29 WEB | NFL.NO * FJØRFE 5 | 24 * TEMA | dyr og forskning NORSKE VERPEHØNS FOREKOMST AV SPOLORM I et samarbeidsprosjekt mellom Animalia og Veterinærinstituttet ble forekomsten av spolorm hos verpehøner undersøkt. Det ble funnet spolormegg i to av totalt 83 undersøkte flokker. Selv om forekomsten av spolorm var lav i denne studien, kan situasjonen endre seg. Det er derfor avgjørende å opprettholde kontinuerlig fokus på god hygiene og smittevern for å forebygge parasittinfeksjoner. Tekst: Silje Granstad, Veterinærinstituttet og Magne Kjerulf Hansen, Animalia. Forekomsten av spolorm (Ascaridia galli) hos verpehøns i Europa har økt siden forbudet mot konvensjonelle bur trådte i kraft i 2012 (1). Spolorm smitter gjennom inntak av parasittegg som skilles ut i avføring, og frittgående systemer gir økt risiko for eksponering og smittespredning innad i en flokk. Hos voksne høns gir spolorm vanligvis ikke åpenbare sykdomstegn, men ved høy spolormbelastning, og hos unge høner, kan spolorm føre til diaré, avmagring, redusert eggproduksjon og i verste fall blokkering av tarmen (2). Spolorm hos høns smitter ikke til mennesker. I noen tilfeller kan spolormen feilvandre opp i egglederen og ende opp inne i et egg. Dersom dette ikke fanges opp ved kvalitetskontroll og gjennomlysning av eggene, kan forbrukere få en ubehagelig overraskelse. Slike hendelser vil skape ubehag hos de fleste, og får ofte mediedekning. I et samarbeidsprosjekt mellom Animalia og Veterinærinstituttet ble det tatt ut avføringsprøver fra 83 flokker med verpehøns for å undersøke forekomsten av spolorm. Prosjektet startet i 2020, og prøveinnsamlingen ble avsluttet i 2021. De undersøkte flokkene utgjorde omtrent 14 % av den norske verpehønspopulasjonen i 2021 (83 av 600 flokker). Fra hver flokk ble det samlet ca. 50 avføringsprøver som ble plukket fra strøet, med instruks om å unngå blindtarmsinnhold. Produsentene tok selv ut prøvene og sendte dem til Veterinærinstituttet, hvor de ble analysert ved hjelp av McMaster-metode for telling av spolormegg. Positive funn ble angitt som mengde egg per gram avføring (EPG). Kun flokker eldre enn 35 uker ble inkludert i studien. Silje Granstad Det ble påvist spolormegg i avføringsprøver fra to av de 83 undersøkte flokkene, noe som gir en forekomst på 2,4 % i dette prosjektet. Begge flokkene var lokalisert i Østfold, men i to ulike kommuner. Nivåene av spolormegg var 495 EPG og 75 EPG. Flokkene var kategorisert som henholdsvis økologisk produksjon og innendørs oppdrett i aviarsystem. I sistnevnte flokk var det noe usikkerhet om eggene kom fra Ascaridia galli (spolorm) eller Heterakis gallinarum (blindtarmsorm). Disse to tarmnematodene (innvollsormene) har svært like egg som delvis overlapper i størrelse. Ved mikroskopering av prøvene måles parasitteggene, og basert på størrelsen bestemmes nematodearten. I noen tilfeller er det imidlertid vanskelig å skille mellom artene når eggenes størrelse er i grenseland mellom de angitte størrelsene. Funnet kan være spolormegg i nedre del av sitt størrelsesintervall, eller egg av blindtarmsorm i øverste del av sitt størrelsesintervall. Dette gjør at det er noe usikkerhet knyttet til type parasitt som ble påvist i flokken med innendørs oppdrett i aviar. Studien viser at forekomsten av spolorm var lav i de norske flokkene med verpehøns som ble undersøkt i perioden 2020-2021. I Sverige er spolorm et vanlig problem hos verpehøns. Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har publisert en oppdatert protokoll som beskriver anbefalt behandlingsstrategi (3). Strategien går ut på å ta ut jevnlige prøver for å overvåke smittepresset, og iverksette behandling ved påvisning av moderate til høye nivåer spolormegg. Hensikten med protokollen er å optimalisere bruken av parasittmidler og forhindre ukritisk bruk. Behandling mot spolorm gis oftest i drikkevannet, og i flere land praktiseres rutinemessig Magne Kjerulf Hansen Voksne spolorm (Ascaridia galli) kan bli 7-11 cm lange. Foto: Höglund et al., 2023. https:// doi.org/10.1016%2Fj. ijpddr.2023.07.003
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy