING Kraftfôr utgjør 60-70 % av fjørfebøndenes kostnader. Selv relativt små økninger i kraftfôrpris får derfor en betydelig økonomisk konsekvens for NFLs medlemmer. Fjørfebøndene har blitt svært hardt rammet av de økte råvareprisene på verdensmarkedet, og har hatt en ekstraordinær økning i kraftfôrpriser fra januar 2020 til nå (mai 2022). Ingenting tyder på at prisøkningen på råvarer på verdensmarkedet vil stabilisere seg ned med det første. Det var derfor svært avgjørende at økt målpris på norsk korn i Jordbruksavtalen i størst mulig grad blir kompensert ved prisnedskrivning. Dette er det viktigste elementet i Jordbruksavtalen som ivaretar fjørfebøndenes økonomi. NFL er glad for at jordbruksavtalen styrker kornbøndenes økonomi uten at hele målpris-økningen medfører økt kostnad for fjørfebøndene. Hovedingrediensen i fjørfefôret er norsk korn, og fjørfenæringen er en viktig premissgiver for kornproduksjon og økt selvforsyningsgrad. NFL mener det var en fornuftig å innvilge midlertidig endring av prisnedskrivning i avtaleåret, slik at også prisen på importert karbohydrat-råvarer blir skrevet ned. BØNDER I VERDIKJEDEN FOR EGG Det har vært overproduksjon av egg siden 2012. Markedsregulator har ikke gode nok verktøy til å kontrollere nyetableringer når det er overskudd av egg i markedet. Uten bedre verktøy fungerer ikke markedsreguleringen slik den var ment, og markedsregulator har svært begrenset mulighet til å kompensere eggprodusentenes økte kostnader. NFL er svært skuffet over at det ikke ble gjort grep for å bedre markedsreguleringen på egg i Jordbruksavtalen. NFL ber Stortinget ta ansvar for å tilrettelegge slik at markedsregulator får flere verktøy til å hindre fortsatt overproduksjon av egg. Bønder med verpehøns mottar husdyrtilskudd. Dette er det eneste tilskuddet i jordbruksavtalen som innvirker på eggbøndenes økonomi, i tillegg til prisnedskrivning av korn. For eggbøndene var det viktig at satsen i Jordbruksavtalen ble økt til 11 kr for alle høner opp til konsesjonsgrensen. NFL kommer til å kreve at denne
9 WEB | NFL.NO * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | lagsarbeid satsen i fremtidige jordbruksoppgjør oppjusteres for å gjenspeile eggbøndenes stadig økende kostnader. BØNDER I VERDIKJEDEN FOR FJØRFEKJØTT På tross av et rekordhøyt oppgjør legger Jordbruksavtalen opp til at bønder som produserer fjørfekjøtt (kylling, kalkun og and) får en betydelig nedgang i inntekt i 2023. Det var viktig Jordbruksavtalen fastsetter at den øvre prisgrensen for kylling økes til 25 % uten at det åpnes opp for import. Det er helt avgjørende at varemottakerne fremover viderefører kostnadene til fjørfekjøttbøndene gjennom økte priser i markedet. Produsenter av kylling, kalkun og and mottar ikke husdyrtilskudd, men kan søke om kompensasjon ved behov for avløser. At avløser-satsene ble økt med 10 % i Jordbruksavtale var bra. For mange av NFLs medlemmer er det det flere problemer med beregningen av avløser-satsene. 1) Saktevoksende kylling Utregningen av satsen er per dyr bonden leverer til slakt. NFL har i flere år påpekt at dette er en feilaktig måte å beregne avløsertilskuddet på. Mer enn 1/3 av kyllingbøndene har lavere tetthet av dyr i fjøset enn regelverket krever og/eller produserer kyllinger som slaktes ved en høyere alder enn det avløsertilskuddet tar utgangspunkt i. NFL krever en bedre beregning for avløsertilskuddet for kyllingbønder. For å bedre utregningen må avløsertilskuddet enten øke per kylling (spesialproduksjon og økologisk), eller tildeles pr. kg produsert kylling, slik at spesialproduksjon berettiger tilsvarende beløp som konvensjonell kyllingproduksjon. En annen muligheter å lage to ulike satser; hvorav den ene satsen har en nedre grense for antall dyr man kan ha per år for å inngå i denne best kompenserte kategorien, heller enn ha som kriterium at produksjonen foregår etter økologiske prinsipper. På denne måten vil alle som driver «annerledes» få en mer tilpasset avløsertilskuddsordning, sammenliknet med dagens ordning. 2) Kalkun Avløsertilskuddet for kalkun har hatt betydelig svakere vekst enn produksjons- og lønnskostnadene. Tilskuddet utgjør derfor mindre i dag enn for 5-10 år siden. Konsesjonsgrensen er 60.000 kalkuner per år, men svært få driver så stort. I 2020 var gjennomsnittet 21.000 kalkuner per bonde per år. Satsen på 4,66 kr /dyr gjenspeiler ikke at kalkunprodusentene har blitt pålagt å ha færre dyr per m2, og dermed at lønnskostnadene bonden har per kalkun har økt. Satsen på 4,6 kr/dyr gjør at bonden må ha mer enn 21.000 kalkuner per år for å være berettiget maksimalt avløsertilskudd. Dette gjør at de som produserer mindre enn gjennomsnittet ikke har mulighet til å få utløst maksimal kompensasjon. NFL oppfordrer Stortinget til å øke avløsertilskuddet til kalkun til minimum 6,15 kr/dyr. BEHOV FOR BEDRE TILRETTELEGGING MTP. INVESTERING I FORNYBARE ENERGIKILDER Strømstøtteordningen som ble innvilget landbruket i februar 2022 har begrenset effekt for bønder som produserer fjørfekjøtt. Oppvarming av husdyrrommet for å ivareta behovene til slaktekylling, kalkun, and og unghøner gjøres med gass, jordvarme og andre energikilder enn strøm. Nå benyttes midler som bonden trenger for å få investert i fornybare energikilder til å betale for de økte energikostnadene. Dette bremser bøndenes mulighet til å bidra i det grønne skiftet. NFL oppfordrer Stortinget til å utvide kompensasjonsordningen slik at flere energikilder inkluderes, slik som bl.a. er gjort for veksthusnæringen. Mange bønder har allerede investert i fornybare energikilder på gården, og omstillingsviljen er stor. Men, dersom alle fjørfebønder skal få faset ut fossil energi til oppvarming må potten til Verdiskapingsprogrammet til Innovasjon Norge utvides. Jordbruksavtalen innvilger kun 50 millioner økning av potten, og det faktiske behovet er på 200 millioner. NFL vil oppfordre Stortinget til å øke bevilgningen til Innovasjon Norge slik at omstillingen til det grønne skiftet er mulig å få til. SKJEV MAKTBALANSE I VERDIKJEDEN I 1983 fikk fjørfebonden nesten 60 % av fortjenesten for sine produkter. Siden den gang har fjørfebøndene gjennomført betydelige effektivisering, men det er grossistleddet som nå stikker av med opp mot 70 % av fortjenesten. Dagligvarehandelen profitterer altså på fjørfebøndenes bekostning. NFL støtter at Stortinget intensiverer arbeidet med å utjevne maktbalansen slik at fjørfebonden kan få sin rettmessige andel av fortjenesten. AVGJØRENDE MED BEDRE TALLGRUNNLAG Mange fjørfebønder har ikke tillit til inntektsberegningene og det er avgjørende at grunnlagstallene oppleves som riktig av alle berørte parter. Slik er ikke situasjonen pr. i dag. NFL har store forventninger til Gryttenutvalgets arbeid. Vi forventer at tallgrunnlaget som benyttes i forhandlingene i jordbruksoppgjøret 2023 baseres på mer korrekte inntektsberegninger og mer representative referansebruk for bønder i verdikjeden for egg og fjørfekjøtt. Vi er tilgjengelig dersom dere har spørsmål eller ønsker ytterligere forklaring fra oss. På vegne av Norsk Fjørfelag Margrethe Brantsæter Ingunn Dalaker Øderud Daglig leder Styreleder
10 * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | lagsarbeid KOSTNADSKOMPENSASJONEN I JORDBRUKSAVTALEN OPPKLARINGOG FORKLARINGAV SATSER I Jordbruksavtalen ble det innvilget en éngangskompensasjon til alle bønder. NFL har mottatt mange spørsmål fra medlemmer som lurer på bakgrunnen for satsene, hvordan de er beregnet, hvilken periode kostnadene gjelder for osv. Vi har derfor bedt Anders Huus i Norges Bondelag om oppklaring av våre medlemmers spørsmål. Tekst: Margrethe Brantsæter & Karianne Fuglerud Ingerø Hva er korrekt benevning på satsene som er innvilget kostnadskompensasjon? – Vi har registrert at det har vært forvirring rundt benevningen på satsene. De korrekte kompensasjonssatsenes er kr per dyr for verpehøns og fjørfekjøtt, og kr per egg for rugeegg. Oversikt over satsene er som følger: Verpehøns: 7 kr/dyr Rugeegg: 0,50 kr/egg Gjess, kalkun, ender, livkylling: 3 kr/dyr Slaktekylling: 0,85 kr/dyr Kompensasjonssatsene belager seg på «Søknad om produksjonstilskudd». • Rugeegg: Gjelder rubrikk 162, definert som antall rugeegg fra besteforeldre- og foreldredyr i slaktekylling og konsumeggproduksjon levert til rugeri i søknadsåret. • Slaktekylling: Gjelder rubrikk 176 (avløsertilskudd), definert som antall slaktekylling levert slakteriet i løpet av året. • Livkylling: Gjelder rubrikk 175 (avløsertilskudd), definert som antall livkyllinger, påsatt til verpehøns, på telledato. – Jeg kan ikke huske at det tidligere har blitt utbetalt en ekstra utbetaling til noen produksjoner knyttet til ekstraordinær kostnadsvekst noen gang. Anders Huus, Seniorrådgiver Norges Bondelag Margrethe Brantsæter Karianne Fuglerud Ingerø
WEB | NFL.NO 11 * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | lagsarbeid Merverdien ser du etter uke 50 Dekalb e ei robust å utholden høn med god forutnyttels og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden. Vi ønske nye kunda velkommen! Ta kontakt for en hønprat: Stig Gøran Brenne 950 53 593 Erling Brenne 905 23 011 trondelagkyllingoppdrett@gmail.com Trøndelag kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder. www.dekalb.no For utbetaling av husdyrtilskudd til rugeegg er det tre kategoriene med ulike maks-tak: «landet» (833.000), «Sør-Norge» (167.000) og «Nord-Norge» (167.000). Betyr det at det er ulike kompensasjon avhengig av hvor rugeegg-produsentene hører til? – Nei. Maks-tallet 167.000 knytter seg til at for det ordinære husdyrtilskuddet i Nord-Norge gis en høyere sats for de første 167.000 rugeeggene. I kompensasjonen som utbetales i september er satsen lik (50 øre/rugegg) for alle områder og avgrenset til et volum uavhengig av hvor man driver, på maksimalt 833.000 rugeegg. – De avgrensningene som gjelder ordinært for produksjonstilskudd knyttet til antall rugeegg (833.000 egg) gjelder altså også for engangsutbetalingen. Det samme gjelder for øvrig for verpehøns (7500), slaktegris (1400) og avlsgris (35). Hvem utarbeidet og beregnet kompensasjonssatsene som ble vedtatt? – Satsene er utarbeidet at avtalepartene. For fjørfe er det de samme satsene som i Jordbrukets krav, utarbeidet av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. – Satsene ble utarbeidet ved å se på utslag på referansebrukene og med et mål om at alle som har fått kostnadsøkning skal blir kompensert. For rugeegg og livkylling, and, gjess mm. har man dårligere grunnlag, og satsene er fastsatt mer skjønnsmessig. Hvilken periode er kompensasjonen beregnet for, og hva er begrunnelsen for dette? – Kompensasjonen gjelder merkostnader i perioden 2020-2022, der en har trukket fra annen kompensasjon og prisøkninger i markedet. jfr. grunnlagsmaterialet til jordbruksoppgjøret. Stemmer det at det er første gang kostnadskompensasjon blir utbetalt til bønder i verdikjedene for egg, kylling, kalkun og and? – Jeg kan ikke huske at det tidligere har blitt utbetalt en ekstra utbetaling til noen produksjoner knyttet til ekstraordinær kostnadsvekst noen gang. – I tilleggsforhandlingene høsten 2021 brukte man kun etablerte ordninger. Nå, i ordinære jordbruksforhandlinger, fikk en også mulighet til å legge avløsertilskuddet som grunnlag for utbetaling av et ”husdyrtilskudd”. Dermed kunne en omfatte dyr som vanligvis ikke får husdyrtilskudd i kompensasjonsordningen. I årets forhandlinger fikk fjørfebønder, som normalt ikke mottar husdyrtilskudd, kompensasjon over jordbruksavtalen. Vil det være mulig å benytte ordningen ved annen ekstraordinær kostnadsvekst i fremtiden? – Det er vanskelig å forskuttere utfall av eventuelle framtidige forhandlinger. Det handler nok mest om politisk vilje, forutsatt at tekniske løsninger for utbetaling er på plass og mulig å gjennomføre. Hva anser du som styrker og svakheter ved kompensasjonsordningen som er vedtatt? – Styrker ved kompensasjonsordningen er at den bidrar til bedre likviditet. I tillegg til økte priser i markedet kompenserer ordningen for kostnadsvekst i perioden 2020-2022. – Svakheter ved kompensasjonsordningen er at store produsenter (som går over grensene nevnt over) får mindre kompensasjon pr dyr. En annen svakhet er at grunnlaget baserer seg på historiske tall. De som har hatt endringer i produksjonen i perioden får ikke helt rettferdig kompensasjon. – Fordeler og ulemper måtte avveies opp mot muligheten for å få til en rask utbetaling.
12 * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | lagsarbeid OMSETNINGSAVGIFTEN ØKES BETYDELIG DRAMATISK FOR EGGPRODUSENTENE Konsernstyret i Nortura har foreslått satser for omsetningsavgift fra 1. juli 2022. Omsetningsrådet har foreslått for LMD at omsetningsavgift på egg settes til kr. 1,50 fra 1. juli, dette er per 27/6-22 foreløpig ikke vedtatt. –Dersom den foreslåtte satsen vedtas er det katastrofe for eggbonden, sier styreleder i Norsk Fjørfelag Ingunn Dalaker Øderud. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø & Margrethe Brantsæter Omsetningsavgiften har vært på kr 0,80 per kg egg siste halvår, noe som har tilsvart ca. 130 000,- per konsesjonsbesetning. Med en økning i omsetningsavgift til kr. 1,50 per kg egg nærmer avgiften seg 250.000,- per innsett. –Dette er et nivå på omsetningsavgiften vi ikke har sett maken til tidligere. Det er svært dramatisk for eggbonden med en slik kollektiv økonomiske avstraffelse. Etablerte eggprodusenter lider fordi det skjer nyetableringer som det ikke er behov for i markedet, sier Dalaker Øderud. Prognosen fra Totalmarked kjøtt og egg i juni viser fortsatt stort overskudd av egg på 2 900 tonn før tiltak. Vel 1 800 tonn av overskuddet er allerede avtalt tatt ut ved bruk av førtidsslakting. Prognosen viser at det blir behov for ytterligere førtidsslakting. Noe av eggene er anvendt til miljøfôr. –Overproduksjon koster de 550 eggbøndene enorme summer hvert år. Avsetningstiltak for egg kostet eggbøndene 43 millioner i 2020 og 35 millioner i 2021. 11,5 millioner påløp i 2020 grunnet regulering til miljøfôr. Nå ser vi i prognosen for 2022 at det igjen blir behov for å benytte egg til miljøfôrproduksjon, noe som øker reguleringskostnadene betydelig. I mange år har produksjonsregulering blitt utredet og diskutert, men overproduksjonen fortsetter som følge at det ikke gjøres en beslutning. –Mye av omsetningsavgiften hadde vært unødvendige dersom vi hadde bedre verktøy for å regulere markedet før UTVIKLINGEN I OMSETNINGSAVGIFTEN I ÅRENE 2000 - 2022 –Mye av omsetningsavgiften hadde vært unødvendige dersomvi hadde bedre verktøy for å reguleremarkedet før nyetableringer skjer. Ingunn Dalaker Øderud, styreleder Norsk Fjørfelag Margrethe Brantsæter nyetableringer skjer. Det har vært overproduksjon siden 2012. Det må tas grep for å begrense nye etableringer -NÅ! – Bedre verktøy for regulering er en sak NFL har arbeidet med i mange år, også lenge før min tid som styreleder. NFL har hatt fokus på viktigheten av bedre Noen år er omsetningsavgiften justert to ganger. Karianne Fuglerud Ingerø
13 WEB | NFL.NO * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | lagsarbeid Omsetningsrådets årsmelding 2021 Se egen omtale om bruk av omsetningsavgiften for året 2021 på side 30-33. EU-ENDRING KAN FÅ KONSEKVENSER FOR NORGE HOLDBARHETSREGLER FOR EGG Nyheten om EUs foreslåtte regel-endring har skapt stort engasjement i Norge. Fristen for å gi skriftlig innspill til EU var 31. mai. Av de 35 høringssvarene som kom inn, var 21 av dem fra norske bønder, organisasjoner og næringsliv. Tekst: Margrethe Brantsæter Både dagligvarekjeder, organisasjoner, forvaltningen, myndighetene og enkeltbønder har sendt inn respons på EU sitt forslag om endring av holdbarhetsregler for egg. 21 av 35 svar (60 %) av innspillene var fra Norge. I tillegg sendte landbruks- og matminister Sandra Borch (Ap) og helseminister Ingvild Kjerkhol (Ap) et brev til kommisæren for generaldirektoratet for helse og mattrygghet i EU. Så langt er det lite som tyder på at innspillene fra Norge blir tatt til følge. 3. juni var det møte i ekspertgruppen som behandler saken. En representant fra Mattilsynet deltar på møtet og holdt innlegg på vegne Margrethe Brantsæter Nyhetsmail NFL følger utviklingen i saken. Vi legger ut oppdaterte nyheter i saken på nfl.no. Ønsker du å motta link til relevante nyheter fra mediebildet 1-2 ganger i uken? Send epost til post@nfl.no av Norge. Både Danmark, Finland og Sverige la fram samme syn som Norge, i tillegg til to land utenfor Norden. Men, flere land er skeptiske. Kommisjonen avviste å åpne for unntak for land med lite Salmonella. I den skriftlige oppsummeringen etter møtet er ikke spørsmålene rundt holdbarhet på egg nevnt. Når endelig avgjørelse kommer, er usikkert. Saken skal opp på enda ett ekspertgruppemøte til. Når dette skjer er foreløpig uvisst. markedsregulering både i forbindelse med politisk lobby og i utallige medieoppslag. I fjor høst fikk NFL signaler om at man skulle se på en løsning i jordbruksoppgjøret. Noen synes kanskje at NFL har «sittet for stille i båten» de siste månedene. Grunnen har vært behovet for å gi «arbeidsro» i forkant av jordbruksforhandlingene. – NFL er fortvilet over at det ikke kom på plass noen ny løsning via jordbruksavtalen. Norsk Fjørfelag mener det er viktig at eggproduksjon opprettholdes i hele landet. Vi har derfor ønsket styrking av markedsreguleringsordningen, heller enn kontraktproduksjon. NFL er ikke låst til én spesifikk modell. – For norske eggprodusenter handler det kun om én ting: Vi må få på plass et produksjonsregulerende virkemiddel som kontrollerer nyetablering. Det er løsningen for å få til en stabil produsentøkonomi med lav omsetningsavgift. – Vi forventer at Norges Bondelag blir med og gjør aktive grep sammen med hele næringen. Eggprodusentene trenger handling - ikke beslutningsvegring, avslutter Dalaker Øderud. Omsetningsavgiften Beregnes på all omsetning av melk, kjøtt, egg, fjørfekjøtt, korn og pelsdyrskinn. Formålet med avgiften er at den skal brukes til tiltak som fremmer omsetningen av de nevnte vareslag. Forskningsavgift Formålet med avgiften er å sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter. Satsen er 0,35 % av råvareverdien. Forskningsavgiften har de siste år vært 0,07 kr for egg og 0,14 kr for kalkun, kylling, høns, and og gås.
14 * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | lagsarbeid NFL LOKALLAG STOR MØTEAKTIVITET I desember 2021 og våren 2022 har alle lokallag, med unntak av Trøndelag Fjørfelag, avholdt års- og fagmøter. Det er godt å se at aktiviteten tar seg opp etter et par utfordrende år, hvor muligheten til å avholde fysiske møter har vært begrenset. Tekst og foto: Ingunn Dalaker Øderud, Tone Beate Hansen, Hilda Vaa, Therese Dahl, Margrethe Brantsæter & Karianne Fuglerud Ingerø. Rogaland Fjørfelag Rogaland Fjørfelag sitt fag- og årsmøte i desember 2021, ble omtalt i FJØRFE nr. 2, og hadde 135 deltakere. Under fagmøtet «tok de pulsen» på landbruket sammen med bla. statsråd Sandra Borch. De hadde en mini-høring med sentrale representanter fra landbruket. Grunnet påvisning av fugleinfluensa i Rogaland var temaet naturlig nok viet en stor del av fagprogrammet. Tone Steinsland tok ikke gjenvalg, etter 6 års innsats i lokallaget. I det nye styret ble Tor Gudmestad valgt som leder egg, Elin Hobberstad leder kylling og styremedlemmer ble Kenneth Hole, Kai Petter Flesjå og Odd Grødem. Telemark Fjørfelag Telemark Fjørfelag avholdt sitt årsmøte på Kongsberg 9. desember, etter at eggringen i Telemark, Vestfold og Buskerud hadde avholdt sitt årsmøte. Lokallaget har hatt liten aktivitet grunnet av korona. Telemark Fjørfelag har normalt stand på Dyrsku’n, og heldigvis blir dette igjen arrangert i 2022. Planleggingen for aktivitet og stand er derfor i gang. På årsmøtet stilte alle til gjenvalg og styret består av leder Hilda Vaa og styremedlemmene Ida Marie Heggtveit og Harald Groven. Fjørfelag Vest Fjørfelaget Vest arrangerte i samarbeid med Nortura fagmøte for eggprodusenter. Møtet ble holdt i Bergen 4. og 5. mars og samlet 20 deltagere. På programmet stod aktuelle fagtema. 2. nestleder i Norges Bondelag, Bodhild Fjelltveit holdt et innlegg om jordbruksforhandlinger. Bjørn Tore Hansen, Direktør Egg, gav siste nytt fra Nortura. Han holdt i tillegg ett innlegg der han informerte om Norturas verdikjedestrategi, markedsstrategier og den nye kampanjen #egg365 hvor målet er at hver nordmann skal spise ett egg om dagen. Bjarne Aga presenterte nytt fra Regionutvalg og fagutvalg egg. Peder Skåre fra Landkreditt holdt et innlegg med fokus på produsentøkonomi. Dag to av fagsamlingen omhandlet status råvaremarked og nye anbefalinger i fôrsortimentet, av Harald Dalsbø, Felleskjøpet. Sverre Rædergård holdt et innlegg om produksjonsresultater og produsentøkonomi. Deretter holdt Tone Beate Hansen et innlegg om eggkvalitet, før det var tid for årsmøte i Fjørfelaget Vest. Alle tok gjenvalg og styret ble etter årsmøtet bestående av leder Hans Arne Breivik, styremedlem Josten Dale, varamedlem Bente Nordanger, revisor Bjarte Nordanger og vara-revisor Bjarne Aga. Rogaland Fjørfelag Fjørfelag Vest Agder Fjørfelag Under årsmøtet i Agder Fjørfelag ble Espen Brømens gjenvalgt som leder. Morten Siring og John Gaute Lunden ble gjenvalgt som styremedlemmer.
15 WEB | NFL.NO * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | lagsarbeid Agder Fjørfelag Agder Fjørfelag arrangerte 24. mars fag- og årsmøte. Agder Fjørfelag består hovedsakelige av eggprodusenter som leverer til Nortura og de har derfor i flere år arrangert fag -og årsmøte i samarbeid. På møtet orienterte Sverre Rædergård om siste nytt fra «Team Egg» før Ole Reino Tala fra konsernstyret i Nortura gav en oppdatering. Margrethe Brantsæter presenterte arbeidet NFL har gjort i senere tid. Åge André Brømnes mottok et dyrevelferds-diplom som markerte at han hadde et av de beste innsettene i Norturasystemet i 2021, før det ble avholdt årsmøte. Under årsmøtet ble Espen Brømens gjenvalgt som leder. Morten Siring og John Gaute Lunden ble gjenvalgt som styremedlemmer. Innlandet Fjørfelag 30. mars møttes fjørfebønder i Innlandet til årsmøte og faglig og sosialt påfyll hos Nortura Elverum. 30 medlemmer deltok. På tross av koronapandemien har lokallaget tatt initiativ til noen Teams-møter og orientering om Brexit-avtalen da den ble kjent i 2020. Først på programmet stod Geir Nødland fra Mattilsynet i Rogaland, som orienterte om erfaringene som ble gjort med håndteringen av fugleinfluensa i Rogaland. Åse Sundvor, kyllingprodusent og styremedlem i Innlandet Bondelag, orienterte deretter om Jordbruksoppgjøret og aktuelle poster for fjørfebøndene. Geir Langseth fra Felleskjøpet fortalte om råvaresituasjonen og prisutvikling på kraftfôr. Margrethe Brantsæter oppdaterte de fremmøtte om NFL sine prioriterte arbeidsoppgaver siste tid. Etter valget på årsmøtet består det nye styret i Innlandet Fjørfelag av leder Håvard Dehlie, styremedlemmer Mikkel Bakkegård, Marius Sylling, Brede Rogstadkjernet og Eivind Bogsti. Varamedlemmer er Hanne Guåker og revisor Halvor Skappel. Møre og Romsdal Fjørfelag Nortura og Møre og Romsdal Fjørfelag arrangerte fagmøte for eggprodusentene i Møre og Romsdal 1.april 2022. Møtet samlet 17 deltagere, og ble arrangert i Ulsteinvik. Bjørn Tore Hansen, Direktør Egg i Nortura, gav tilhørerne siste nytt fra Nortura, mens Tone Beate Hansen snakket om eggkvalitet. Anna H. Berget fra Møre og Romsdal Bondelag holdt en presentasjon med tittel «Korleis sikre framtidstru og rekruttering i landbruket», der også jordbruksforhandlingene var et tema. Kraftfôr og råvaresituasjonen var også på programmet, presentert av Karstein Oldeide fra Felleskjøpet. Han kom også med siste nytt fra Vestnes. Etter fagdelen var det tid for årsmøtet i lokallaget og Sigurd Asklund og Arne Skaar utgjør fortsatt lokallagsstyret. Buskerud Fjørfelag Buskerud Fjørfelag avholdt sitt årsmøte 4. april på Tyrifjord hotell i Vikersund. 14 medlemmer deltok på møtet. Denne gangen ble det et fysisk møte, som medlemmene satt pris på. Leder Tore Strande ønsket velkommen og ledet møtet. Det var besøk av veterinær Astrid Ham fra Mattilsynet. Hun snakket om fugleinfluensa og utfordringene for fjørfeprodusenter. Foredraget hadde tittel «Høypatogen fugleinfluensa - hendelseshåndtering og beredskap - perspektiv fra Mattilsynet». Det ble stilt spørsmål fra medlemmene. Innlandet Fjørfelag På årsmøtet i Innlandet Fjørfelag ble det valgt nytt styre. Her ser vi tre av representantene. Fv. styremedlem Eivind Bogsti, leder Håvard Dehlie og styremedlem Mikkel Bakkegård. Buskerud Fjørfelag Møre og Romsdal Fjørfelag
TEMA | lagsarbeid 16 * FJØRFE 6 | 22 * Styret i Vestfold Fjørfelag består av fra venstre styremedlemmene Sigbjørn Rød og Gerd Iren Tala. I midten ser vi leder Henrik Næss og deretter styremedlemmene Hans Martin Gran og Kåre Johnny Berg. Fjørfelaget Nord Fjørfelaget Nord avholdt årsmøte på teams i april, men arrangerte også ett to-dagers fagmøte i november, hvor bildet er tatt. Leverer Lohmann LSL og LB unghøner Frittgående oppdrett av livkyllinger Kontakt oss gjerne for mer informasjon! Therese & Øyvind Dahl Fredrikstad Tlf. 958 37775 theresedah@hotmail.com Kvalitet og dyrevelferd i verdensklasse www.norsk-kylling.no Vestfold Fjørfelag
17 WEB | NFL.NO * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | lagsarbeid Etter foredraget og bevertning ble årsmøtet avholdt. Årsberetning og regnskap ble godkjent. Etter valget har styret i Buskerud Fjørfelag følgende sammensetning; leder Tore Strande, kasserer Thorvald Lie, styremedlemmene Frode Haga og Magne Raastad. Ingunn Øderud ble takket av for sin innsats i styret og tok ikke gjenvalg. Etter årsmøtet og valg fortalte Ingunn Øderud litt fra Norsk Fjørfelag sitt arbeid. Det ble en fin kveld der det også ble tid til løst fjørfeprat og sosialt samvær. Vestfold Fjørfelag 4. april ble medlemmer i Vestfold Fjørfelag samlet til fag- og årsmøte. På agendaen stod faglig påfyll og god tid til å prate over en bedre middag. Ingvild Evju, kornrådgiver hos Norsk Landbruksrådgivning holdt et spennende foredrag om fjørfemøkk - bondens gull. Foredraget skapte engasjement og god dialog. Margrethe Brantsæter orienterte om siste nytt fra NFL og gav eksempler på hva som har vært prioritert arbeid for organisasjonen de siste årene. Under årsmøtet leste leder av valgkomiteen, Øyvind Tretteteig, opp innstillingen fra valgkomiteen. Det nye styret som ble valgt av årsmøtet består nå av leder Henrik Næss, styremedlemmene Sigbjørn Rød, Kåre Johnny Berg, Hans Martin Gran og Gerd Iren Tala. Vara til styret ble Åge Flemming Larsen og valgkomiteen ble Terje Erling Wold og Ole Harald Monsen. Det ble under årsmøtet orientert om at Vestfold Fjørfelag har fått opprettet org.nr. i Brønnøysund. Fjørfelag Nord Fjørfelaget Nord avholdt årsmøte 20. april på Teams. I årsmeldingen ble det opplyst om at lokallaget hadde avholdt fagmøte i Harstad 4.-5. november hvor ca 10 personer deltok fysisk og noen flere fikk med seg programmet via Teams. Det var et godt fagprogram som tidligere er omtalt i FJØRFE nr 10 2021. Det ble orientert om at lokallagsleder Teig deltok på NFLs tillitsvalgsamling i Oslo høsten 2021 som representant for lokallaget. Etter årsmøtet består det nye styret av leder Teig Matsen og nestleder Bjørn Arne Skoglund. Styremedlemmer er Even Haugland og Sissel H. Johansen. Østfold og Akershus Fjørfelag Det var 23 medlemmer til stedet på årsmøte som ble avholdt på Vitenparken Ås 31. mai 2022. Det var først lagt opp til en fagdag med omvisning på Vitenparken for de fremmøtte. Deretter var det fagprogram med hvor blant annet Marit Kaarstad Dahl fra Felleskjøpet holdt innlegg om råvaresituasjonen og prisutvikling på kraftfôr. Ingunn Dalaker Øderud deltok på vegne av NFL og orienterte de fremmøtte om NFL sine prioriterte arbeidsoppgaver siste tid. Etter fagdelen ble det avholdt årsmøte hvor leder Jon Egil Grøtvedt leste opp årsberetningen for 2020/2021. Styremedlem Marthe Maurtvedt gikk igjennom regnskapet og balansen. Einar Solerød fra valgkomiteen leste opp valgkomiteenes forslag til nytt styre. Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt og det nye styret i Østfold & Akershus Fjørfelag består nå av leder Jon Egil Grøtvedt, styremedlemmene Marthe Maurtvedt, Hans Joakim Hysestad, Kjell Kristian Bamsrud, Petter Aarsland, Bård Lauritzen og Per Jørgen Østberg. Varamedlemmer ble Hans Bjørge, Saxe Frøshaug og Trude Svenneby. Revisor ble Erik Bøhn. Leder av valgkomiteen ble Arthur Knutsen og valgkomitemedlemmer Ole Petter Aarnæs og Harald Solberg. Trøndelag Fjørfelag Trøndelag Fjørfelag er nå eneste lokallag som ikke har avholdt årsmøte og/eller hatt møteaktivitet. Vi håper det blir gjennomført rett over sommeren. Østfold & Akershus Fjørfelag
* FJØRFE 6 | 22 * 18 Grillet brød med speilegg og chorizo SKIKKELIG DIGG TURMAT! Skal du være mye ute i naturen i sommer? Ta med gode råvarer og lag fristende mat, uansett hvor du er. Sjekk ut supre turoppskrifter på matprat.no.
19 WEB | NFL.NO * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | reportasjer STYREREPRESENTANT I NFL ENGASJERT HELTIDSBONDE Kenneth Hole er eggprodusent og ble i mars valgt inn i styret i Norsk Fjørfelag. Vi blir her litt bedre kjent med Kenneth og får også høre om hans opplevelse senhøsten 2021; påvisning av fugleinfluensa på gården. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø Foto: Privat, Q-Meieriene & Karianne Fuglerud Ingerø. Karianne Fuglerud Ingerø Kenneth Hole har eggproduksjon og melkeproduksjon på gården. Sted: Klepp, Rogaland Hole i Klepp i Rogaland: • Eier Kenneth Hole. Kjøpte gården av foreldrene i 2014. • Samboer med Anette Sele og har barna Ville (12 år) og tvillingene Imre og Balder (15 år). • Verpehøns 7.500 i aviar, hus fra 2005. Bygd om fra miljøbur til Big Dutchman Natura Step i 2019 • Livkyllinger fra Steinsland & Co, varemottaker Jonas H. Meling, fôr fra Felleskjøpet Rogaland Agder. • Løsdriftsfjøs med 330 000 liter melkekvote som levers til Qmeieriene. 200 mål gras. • Kenneth har fra 2017 vært heltidsbonde og Anette arbeider som tannhelsesekretær. HOLE I KLEPP I ROGALAND Kenneth er 41 år og bor på Hole i Klepp kommune i Rogaland sammen med samboer Anette Sele og barna Ville (12 år) og tvillingene Imre og Balder (15 år). Han har fagbrev både som automatiker og elektriker og har i senere år tatt agronomiutdannelse. – Jeg har arbeidet som automatiker på land og i oljeindustrien på Jæren i mange år. I 2014 kjøpte jeg gården av mine foreldre, Solveig og Rasmus Hole. Imidlertid var det far som drev gården frem til 2017, parallelt med at jeg bygde nytt løsdriftsfjøs med melkerobot. Jeg arbeidet fulltid utenom gården og tok samtidig agronomutdannelse på Vinterlandbruksskolen på Jæren, forteller Kenneth. I 2017 sluttet han i oljeindustrien og ble fulltidsbonde. Hele familien er med i driften. – Fra 2017 avsluttet jeg mitt arbeidsforhold utenom gården og satset fullt som bonde. Far hjelper fortsatt daglig til med fôring, og ellers i travle perioder. Mor hjelper med vasking av fjøset. Imre og Balder er faste helgeavløysere på gården, slik jeg selv var i hele ungdommen. Det er utrolig god hjelp i at ungene er blitt så store at de kan, og vil, være med. Hele familien stiller opp ved behov, så alle er involvert i driften. Det er uvurderlig og god hjelp. PRODUKSJON PÅ GÅRDEN På gården på Hole er det flere produksjoner. –Vi har kombinert melk- og kjøttproduksjon med fullt påsett. Melkeproduksjonen er på 330.000 liter per år. Vi har ca. 200 mål med gras og eggproduksjon fra 7 500 høner. Eggproduksjon har det vært på gården siden 2005,
20 * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | reportasjer men for 3 år siden ble det bygd om til aviar. –I norsk regelverk er driftsformen miljøbur fullt lovlig, men matvarekjedene har vært med å presse frem omstillingen ved at de ikke ønsker å selge bur-egg i butikk. Etter hvert har det også blitt påtrykk for at egg i ferdigprodukter skal være fra frittgående. –Som så mange andre måtte vi bygge om fra miljøinnredning til aviar. En får i dag så mye mindre betalt for egg fra miljøbur at det var hovedgrunnen til at jeg bygde om. Da har man mistet valgfriheten, og må bare følge med i tiden og omstille. Det er store investeringer jeg har tatt både for at hønene skal bevege seg fritt og at kyrne skal ha lausdrift. – Ombygging til løsdrift for storfe var et krav jeg hadde satt meg, for å drive garden videre. Jeg er godt fornøyd med denne driftsformen. Det bidrar til god dyrevelferd og dyra ser ut til å trives godt. Det gir også en mer fleksibel hverdag for meg. – Ombyggingen til frittgående for hønene var mer pressa fram av pris, men jeg trives med produksjonen nå. For dyra er det nok både positive og negative sider med frittgående produksjon, men de ser ut til å trives med å gå fritt, sier Kenneth. UTFORDRENDE ØKONOMI Kenneth er fornøyd med bondeyrket, selv om arbeidsmengden er stor. Men overproduksjon og stram økonomi er nedsiden. – Det er i perioder utfordrende økonomisk å drive med egg. Jeg får ikke så mye mer betalt for eggene enn det far min gjorde da han drev. Samtidig har prisene på alle innsatsfaktorer gått betydelig opp, spesielt prisen på kraftfôr har skutt i været. Eggprisen har blitt satt opp og det kom en éngangs-kostnadskompensasjon over jordbruksavtalen. Men så lenge ikke eggprisen kan settes ytterligere opp, så er ikke økonomien god nok. – Per i dag er det fritt fram å bygge hønsehus. Man er garantert avsetning for eggene, siden Nortura som markedsregulator har mottaksplikt. Dersom eggprisen blir «for god» blir det fristende for mange å etablere seg, selv om det ikke er økt etterspørsel i markedet. Det fører til enda mer overproduksjon og dermed økt kollektiv avstraffelse i form av økt omsetningsavgift. – Uten bedre verktøy for regulering av nyetablering, er jeg redd at omsetningsavgiften nok en gang settes opp. Alle må være med å betale for de nyetableringene som kommer, uten at det er behov for flere egg i markedet. Fellesskapet blir straffet via en ikke-tilstrekkelige økning i eggprisen, og samtidig økt omsetningsavgift for å betale for førtidsslakting av høner og for avsetningstiltak for egg. Det må på plass bedre verktøy for å få kontroll i eggnæringen for på den måten få en stabil og god økonomi for eggbonden, forklarer Kenneth. SJOKKET De siste årene har det vært mange påvisninger av fugleinfluensa hos villfugl – over store deler av Norge. Kenneth sin gård har et vadeområde som nærmeste nabo, hvor mange villfugl oppholder seg. I november – Som så mange andre måtte jeg bygge om fra miljøinnredning til aviar. Ombyggingen til frittgående var pressa fram av pris. –Å komme inn i hønsehuset og se at dyra er alvorlig syke er en opplevelse jeg ikke unner noen. Det var et stort sjokk, og det var tøft å stå i den situasjonen.
21 WEB | NFL.NO * FJØRFE 6 | 22 * TEMA | reportasjer 2021 opplevde han og familien det verst tenkelige. De ble de første i Norge som fikk påvist fugleinfluensa i en kommersiell fjørfebesetning. – Å komme inn i hønsehuset og se at dyra er alvorlig syke er en opplevelse jeg ikke unner noen. Det var et stort sjokk, og det var tøft å stå i den situasjonen. – Jeg fikk umiddelbart veldig god hjelp av Mattilsynet. Man blir handlingslammet og da er det er godt når noen andre tar kontrollen og påser at alt blir ordnet og at forskrifter og lovverk følges. Mattilsynet tok seg av alt fra avlivinga av hønene, håndtering av gjødsla og rengjøring av hønsehuset. Sivilforsvaret sperret av gården. Midt i en vanskelig situasjon var oppfølgingen og kommunikasjonen med Mattilsynet, Statsforvalteren og ikke minst støtten fra fjørfenæringa og kollegaer, utrolig viktig. – Min opplevelse var at jeg som direkte berørt bonde fikk god informasjon og oppfølging daglig. Jeg ble godt ivaretatt og det var andre som utførte selve saneringsarbeidet. Mattilsynet er pålagt å opprette 3 kilometers risiko-sone og 10 kilometer observasjonssone rundt gårdene som har fått påvist smitte. – Restriksjonene som ble innført på Jæren, etter at både jeg og naboen fikk påvist smitte i besetningene våre, førte til problem og ekstraarbeid med å få levert både egg, livkyllinger og slaktekylling for alle bønder og varemottakere i sonene rundt oss her på Klepp. Jeg har fått med meg at ikke alle fikk like god og tett oppfølging som oss som stod midt i episenteret for utbruddet. Jeg skjønner at mange blir frustrert og dersom informasjonen ikke har vært god nok, så skaper det forvirring og usikkerhet for mange. Hos oss var det jo en helt avklart situasjon. Dyra var syke og skulle avlives og alt skulle saneres. Andre bønder i 3-km eller 10-km sonene, hvor dyra ikke har vært syke, har nok opplevd å stå i en mye mer uavklart situasjon. – Jeg opplevde veldig mye støtte fra andre i næringa som jeg snakka med. Selv om restriksjonene ramma mange, hørte jeg aldri noe negativt retta mot meg. Det var til stor hjelp at andre i næringa er så gode som de er. Støtten og oppmuntringa jeg fikk underveis varma skikkelig. – Fugleinfluensa kan få enorme konsekvenser dersom det spres til flere flokker. Dette unngikk vi, det ble begrenset til kun to utbrudd selv om vi bor i et fjørfe-tettet område. Da har nok de strenge rutinene og reglene fungert etter intensjonen. Det gjør det selvsagt enklere at vi har små flokker, så et utbrudd i to fjøs hos oss får jo svært begrenset omfang. I våre naboland har vi sett at hundretusener og også flere millioner av dyr har blitt rammet ved hvert utbrudd. Det får enorme konsekvenser, sier Kenneth. HVOR KOM SMITTEN FRA? Det er ikke bekreftet hvor smitten kom fra, men Kenneth har som nevnt et vadeområde som nærmeste nabo. Der er det ved flere anledninger påvist fugleinfluensa på villfugl. – Siden vi har sånn nærhet til vadeområdet så har vi alltid vært svært påpasselige med vask og skift og korrekt bruk av sluseområdet inn og ut av hønsehuset. Det er ikke så mye mer vi får gjort i den sammenheng, annet enn å fortsette med så godt smittevern som overholde mulig. Vi har dobbel smittesluse, først inn i pakkerom, og så inn til dyrerom. Vi har også satt inn trau under takventiler for å hindre regnvann, med potensiell smitte, å komme ned på gulvet i dyrerommet. – Når vi først har fått påvist smitte i Norge, så ser vi jo fra våre naboland at det sannsynligvis bare er starten. Fugleinfluensa kommer til å være en overhengende fare fremover. Vi har derfor fullt fokus på smittevern slik at det ikke skal komme nye utbrudd for eksempel med fugletrekka på våren. – Jeg er redd jeg kan bli ramma igjen, med det høye smittetrykket som er i omgivelsene. Men jeg gjør det jeg kan for å redusere risikoen gjennom smitterutiner og tiltak i hønshuset.
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy