TEMA | xxxxxxxxx 6 * FJØRFE 8 | 23 * Ellen-Margrethe Hovland NORSK FJØRFELAG 140 ÅR GLIMT FRA 140 ÅRS HISTORIE 27. juni er det 140 år siden Norsk Fjørfelag ble grunnlagt. Gjennom tidene har organisasjonen hatt en rekke ulike oppgaver. Vi tar en titt tilbake i historien. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, NFL. Foto ballonger: Stock.adobe.com. Hold av verpehøner og produksjon av egg og hønseslakt i Norge er kjent langt tilbake i tid. Det finnes opptegnelser om handel med høns allerede ca. år 970. I det 17. og 18. århundre var hønsehold knyttet til storgårder og den rike overklassen med store hager i bynære områder. Hønene hadde dårlige hus, mangelfull fôring og dårlig stell. I vinterhalvåret var det omtrent ingen eggproduksjon. I sommerhalvåret gikk hønene fritt på tunet og hadde ord på seg for å gjøre mer ugagn enn nytte. Mens mennene var opptatt med det som skjedde på åker og eng, var stell av hønene regnet som kvinnearbeid. I 1850 og utover mot 1880-årene var det nyskapingstid på mange måter i landet vårt. Det ble en omlegging til bedre kultivering av jorda og bedre fôring og stell av husdyr. En del nye maskiner og redskaper vant innpass. Optimismen steg innen alle økonomiske virksomheter og i praksis ble hele vårt næringsliv grunnlagt i 1870-årene. Byene vokste og med det også matbehovet. Fra 1855 til 1880 doblet nesten folketallet i byene seg, og antall industriarbeidere ble tredoblet. BETYDELIG IMPORT AV EGG En del av de bedrestilte begynte å ta inn nye hønseraser fra utlandet og interessen for fjørfe økte. I tillegg ble det importert mye egg til Norge, for betydelige summer. For eksempel eksporterte Sverige egg for 1,2 millioner kroner i 1879 og Danmark eksporterte egg for 2 millioner i 1883. Svimlende beløp den gangen, selv om vi ikke vet hvor mange av disse eggene som fant veien til Norge. RASKT FRA ORD TIL HANDLING I 1880-årene hadde bankkasserer Julius Nielsen et hønsehold på 300 dyr like ved Kristianias bygrense. I forbindelse med en fjørfeutstilling i Kristiania i 1884 fikk han ideen om å etablere «Forening for Fjærkreavlens Fremme i Norge». Formålet var å skape et nettverk for fjørfeavlens venner, og i tillegg fremme avlen, siden det ble importert egg for et betydelig beløp hvert år. Sammen med 23 andre fremstående menn sendte han den 20. juni 1884 ut en «innbydelse til dannelse av en forening for fjærkreavlens fremme i Norge». Invitasjonen gikk til «menn og kvinner fra land og by». Allerede uken etter, den 27. juni, ble foreningen stiftet, i den gamle teaterbygningen i Tivolihagen i Kristiania. Da var det 80 medlemmer som meldte seg inn. 74 stykker betalte årsavgift på 2 kroner, mens 6 stykker betalte en livsvarig kontingent på 20 kr. FORMÅLET TIL FORENINGEN På det konstituerende møtet ble det besluttet at foreningens formål skulle lyde: «Foreningen, der har sitt hovedsete i Christiania, har til Formaal at virke til Fjærkreavlens Opkomst i vort Land, samt til Erkjendelse af en rationel Fjærkreavls økonomiske Betydning.» Dette er ganske likt dagens formål, som er «å ivareta og arbeide for medlemmenes næringspolitiske, økonomiske og faglige interesser.» Bankkasserer Julius Nielsen, initiativtaker til NFL og første FJØRFEredaktør. 6 * FJØRFE 5 | 24 * Forsiden på første nummer av Tidsskriftet for Fjærkreavl fra 1884.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy