WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 19 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 5 | 24 * | lagsarbeid Ellen-Margrethe Hovland RISIKO FOR PRODUSENTENE BEREDSKAP FOR STREIK Da Mattilsynets veterinærer på slakteriene ikke fikk dispensasjon under streiken i starten av juni, ble det raskt klart at verken forsikringer eller andre ordninger dekker tapet dersom du ikke får slaktet. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland. Foto: stock.adobe.com. Da veterinærene hos Norsk Kylling og Nortura Hærland ble tatt ut i streik, ble halvparten av norsk slaktekapasitet på fjørfe ut av spill. I streik skal det tas hensyn til «liv og helse», men det viste seg tidlig at dette kun gjelder mennesker, ikke dyr. Fjørfenæringa har gode beredskapsrutiner, men under streik gjelder andre regler enn til vanlig. Begge de berørte slakteriene sa til oss at de ikke hadde kapasitet til å ta imot dyrene dersom de ikke fikk slakte. Det viste seg raskt at det også ville bli andre utfordringer. Det var ikke nok gass tilgjengelig i Norge til å avlive kyllingene og kalkunene i husene som etter planen skulle slakte den påfølgende uken. Det var heller ikke kapasitet hos Biosirk til å håndtere det store volumet kadaver som vil bli ved manglende slakting. Dette hadde derfor potensial til å bli både en dyrevelferd- og bærekrafttragedie, i tillegg til belastningen den enkelte produsent ble satt under. Dette var Mattilsynet klar over, uten at de nådde inn til Akademikerne med advarselen. FJØRFEBONDENS EGEN RISIKO Dersom en produsent er pålagt avliving, utløser det erstatning fra staten. Disse er ikke dekkende for hele det økonomiske tapet, men reduserer det noe. Vi fra næringa og Bondelaget ba derfor Mattilsynet om å i det minste pålegge avliving dersom det ikke var mulig å slakte. Dette undersøkte de, men siden 1/3 av de ansatte på kontoret også var tatt ut i streik, hadde de ikke mulighet for å gi pålegg. De ulike forsikringsselskapene har ulik dekning, og det avhenger også av hva slags forsikring den enkelte har tegnet. Det ble sagt at Gjensidige har best dekning ved slike tilfeller, men selv de tok forbehold om at ved streik gjelder andre regler, og at det var usikkert om de ville dekke dette. Dermed ville det med stor sannsynlighet vært fjørfebøndene selv som hadde blitt sittende med hele det økonomiske tapet. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Heldigvis løste dette seg ved at arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna krevde tvungen lønnsnemd. Men det viste oss hvor sårbare vi er og at denne risikoen kommer i tillegg til alle andre risikoer fjørfebøndene allerede har. Det viste seg samtidig at de ulike produsentforeningene og varemottakerne har ulike ordninger for å håndtere en slik situasjon. Hver enkelt produsent må gjøre vurderinger av sin produksjon. Vi i Norsk Fjørfelag vil se på om det er mulig å finne fellesskapsordninger for å redusere risikoen for den enkelte fjørfebonde. Fremover vil vi kartlegge forsikringsselskapenes regler ved streik og ha dialog med alle produsentforeningene og varemottakerne om risikoavlastende tiltak. Vi følger opp dette temaet i FJØRFE utover høsten.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy