WEB | NFL.NO 13 * FJØRFE 4 | 25 * 13 Allerede i vinter signaliserte Arbeiderpartiregjeringen at den ønsket en bred forankring av den nye stortingsmeldingen om klima; «Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet». I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Det betyr lave eller ingen utslipp i alle sektorer. Regjeringen la frem meldingen 10. april. Norsk Fjørfelag bidro med både skriftlig og muntlig innspill i høringen 12. mai (se egen sak side 10 - 11). Deretter hadde energi- og miljøkomiteen frist til 27. mai med å komme med sin innstilling til Stortinget. PARTIENE TRAKK SEG ETT ETTER ETT Rett før energi- og miljøkomiteens frist for til å avgi innstilling, dukket det opp nyhetssaker om at det ene partiet etter det andre hadde trukket seg fra forhandlingene. Komiteen fikk derfor en ukes utsettelse, for å samle troppene. 10. juni skulle Stortinget debattere og stemme over stortingsmeldingen. På nytt, bare timer før stortingsdebatten skulle begynne, kunne mediene fortelle at klimaforhandlingene hadde brutt helt sammen. STRID OM HVOR MYE OG HVORDAN Diskusjonene handlet om hvilke mål Norge skal ha for klimaarbeidet fremover. Arbeiderpartiets mål var å kutte minst 70-75 % av utslippene sammenlignet med tall fra 1990. Dette kunne gjøres ved å kutte utslipp i Norge, samarbeide med EU eller kjøpe klimakvoter i andre land. Dette reagerte de grønne partiene og venstresiden på. De ønsket at Norge skulle sette seg høyere mål, samt å kutte mest mulig på hjemmebane. Senterpartiet, sammen med FrP og Høyre, mente derimot at målet var satt for høyt. Frp foreslo at prosessen burde utsettes til EU har satt sine nye mål, slik at Norge ikke satte høyere mål enn EU. Høyre ville heller ikke støtte et norsk klimamål som kunne overstige EUs mål. De stilte krav om at det norske målet skal justeres i tråd med hvilket nivå EU setter seg som mål. ENIGHET I TOLVTE TIME Etter å ha forhandlet hele natten og dagen, kom Arbeiderpartiet til enighet med Venstre og Høyre rett før debatten i Stortinget. Dermed sikret de tre partiene TEMA | lagsarbeid STORTINGSMELDINGEN OM KLIMA KREVENDE FORHANDLINGER OM STORE TEMAER Fjørfenæringas ønske om å unngå forbudet mot fossil gass til oppvarming i 2028 druknet i de krevende diskusjonene om hva som skal være Norges klimamål i 2035. Tekst: Ellen Hovland. Ellen Hovland flertall for meldingen. Dette innebærer dessverre ingen endring i ordlyden om å innføre forbud mot fossil gass til permanent oppvarming fra 2028. Det hadde kommet inn en rekke endringsforslag og løse forslag. De eneste endringsforslagene som fikk flertall, var de med flertall fra energi- og miljøkomiteen. Ett av disse er relevant for fjørfe: «Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger Norge har for en økt nasjonal biogassproduksjon, forventet nasjonal etterspørsel, identifisere barrierer og lage en plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål.» AMBISIØS OG REALISTISK? Under debatten på Stortinget beskrev både klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og andre politikere fra de nye «klimakameratene» meldingen som ambisiøs og realistisk. Eriksen trakk også frem at den gir forutsigbarhet for næringslivet.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy