Norsk Fjørfelag 140 år i 2024 * nr. 5 * 2024 * 141. årgang * WORKSHOP OG STYREMØTE Fysisk møte med nytt styre NORSK FJØRFELAG 140 ÅR Glimt fra 140 års historie 17 06 JUBILEUM NORSK FJØRFELAG 140-åring i ny drakt 12 100% 90% 85% 80% 75%
* FJØRFE 5 | 24 * 2 Telefon 02634 fjossystemer.no Vi besøker kyllingprodusent Ola Venn i Skaun kommune som har rasjonalisert strømforbruket på gården med Earny varmeveksler fra Big Dutchman og Fröling T4e flisfyringsanlegg. Hør Ola sin erfaring og se hvordan anleggene virker. Scan QR-koden og se filmen. Du finner den også på vår nettside og YouTube-kanal. Ola har rasjonalisert strømforbruket Scan QR-koden og snurr film! Fjøs fra A til Å
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 5 | 24 * LEDER 05 Hurra, vi fyller 140 år! LAGSARBEID 06 Norsk Fjørfelag 140 år: Glimt fra 140 års historie 12 Jubileum Norsk Fjørfelag: 140-åring i ny drakt 14 Møtemaraton: Nyttige møter 17 Workshop og styremøte i juni: Fysiske møte med nytt styre 19 Risiko for produsentene: Beredskap for streik 20 Årsmøte i Fjørfelaget Nord: Nyvalgt lokallagsleder 22 Nordisk ledermøte i Helsinki: Viktig kontaktpunkt 24 Erfaringer hittil: – Fôring av saktevoksende slaktekylling DYR OG FORSKNING 27 Utvides fra 2025: Alle DVP for fjørfe 29 Norske verpehøns: Forekomst av spolorm 31 Sverige: Utbrudd av Newcastlesyke 33 Kan bety mer enn vi har vært klar over: Oversett viktige faktorer? STATISTIKKER 35 Prognosen fra Totalmarked kjøtt og egg: Behov for økt produksjon 36 Utvikling 2018 - 2023: Fordeling per eggpakkeri 37 Utvikling 2019 - 2023: Fordeling per slakteri 38 Prisutvikling kraftfôr: Prisnedgang i 2024 ANNONSØRINNHOLD 40 Miljøvennlig desinfeksjonsteknologi: Garantert bakteriefritt vann KONTAKT 43 Kontaktinformasjon 44 God sommer INNHOLD FJØRFE NR. 5 2024 TRYKK: Merkur Grafisk AS SVANEMERKET NO - 123 Møtemaraton Nyttige møter Nordisk ledermøte i Helsinki Viktig kontaktpunkt 22 Utvides fra 2025 Alle DVP for fjørfe 27 14 UTGIVELSESPLAN: I 2024 utgis FJØRFE med 8 nummer. Opplag 1.015 stk. I tillegg har en del abonnenter kun digital tilgang til FJØRFE. Du finner utgivelsesplan via QR-koden: MEDLEMSKAP 2024: Medlemskap kr 3.850,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2024: Papirutgave og digitalt kr. 1.850,- Kun digitalt kr. 1.575,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.000,- Kun digitalt kr 1.700,- PENSJONIST: Abonnement med papirutgave og digitalt kr. 1.050,- Kun digitalt kr. 875,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.850,- FORSIDEBILDER: stock.adobe.com TEMA | innhold
4 * FJØRFE 5 | 24 * GLØDEFISK Kjedene vil ha flere egg med medium størrelse. Pakkeriene vil betale bedre for mediumegg. Den nye verpehønerasen LSL-Lite har lengre produksjonssyklus og produserer flere salgbare egg. Eggvektskurven er flatere, noe som gir jevnere størrelse, flere mediumegg og bedre skallstyrke etter 70 uker. Bedre for bonden. Ring oss på 51 77 06 77 Maksimum løn somhet! Medium eg . LSL-Lite Bedre for høna. Bedre for miljøet. Bedre for bonden.
27. juni fyller Norsk Fjørfelag hele 140 år! Av alle organisasjoner i landbruket er kun Norges Vel eldre enn oss. På den tiden vi ble grunnlagt i Tivolihagen i Kristiania bodde det færre enn 150 000 mennesker i Kristiania. Velstående familier hadde høner i de store hagene og interessen for ulike verpehønsraser var økende. Samtidig ble det importert store mengder egg til konsum. Motivasjonen for å grunnlegge organisasjonen var derfor å fremme avl og produksjon, og å skape et nettverk for fjørfeavlens venner. Senere har foreningen hatt en rekke ansvarsoppgaver, og i takt med det, hele fire ulike navn. På sidene 6-11 kan du lese om etableringen av Norsk Fjørfelag og store hendelser i foreningens historie. Gjennom det neste året vil vi ha en fast spalte med glimt fra NFLs historie. La du merke til noe annerledes ved forsiden vår denne gangen? I forbindelse med jubileet har Norsk Fjørfelag fått ny drakt. Hanen i logoen vår er erstattet med et egg og en fjør, som danner en ø. Den nye logoen representerer alle fire dyreslagene våre bedre enn hanen gjorde. På sidene 12-13 kan du se den nye logoen vår og se hvordan vi nå, med enkle og rimelige grep, har laget en helhetlig profil for både Norsk Fjørfelag, FJØRFE og FJØRFEDAGENE. Gjennom alle 140 årene vi har eksistert, har formålet vært å fremme fjørfeprodusentenes interesser. Det gjør vi blant annet gjennom møter med bedrifter og organisasjoner som er viktige for næringa vår. De siste ukene har vi hatt møter med en rekke aktører. Vi har informert og diskutert betydningen av markedsregulering, distriktsproduksjon og holdbarhet for egg, samt kyllinghybrider, dyrevelferd, forbrukertrender og produksjonsøkonomi. På sidene 14-18 finner du informasjon om ulike møter vi har hatt eller deltatt på i det siste. Denne type møteaktivitet vil være en prioritert oppgave også i andre halvår. En annen oppgave som medlemsundersøkelsen viste at dere også ønsker at vi skal prioritere, er å påvirke regelverksutforming ved å skrive høringsinnspill. Hittil i år har vi sendt fire høringsinnspill; om genteknologi i februar, nye norske kostråd i mai, samt ny gjødselbrukforskrift og ny gjødselvareforskrift forrige uke. Gjødselbrukforskriften er nok temaet som har engasjert flest, fordi den kan få store konsekvenser for næringa. Takk for alle gode innspill vi har fått underveis i arbeidet! Vil du lese hva vi har spilt inn, finner du alle høringsinnspillene på nettsiden vår. Det ble noen hektiske dager i starten av juni, da veterinærene på slakteriene ble tatt ut i streik og ikke fikk dispensasjon til å opprettholde arbeidet. Fjørfenæringa og slakteriene har gode beredskapsplaner, men det hjelper lite når streik setter en stopper for dem. Det ble tidlig klart at dersom en produsent ikke får levert dyrene til slakt, er det sannsynlig at verken egne forsikringer eller offentlige ordninger dekker tapet. For den enkelte kan dette gi milliontap. På side 19 finner du lærdommene fra streiken. En annen risiko vi må forholde oss til, er sykdomssmitte. Fugleinfluensa sies å bli den største trusselen for fjørfenæringa dette tiåret. Den sprer seg stadig til nye land, samtidig som det nå er påvist smitte til både storfe, katter og mennesker. Det er også jevnlige utbrudd av Newcastle sykdom (ND) i Europa. I mai har det vært to tilfeller i Sverige. Utbruddene skyldes en virusvariant assosiert med duer og har ført til betydelige smitteverntiltak og avliving av et stort antall fjørfe. Det samme viruset ble påvist i Norge for et par år siden. På side 31 finner du Veterinærinstituttets smittevernråd for ND. Sommeren står for døren og vi håper godt smittevern gjør at alle tobeinte, både med og uten fjør, holder seg friske og får en fin sommer. Administrasjonen kommer tilbake fra ferie i starten av august. I mellomtiden håper vi du finner mye nyttig og hyggelig lesestoff i dette nummeret av FJØRFE. Riktig god sommer! LEDER HURRA, VI FYLLER 140 ÅR! Ellen-Margrethe Hovland Daglig leder Norsk Fjørfelag Ellen-Margrethe Hovland Høringsinnspill på NFL sin nettside: TEMA | leder 5 * FJØRFE 5| 24 * WEB | NFL.NO
TEMA | xxxxxxxxx 6 * FJØRFE 8 | 23 * Ellen-Margrethe Hovland NORSK FJØRFELAG 140 ÅR GLIMT FRA 140 ÅRS HISTORIE 27. juni er det 140 år siden Norsk Fjørfelag ble grunnlagt. Gjennom tidene har organisasjonen hatt en rekke ulike oppgaver. Vi tar en titt tilbake i historien. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, NFL. Foto ballonger: Stock.adobe.com. Hold av verpehøner og produksjon av egg og hønseslakt i Norge er kjent langt tilbake i tid. Det finnes opptegnelser om handel med høns allerede ca. år 970. I det 17. og 18. århundre var hønsehold knyttet til storgårder og den rike overklassen med store hager i bynære områder. Hønene hadde dårlige hus, mangelfull fôring og dårlig stell. I vinterhalvåret var det omtrent ingen eggproduksjon. I sommerhalvåret gikk hønene fritt på tunet og hadde ord på seg for å gjøre mer ugagn enn nytte. Mens mennene var opptatt med det som skjedde på åker og eng, var stell av hønene regnet som kvinnearbeid. I 1850 og utover mot 1880-årene var det nyskapingstid på mange måter i landet vårt. Det ble en omlegging til bedre kultivering av jorda og bedre fôring og stell av husdyr. En del nye maskiner og redskaper vant innpass. Optimismen steg innen alle økonomiske virksomheter og i praksis ble hele vårt næringsliv grunnlagt i 1870-årene. Byene vokste og med det også matbehovet. Fra 1855 til 1880 doblet nesten folketallet i byene seg, og antall industriarbeidere ble tredoblet. BETYDELIG IMPORT AV EGG En del av de bedrestilte begynte å ta inn nye hønseraser fra utlandet og interessen for fjørfe økte. I tillegg ble det importert mye egg til Norge, for betydelige summer. For eksempel eksporterte Sverige egg for 1,2 millioner kroner i 1879 og Danmark eksporterte egg for 2 millioner i 1883. Svimlende beløp den gangen, selv om vi ikke vet hvor mange av disse eggene som fant veien til Norge. RASKT FRA ORD TIL HANDLING I 1880-årene hadde bankkasserer Julius Nielsen et hønsehold på 300 dyr like ved Kristianias bygrense. I forbindelse med en fjørfeutstilling i Kristiania i 1884 fikk han ideen om å etablere «Forening for Fjærkreavlens Fremme i Norge». Formålet var å skape et nettverk for fjørfeavlens venner, og i tillegg fremme avlen, siden det ble importert egg for et betydelig beløp hvert år. Sammen med 23 andre fremstående menn sendte han den 20. juni 1884 ut en «innbydelse til dannelse av en forening for fjærkreavlens fremme i Norge». Invitasjonen gikk til «menn og kvinner fra land og by». Allerede uken etter, den 27. juni, ble foreningen stiftet, i den gamle teaterbygningen i Tivolihagen i Kristiania. Da var det 80 medlemmer som meldte seg inn. 74 stykker betalte årsavgift på 2 kroner, mens 6 stykker betalte en livsvarig kontingent på 20 kr. FORMÅLET TIL FORENINGEN På det konstituerende møtet ble det besluttet at foreningens formål skulle lyde: «Foreningen, der har sitt hovedsete i Christiania, har til Formaal at virke til Fjærkreavlens Opkomst i vort Land, samt til Erkjendelse af en rationel Fjærkreavls økonomiske Betydning.» Dette er ganske likt dagens formål, som er «å ivareta og arbeide for medlemmenes næringspolitiske, økonomiske og faglige interesser.» Bankkasserer Julius Nielsen, initiativtaker til NFL og første FJØRFEredaktør. 6 * FJØRFE 5 | 24 * Forsiden på første nummer av Tidsskriftet for Fjærkreavl fra 1884.
TEMA | xxxxxxxxx 7 * FJØRFE 85 | 243 * WEB | NFL.NO FAGBLADET FJØRFE OPPRETTES Julius Nielsen var ikke bare initiativtakeren av Fjørfelaget, han ble også valgt til styrets nestleder og skulle i tillegg fungere som både foreningens sekretær og kasserer. Da det første nummeret av Tidsskrift for fjærkreavl ble utgitt 27. august, nøyaktig to måneder etter foreningens etablering, fungerte han også som redaktør for bladet. I tidsskriftet ble det kunngjort at Hans Majestet Kong Oscar II ville være foreningens høye beskytter. Samme år ble foreningen medlem i Norges Vel, noe vi er fortsatt. SELVFORSYNING AV EGG Det første året var de viktigste oppgavene til foreningen å dele ut rugeegg og avlshøner og å spre informasjon om rasjonelt fjørfehold. Det var viktig å forbedre produksjonsevnen, få bort blandingsavlen og gå over til renavlede, rasetypiske dyr. I 1890-årene strømmet det til med medlemmer til Norsk forening til fjærkreavlens fremme, og det utmerkede tidsskriftet bidro til å spre interessen over hele landet. Ved hundreårsskiftet hadde foreningen ca. 2300 medlemmer. For å skape et godt produsentmiljø ble det opprettet en rekke lokale fjørfeavlslag. På det meste, i 1920-årene, var det 14 000 medlemmer i foreningen, og lokallag i alle fylker. De første 50 årene jobbet foreningen for at Norge skulle bli selvforsynt med egg, noe man lykkes med på midten av 1920-tallet. AVLSSTASJONER FOR VERPEHØNS Allerede to år etter grunnleggelsen hadde organisasjonen etablert et system med egne avlsstasjoner for verpehøns. De første stasjonene hadde som mål å produsere rasetypiske dyr med godt eksteriør. Etter hvert fikk produksjonsøkonomien større betydning, samtidig som kunnskapen om egenskaper og arv utviklet seg. Det ble behov for å ta i bruk individuell verpekontroll, merking av kyllinger og stambokføring av avlsdyrene. Disse planene ble godkjent av Landbruksdepartementet og Norsk Fjørfeavlslag tok initiativet til å bygge opp kontrollavlsstasjoner for de viktigste rasene i omtrent alle fylkene. Fra 1916 til 1939 var det Fjørfeavlslaget som hadde ansvaret for kontrollstasjonene, før staten overtok dem. UNDERVISNING OG KURS I 1899 startet foreningen med kursvirksomhet for medlemmene sine og det første kurset i fjørfeavl ble arrangert på Elverum. Det ble samtidig jobbet intenst med å få innført fjørfe som fag ved Norges Landbrukshøgskole, men det gikk tregt. Det var vanskelig å få opprettet en lærerstilling i faget og
8 * FJØRFE 8 | 23 * Teststasjonen Syverud på Ås. Det stod å lese som bildetekst: “En “avkomstprøvestasjon for høns” som har vært i drift siden 1969 er av de mer betydningsfulle saker som er løst etter initiativ fra Norsk Fjørfeavlslag. Stasjonen har vært et viktig redskap for avlsarbeid i nyere tid”. var direkte oppnevnt av departementet. De øvrige avlsrådene var underlagt sine respektive faglag. På bakgrunn av dette, vedtok Norsk Fjørfelag sitt årsmøte i 1983 en uttalelse om at Norsk Fjørfeavlslag burde stå for driften av Landsrådet for fjørfeavl. Landbruksdepartementet godkjente dette under forutsetning at rådet skulle opprettholde samme funksjon som tidligere. Overføringen ble vedtatt på Fjørfelagets årsmøte i 1984 og altså gjennomført fra årsskiftet. FRA RENE RASER TIL HYBRIDER Frem til 1973 var den norske fjørfeavlen basert på reinavl innen raser og linjer. Men fra dette tidspunktet ble det i stedet innført hybridproduksjon. I tillegg ble det tatt i bruk seleksjonsindekser, det ble etablert genbank og karantenestasjon for fjørfe. Siden hanesæd egner seg dårlig til nedfrysning, i motsetning til f eks storfesæd, måtte Norsk fjørfeavlslag etablere en genbank for å sikre de aktive avlslinjene. Genbanken lå først på Gjermundnes landbruksskole i Vikebukt, men ble allerede i 1975 overført til Akershus landbruksskole på Årnes. Dette er forgjengeren til dagens videregående skole på Hvam, som fortsatt besitter genbanken for fjørfe. Her finnes det i dag dyr fra 12 raser og linjer, hvor de to eldste linjene kom med i avlen i henholdsvis 1916 og 1923 (Jærhøns og Rokohøns). BROILERPRODUKSJON På 1980-tallet var ble broilerproduksjonen stadig mer utbredt. Det var ca. 100 broilerprodusenter i Norge i 1983 og 65 % av dem var med i Effektivitetskontrollen. Tall fra den viste at fra 1979 til 1983 økte antall kull fra 294 til 306, men samtidig sank antall dyr fra i snitt 12141 dyr til 8633 dyr. Broilerprodusentenes Landslag regnet seg frem til et dekningsbidrag per kylling på 1,50 kr for avtaleåret 1983/84. KONTRAKTPRODUKSJON OG KARANTENEORDNING På starten av 1980-tallet var det overproduksjon av både egg og fjørfekjøtt. Dette var krevende ei heller var det høner på Landbrukshøgskolen. I 1907 ble de første avlssentrene opprettet, og en del lokale landbruksskoler begynte med undervisning i fjørfehold. Først i 1909 ble det bevilget penger (3000 kr) til hønsehus på Norges Landbrukshøyskole. Det er fascinerende hvordan historien gjentok seg drøyt hundre år senere, da næringen selv ble nødt til å ta initiativ til, og finansiere, det nye fjørfehuset på NMBU på Ås, FjørForsk. STATENS AVLSUTVALG FOR FJØRFE Fra 1930 overtok staten ansvaret for avlsarbeidet med fjørfe. Først ble arbeidet ledet av statskonsulenten i smånæringer og deretter Statens avlsutvalg for fjørfe. I 1960-åra var avlsarbeidet på høns fordelt på 23 kontrollavlsstasjoner med til sammen 26 verpehønslinjer. I 1973 ble avlsarbeidet omorganisert til et landsomfattende avlsarbeid og Landsrådet for fjørfeavl ble etablert. Denne organiseringen besto frem til 1984. Fra 1. januar 1985 ble Landsrådet for fjørfeavl omorganisert og lagt under Norsk Fjørfeavlslag igjen. Bakgrunnen for omorganiseringen var at Landsrådet for fjørfeavl var det eneste avlsrådet som Glimt fra 100 års jubileet i Hardanger 8 * FJØRFE 5 | 24 *
NORGES NEST ELDSTE LANDBRUKSORGANISASJON Samme år, samme dag og samme sted som Fjørfelaget ble grunnlagt ble Norsk Birøkterlag også stiftet. Norges Vel ble stiftet 75 år tidligere, og er landets eldste landbruksorganisasjon. Sammen med Norges birøkterlag er vi altså landets nest eldste landbruksorganisasjon! Fjørfelaget ble opprettet 5 år før Stortinget opprettet sin første landbrukskomite og 12 år før Norges Bondelag ble etablert. Norges første Landbruksdepartement ble opprettet 16 år etter NFL, mens Småbrukarlaget er 29 år yngre enn oss. Alle de andre landbruksorganisasjonene, som TINE, Nortura og Felleskjøpet, er også etablert etter oss. for produsentenes økonomi. I 1983 reduserte kyllingprodusentene frivillig innsettene sine med 15 %, som ga bedre produksjonsøkonomi for dem. På egg var det derimot så anstrengt at det dette året ble innført kontraktproduksjon. I tillegg ble det innført en karanteneordning på 3 år. Det viste seg et par år senere at Landbruksdepartementet tolket karanteneordningen til å kun gjelde nye produsenter. Det bekymret Fjørfelaget, som henvendte seg til både faglagene og departementet med en oppfordring om at dette også måtte gjelde for utvidelser hos eksisterende produsenter, dersom man skulle lykkes med å få ned overproduksjonen. ANDRE FJØRFELANDSLAG På 1980-tallet fantes det flere spesiallag som var tilsluttet Norsk Fjørfeavlslag. Kyllingprodusentene var organisert i Broilerprodusentenes Landslag, som hadde 123 medlemmer i 1983. Norsk Fjørfeavlslag var sekretariat for dem. Et annet spesiallag som var tilsluttet Norsk Fjørfeavlslag var Kyllingprodusentenes Landslag. De hadde eget sekretariat, noe de fortsatt har den dag i dag. Det er tett samarbeid mellom organisasjonene og Kyllingprodusentenes Landslag har en styreplass i Norsk Fjørfelag sitt styre. INTERNASJONAL KONKURRANSE På starten av 1990-tallet hadde norsk fjørfeavl avlet frem raser av god kvalitet og med god helse som var internasjonalt etterspurt, og Norsk fjørfeavlslag hadde mobilisert for å beholde det nasjonale avlsarbeidet på verpehøns og slaktekylling. Foreningen hadde Åpningssermoni 75-årsjubileet i Filmavisen: Artikkel om utstillingen og at Kong Olav åpnet den, med bilder: 50-årsjubileet i 1934 med middag i Det militære samfunn, Oslo. etablert NorPoultry, et heleid datterselskap, og hadde aksjeandeler i det danske avlsselskapet ScanBrid. Ingen andre land i Europa kunne på denne tiden levere spesialiserte dataprogram og opplæring av egne nasjonale avlsprogram for fjørfe. Til tross for dette, da EØS-avtalen i 1994 åpnet for import av besteforeldredyr for verpehønsproduksjonen ble det norske avlsmaterialet raskt utkonkurrert. Norsk fjørfeavlslag måtte slutte med nasjonalt avlsarbeid og organisasjonen ble omgjort til en interesseorganisasjon for fjørfeprodusenter, som vi fortsatt er i dag. KJÆRT BARN HAR MANGE NAVN Da foreningen ble etablert, fikk den navnet Foreningen til Fjærkreavlens Fremme i Norge. I 1912 skiftet den navn til Norsk Forening for Fjærfeavl, i forbindelse med at foreningen fikk ansvaret for den nasjonale fjørfeavlen. I 1932 ble navnet omgjort til Norsk Fjørfeavlslag, som vi het helt til det ble slutt på den nasjonale avlen på 1990-tallet. Da gikk vi fra å være en avlsorganisasjon til å bli et faglag og en næringspolitisk interesseorganisasjon for fjørfebøndene, og fikk navnet Norsk Fjørfelag. FEIRINGER OPP GJENNOM TIDENE Foreningen har feiret en rekke av de runde årene. 50-årsjubileet i 1934 ble feiret med middag i Det militæret samfunn i Oslo. Det ble også utgitt en bok, «Norsk Fjørfeavlslag - organisering og utvikling gjennom 50 år, 1884 - 1934». 25 år senere ble 75-årsjubileet ettertrykkelig feiret med * FJØRFE 5 | 24 * WEB | NFL.NO 9
10 * FJØRFE 4 | 24 * Kyllingspyd med Cæsarsalat Sjekk ut sommerens grilloppskrifter på matprat.no
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 11 * FJØRFE 8 | 23 * stor landbruksutstilling på Ekebergsletta, sammen med Norges Vel som fylte 150 år, og Norges Birøkterlag, som også fylte 75 år. Utstillingsarrangementet var den tredje største utstillingen i Norge til da, etter Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 og Vi kanutstillingen i 1938. Utstillingen ble åpnet av kong Olav og åpningssermonien finnes fortsatt i Filmavisens arkiver. Fjørfelagets 100-årsjubileum ble feiret med fagdag, årsmøte og festmiddag for 350 deltagere på Ullensvang i Hardanger i juli 1984. Norsk Bonde- og småbrukarlag ga oss to figurer skåret i tresnitt, og Det Kongelige Selskap for Norges Vel ga oss et bilde i tresnitt. Begge gavene finnes på Fjørfelagets kontor på Løren den dag i dag. Det ble også utgitt en bok til 100-årsjubileet, «Norsk Fjørfeavlslag 100 år 1884 - 1984 Utviklingen av fjørfeholdet». Postverket ga også ut frimerker i anledning 100-årsjubileene til Fjørfelaget og Birøkterlaget dette året, pålydende kr 2,50. Dagens landbruks- og matminister Pollestad fortalte på FJØRFEDAGENE i år at han fortsatt har dette frimerket i samlingen sin. Jubileumsboken omhandlet følgende temaer: • Norsk Fjørfeavlslag gjennom 100 år • Fjørfeholdets utvikling • Avlsarbeidet • Fôring og fôrmidler • Omgivelser og stell • Høyere undervisning og forskning • Opplæring og rådgiving • Fjørfesykdommene - forebyggelse og bekjempelse • Omsetning av produktene 125-årsjubileumet ble arrangert på Grand hotell i Oslo 5. og 6. juni 2009, bare noen få meter fra der Fjørfelaget ble stiftet 125 år tidligere. I år markerte vi 140-årsjubileumet på FJØRFEDAGENE i Stavanger, med 350 fjørfeprodusenter og samarbeidspartnere fra næringa. TALSPERSON FOR FJØRFEPRODUSENTENE I sin tale til årsmøtet på 125-årsjubileet påpekte David Koht Nordbye at Fjørfelaget har tatt rollen som talsperson for fjørfeprodusentene, både i forhold til statsråden, Stortinget, faglagene og media. «Politikk er det muliges kunst, sa han. Vi vil være med å sette dagsorden. Vi vil være med i debattene andre starter. Vi vil påvirke de økonomiske og forskriftsmessige vilkårene våre produsenter arbeider under, sa Koht Nordbye. Det kunne like gjerne vært dagens styreleder Trude Hegle som sa det til årsmøtet i år. Mye forandrer seg, men samtidig er mangt ved det samme. Jubileumsfrimerket 100 år. Hans Støyva fra NBS overresker figurer i treskurd på 100 årsjubileet. Figurene står fortsatt på NFLs kontor på Løren. Bildet på veggen er gave til Norsk Fjørfeavlslag fra kunstreren Omar Andresen som fikk i oppdrag av Postverket å tegne jubileumsfrimerket. Bildet henger på kontorene på Løren i dag. Glimt fra 125 årsmøtet. * FJØRFE 5 | 24 * 11
JUBILEUM NORSK FJØRFELAG 140-ÅRING I NY DRAKT 27. juni 2024 fyller Norsk Fjørfelag 140 år. Nå ikler vi organisasjonen en ny logo som etter vårt syn bedre viser alle fjørfeproduksjonene NFL representerer: egg, kylling, kalkun og and. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø, NFL. Foto: stock.adobe.com og Norsk Fjørfelag. HVORFOR NY LOGO? Alle trenger fornyelse iblant, også en 140-åring. Et jubileum var etter vårt syn en passende anledning til å bli en enda mer samlende organisasjon - også med tanke på vår logo. «Hanen» i Norsk Fjørfelag sin gamle logo var mest representativ for slaktekylling og verperase. Den var dessuten ikke godt egnet for trykk og brodering på profileringstøy etc. med sin detaljrikdom. Vi mener at en fremtidig logo i langt større grad burde representere alle våre fjørfeproduksjoner: egg, kylling, kalkun og and. KJENTE GRAFISKE ELEMENTER I den grafiske profilen som ble utarbeidet for FJØRFEDAGENE i 2018 og FJØRFE i 2020 har vi valgt å få inn elementene ”fjør” og ”egg”. I ny logo for Norsk Fjørfelag har vi derfor videreført disse to kjente og allerede innarbeidede elementene. FJØRFE OGSÅ JUSTERT For en enda mer helhetlig profil har vi også valgt å Karianne Fuglerud Ingerø Egget fra forsidesaker og forfatterbilder i FJØRFE Fjør fra FJØRFEDAGENE Fjørformet ”F’” fra FJØRFEDAGENE BENYTTET GJENKJENNBARE GRAFISKE ELEMENTER OG FARGER ... 12 * FJØRFE 5 | 24 *
TEMA | xxxxxxxxx ... OG LAGET HELHETLIG PROFIL FOR NORSK FJØRFELAG, FJØRFE OG FJØRFEDAGENE Styret og administrasjonen i Norsk Fjørfelag under styremøtet i juni, hvor styret vedtok ny logo. endre litt på FJØRFE. Nå er fjøren som dannet en «J» tidligere, endret til at egg med fjør danner en «Ø» på lik linje som i Norsk Fjørfelag sin nye logo. FEIRING TIL LAV KOSTNAD Vi har samarbeidet med grafiker på vårt trykkeri, Merkur, og i stor grad selv bidratt i den grafiske utformingen. Kostnadene for «ny drakt» til Norsk Fjørfelag beløper seg derfor kun til ca. 20 000,-. Med små grep har vi fått en langt mer helhetlig og gjenkjennbar profil utad for både FJØRFEDAGENE, FJØRFE og Norsk Fjørfelag. Vår nye NFL-logo viser enda bedre at vi representerer alle de fire fjørfeproduksjonene. Vi håper også du synes dette var en fin måte å markere at NFL fyller 140 år. Gratulerer til organisasjonen vår - en av de eldste landbruksorganisasjonene i Norge. WEB | NFL.NO 13 * FJØRFE 5 | 24 *
TEMA | xxxxxxxxx 14 * FJØRFE 85 | 243 * lagsarbeid MØTEMARATON NYTTIGE MØTER De siste ukene har Norsk Fjørfelag deltatt på og hatt en rekke møter med organisasjoner og bedrifter som er viktige for fjørfenæringa, om aktuelle temaer innen både fjørfekjøtt og egg. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, NFL. DIALOGMØTE MED NORTURA Fredag 24. mai hadde ledelsen i Norsk Fjørfelag møte med toppledelsen i Nortura. Fra Nortura møtte styreleder Johan Narum, konsernsjef Anne Marit Panengstuen og konstituert konserndirektør for egg og hvitt kjøtt (og langtidsholdbart) Petter Brinchmann. Fra NFL møtte styreleder Trude Hegle, nestleder Rune Aas og daglig leder Ellen Hovland. Noe av bakgrunnen for møtet var ønsket vårt om å treffe Johan Narum i den nye rollen som styreleder. I tillegg ønsket vi å diskutere aktuelle saker både innen fjørfekjøtt og egg med Nortura. Møtet bar preg av god dialog og vi opplevde at Nortura har stor forståelse og respekt for innspillene våre på fjørfeprodusentenes vegne. Et av temaene for møtet var kylling og det forestående hybridbyttet. Vi var innom forbrukertrender, dyrevelferd, tollvern og økonomi, og Nortura forsikret oss om at de er opptatt av å sikre verdiskapingen på gården, noe som selvfølgelig også omfatter produsentøkonomien. Vi snakkes også om produksjonsøkonomien i konsumeggproduksjon, samt ønsket om at Norge skal kunne beholde sin sedvane om å merke egg med 35 dagers holdbarhet også etter EUs regelverksendring. Det siste er viktig for å legge til rette for fortsatt konsumeggproduksjon over hele landet. DIALOGMØTE MED NORGESGRUPPEN I starten av juni møtte Trude Hegle, Rune Aas og Ellen Hovland representanter for NorgesGruppen. Norsk Fjørfelag startet møtet med å fortelle om hvem vi representerer, og hva vi jobber med. Deretter brukte vi resten av møtetiden på aktuelle temaer innen både egg og hvitt kjøtt, som kyllinghybrider, underskudd av egg og produsentøkonomi. Vi opplevde at NorgesGruppen hadde god kunnskap om det som skjer innen fjørfebransjen for tiden og var interesserte i å få enda bedre kunnskap om produksjonsleddet. MATTILSYNET SITT INTERESSENTMØTE Noen ganger i året inviterer Mattilsynet til informasjonsmøte om hva som skjer på matområdet i Brussel. På møtet 3. juni innledet administrerende direktør Ingunn Midttun Godal møtet med å sitere Jens Stoltenberg uttalelse om at verden er mye farligere enn på mange tiår. Hun påpekte betydningen av EØS-avtalen og behovet for sterkere samarbeid med EU fremover, om blant annet forsvar og helse. Magnar Sundfør, landbruksråd ved EU-delegasjonen, fortalte om at arbeidet med EUs grønne giv og Farm to folk-strategien har stoppet litt opp. En av grunnene er bondeprotestene som har vært i EU den senere tiden. Mens EU satser tungt på grønn omstilling og klima, vil heller bøndene ha økt satsing på matproduksjon. Bøndene misliker at EU setter krav til klima, bærekraft, etc, for deres egen produksjon, mens land utenfor EU kan eksportere sine produkter uten tilsvarende krav inn til EU. Per S. Nestande, stortingets representant i Brussel, informerte om det forestående parlamentsvalget. Han snakket også om dyrevelferd. Storbritannia har valgt en modell hvor bønder som gjør dyrevelferdstiltak får høyere støttegrad enn de som har standardnivået. Ulempen er at produksjonen er dyrere, så bøndene tjener ikke noe mer penger på det likevel. Danmark har også innført dyrevelferdsmerking. Erfaringene derifra er at forbrukerne synes det er dyrt med produktene som har mer enn 1 hjerte, på en skala fra 1 til 3 hjerter. Ellen-Margrethe Hovland Ellen Hovland, Anne Marit Panengstuen, Trude Hegle, Johan Narum og Petter Brinchmann. Rune Aas deltok digitalt. Rune Aas, Trude Hegle og EllenMargrethe Hovland møter NorgesGruppen.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 15 * FJØRFE 85 | 243 * 15 | lagsarbeid MØTE MED LEDELSEN I NORGES BONDELAG I tilknytning til styreworkshopen (se omtale side 17), hadde styret i Norsk Fjørfelag møte med ledelsen i Norges Bondelag den 6. juni. Fra Bondelaget møtte styreleder Bjørn Gimming, generalsekretær Sigrid Hjørnegård og næringspolitisk sjef Sigrun Pettersborg. Siden det kun var få dager siden streiken blant Mattilsynets veterinærer på slakteriene, var det naturlig å starte møtet med å evaluere den hendelsen og diskutere mulige fremtidige risikoreduserende tiltak for enkeltbøndene i tilfelle liknende krisesituasjoner oppstår på nytt. Deretter snakket vi om utkastet til gjødselbrukforskriften som er på høring og den kommende dyrevelferdsmeldingen. Til slutt fikk vi med oss noen gode råd om hvordan vi kan jobbe med innspillet vårt til jordbruksforhandlingene fremover. FOREDRAG FOR EGGRINGEN ØST Torsdag 6. juni var daglig leder Ellen invitert til Nortura sitt møte i Eggringen Øst, for å holde foredrag om den kommende stortingsmeldingen om dyrevelferd. Møtet startet med at Tone Steinsland fra Steinsland & Co fortalte om kjønnssortering av egg. Deretter fortalte Ellen om Landbruks- og matdepartementets arbeid med en ny dyrevelferdsmelding. Dagens stortingsmelding om dyrevelferd er fra 2003. De siste årene har departementet invitert næringen til å komme med både skriftlige og muntlige innspill til innholdet i arbeidet. Ellen presenterte både Fjørfelagets og andre aktørers innspill i den siste skriftlige innspillsrunden, som var høsten 2023. Møtedeltagerne fikk presentert mer detaljert forslagene som omhandler verpehøns, samt kostnadsberegninger for dette. Den nye meldingen forventes å bli ferdig i løpet av høsten. NORGES BONDELAGS REPRESENTANTSKAPSMØTE Norsk Fjørfelag har en plass i representantskapet til Norges Bondelag. Styreleder har tale- og stemmerett, mens daglig leder kan delta som gjest. Tirsdag 11. juni deltok Trude Hegle og Ellen Hovland på representantskapsmøtet som ble avholdt dagen før Norges Bondelag sitt årsmøte. Mye av møtet var viet til erfaringer og resultater fra årets jordbruksforhandlinger og prosessen i forkant, med ny stortingsmelding og nytt tallgrunnlag. Markedsreguleringsordningene og betydningen av å beholde dem ble omtalt flere ganger. Under debatten ble det også tatt opp mange andre temaer, som gjødselregelverk, beredskap og psykisk helse. Siden markedsreguleringsordningen ble omtalt flere ganger, var det naturlig at Trude Hegle benyttet anledningen til å advare mot at egg kan gå mot kontraktproduksjon dersom næringa ikke får bedre verktøy til å regulere produksjonen. Dersom egg skulle forsvinne ut av markedsreguleringsordningene, vil den samtidig forsvinne som distriktsnæring. For å unngå dette oppfordret hun Norges Bondelag til å opprettholde trykket på ministeren om behovet for todelt omsetningsavgift og venteliste. HELE INNLEGGET TIL TRUDE: Markedsregulering egg Fjørfelaget er bekymret for at dersom Høyre og Frp kommer til makta igjen så ender vi opp med kontraktsproduksjon på egg. Dersom egg forsvinner ut av markedsordningene, forsvinner eggproduksjon også som en distriktsnæring. Det ser vi har skjedd med slaktekylling. Det må vi jobbe sammen for at ikke skjer! Jeg skal ikke be om en gjennomgang av markedsordningen, men vi har flere ganger oppfordret ministeren til å se nærmere på forslaget som ligger i skuffen hans, om todelt omsetningsavgift med venteliste, som et produksjonsregulerende tiltak på egg. Akkurat nå er det underdekning av egg. Det burde vi utnytte. Det er i fredstid man bør inngå avtaler. Derfor ber vi fortsatt Bondelaget om å hjelpe oss å trykke på ministeren i denne saken. NORGES BONDELAGS ÅRSMØTE, BONDETINGET Trude og Ellen deltok på Norges Bondelag sitt årsmøte, Bondetinget, 12. og 13. juni. Årsmøtet ble arrangert halvannen uke etter streiken blant Mattilsynets veterinærer på slakteriene. Aha-opplevelsen om at Styret og administrasjonen i Norsk Fjørfelag har møte med ledelsen i Norges Bondelag i Landbrukets hus. Trude Hegle taler til forsamlingen på årsmøtet til Norges Bondelag.
TEMA | xxxxxxxxx 16 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 5 | 24 * lagsarbeid forsikringer ikke dekker tap produsenter blir påført som følge av streik gjorde at Trude brukte Fjørfelagets tilmålte to minutter under generaldebatten til å oppfordre resten av næringa til å utarbeide egne beredskapsplaner før streik eventuelt rammer dem. Samtidig takket hun Norges Bondelag for innsatsen de la ned den hektiske helgen for halvannen uke siden. En rekke fjørfeprodusenter og Fjørfelagsmedlemmer deltok også på årsmøtet, blant annet som delegater fra fylkeslagene. I generaldebatten satt de søkelys på blant annet uforutsigbarheten norske eggprodusenter har nå som reduserer viljen til å satse, behovet for produksjonsreguleringsverktøy på egg og faren for kontraktproduksjon om det ikke kommer på plass, samt økonomien i både egg- og kyllingproduksjon. Det ble også diskutert en rekke andre fjørferelaterte temaer, som konsekvenser av utkastet til ny gjødselforskrift, rekruttering, kostråd, genredigering, bærekraft, samt viktigheten av å ta vare på den myke kapitalen - bonden selv. HELE INNLEGGET TIL TRUDE: Ordfører/årsmøte Resolusjonen til årets jordbruksforhandlinger poengterte at hver bonde tar betydelig risiko for å bidra til landets beredskap gjennom matproduksjon. Blant annet økonomisk risiko, ekstremvær, og sårbarheten for bonden som ofte jobber alene. Streik må også med på lista! De fleste har nok fått med seg at Mattilsynets veterinærer på 7 slakterier ble tatt ut i streik for halvannen uke siden. Vi er forundret over og bekymret for at dyrs velferd og helse ikke var god nok grunn til å gi dispensasjon fra streiken. Fjørfenæringa har gode beredskapsrutiner, men en streik setter de fleste av dem ut av spill. Uten tvungen lønnsnemnd ville konsekvensene for fjørfekjøttnæringa blitt svært store, både dyrevelferdsmessige og økonomisk for den enkelte bonde. Svinenæringa ville vært den neste næringa som hadde blitt ramma. Det ble raskt klart at verken bondens forsikring eller andre ordninger dekker tapet dersom vi ikke får slakta pga. streik. Bondens risiko blir stadig større. Det siste året har vi sett snøen herje med drivhus og Hans ødelegge avlinger. Vi har forsikring, avlingsskadeerstatning, og erstatning ved pålegg om sanering som reduserer risikoen vår. Streiken synliggjorde ytterligere en risiko, ved at forsikringen ikke gjelder. Det er helt vilkårlig hvilke produsenter som rammes ved streik eller ekstremvær. Den enkelte bonde bør etter beste evne redusere risikoene i sin drift. Men bør vi også tenke utenfor boksen? Kan vi hjelpe hverandre å avdempe risikoen? Finnes det andre aktører vi kan alliere oss med? Varemottakere, produsentlag, fôrleverandører eller andre? Fjørfelaget vil jobbe med produsentlaga og varemottakerne for å søke og finne risikoreduserende ordninger for enkeltbonden. Vi oppfordrer resten av næringa til å gjøre det samme. I tillegg håper vi Norges Bondelag kan ta en rolle i dette, samtidig takker vi for den jobben som ble gjort i forbindelse med den nevnte streiken. Takk! Trude Hegle på talerstolen under Norges Bondelag sitt årsmøte. Leder Bjørn Gimming under årsmøtet i Norges Bondelag, Bondetinget. Trude og Ellen deltok på Norges Bondelag sitt årsmøte, Bondetinget, 12. og 13. juni.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 17 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 5 | 24 * | lagsarbeid WORKSHOP OG STYREMØTE I JUNI FYSISK MØTE MED NYTT STYRE Tradisjonen tro ble det avholdt to-dagers styremøte i juni, som siste styremøte før sommerferien. Dette var første gang det nye styret møttes etter årsmøtet i mars. Det er viktig å ha noen treffpunkter, og ved å ha to-dagers møte kan vi gå mer i dybden på saker og ting som vi ellers ikke ville hatt tid til på et online styremøte. Tekst: VIlde Elise Kampesveen. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø og Ellen-Margrethe Hovland. OPPSTART PÅ LØREN Styreworkshopen startet onsdag 5.juni i Norsk Fjørfelag sine kontorer på Løren med en innføring i styrearbeid, hva som er styret sitt ansvar og en gjennomgang på NFL sin strategiske retning nå fremover. Vi var så heldige at alle styremedlemmene kunne stille. Å inkludere styret i all planlegging vi i administrasjonen gjør er svært verdifullt, for å alltid kunne ha god dialog og være enige om hva vi skal bruke mest tid på. Vilde presenterte resultater fra medlemsundersøkelsen vi gjennomførte tidligere i år. Medlemsundersøkelsen har vi brukt svært flittig for å hjelpe oss i kartleggingen av hvor skoen trykker hos medlemmene våre, og hva vi skal fokusere mest på. Det er svært viktig for oss at medlemmene føler seg hørt, og gjennom medlemsundersøkelsen fikk vi mye verdifull informasjon som vi kunne presentere til styret (Se FJØRFE nr 3-2024 om du vil lese mer), så tusen takk til alle som svarte på medlemsundersøkelsen! PRESENTASJON FRA MATPRAT OG STRATEGIDISKUSJON Etter lunsj fikk vi besøk av analyseansvarlig Gunnar Thoen og samfunnsanalytiker Anne Zondag fra MatPrat som holdt en presentasjon om forbruker- og samfunnstrender som er relevante for fjørfenæringen. Vilde Elise Kampesveen Rune og Ellen holdt også en presentasjon der vi gikk gjennom jordbruksforhandlingene og hva resultatet ble for fjørfeprodusentene, samt andre politiske og bransjemessige saker av relevans som hybridskifte, dyrevelferdsmeldingen og markedsreguleringsordningen. Vi gikk også gjennom arbeidsplanen for 2024, og vi kan gledelig si at veldig mange saker på arbeidsplanen er gjennomført eller godt i gang! Vi endte dag 1 på styreworkshop med å gå gjennom utkastet til gjødselbrukforskriften, som Vilde i administrasjonen har ansvar for å skrive. I tilfeller som dette, hvor en forskrift skal på høring og den aktuelle Administrasjonen og styret i Norsk Fjørfelag sammen med Norges Bondelags leder Bjørn Gimming, generalsekretær Sigrid Hjørnegård og næringspolitisk sjef Sigrun Pettersborg (via Teams). Representantene fra NFL var iført trøyer med ny NFL-logo for første gang. Takk til Gunnar Thoen og Anne Zondag fra MatPrat for god presentasjon!
TEMA | xxxxxxxxx 18 * FJØRFE 5 | 24 * lagsarbeid Merverdien ser du etter uke 50 Merverdien av robuste og utholdne høner ser du etter uke 50. God fôrutnyttelse og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden er viktig for det beste sluttresultatet. Vi leverer fra daggamle kyllinger til 18 ukers unghøner til eggprodusenter over hele Norge. www.dekalb.no • Telefon: 959 49 998 • andreas.salte@kleppnett.no A&A Salte Kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder. forskriften får stor betydning for våre medlemmer er det utrolig verdifullt å ha et styre som dekker nesten alle de ulike fjørfeproduksjonene sånn at alle kan komme med sine innspill! STYREWORKSHOP DAG TO Vi startet dag to med å gå samlet til Landbrukets Hus, der vi fikk låne et møterom av Norges Bondelag. Vi startet dagen med at Karianne presenterte administrasjonen sitt forslag til ny NFL-logo. Denne ønskes lansert i forbindelse med NFL sitt 140-års jubileum 27. juni. Se egen sak på side 12 - 13. Vi gikk så gjennom rammeforskriften for Norturas forsyningsplikt for kjøtt og egg, før vi fortsatte på gjødselbrukforskriften der vi slapp på dag en. Det ble en veldig god diskusjon og mange verdifulle innspill som vi tok med oss inn i arbeidet med utformingen av innspillet vårt til gjødselbrukforskriften. Styremøte var også på planen denne dagen, og også dette ble avholdt fysisk i Landbrukets Hus. Blant sakene på agendaen var vedtak av detaljert arbeidsplan for 2024/2025, ny styreinstruks, etiske retningslinjer og retningslinjer for håndtering av brudd på dyrevelferden hos tillitsvalgte. MØTE MED NORGES BONDELAG Etter styremøtet var det duket for et møte med ledelsen i Norges Bondelag. Vi var så heldige å få besøk av styreleder Bjørn Gimming, generalsekretær Sigrid Hjørnegård og næringspolitisk sjef Sigrun Pettersborg. Hensikten med møtet var å ha en dialog om hvor skoen trykker for fjørfenæringa nå, og hvilke temaer som vi ser på som mest aktuelle i Bondelaget sitt arbeid for fjørfebøndene. Dette kan du lese mer om i artikkelen på side 15. Ved avslutningen på dagen var det duket for hjemreise for denne gang, takk til våre gode styremedlemmer for to effektive og fine dager i Oslo! Karianne presenterte administrasjonen sitt forslag til ny NFL-logo. Denne lanseres i forbindelse med NFL sitt 140-års jubileum 27. juni.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 19 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 5 | 24 * | lagsarbeid Ellen-Margrethe Hovland RISIKO FOR PRODUSENTENE BEREDSKAP FOR STREIK Da Mattilsynets veterinærer på slakteriene ikke fikk dispensasjon under streiken i starten av juni, ble det raskt klart at verken forsikringer eller andre ordninger dekker tapet dersom du ikke får slaktet. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland. Foto: stock.adobe.com. Da veterinærene hos Norsk Kylling og Nortura Hærland ble tatt ut i streik, ble halvparten av norsk slaktekapasitet på fjørfe ut av spill. I streik skal det tas hensyn til «liv og helse», men det viste seg tidlig at dette kun gjelder mennesker, ikke dyr. Fjørfenæringa har gode beredskapsrutiner, men under streik gjelder andre regler enn til vanlig. Begge de berørte slakteriene sa til oss at de ikke hadde kapasitet til å ta imot dyrene dersom de ikke fikk slakte. Det viste seg raskt at det også ville bli andre utfordringer. Det var ikke nok gass tilgjengelig i Norge til å avlive kyllingene og kalkunene i husene som etter planen skulle slakte den påfølgende uken. Det var heller ikke kapasitet hos Biosirk til å håndtere det store volumet kadaver som vil bli ved manglende slakting. Dette hadde derfor potensial til å bli både en dyrevelferd- og bærekrafttragedie, i tillegg til belastningen den enkelte produsent ble satt under. Dette var Mattilsynet klar over, uten at de nådde inn til Akademikerne med advarselen. FJØRFEBONDENS EGEN RISIKO Dersom en produsent er pålagt avliving, utløser det erstatning fra staten. Disse er ikke dekkende for hele det økonomiske tapet, men reduserer det noe. Vi fra næringa og Bondelaget ba derfor Mattilsynet om å i det minste pålegge avliving dersom det ikke var mulig å slakte. Dette undersøkte de, men siden 1/3 av de ansatte på kontoret også var tatt ut i streik, hadde de ikke mulighet for å gi pålegg. De ulike forsikringsselskapene har ulik dekning, og det avhenger også av hva slags forsikring den enkelte har tegnet. Det ble sagt at Gjensidige har best dekning ved slike tilfeller, men selv de tok forbehold om at ved streik gjelder andre regler, og at det var usikkert om de ville dekke dette. Dermed ville det med stor sannsynlighet vært fjørfebøndene selv som hadde blitt sittende med hele det økonomiske tapet. RISIKOREDUSERENDE TILTAK Heldigvis løste dette seg ved at arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna krevde tvungen lønnsnemd. Men det viste oss hvor sårbare vi er og at denne risikoen kommer i tillegg til alle andre risikoer fjørfebøndene allerede har. Det viste seg samtidig at de ulike produsentforeningene og varemottakerne har ulike ordninger for å håndtere en slik situasjon. Hver enkelt produsent må gjøre vurderinger av sin produksjon. Vi i Norsk Fjørfelag vil se på om det er mulig å finne fellesskapsordninger for å redusere risikoen for den enkelte fjørfebonde. Fremover vil vi kartlegge forsikringsselskapenes regler ved streik og ha dialog med alle produsentforeningene og varemottakerne om risikoavlastende tiltak. Vi følger opp dette temaet i FJØRFE utover høsten.
TEMA | xxxxxxxxx 20 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 5 | 24 * lagsarbeid ÅRSMØTE I FJØRFELAGET NORD NYVALGT LOKALLAGSLEDER I Bjørnskinn på Andøya i Nordland bor den nyvalgte lederen i Fjørfelaget Nord, Sissel Haraldsvik Johansen. Sammen med mannen Geir Johnny driver de med eggproduksjon, i noe av det som kanskje er noe av Norges nydeligste landskap. Tekst: Vilde Elise Kampesveen. Foto: Privat. ENDRINGER GJENNOM TIDENE Sissel og Geir Johnny startet som eggprodusenter i 2005. Før det hadde det aldri vært høner på gården, og når de fikk muligheten til å bygge hønehus så tok de muligheten med en gang. Hønehuset ble bygd med Victorsson burinnredning, og dette fungerte helt utmerket. Etterhvert som presset med å gå over til frittgående økte, så bygde de om til aviar i 2018. Sissel forteller at hun var noe skeptisk til denne overgangen, siden miljøbur fungerte så bra og innredningen fortsatt var i svært god stand. Det var i midlertidig ingenting å bekymre seg for, og Sissel sier at man ser dyrene på en helt annen måte når de er frittgående. Hønas naturlige adferd blir tydeligere og ikke minst så er det triveligere for røkteren, når man kan se hønene på en sånn måte som er mer naturlig for dem. ALLSIDIG DRIFT Ved siden av eggproduksjon, er det også 200 vinterfôra sauer på gården. I disse dager kjøres de til fjells på beite, så snart er det bare høner igjen på gården. Både Sissel og Geir Johnny har flere hatter i landbruket. Sissel sitter i Fagutvalg-Egg hos Nortura, og Geir Johnny har tillitsverv både i Felleskjøpet og den lokale landbrukstjenesten. I tillegg jobber han i brannvesenet hos Forsvaret på Andøya. «Å ha tillitsverv i landbruket er svært verdifullt», sier Sissel, og sier at man får både verdifulle kontakter, mye kunnskap og mye moro av å engasjere seg i tillitsverv. Sammen har Sissel og Geir Johnny 3 voksne døtre og svigersønner som bor på Andøya og er ivrige i drifta. Sted: Andøya, Nordland. Vilde Elise Kampesveen Andøya, Nordland: • Sissel Haraldsvik Johansen og Geir Johnny Johansen • Sissel er nyvalgt lokallagsleder i Fjørfelaget Nord • 7500 høner, Lohmann fra Vestbygd Hønseri • Fôr fra Felleskjøpet • Leverer til Nortura, Heimdal Hønehuset til Sissel og Geir Jonny ligger nydelig til på Andøya.
WEB | NFL.NO 21 * FJØRFE 5 | 24 * ÅRSMØTE I FJØRFELAGET NORD Sissel ble valgt som lokallagsleder på årsmøtet til Fjørfelaget Nord, som ble avholdt på Scandic Sortland 15-16. april. Hun sa ja til å være lokallagsleder for å holde liv i Fjørfelaget Nord, som de siste årene har hatt lite aktivitet. Kampsaken til Sissel er å beholde egg som distriktsnæring, og at det også i fremtiden kan være eggproduksjon i alle landets fylker. Brit Våga fra Nortura ledet samlingen og Anne Line Dørum fra Felleskjøpet og Faye Tahamtini fra Animalia holdt faginnlegg på samlingen. Det ble servert middag på kvelden og praten fløt lett rundt bordet i restauranten. På dag 2 på samlingen ble det også delt ut Gullegg fra Nortura til Sindre Borch, Bjørn Arne Skoglund og Kjell Arne Berg. Gratulerer! FL Nord er et lite lokallag, med 16 medlem 1 og to medlem 2. Til tross for lav medlemsmasse og svært store avstander så har lokallaget fått til en samling i ÅRSMØTE I INNLANDET FJØRFELAG Mange lokallag har denne våren holdt årsmøter, og Innlandet holdt sitt årsmøte i april. Den 11. april ble det avholdt årsmøte i Innlandet Fjørfelag på Nortura Elverum. Det ble holdt spennende faginnlegg, blant annet med Ole Petter Retterås, rådgiver slaktekylling Nortura, som snakket om temaet hybridskifte. Rune Aas, nestleder i Norsk Fjørfelag orienterte om fokusområder som det jobbes med i Norsk Fjørfelag. Blant annet differensiert omsetningsavgift, innspill til jordbruksforhandlingene, hybridskifte slaktekylling og dyrevelferdsmeldinga som kommer høsten 2024. Etter fagprogrammet ble det holdt valg og det ble valgt et nytt styre for 2024/2025. Rune Aas stilte som representant for styret i Norsk Fjørfelag. Foto: Håvard Dehlie. året i Harstad/Vesterålen-området. Å drifte et lokallag med så store avstander og spredte produsenter er en utfordring, i hvert fall å få alle til å møtes fysisk. De siste årene har det vært lite aktivitet, men Sissel ser lyst på å løfte lokallaget fremover og blåse nytt liv i Fjørfelaget Nord. Vilde fra administrasjonen var tilstede på årsmøtet i april og skal bistå lokallaget fremover med å få til aktivitet. Det ble delt ut Gullegg fra Nortura til Sindre Borch, Bjørn Arne Skoglund og Kjell Arne Berg. TEMA | lagsarbeid Merverdien ser du etter uke 50 Dekalb e ei robust å utholden høn med god forutnyttels og god fjørdrakt utover i produksjonsperioden. Vi ønske nye kunda velkommen! Ta kontakt for en hønprat: Stig Gøran Brenne 950 53 593 Erling Brenne 905 23 011 trondelagkyllingoppdrett@gmail.com Trøndelag kyllingoppdrett distribuerer Dekalb White og ISA Brun. Disse hønserasene er av høy kvalitet og tilpasset framtidens eggproduksjon i alle typer driftssystemer. Det sikrer beste lønnsomhet for våre kunder. www.dekalb.no • Leder: Mikkel Bakkegård • Nestleder: Brede Rogstadkjærnet • Styremedlem: Ole Sollerud • Styremedlem: Anne Katrine Blakstad • Styremedlem: Øystein Ulmo • Varamedlem: Hanne Guåker • Revisor: Halvor Skappel • Vararevisor: Hans Kristian Huuse Nytt styre i Innlandet Fjørfelag 2024/2025:
22 * FJØRFE 5 | 24 * TEMA | lagsarbeid NORDISK LEDERMØTE I HELSINKI VIKTIG KONTAKTPUNKT To ganger i året møter Norsk Fjørfelag og Animalia våre nordiske søsterorganisasjoner på nordisk ledermøte. Møtet avholdes i landet som er vertsnasjon for Nordic Poultry Conference, som i år avholdes i Helsinki i Finland. På agendaen sto temaer som berører fjørfenæringen i de nordiske landene. Tekst: Vilde Kampesveen. På årets ledermøte i mai deltok 13 representanter fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Norge var representert ved Vilde Elise Kampesveen og EllenMargrethe Hovland fra administrasjonen i Norsk Fjørfelag. På møtet presenterer hvert land en oppdatering om temaer relater til markedssituasjon, produksjon, dyrehelse, dyrevelferd, produsentøkonomi og siste nytt fra næringen i de respektive landene. Vilde Kampesveen presenterte for Norge, Katariina Latva presenterte for Finland, Anina Kjær for Danmark, Jonas Almgren og Marie Lönnestad Hogstadius presenterte for Sverige. FINLAND ER VERTSNASJON I 2024 De nordiske landene rullerer på å arrangere Nordic Poultry Conference (NPC) og 5-7. november arrangeres konferansen i Helsinki i Finland. Konferansen er åpen for alle, både bønder og folk i næringa. Temaet på årets konferanse er det vi vet så langt om fôring og alternative proteinkilder, samt de faste bolkene som er delt opp i veterinær, konsumegg, kylling og foreldredyr. NYHETER FRA DANMARK Danmark har hatt 14 utbrudd av fugleinfluensa fra september 2023 til februar 2024, og utbruddene har vært i både kalkunbesetninger, fasanflokker, konsumeggbesetninger og ender. Totalt har ca. 220 000 dyr blitt avlivet på grunn av fugleinfluensa. Danmark har også hatt gjentagende problemer med funn av PFAS-stoffer i økologiske egg. PFAS (per-and polyfluoroalkyl substances) er en gruppe flourerte miljøforurensninger som hoper seg opp i kroppen til mennesker og husdyr, og er helseskadelig over tid. Dette skapte store medieoppslag i 2023 når det ble funnet høye verdier PFAS i økologiske egg, og kilden ble sporet tilbake til fiskemel fra Østersjøen. Det ble i 2024 bestemt av Danske Æg at det kun kunne benyttes fiskemel fra en bestemt leverandør (Marine Ingredients) i økologisk eggproduksjon, og dette ga lavere verdier av PFAS. Det er lagt en plan for å fase ut bur i konsumeggproduksjon, og det er idag svært få produsenter igjen som har bur. I 2023 var eggproduksjonen fordelt sånn: • Miljøbur: 7,8 millioner kilo • Frittgående: 5,6 millioner kilo • Aviar: 36,4 millioner kilo • Økologisk: 21,7 millioner kilo NYHETER FRA SVERIGE Helsesituasjonen er den samme i Sverige som i Danmark, der det som kjent ble avlivet 1,4 millioner høner høsten 2023 på grunn av salmonella hos Sverige største eggprodusent. Dette førte til en reduksjon i svensk eggproduksjon på 18 %, og påvirket også eggmarkedet i Norge. Alle representantene fra Sverige, danmark, Finland og Norge. Vilde Elise Kampesveen
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy