33 WEB | NFL.NO * FJØRFE 5 | 22 * TEMA | dyr og forskning SAKTEVOKSENDE SLAKTEKYLLING DYREVELFERD I SLAKTEKYLLINGPRODUKSJONEN Slaktekyllingproduksjonen i Norge er i en særstilling når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd. Men betyr dét at vi ikke kan bli bedre? Tekst: Merete Forseth, doktorgradsstipendiat NMBU, veterinær og Fagsjef dyrevelferd og Mie Bjune Gjeten, mikrobiolog og Prosjektleder fôrutvikling, Norsk Kylling. Foto: Norsk Kylling I forrige utgave av FJØRFE skrev Birger Svihus en WPSA-artikkel om saktevoksende kylling. Norsk Kylling ønsker å balansere noen av påstandene. I Norsk Kylling mener vi at det alltid er rom for forbedring, og at det er vårt ansvar å stadig strekke oss etter nye løsninger som gir bedre velferd for dyra i vår verdikjede. For oss er økt aktivitet, flaksing og hopping hos våre kyllinger positive velferdsindikatorer, for Svihus er dette tapt fôrfaktor og feil muskelbygging. Følgende blir hans konklusjon at det ikke er mulig å få «i pose og sekk»; vi må ifølge Svihus velge mellom en «moderat forbedring av dyrevelferden» eller en bærekraftig produksjon av kyllingkjøtt. Vi ønsker her å frembringe noen oppklarende fakta, og på den måten vise at denne konklusjonen heldigvis er feil. Med vår helintegrerte verdikjede har vi mulighet til å se utover et isolert sett økt fôrforbruk i slaktekyllingleddet, og vurdere bærekraften i vår kyllingproduksjon i et helhetlig perspektiv. Dette gir oss fantastiske muligheter. I løpet av 2017 og 2018 gikk Norsk Kylling over fra Ross 308 til den mer saktevoksende hybriden Hubbard JA787. Bakgrunnen for denne beslutningen var utfordringer i produksjon av Ross 308 som vi ikke finner forenelig med god dyrevelferd. Mange av utfordringene er knyttet til avl på høy tilvekst og bryststørrelse på kyllingene. Vi begynte vår søken etter en alternativ hybrid i 2016, og fant da Hubbard JA787, som vi forsøkte i et pilotprosjekt. Resultatene var så oppløftende, at overgangen til ny hybrid for hele vår verdikjede ble besluttet allerede i 2017. I perioden med pilotering og innfasing opprettet vi tilleggsavtaler med våre produsenter, for å sikre økonomisk trygghet i overgangsfasen. All risiko ble tatt av Norsk Kylling, og det ble gitt en forsikring overfor produsentene at de etter overgang til Hubbard skulle tjene minst like mye som de hadde gjort ved produksjon av Ross. Denne arbeidsmetodikken ble så videreført til det som i dag er Norsk Kyllings økonomiske modell, utviklet i tett samarbeid med bøndene som leverer til oss. Modellen gir bonden trygghet for at økte utgifter dekkes av oss som varemottaker. Blant annet justeres pris til bonden for fôrkost og energikost kvartalsvis. At overgangen til en saktevoksende kylling gir «høy kostnad for bonden», slik Svihus artikkel presenteres med i overskriften, stemmer derfor heller ikke for vår verdikjede. Tilsvar Norsk Kylling ønsker med denne omtalen å balansere noe av den informasjonen som fremkom i WPSA omtalen fra Birger Svihus i FJØRFE nr 4 s. 37 Merete Forseth Mie Bjune Gjeten
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy