VIKTIG MØTEPLASS Nordisk ledermøte i Trondheim Norsk Fjørfelag * nr. 4 * 2025 * 142. årgang * 100% 90% 85% 80% 75% JORDBRUKSFORHANDLINGENE Dette smaker ikke fugl 8 22 FRA SMÅBRUK TIL STORSATSING Annerledes lokalisering 26
2 * FJØRFE 4 | 25 * • Halvert bruken av langreist soyamel i kraftfôret til husdyr siden 2010, og det til tross for økt kraftfôrproduksjon. • Bidratt til at Norge som eneste land i verden har koksidiostatikafri kylling- og kalkunproduksjon. • Siden 2015 har halvert bruken av uorganisk fosfor i kraftfôret, tilsvarende 30 vogntog per år. Dette kutter kostnader og er bra for miljøet. Et høyt kvalifisert fagteam hos Felleskjøpet Fôrutvikling jobber hver dag for å sikre det beste for bonden, dyra og miljøet! Ta vare på jorda, dyra og framtida Fôrutvikling til nytte for bonden Visste du at Felleskjøpet Fôrutvikling har: Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/kromat Felleskjøpet Rogaland Agder: Tlf.: 99 43 06 40. www.fkra.no
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 64 | 245 * 3 LEDER 05 Litt om mangt LAGSARBEID 06 Nordic Poultry Conference: Dette smaker ikke fugl 10 Høring om forbud mot fossil gass til oppvarming: En strek i et kakediagram 13 Stortingsmeldingen om klima: Krevende forhandlinger om store temaer 14 Energiforbruk – og løsninger i fjørfenæringen: En strek i et kakediagram 20 Representantskapet og årsmøte i Norges Bondelag: Norsk mat og beredskap i et valgår 22 En viktig møteplass for våre søsterorganisasjoner: Nordisk ledermøte i Trondheim REPORTASJE 24 Allsidig produksjon ved Mjøsas bredder: Nyvalgt lokallagsleder 26 Fra småbruk til storsatsing: Annerledes lokalisering NÆRINGSNYTT 31 Jusspalten: Deling av landbrukseiendom DYR OG FORSKNING 32 Den norske avdelingen av WPSA: Årets fagmøte 34 Verpehøns: Insekter som miljøberikelse FÔR OG FÔRING 37 Trygt fôr for trygg mat: PFAS og fjørfeproduksjon 39 Prognosen fra totalmarked kjøtt og egg: Betydelig økning av eggproduksjon 41 Strukturen i eggproduksjon: Reduksjon til eggpakkeri - økning i direktesalg 44 Strukturen i andeproduksjon: Redusert produksjon i 2024 46 Utvikling 2019 - 2024: Fordeling per eggpakkeri NÆRINGSNYTT 47 Utvikling 2020 - 2024: Fordeling per slakteri 49 Animalsk landbruksproduksjon: Egg og fjørfekjøtt 44,9 % 49 Kraftfôrsalget 2024: Fjørfe 26,2 % andel 50 Prisutvikling kraftfôr: Prisøkning i 2025 - men ikke for økologisk 52 Klekking verperase 52 Hønebestand 53 Klekking kalkun 53 Klekking kylling KONTAKT 54 Kalender 55 Kontaktinformasjon 56 God sommer INNHOLD FJØRFE NR. 4 2025 TRYKK: Merkur Grafisk AS SVANEMERKET NO - 123 UTGIVELSESPLAN: I 2025 utgis FJØRFE med 7 nummer. Opplag er 950 stk. Det er i tillegg et stadig økende antall som kun abonnenter på digital tilgang til FJØRFE. Du finner utgivelsesplan her: MEDLEMSKAP 2025: Medlemskap kr 3.995,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2025: Papirutgave og digitalt kr. 1.950,- Kun digitalt kr. 1.700,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.300,- Kun digitalt kr 1.700,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3995,- TEMA | innhold Energiforbruk – og løsninger i fjørfenæringen En strek i et kakediagram 14 Allsidig produksjon ved Mjøsas bredder Nyvalgt lokallagsleder 24 Høring om forbud mot fossil gass til oppvarming: Strek i et kakediagram 10
4 * FJØRFE 4 | 25 * GLØDEFISK Maksimum dyrev lferd! Medium eg . LSL-Lite setter ny standard for dyrevelferd i eggproduksjon. Mindre daglig eggmasse belaster høna mindre og gjør den mer robust fordi det reduserer det metabolske stresset. Bedre for høna. LSL-Lite: Bedre for høna - Bedre for miljøet - Bedre for bonden.
TEMA | leder 5 * FJØRFE 4 | 25 * WEB | NFL.NO Ellen Hovland Ellen Hovland Daglig leder Norsk Fjørfelag Aerbeidsåret vårt er variert. De siste ukene har det vært mange samlinger og mye utadrettet aktivitet. Dagen før denne lederen skrives, hadde vi med oss egg- og kjøtt-teamet til Landbruksdirektoratet på fagtur. Vi besøkte Nortura Revetal, eggproduktfabrikken til Nortura, som spiller en viktig rolle for markedsbalanseringen av egg. Vi ble servert rykende ferske vafler i ubegrensede mengder, mens vi presenterte oss og hvordan vi i Fjørfelaget jobber. Videre lanserte vi oppdatert avlspyramide for egg. Det har skjedd veldig store endringer innen norsk eggbransje de siste årene, og Karianne har gjort en veldig god jobb med å oppdatere denne oversikten. Etter omvisning på fabrikken, besøkte vi en økologisk eggprodusent. I neste nummer av FJØRFE kan du lese mer om fagturen, men allerede i dette nummeret finner du oppdaterte tall for strukturen i både norsk eggproduksjon og norsk andeproduksjon. Fra side 41 og utover finner du tall for produksjonen i de ulike fylkene, fordeling på eggpakkeriene og mye annet spennende. Trofaste lesere av FJØRFE vet at endel av statistikkene våre er fast innhold, som utvikling i kraftfôrpris. Mens andre tall publiseres i bare én utgave i året. Frekvensen avhenger av hvor ofte underlagstallene oppdateres. I dette nummeret finner du årets presentasjon av hvor stor andel egg og hvitt kjøtt utgjør av den totale produksjonen av egg, rødt og hvitt kjøtt, samt andelen av kraftfôret som går til fjørfe. Den hyggelige nyheten er at egg og hvitt kjøtt sin andel av totalsalget øker (ytterligere), samtidig som kraftfôrandelen er stabil. På de seks ukene som har gått siden forrige FJØRFE ble utgitt, har vi vært på representantskapsmøtet og årsmøtet til Norges Bondelag. Disse møtene, og innleggene vår styreleder holdt der, kan du lese om på sidene 20-21. Markedsreguleringsordningen for egg og behov for investeringsstøtte var temaer Fjørfelaget LEDER LITT OM MANGT både tok opp fra talerstolen og i uformelle samtaler med andre deltagere på årsmøtet. I forrige leder fortalte vi om planleggingen av den nordiske fjørfekonferansen vi skal arrangere sammen med Animalia i november. Nå er påmeldingen åpnet. Selv om hovedandelen av deltagerne er veterinærer, fôrrådgivere, forskere og andre fagpersoner i fjørfenæringen, er også fjørfeprodusenter hjertelig velkomne. På de neste sidene kan du lese om de faglige temaene på konferansen. Er du blant dem som savner mer fag på FJØRFEDAGENE, oppfordrer vi deg til å ta en titt på det detaljerte programmet når det legges ut på nettsiden vår i midten av august. Kanskje vi sees på Gardermoen i november? Som klinisk ernæringsfysiolog er jeg opptatt av å formidle at egg er sunt og at det, med de nye kostrådene, ikke er noen anbefalt mengdebegrensning for antall egg for friske, voksne mennesker. Derfor har det vært litt urovekkende å høre at enkelte av de nordiske søsterorganisasjonene våre har fortalt om funn av PFAS i deres egg. På sidene 37 og 38 kan du lese om Felleskjøpets analyseresultater av PFAS i norske egg. Spoiler: ingen grunn til bekymring. Sommeren er i anmarsj og administrasjonen starter ferie når kalenderen bikker over i juli. Vi ønsker alle medlemmer og abonnenter riktig god sommer. Håper den byr på noen roligere øyeblikk, hvor du kan kose deg med denne utgaven av FJØRFE, - som vanlig fullt av spennende stoff. God sommer og god lesing!
VI ØNSKER VÅRE FJØRFEVENNER VELKOMMEN TIL NORGE NORDIC POULTRY CONFERENCE 2025 Nordic Poultry Conference (NPC) har utviklet seg til å bli en viktig møteplass for fjørfenæringen i Nord-Europa. Konferansen rullerer mellom Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. I 2025 er det Norsk Fjørfelag og Animalia som har gleden av å være vertskap for konferansen, som finner sted på Thon Hotel Oslo Airport fra 4. til 6. november 2025. Tidsplan NPC: Konferansedatoer: 4 - 6. november 2025 Sted: Thon Hotel Oslo Airport, Balder allé 2, 2060 Jessheim Velkomstmiddag: Tirsdag 4. november kl. 19:00 Foredragene starter: Onsdag 5. november kl. 09:00 Avslutning: Torsdag 6. november kl. 15:00 Program Konferanseprogrammet retter seg mot ansatte i fjørfenæringen, rådgivere, veterinærer, forskere, fjørfeprodusenter og andre fagpersoner fra hele Norden. Det blir både fellesøkter og parallelle sesjoner, slik at deltakerne kan velge de temaene som er mest relevante for dem. Denne konferansen er ikke bare en plattform for vitenskapelig diskusjon, men også en verdifull ressurs for fjørfebønder. Gjennom dialog med eksperter og bransjeaktører får deltakerne praktisk innsikt i beste praksis, innovative løsninger og strategier for å styrke effektivitet og bærekraft i fjørfenæringen. Enten du er forsker, beslutningstaker eller bonde, gir Nordic Poultry Conference 2025 en unik mulighet til kunnskapsutveksling, samarbeid og utvikling i fjørfesektoren. Konferansen foregår på engelsk. Se mer informasjon om programmet på nfl.no/npc. De siste årene har også et økende antall deltakere fra flere europeiske land funnet veien til NPC. Konferansen har plass til maksimalt 300 deltakere, og vi forventer fulltegnet arrangement. Enten du er bonde, forsker, veterinær eller bare opptatt av fjørfeproduksjon, ønsker vi deg hjertelig velkommen til konferansen! Påmelding Påmeldingen er allerede åpnet og det lønner seg å være tidlig ute for å sikre seg Early Bird-priser. For mer informasjon om Nordic Poultry Conference og påmelding, besøk: nfl.no/npc. På vegne av Norsk Fjørfelag og Animalia ønsker vi dere alle hjertelig velkommen! 20 25 6
HVA ER VERDIEN FOR DEG SOM FJØRFEPRODUSENT, VED Å DELTA PÅ NPC? ERFARING FRA TIDLIGERE DELTAKERE Sigbjørn Rød, kyllingprodusent og leder oppstrøm og produsentveileder hos Gårdsand AS: – Noe av målet med NPC er jo at man skal ha muligheten til å treffe personer i bransjen fra hele Norden. Hvis man er litt over snittet opptatt av fjørfe er det interessant å høre hva som skjer i landene rundt oss. Det er alltid noe å lære. – I tillegg treffer man «likesinnede» fra Norden/Europa med samme interesse. Man får også muligheten til å knytte kontakt med personer man ellers ikke ville truffet. Anne Marie Løken, kalkun- og foreldredyprodusent og eier av Baastad Kalkun: – På NPC er det et godt sosialt miljø med fjørfefolk fra hele Europa. Det er interessant å få høre hvordan fjørfeproduksjon er i Europa og det er verdifullt å ha erfaringsutveksling med andre land og høre hvordan de gjør ting. – Nye impulser er alltid interessant, NPC er absolutt verdt å få med seg! Foto: Michael Johnsen 7
TEMA | xxxxxxxxx lagsarbeid 8 * FJØRFE 84 | 235 * JORDBRUKSFORHANDLINGENE DETTE SMAKER IKKE FUGL – Vi er skuffet, innrømmer styreleder Rune Aas, etter å ha sett gjennom sluttprotokollen fra årets jordbruksforhandlinger. I avtalen er det få spor å finne av de viktigste behovene norsk fjørfenæring står ovenfor. Tekst & foto: Ellen Hovland. Ellen Hovland INGEN TODELT OMSETNINGSAVGIFT FOR EGG Vårt hovedinnspill til faglagene var behovet for todelt omsetningsavgift på egg. – Når begge faglagene tydelig signaliserte at de ville jobbe for dette i år, uten at det er med i den endelige avtalen, registrerer vi at det tydeligvis er politisk motstand mot dette, kommenterer Aas. BLIR KAMP OM KRONENE Fjørfenæringen står ovenfor betydelige investeringsbehov som følge av krav og forventninger i dyrevelferdsmeldingen, de nye gjødselforskriftene og utfasing av fossil energi. Derfor var behovet for nok investeringsvirkemidler med høy nok støttegrad et annet hovedpunkt fra NFL til årets forhandlinger. I jordbrukets krav var flere av fjørfenæringens behov omtalt. Den endelige avtalen inneholder en beskjeden økning i investeringsmidler (IBU-midler) på 40 MNOK. For fjørfe er det relevant at det ligger føringer om at prosjekter med dyrevelferdshensyn skal prioriteres høyt, at prosjekter med energi- og klimaeffektive løsninger skal prioriteres og at det kan gis investeringsstøtte til bygging og oppgradering av lager for gjødsel, biorest og annen organisk gjødsel. – Jeg er likevel redd kampen om disse midlene vil bli svært hard, sier Aas. Dette begrunner han med at det samtidig fremgår av avtalen at ombygging av løsdriftsfjøs skal prioriteres, sammen med investeringsbehov i korn-, frukt-, grønt-, potet- og veksthusnæringen. INGEN STØRRE ENDRINGER I VELFERDSORDNINGENE Norsk Fjørfelag var helt enige med faglagene om at det er behov for å gjøre en større gjennomgang av velferdsordningene. – Dette var blant annet begrunnet med at en stadig større andel av slaktekyllingproduksjonen går over til sakterevoksende hybrider med færre innsett i året, forklarer Aas. Forslaget om en arbeidsgruppe var med i jordbrukets krav, men ifølge sluttprotokollen skal det ikke settes ned noen arbeidsgruppe på velferdsordningene. I stedet fremgår det av sluttprotokollen at tilskuddet til avløsning for ferie og fritid økes med 4 %. I tillegg er det gitt en særskilt økning i tilskudd til bønder som får barn, på 450 kr/dag.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx | lagsarbeid 9 * FJØRFE 48 | 235 * 9 ANNONSERING I NYHETSBREV Annonsører i FJØRFE tilbys muligheten til å annonsere i nyhetsbrevet vi sender våre medlemmer per e-post to ganger i måneden. NFL har unikt god åpningsprosent på nyhetsbrevene våre. Mens vanlig åpningsprosent er 20-25 %, ligger vi i NFL på +/- 60 %. Priser for annonse i nyhetsbrev finner du via QR-koden: Det er heller ikke foreslått noen endring med tanke på samordning av regelverket ved inntekter utenom landbruket eller ved flere husdyrproduksjoner på gården. ØKT SATSING PÅ PROTEINRÅVARER I avtalen legges det til grunn en prisøkning på 3 øre/kg for fôrhvete. Det er ikke avtalt noen endring i prisnedskrivingstilskuddet (PNS) for konvensjonelt norsk korn, mens økologisk korn får en økning i PNS på 50 øre/kg. Resultatet av dette vil trolig gi et marginalt utslag på kraftfôrprisen. Det er derimot positivt at det også ligger inne en satsing på norske proteinråvarer, påpeker Aas. Både økt pris og økt prisnedskrivingstilskudd for proteinvekster vil forhåpentligvis stimulere til økt produksjon av oljevekster, lupiner, bønner og fôrerter, som er avgjørende for å kunne øke norskandelen i fjørfefôret. HUSDYR- OG DISTRIKTSTILSKUDD Det ble ingen endringer i husdyrtilskudd for verpehøns eller rugeeggproduksjon. Det lå heller ikke inne i verken landbrukets krav eller statens tilbud. Derimot resulterte avtalen i en økning i distriktstilskuddet for deler av landet. Vestlandet får 10 øre/kg i økning og Nord-Norge får 25 øre/kg. BEGRENSET INNTEKTSLØFT Dersom referansebrukene legges til grunn, vil endringene i årets avtale medføre en inntektsøkning på • 16 200 kr for referansebruket på fjørfekjøtt og planteprodukter • 18 000 kr for referansebruket for egg og planteprodukter Norsk Fjørfelag har flere ganger tidligere tatt til orde for at vi ikke kjenner oss igjen i tallene bak referansebrukene. – Årets avtale understeker det vi vet godt fra før. Markedet er og blir den viktigste aktøren for lønnsomheten vår, avslutter Aas. – Årets avtale understeker det vi vet godt fra før. Markedet er og blir den viktigste aktøren for lønnsomheten vår, Rune Aas, styreleder Norsk Fjørfelag.
TEMA | xxxxxxxxx lagsarbeid 10 * FJØRFE 84 | 235 * HØRING OM FORBUD MOT FOSSIL GASS TIL OPPVARMING EN STREK I ET KAKEDIAGRAM Mandag 12. mai holdt styreleder Rune Aas innlegg på den muntlige høringen til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om klima. Han hadde tre hovedbudskap til politikerne om det mulige forbudet mot fossil gass til oppvarming. Tekst & foto: Ellen Hovland. Ellen Hovland Rett før påske la regjeringen frem en stortingsmelding om klima og hvordan Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Der varslet de at de vil fremme et forbud mot bruk av fossile energikilder til oppvarming av fjørfehus innen 2028. TRE HOVEDBUDSKAP I INNSPILLENE VÅRE Norsk Fjørfelag har sendt skriftlig innspill til høringen, samt deltatt på den muntlige høringen. Siden andelen fossil gass norsk fjørfenæring bruker, er svært lav, har vi beskrevet den som en strek i et kakediagram. På våre 3 tilmålte minutter fokuserte vi på tre hovedbudskap. • Sett mål om 90 % fossilfri oppvarming av fjørfehus (ikke 100 %) • Forskyv det foreslåtte forbudet fra 2028 til 2030 (i tråd med klimaavtalen mellom staten og landbruket) • Sørg for nok investeringsstøtte med tilstrekkelig høy støttegrad Etter det muntlige innlegget fikk Fjørfelaget spørsmål fra Mani Hussaini (AP) om forbudet Aas henviste til, samt fra Terje Halleland (Frp) om betydningen av å forskyve tidspunktet for innføring av et eventuelt forbud. ANDRE INNSPILL Til sammen var det 79 organisasjoner som holdt innlegg på høringen, deriblant flere andre fra landbruket. Mens vi var den eneste som satt søkelys på fossil energi til oppvarming av fjørfehus, holdt Norges Bondelag, NHO Mat og Drikke, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Matprat innlegg om bl.a. konsekvensene av mulig CO2-avgift på kunstgjødsel, metanhemmere til drøvtyggere og at rådet om redusert inntak av rødt kjøtt kan gi redusert matproduksjon og selvforsyning. Norges Gartnerforbund snakket også om det mulige forbudet mot fossil gass til oppvarming. De ba om at det utsettes og oppfordret til å innføre insentiver for å gå over til fossilfrie energikilder fremfor å innføre et forbud. HVA SKJER VIDERE? Energi- og miljøkomiteen hadde opprinnelig frist for å avgi innstilling 27. mai. På grunn av store utfordringer med å etablere et flertall for meldingen, fikk komiteen en ukes utsettelse for avgivelse av innstilling til Stortinget. Les mer i artikkelen på side 13. Les mer: • Se innlegget til Norsk Fjørfelag på Stortingets nett-TV. • Les Norsk Fjørfelags skriftlige innspill til klimameldingen • Les Rune Aas sitt muntlige innlegg på høringen, gjengitt på neste side. Fjørfelaget, NHO Mat og Drikke og Norges Bondelag var blant de 79 aktørene som holdt innlegg i den muntlige høringen om klimameldingen på Stortinget.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx | lagsarbeid 11 * FJØRFE 48 | 235 * 11 INNLEGGET TIL STYRELEDER RUNE AAS «Mitt navn er Rune Aas og jeg er styreleder i Norsk Fjørfelag. Takk for at vi får delta på denne høringen. Det står tre punkter på energiønskelisten til norsk fjørfenæring: • Et mål om 90 % fossilfri oppvarming av fjørfehus • Forskyv det foreslåtte forbudet til 2030 • Nok investeringsstøtte med tilstrekkelig høy støttegrad Norsk fjørfenæring er en liten, effektiv og markedsbasert næring. Samlet sett er forbruket av fossil energi blant fjørfebønder svært lavt. Forbruket kan best beskrives som en strek i et kakediagram. I en medlemsundersøkelse vi gjennomførte forrige uke, svarte 23 % at de allerede er 100 % fossilfrie. Tempoet for utfasing av forbruket har i praksis ingenting å si for Norges eller landbrukets utslipp. Men for fjørfebøndene som er berørt, innebærer utfasingen betydelige kostnader. For en stor slaktekyllingprodusent koster det nå 3 -3,5 millioner kroner å investere i et flisfyringsanlegg. Det er gledelig at klimameldingen åpner for at ikke alle fossile energikilder må reduseres helt til null, men at resten kan kompenseres for med CO2fjerning. Vi foreslår at det settes et mål om 90 % fossilfri oppvarming. Å gå fra 100 til 90 % halverer investeringskostnadene. I klimaavtalen mellom staten og landbruket skal fossil energi fases ut innen 2030. Forslaget om et forbud allerede fra 2028 oppleves som brudd på denne avtalen. I tillegg er det veldig kort tid til, kun 2,5 år. Vi oppfordrer derfor sterkt til å opprettholde den inngåtte avtalen. Nesten alle inntektene til fjørfebøndene hentes fra markedet. For å takle store investeringer er det viktig med tilstrekkelig tid til omstilling, samt nok investeringsstøtte – med høy nok støttegrad. I medlemsundersøkelsen svarte 30 % at de bruker biobrensel som hovedenergikilde. Det varierer fra +/- 50 % av produsentene i Østfold, Akershus og Trøndelag til kun 3 % i Rogaland. 39 % oppga at de har fossil oppvarming, aller flest (57 %) i Rogaland. Til sist vil vi si litt om biogass, som er et godt alternativ i eksisterende anlegg. Den største utfordringen med biogass er at det ikke vil være nok biogass til å erstatte fossil gass i 2028. I 2030 vil derimot kapasiteten på biogassanlegg være betydelig økt. Kombinert med de nye gjødselforskriftene vil det da bli et mer realistisk alternativ, spesielt i Rogaland. Samtidig er det avgjørende at oppgradert biogass må være tilgjengelig til en konkurransedyktig pris, og ren nok til å sikre stabil energiforsyning over tid. Ta gjerne kontakt for mer informasjon.» Styreleder Rune Aas, i midten, holder innlegg på den muntlige høringen til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Bildetekst ?!??!?!?!?
* FJØRFE 4 | 25 * 12 Telefon 02634 fjossystemer.no Scan QR-koden og snurr film! Fjøs fra A til Å Drømmer du om et landbruk i frontlinjen av innovasjon? Da må du se hvordan Stjørdal Hønseri, i samarbeid med Fjøssystemer Gruppen, har skapt to oppdrettshus som setter en ny standard for norsk eggproduksjon. Vi møter Erling Gresseth, en av de tre eierne bak Stjørdal Hønseri, og Pia Køteles fra Nidaros Egg. Sammen deler de sin lidenskap og sitt engasjement for prosjektet, og gir et unikt innblikk i hvordan disse toppmoderne hønsehusene er designet for å optimalisere dyrevelferd og produksjon. Scan QR-koden og se filmen. Du finner den også på vår nettside og YouTube-kanal. Stjørdal Hønseri bygger fremtidens hønseoppdrett
WEB | NFL.NO 13 * FJØRFE 4 | 25 * 13 Allerede i vinter signaliserte Arbeiderpartiregjeringen at den ønsket en bred forankring av den nye stortingsmeldingen om klima; «Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet». I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Det betyr lave eller ingen utslipp i alle sektorer. Regjeringen la frem meldingen 10. april. Norsk Fjørfelag bidro med både skriftlig og muntlig innspill i høringen 12. mai (se egen sak side 10 - 11). Deretter hadde energi- og miljøkomiteen frist til 27. mai med å komme med sin innstilling til Stortinget. PARTIENE TRAKK SEG ETT ETTER ETT Rett før energi- og miljøkomiteens frist for til å avgi innstilling, dukket det opp nyhetssaker om at det ene partiet etter det andre hadde trukket seg fra forhandlingene. Komiteen fikk derfor en ukes utsettelse, for å samle troppene. 10. juni skulle Stortinget debattere og stemme over stortingsmeldingen. På nytt, bare timer før stortingsdebatten skulle begynne, kunne mediene fortelle at klimaforhandlingene hadde brutt helt sammen. STRID OM HVOR MYE OG HVORDAN Diskusjonene handlet om hvilke mål Norge skal ha for klimaarbeidet fremover. Arbeiderpartiets mål var å kutte minst 70-75 % av utslippene sammenlignet med tall fra 1990. Dette kunne gjøres ved å kutte utslipp i Norge, samarbeide med EU eller kjøpe klimakvoter i andre land. Dette reagerte de grønne partiene og venstresiden på. De ønsket at Norge skulle sette seg høyere mål, samt å kutte mest mulig på hjemmebane. Senterpartiet, sammen med FrP og Høyre, mente derimot at målet var satt for høyt. Frp foreslo at prosessen burde utsettes til EU har satt sine nye mål, slik at Norge ikke satte høyere mål enn EU. Høyre ville heller ikke støtte et norsk klimamål som kunne overstige EUs mål. De stilte krav om at det norske målet skal justeres i tråd med hvilket nivå EU setter seg som mål. ENIGHET I TOLVTE TIME Etter å ha forhandlet hele natten og dagen, kom Arbeiderpartiet til enighet med Venstre og Høyre rett før debatten i Stortinget. Dermed sikret de tre partiene TEMA | lagsarbeid STORTINGSMELDINGEN OM KLIMA KREVENDE FORHANDLINGER OM STORE TEMAER Fjørfenæringas ønske om å unngå forbudet mot fossil gass til oppvarming i 2028 druknet i de krevende diskusjonene om hva som skal være Norges klimamål i 2035. Tekst: Ellen Hovland. Ellen Hovland flertall for meldingen. Dette innebærer dessverre ingen endring i ordlyden om å innføre forbud mot fossil gass til permanent oppvarming fra 2028. Det hadde kommet inn en rekke endringsforslag og løse forslag. De eneste endringsforslagene som fikk flertall, var de med flertall fra energi- og miljøkomiteen. Ett av disse er relevant for fjørfe: «Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger Norge har for en økt nasjonal biogassproduksjon, forventet nasjonal etterspørsel, identifisere barrierer og lage en plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål.» AMBISIØS OG REALISTISK? Under debatten på Stortinget beskrev både klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og andre politikere fra de nye «klimakameratene» meldingen som ambisiøs og realistisk. Eriksen trakk også frem at den gir forutsigbarhet for næringslivet.
TEMA | xxxxxxxxx lagsarbeid 14 * FJØRFE 84 | 235 * ENERGIFORBRUK – OG LØSNINGER I FJØRFENÆRINGEN EN STREK I ET KAKEDIAGRAM Det er stor forskjell på energiforbruket, -behovet og -løsningene i ulike deler av norsk fjørfenæring. En ny medlemsundersøkelse viser at hovedandelen av energibruken i fjørfenæringa allerede er fossilfri. Samtidig bruker 39 % en eller flere fossile energikilder til grunnlast. Tekst: Ellen Hovland.Foto: stock.adobe.com. Ellen Hovland I mai gjennomførte Norsk Fjørfelag en spørreundersøkelse om energiløsninger og energiforbruk blant medlemmene våre. Det kom inn 302 svar på undersøkelsen. Alle lokallagene og de ulike fjørfeproduksjonene var representert (figur 1 og 2). Her presenteres et utdrag av resultatene. Fjørfeproduksjonene med høyest energibehov utgjøres av de som er færrest (et titalls) produsenter, mens for eksempel eggproduksjon, som bedrives av over 500 produsenter, har svært lavt energiforbruk. Når vi ser fjørfenæringens samlede forbruk av fossil energi mot Norges totale utslipp kan det best beskrives som en strek i et kakediagram. Energiforbruk i ulike produksjoner Figur 3 viser energiforbruket i ulike fjørfeproduksjoner (både fossilt og fossilfritt). Svært mange av eggprodusentene har et energiforbruk under 50 000 kWh i året. I den andre enden av skalaene finner vi produsenter av rugeegg, oppal og livdyrproduksjon, kalkun og enkelte slaktekyllingprodusenter. Ser vi nærmere på produksjonen av ulike kyllinghybrider, er det også forskjeller. Dette kan både skyldes størrelse på produksjonen, byggeår for fjørfehuset, klimaet i regionen de er lokalisert i og andre faktorer. ENERGIKILDE(R) TIL GRUNNLAST På spørsmål om hovedenergikilden til grunnlast i produksjonen, oppgir 39 % av produsentene at en eller flere fossilholdige energikilder enten er hovedenergikilden eller inngår i energimiksen sammen med andre energiløsninger. Elektrisitet, samt flis, halm, pellet og annet biobrensel er også mye brukt. Det er 28 % som har fossil energi som eneste energikilde for grunnlast oppvarming (inkludert kombinasjon med varmeveksler). Det er en tydelig trend at nye hus bygges med fossilfrie energikilder. Undersøkelsen inneholder 58 fjørfehus bygget mellom 2015 og 2025. Alle kalkun- og konsumegghusene fra denne perioden dekker grunnlastbehovet kun med fossilfrie
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 15 * FJØRFE 4 | 25 * 15 | lagsarbeid Figur 2: Prosentvis fordeling av fjørfeproduksjoner blant de innkomne svarene. Figur 1: Fjørfebønder fra alle lokallagene deltok i undersøkelsen. Fordelingen er relativt representativt for produksjonsvolumene i de ulike regionene. produsenter, mens for eksempel eggproduksjon, som bedrives av over 500 produsenter, har svært lavt energiforbruk. Når vi ser fjørfenæringens samlede forbruk av fossil energi mot Norges totale utslipp kan det best beskrives som en strek i et kakediagram. Figur 1: Fjørfebønder fra alle lokallagene deltok i undersøkelsen. Fordelingen er relativt representativt for produksjonsvolumene i de ulike regionene. 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Østfold og Akershus Vestland Vestfold Trøndelag Telemark Rogaland Nordland, Troms og Finnmark Møre og Romsdal Innlandet Buskerud Agder Fylkestilhørighet Figur 2: Prosentvis fordeling av fjørfeproduksjoner blant de innkomne svarene. Figur 3: Prosentvis fordeling av produsenter innen ulike fjørfeproduksjoner fordelt på de ulike energiforbruksintervallene. Energiforbruk i ulike produksjoner 0 10 20 30 40 50 60 And eller gås Kalkun Konsumegg Oppal- eller livdyrproduksjon Rugeegg Slaktekylling Driftsformer på gården (%) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 0 - 10 000 kWh 10 000 - 20 000 kWh 20 000 - 50 000 kWh 50 000 - 100 000 kWh 100 000 - 150 000 kWh 150 000 - 200 000 kWh 200 000 - 300 000 kWh 300 000 - 500 000 kWh 500 000 - 750 000 kWh 750 000 - 1 000 000 kWh Annet/vet ikke Energiforbruk splittet på fjørfeproduksjon Oppal- eller livdyrproduksjon Rugeegg Kalkun Slaktekylling, samlet Konsumegg Figur 3: Prosentvis fordeling av produsenter innen ulike fjørfeproduksjoner fordelt på de ulike energiforbruksintervallene. Figur 2: Prosentvis fordeling av fjørfeproduksjoner blant de innkomne svarene. Figur 3: Prosentvis fordeling av produsenter innen ulike fjørfeproduksjoner fordelt på de ulike energiforbruksintervallene. Energiforbruk i ulike produksjoner Figur 3 viser energiforbruket i ulike fjørfeproduksjoner (både fossilt og fossilfritt). Svært 0 10 20 30 40 50 60 And eller gås Kalkun Konsumegg Oppal- eller livdyrproduksjon Rugeegg Slaktekylling Driftsformer på gården (%) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 0 - 10 000 kWh 10 000 - 20 000 kWh 20 000 - 50 000 kWh 50 000 - 100 000 kWh 100 000 - 150 000 kWh 150 000 - 200 000 kWh 200 000 - 300 000 kWh 300 000 - 500 000 kWh 500 000 - 750 000 kWh 750 000 - 1 000 000 kWh Annet/vet ikke Energiforbruk splittet på fjørfeproduksjon Oppal- eller livdyrproduksjon Rugeegg Kalkun Slaktekylling, samlet Konsumegg
TEMA | xxxxxxxxx 16 * FJØRFE 84 | 235 * lagsarbeid energikilder. Derimot har halvparten av slaktekyllinghusene fossil energi i energimiksen sin. Begrenser vi det til antallet hus som er bygget med kun fossile energikilder til grunnlasten det siste tiåret, gjelder det kun 1 rugeegghus og 11 slaktekyllinghus (av de 58 husene i undersøkelsen). STORE REGIONALE FORSKJELLER Undersøkelsen avdekker samtidig at det er store regionale forskjeller i energiløsninger for grunnlast. Figur 5 viser at bruken av fossile energikilder varierer fra fylke til fylke, basert på hva som er de naturgitte forutsetningene. Flis, halm, trevirke og pellets er mer vanlig i Innlandet, Trøndelag og Østfold & Akershus, mens fossile energikilder er hyppigst i bruk i Rogaland. Ni av de 11 slaktekyllinghusene omtalt i forrige avsnitt ligger i Rogaland. 4 AV 10 BRUKER FOSSIL ENERGI På spørsmål om hovedenergikilde (til grunnlast), oppgir over 60 % energiløsninger som er fossilfrie. Det er 39 % av respondentene som bruker en eller flere fossile energikilder som enten den primære hovedenergikilden eller i en miks sammen med andre energikilder (som bergvarme, flisfyring, solceller og varmeveksler). Det gjelder hovedsakelig slaktekyllingprodusenter, samt enkelte produsenter av rugeegg eller oppalsdyr. Forbruket har tydelige regionale forskjeller. Andelen som bruker propan/LPG eller naturgass til direkte eller indirekte oppvarming av husdyrrom utgjør: • 29 % i Østfold og Akershus • 31 % i Trøndelag • 44 % av respondentene i Innlandet • 59 % av respondentene i Rogaland Inkludert i disse tallene er også et svært lavt antall som oppgir å bruke diesel/mineralolje. På spørsmål om energiløsninger til å dekke spisslast er det et noe høyere antall som bruker fossile energikilder. ANNEN BRUK AV FOSSIL ENERGI Mange fjørfeprodusenter har i tillegg annen produksjonen på gården. Et krav om Figur 6: Bruk av fossil energi til annen aktivitet på gården enn fjørfeproduksjon. Figur 5: Mange produsenter kombinerer ulike energikilder. Hvilke typer energikilder varierer mellom fylkene. Figur 4: Prosentvis fordeling av hovedenergikilde(r) i dagens produksjon for norsk fjørfeproduksjon samlet. Figur 6: Bruk av fossil energi til annen aktivitet på gården enn fjørfeproduksjon. Energiløsninger i ulike fjørfeproduksjoner Figur 7 viser fordelingen av produsenter innen de ulike fjørfeproduksjonene som har fossil energi som en del av energimiksen sin eller som eneste energikilde til grunnlast. Undersøkelsen viser antallet som bruker fossil energi, men kan ikke si noe om hvor stor andel av energien som kommer fra fossile energikilder på gårdene som har både fossile Utenom fjørfeproduksjonen, bruker du fossil energi til annen produksjon på gården? Nei Korntørke Veksthus Oppvarming av andre bygninger Annet Figur 5: Mange produsenter kombinerer ulike energikilder. Hvilke typer energikilder varierer mellom fylkene. 4 av 10 bruker fossil energi På spørsmål om hovedenergikilde (til grunnlast), oppgir over 60 % energiløsninger som er fossilfrie. Det er 39 % av respondentene som bruker en eller flere fossile energikilder som enten den primære hovedenergikilden eller i en miks sammen med andre energikilder (som bergvarme, flisfyring, solceller og varmeveksler). Det gjelder hovedsakelig slaktekyllingprodusenter, samt enkelte produsenter av rugeegg eller oppalsdyr. Forbruket har tydelige regionale forskjeller. Andelen som bruker propan/LPG eller naturgass til direkte eller indirekte oppvarming av husdyrrom utgjør: • 29 % i Østfold og Akershus • 31 % i Trøndelag • 44 % av respondentene i Innlandet • 59 % av respondentene i Rogaland Inkludert i disse tallene er også et svært lavt antall som oppgir å bruke diesel/mineralolje. På spørsmål om energiløsninger til å dekke spisslast er det et noe høyere antall som bruker fossile energikilder. Annen bruk av fossil energi 0 20 40 60 80 100 120 140 Agder Buskerud Fjørfelaget Nord Fjørfelaget Vest Innlandet Møte og Romsdal Rogaland Telemark Trøndelag Vestfold Østfold & Akershus Fjørfelag Hovedenergikilde(r) til grunnlast per region Fossile energikilder Flis, halm, pellets og annen biobrensel Jord- eller bergvarme Elektrisitet Biogass/biofyringsolje Solceller Varmeveksler Kommentert [EH1]: Andelen uten diesel/mineralolje i disse fire fylkene er 27, 28, 42 og 57 %. Figur 4: Prosentvis fordeling av hovedenergikilde(r) i dagens produksjon for norsk fjørfeproduksjon samlet. På spørsmål om hovedenergikilden til grunnlast i produksjonen, oppgir 39 % av produsentene at en eller flere fossilholdige energikilder enten er hovedenergikilden eller inngår i energimiksen sammen med andre energiløsninger. Elektrisitet, samt flis, halm, pellet og annet biobrensel er også mye brukt. Det er 28 % som har fossil energi som eneste energikilde for grunnlast oppvarming (inkludert kombinasjon med varmeveksler). Det er en tydelig trend at nye hus bygges med fossilfrie energikilder. Undersøkelsen inneholder 58 fjørfehus bygget mellom 2015 og 2025. Alle kalkun- og konsumegghusene fra denne perioden dekker grunnlastbehovet kun med fossilfrie energikilder. Derimot har halvparten av slaktekyllinghusene fossil energi i energimiksen sin. Begrenser vi det til antallet hus som er bygget med kun fossile energikilder til grunnlasten det siste tiåret, gjelder det kun 1 rugeegghus og 11 slaktekyllinghus (av de 58 husene i undersøkelsen). Store regionale forskjeller Undersøkelsen avdekker samtidig at det er store regionale forskjeller i energiløsninger for grunnlast. Figur 5 viser at bruken av fossile energikilder varierer fra fylke til fylke, basert på hva som er de naturgitte forutsetningene. Flis, halm, trevirke og pellets er mer vanlig i Innlandet, Trøndelag og Østfold & Akershus, mens fossile energikilder er hyppigst i bruk i Rogaland. Ni av de 11 slaktekyllinghusene omtalt i forrige avsnitt ligger i Rogaland. 0 5 10 15 20 25 30 Elektrisitet Fossile energikilder Flis og annen biobrensel Solceller Varmeveksler Berg-, jord- eller fjernvarme Biogass Vindmøller til gårdsbruk Annet Hovedenergikilde til grunnlast (%, flere svar mulig)
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 17 * FJØRFE 48 | 235 * 17 | lagsarbeid utfasing av fossil energi vil også ramme blant annet veksthusnæringa og diesel- eller propandrevne korntørker. Figur 6 viser at de vanligste andre bruksområdene er korntørker og oppvarming av andre bygninger. ENERGILØSNINGER I ULIKE FJØRFEPRODUKSJONER Figur 7 viser fordelingen av produsenter innen de ulike fjørfeproduksjonene som har fossil energi som en del av energimiksen sin eller som eneste energikilde til grunnlast. Undersøkelsen viser antallet som bruker fossil energi, men kan ikke si noe om hvor stor andel av energien som kommer fra fossile energikilder på gårdene som har både fossile og fossilfrie energiløsninger. Ser vi nærmere på ulike produksjoner, varierer energiforbruket og -løsningene: A) KONSUMEGGPRODUKSJON Produksjon av konsumegg er lite avhengige av oppvarming av husdyrrommet, da hønene avgir nok varme i seg selv. Av de som bruker energi til oppvarming, bruker flesteparten elektrisitet, etterfulgt propan/LPG. B) SLAKTEKYLLLINGPRODUKSJON Produksjon av slaktekylling er mer avhengig av oppvarming. Oppvarmingsbehovet kan variere fra mindre enn 10 000 kWh til over 400 000 kWh i året. De vanligste oppvarmingsløsningene er flisfyring eller annen biobrensel, samt direkte eller indirekte fyring med propan/LPG. I tillegg bruker 10 % av produsentene elektrisitet som en del av energimiksen sin. C) KALKUNPRODUKSJON Produksjon av kalkun er blant fjørfeproduksjonene med det største energibehovet. Undersøkelsen viser at mange av disse bruker flisfyring alene eller i kombinasjon med solceller, samt indirekte propan/LPG som energikilder. D) RUGEEGG, OPPAL OG LIVDYR Energibruket på gårder med produksjon av rugeegg, oppal eller livdyr varierer betydelig, som figur 3 viser. Elektrisitet, direkte eller indirekte oppvarming med propan er vanlige oppvaringsmetoder, samt i mindre grad solceller, varmeveksler og andre energiløsninger. Figur 7: Prosentandelen produsenter med fossil energi ienergimiksen til grunnlast i ulike fjørfeproduksjoner. Figur 8: Fylkes-/lokallagsvis fordeling av produsenter med 100 % fossilfri oppvarming uten investeringsbehov neste 5 år. Figur 9: Produksjonsmessig fordeling av produsenter med 100 % fossilfri oppvarming uten investeringsbehov neste 5 år. fossil energi som en del av energimiksen sin eller som eneste energikilde til grunnlast. Undersøkelsen viser antallet som bruker fossil energi, men kan ikke si noe om hvor stor andel av energien som kommer fra fossile energikilder på gårdene som har både fossile og fossilfrie energiløsninger. Figur 7: Prosentandelen produsenter med fossil energi ienergimiksen til grunnlast i ulike fjørfeproduksjoner. 0 10 20 30 40 50 60 Kalkun Konsumegg Rugeegg Oppal- eller livdyrproduksjon Slaktekylling, samlet Fossil energi i ulike fjørfeprodusjoner (%) Andel med fossile energi i energimiksen (%) Andel med kun fossil energi (%) Figur 8: Fylkes-/lokallagsvis fordeling av produsenter med 100 % fossilfri oppvarming uten investeringsbehov neste 5 år. Figur 9: Produksjonsmessig fordeling av produsenter med 100 % fossilfri oppvarming uten investeringsbehov neste 5 år. 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Agder Buskerud Innlandet Møre og Romsdal Nordland, Troms og Finnmark Rogaland Telemark Trøndelag Vestfold Vestland Østfold og Akershus 100 % fossilfri oppvarming (%) 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 And eller gås Kalkun Konsumegg Oppal- eller livdyrproduksjon Rugeegg Slaktekylling, Hubbard Slaktekylling, andre sakterevoksende Slaktekylling, Ross 308 100 % fossilfri oppvarming (%) Figur 8: Fylkes-/lokallagsvis fordeling av produsenter med 100 % fossilfri oppvarming uten investeringsbehov neste 5 år. Figur 9: Produksjonsmessig fordeling av produsenter med 100 % fossilfri oppvarming uten investeringsbehov neste 5 år. 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Agder Buskerud Innlandet Møre og Romsdal Nordland, Troms og Finnmark Rogaland Telemark Trøndelag Vestfold Vestland Østfold og Akershus 100 % fossilfri oppvarming (%) 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 And eller gås Kalkun Konsumegg Oppal- eller livdyrproduksjon Rugeegg Slaktekylling, Hubbard Slaktekylling, andre sakterevoksende Slaktekylling, Ross 308 100 % fossilfri oppvarming (%) Undersøkelsen viser antallet som bruker fossil energi, men kan ikke si noe om hvor stor andel av energien som kommer fra fossile energikilder på gårdene som har både fossile og fossilfrie energiløsninger. Figur 7: Prosentandelen produsenter med fossil energi ienergimiksen til grunnlast i ulike fjørfeproduksjoner. 0 10 20 30 40 50 60 Kalkun Konsumegg Rugeegg Oppal- eller livdyrproduksjon Slaktekylling, samlet Fossil energi i ulike fjørfeprodusjoner (%) Andel med fossile energi i energimiksen (%) Andel med kun fossil energi (%)
18 * FJØRFE 4 | 25 * Dokumentert effektiv røykdesinfeksjon mot: Bakterier Sopp og mugg Virus Ring 918 75 656 sk@lavendelhygiene.no – vi beskytter dine verdier AS – vi beskytter dine verdier AS – vi beskytter dine verdier AS – vi beskytter dine verdier AS FUMAGRI OPP Rabatt ved kjøp av 3 esker eller mer Ta kontakt for informasjon og tilbud! Per André Dyste Telefon: 928 89 648 perandre@okyllingoppdrett.no Andreas Salte Telefon: 959 49 998 andreas.salte@kleppnett.no Økologiske Dekalb unghøner Merverdien ser du etter uke 50 • god fjærdrakt • høy produksjon • god fôrutnyttelse
WEB | NFL.NO 19 * FJØRFE 4 | 25 * Takk for svar på spørreskjemaet Takk til alle 302 medlemmene som fylte ut spørreskjemaet. Resultatene er svært verdifulle for oss i påvirkningsarbeidet fremover. Disse resultatene og flere andre fra undersøkelsen vil blant annet bli brukt i høringsinnspill om stortingsmeldingen om klima, samt i møter med departementer, embetsverk og andre interessenter fremover. ALLEREDE 100 % FOSSILFRIE Undersøkelsen har kartlagt energikilder til både grunnlast, spisslast og backupløsninger. På spørsmål om behov/planer for oppgradering fremover, svarer 23 % at de allerede har 100 % fossilfri oppvarming. Figur 8 og 9 viser hvordan disse fordeler seg i ulike fjørfeproduksjoner og regioner/lokallag. AKTUELLE FOSSILFRIE ENERGILØSNINGER Produsenter som planlegger å investere de neste årene ble spurt om hvilke løsninger som er aktuelle. Figur 10 viser en overordnet oversikt over hvilke energiløsninger produsentene vurderer som aktuelle eller ei. TEMA | lagsarbeid Figur 10: Aktualiteten til ulike energiløsninger ved oppgraderingsbehov.
TEMA | xxxxxxxxx lagsarbeid 20 * FJØRFE 84 | 235 * REPRESENTANTSKAPET OG ÅRSMØTE I NORGES BONDELAG NORSK MAT OG BEREDSKAP I ET VALGÅR Av fjørferelaterte temaer på årets Bondeting, utpekte markedsreguleringsordningene seg. En rekke delegater tok til orde for å verne om dagens ordninger, blant annet for å sikre matproduksjon i hele landet. Tekst & foto: Ellen Hovland. Ellen Hovland To-delt omsetningsavgift, markedsregulering og behov for investeringsmidler var hovedtemaene til styreleder Rune Aas på talerstolen. Jordbruksforhandlingene sto på agendaen for møtet i representantskapet til Norges Bondelag 3. juni. Deretter fulgte to dager med årsmøte (Bondetinget). Etter Bjørn Gimming sin tale, ble det en generaldebatt med stor variasjon i innleggene. De mest relevante innleggene for fjørfenæringa omhandlet markedsreguleringsordningen, velferdsordningene og behovet for en økning i investeringsmidlene. Årsmøteinnlegget til styreleder Rune Aas handlet om investeringsmidler. Han fikk replikk fra Theodor Bye i Østfold Bondelag om behovet for at Bondelaget jobber for å øke denne potten, samt fra Andreas Hus i Vestland Bondelag om viktigheten av todelt omsetningsavgift for egg. MARKEDSREGULERING Flere av innleggene handlet om betydningen av markedsreguleringsordningene. Jan Erik Fløtre fra Vestland Bondelag fremhevet markedsreguleringsordningene som de viktigste ordningene i landbruket. Merethe Sund i Bondelaget sitt styre pekte på at dersom vi ønsker et aktivt landbruk i hele landet, må det støttes opp under viktigheten av samvirkene og markedsreguleringen. Kjersti Hjelmeland fra Vestland Bondelag oppfordret til å bygge kunnskap hos politikerne om betydningen markedsreguleringsordningen har for å bevare matproduksjon i hele landet. Olav Håkon Ulfsnes fra Møre og Romsdal Bondelag tok ordet flere ganger i debatten for å påpeke viktigheten av at markedsregulatorene har de verktøyene de trenger. Johan Narum, styreleder i Nortura, minnet om at markedsregulering er avgjørende for å oppnå god bondeøkonomi, reduserte beredskapstilskudd til industrien og forutsigbarhet for forbrukene. Han fikk replikk fra fjørfebonde Arnt Ove Løvås fra Trøndelag Bondelag, som viste til at nå ser vi effekten av endringene tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug innførte. Løvås oppfordret deretter til å hegne om Nortura og markedsreguleringen. INNLEGG FRA FLERE POLITIKERE I løpet av de to dagene holdt flere politikere innlegg til årsmøteforsamlingen. Både Rødt og Krf holdt hilsningstaler, mens landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) både holdt innlegg og svarte på spørsmål fra salen. Men det som gjorde aller størst inntrykk på salen var nok innlegget til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som utviste svært god kunnskap om landbruket og utfordringene det står ovenfor. Han lovet blant annet å stå opp for dagens importvern. Vi oppfordrer til å se Eide sitt innlegg på Bondelaget sin nettside. Høydepunkter fra Bondetinget Norsk Fjørfelag var representert ved styreleder Rune Aas og daglig leder Ellen Hovland
TEMA | xxxxxxxxx | lagsarbeid WEB | NFL.NO 21 * FJØRFE 48 | 235 * 21 STYRELEDER RUNE AAS SITT INNLEGG PÅ NORGES BONDELAGS REPRESENTANTSKAPSMØTE 3. JUNI «Repskap, ordfører, Godt å høre at vår stemme angående to-delt omsetningsavgift har blitt hørt og lagt merke til. La det være klart hva som har vært Norsk Fjørfelag sin mening om markedsregulering for egg: Markedsregulering for egg er viktig, og vårt ønske har vært og er fortsatt å styrke denne for fremtiden. Det gikk ikke som vi ønsket oss i årets forhandlinger. Men dere skal ha stor takk for innsatsen dere har gjort det siste året for å få til en løsning. På samme måte som Bondelaget, representerer vi også et stemme-mangfold. Noen eggprodusenter trekker frem kontraktproduksjon som en alternativ modell for balanse i markedet og bedre samlet pris ved å unngå høy omsetningsavgift. Andre produsenter trekker frem andre virkemidler. Dette er utslag av at bekymringen er stor blant medlemmene våre for å gå rett tilbake i overproduksjon igjen. Nå er vi i startfasen på en intern prosess på veien videre med bakgrunn i den motstanden to-delt omsetningsavgift har fått. Hvilke andre løsninger kan finnes for å styrke markedsreguleringa, bevare balanse i markedet og produsentøkonomien? Det må vi se på nå! » STYRELEDER RUNE AAS SITT INNLEGG PÅ NORGES BONDELAGS ÅRSMØTE 4. «Gode årsmøte og ordfører, Først vil jeg si to ord om todelt omsetningsavgift på egg. Selv om det ikke gikk som vi ønsket oss, vil vi takke for innsatsen dere har gjort det siste året for å få til en løsning. I dag skal jeg sette fokus på investeringsbehov og investeringsvirkemidler. Bare i løpet av det siste halvåret har det kommet tre stortingsmeldinger og forskriftsendringer som medfører store investeringsbehov for en rekke fjørfebønder: dyrevelferdsmeldingen, nye gjødselforskrifter og ny klimamelding med varsel om utfasing av fossil energi. 40 % av fjørfebøndene har fossil oppvarming av fjørfehuset i dag. Blant annet mer enn halvparten av slaktekyllingprodusentene og de som driver med oppal og livdyrproduksjon. Men vi er ikke de eneste som har fått nye krav og forventninger som medfører store investeringsbehov. Det gjelder også for eksempel storfe og svin. Et aspekt som ofte drukner i diskusjonen, er at mange bønder har flere produksjoner på gården. Fjørfebønder kombinerer ofte driften med korn, storfe eller sau. Selv om de ulike husdyrproduksjonene er som søsken flest, og liker å småkrangle med hverandre om hvem som er best eller verst i klassen, tror vi at det er lurt å se helheten på den enkelte gård eller i den enkelte region når det gjelder fremtidige investeringsbehov. Rogaland har for eksempel andre utfordringer enn Østlandet og Trøndelag. Vi har tre konkrete innspill til påvirkningsarbeidet fremover: - Nok midler i potten i alle regioner, med høy nok støttegrad - Fleksibilitet til å kombinere ulike løsninger, for eksempel innenfor ulike produksjonsformer på samme gård eller ulike energitiltak i drifta - Det må også kunne gis støtte til teknologisk modne løsninger, for å nå flest mulig. Dette vil bidra til at vi kan lykkes med å innfri kravene og forventingene som stilles til hver enkelt bonde og landbruket i fellesskap.» Styreleder Rune Aas benyttet muligheten til å tale fjørfefolkets sak på både representantskapsmøtet og årsmøtet til Norges Bondelag i juni.
TEMA | xxxxxxxxx lagsarbeid 22 * FJØRFE 4 | 25 * EN VIKTIG MØTEPLASS FOR VÅRE SØSTERORGANISASJONER NORDISK LEDERMØTE I TRONDHEIM To ganger i året samles vi med våre søsterorganisasjoner i de andre nordiske landene for å ha Nordisk ledermøte. Årets første møte er alltid i mai, og vi samles også i november – dagen før Nordic Poultry Conference som rullerer hvert år mellom de nordiske landene. I år er det Norge som arrangerer konferansen, og derfor var det vår tur til å være verter for våre nordiske fjørfevenner. Tekst & foto: Foto: Vilde Kampesveen og Ellen Hovland. Vilde Elise Kampesveen Alle deltagerne i den nordiske ledergruppa samlet i Trondheim. INTERESSE RUNDT SAKTEREVOKSENDE KYLLING De andre nordiske landene er naturlig nok nysgjerrig på satsingen med sakterevoksende kylling i Norge, og hvordan vi har fått til her det vi vet kommer til å bli bransjestandarden i hele Norden på sikt. For å vise frem produksjon av sakterevoksende kylling tok vi derfor med oss den nordiske ledergruppa til Trondheim, for å besøke Norsk Kylling. Vi startet møtet den 7. mai med oppmøte i Trondheim, etterfulgt av lunsj og ledermøte. På møtet holder hver land en presentasjon av sin produksjon av egg og hvitt Gjengen samlet på ledermøte i Trondheim. Snorre og Tove Hellesvik.
TEMA | xxxxxxxxx | lagsarbeid WEB | NFL.NO 23 * FJØRFE 4 | 25 * 23 kjøtt, med blant annet helsetall, sykdomstall, volum, markedssituasjon og utfordringer. Dette hjelper alle i ledergruppa med å forstå situasjonen i de forskjellige landene og hvilken vei fjørfeproduksjonen går. En gjenganger er at det er generelt gode helsetall, og at produksjon av både egg og hvitt kjøtt er stadig voksende. Det er vi glade for å høre! BESØK HOS NORSK KYLLING Vi startet dag to med avreise 07.00 for å rekke frem til klekking av Hubbard-kylling på det nye klekkeriet hos Norsk Kylling på Støren. Vi sluset raskt alle 16 gjennom dusj og klesskift, før vi fikk omvisning av Tor Inge Lien og Tove Elin Sande som er veterinærer hos Norsk Kylling. Klekkeriet er toppmoderne, og det er også det eneste klekkeriet i Norden som gir vann og fôr umiddelbart etter klekking. Deltagerne var veldig interesserte, og det ble stilt mange gode spørsmål. Etter besøk hos klekkeriet gikk turen videre til Tove og Snorre Hellesvik i Meldal, som har visningshus for Norsk Kylling. Her fikk vi se Hubbardkyllinger som var 14 dager gamle. Snorre holdt et innlegg om historien på gården, overgangen til sakterevoksende kylling og deres erfaring hos Norsk Kylling. Også her ble det stilt mange gode spørsmål rundt lunsjbordet som Tove og Snorre hadde ordnet til oss. Siste stopp på turen var slakteriet til Norsk Kylling på Orkanger. Slaktingen var ferdigstilt for dagen når vi kom, men vi fikk uansett en full omvisning av Hanne Harkila Aakerholm og Merete Forseth, som er veterinærer hos Norsk Kylling. Vi fikk også et innblikk i satsingen Norsk Kylling har gjort i Midt-Norge, og hva deres filosofi er. FEM FORSKJELLIGE SPRÅK – EN FELLES FORSTÅELSE Tiltross for at vi er en gruppe fra fem forskjellige land bestående av representanter fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island der alle land har sine egne utfordringer er vi alle enige om et felles mål – nemlig at vi brenner for fjørfeproduksjon og vil gjøre den beste jobben vi kan for at fjørfeprodusentene i Norden skal kunne produsere sunne, gode råvarer med dyrevelferd og kvalitet i verdensklasse. Tor Inge Lien viser frem rugekassene de bruker på Norsk Kylling. Veera fra Finland og Katrìn fra Island med helt nyklekte kyllinger. Stor stas for den daglige lederen i Norsk Fjørfelag, Ellen å få holde helt nyklekt kylling. Deltagerne ser ut til kyllingene i visningshuset til Tove og Snorre. Omvisning på slakteriet hos Norsk Kylling.
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy