VETERAN PÅ LEDERPLASS Allsidig produksjon i havgapet Norsk Fjørfelag * nr. 3 * 2025 * 142. årgang * 100% 90% 85% 80% 75% REPRESENTANTSKAPET TIL NORGES BONDELAG Det er nå det gjelder! 24 35 STYREMEDLEM I NFL – Et privilegium å produsere mat 37
2 * FJØRFE 3 | 25 * Ta godt imot de nyklekkede Rekk ut en vinge til en som trenger en prat Hanekamp, hakking eller andre former for upassende oppførsel kan føre til nebbtrimming Slå et vingeslag for god velferd i hele flokken Vi oppfordrer hvert enkelt NFL-medlem, tillitsvalgt og samarbeidspartnere til å gjøre sitt for å ta vare på fjørfeflokken vår. By på et smil og et oppmuntrende klapp på skuldra. Husk at alle er mer enn det du ser! Blir du kontaktet av journalister, eller opplever du innbrudd i fjørfehuset? Ta kontakt med styreleder Rune Aas (90 85 36 35) eller daglig leder Ellen Hovland (41 22 30 03). Vi har taushetsplikt og kan bistå – blant annet med mediehåndtering.
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 63 | 245 * 3 LEDER 05 Mange baller i lufta LAGSARBEID 06 Fremtidens fjørfenæring genteknologi: Muligheter og utfordringer 08 Så fjøra fyker: Politisk paneldebatt 12 Takk for sponsorstøtte til FJØRFEDAGENE 13 Veien videre for Norsk Fjørfenæring: Faglagenes perspektiver 16 Hva er det beste med FJØRFEDAGENE?: Betraktninger fra deltakerne 17 Vi spurte - de svarte 19 Produksjonsregulering egg: Forbedre, ikke avvikle 21 Dyrevelferdsmeldingen: Et nytt kapittel i sagaen 24 Representantskapet til Norges Bondelag: Det er nå det gjelder! 26 Klimaavtalen med staten: Utslippsreduksjonene går sakte 28 Ny klima- og bærekraftsplan for norsk matproduksjon: Uten Fjørfe? 31 Nortura sitt årsmøte: Fjørferelaterte tema 33 Viktig møtepunkt mellom produsentlag og næringa: Dialogforum fjørfekjøtt REPORTASJE 35 Veteran på lederplass: Allsidig produksjon i havgapett 37 Styremedlem i NFL: – Et privilegium å produsere mat NÆRINGSNYTT 43 Jusspalten: Ektepakt: Hvordan sikre gjenlevende ektefelle? 44 Matprat: Flere velger rene råvarer og fullfettprodukter 47 Enkel kyllingramen FÔR OG FÔRING 48 Fôrutvikling: Samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr STATISTIKKER 50 Strukturen i kyllingproduksjon: Økt produksjon i 2024 52 Strukturen i kalkunproduksjon: Redusert produksjon i 2024 54 Klekkestatistikk KONTAKT 57 Kalender 59 Kontaktinformasjon INNHOLD FJØRFE NR. 3 2025 TRYKK: Merkur Grafisk AS SVANEMERKET NO - 123 UTGIVELSESPLAN: I 2025 utgis FJØRFE med 7 nummer. Opplag er 960 stk. Det er i tillegg et stadig økende antall som kun abonnenter på digital tilgang til FJØRFE. Du finner utgivelsesplan her: MEDLEMSKAP 2025: Medlemskap kr 3.995,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2025: Papirutgave og digitalt kr. 1.950,- Kun digitalt kr. 1.700,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.300,- Kun digitalt kr 1.700,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3995,- TEMA | innhold Produksjonsregulering egg Forbedre, ikke avvikle 19 Fôrutvikling Samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr 48 Fremtidens fjørfenæring genteknologi Muligheter og utfordringer 06
4 * FJØRFE 3 | 25 * Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/kromat Felleskjøpet Rogaland Agder: Tlf.: 99 43 06 40. www.fkra.no Ta vare på skallkvaliteten i lengre innsett Oppretthold god produksjon Kromat Verp-sortimentene sikrer god tilgang på viktige næringsstoffer for å ta vare på skallkvaliteten gjennom hele innsettet. Ulike blandinger innen Kromat Verp-sortimentet dekker verpehønenes næringsbehov gjennom et langt innsett. Det sikrer god skallkvalitet og er grunnlaget for god økonomi. Kontakt din lokale salgskonsulent for å diskutere bruk av Kromat Verp-sortimentet. • Skallkvaliteten • Fôringsøkonomien • Klima i husdyrrommet • Dyrehelse Kromat Verp-sortimentet
TEMA | leder 5 * FJØRFE 3 | 25 * WEB | NFL.NO Ellen Hovland Ellen Hovland Daglig leder Norsk Fjørfelag Det roer seg etter FJØRFEDAGENE» er et mye brukt uttrykk i Fjørfelagets korridorer, spesielt om vinteren når det er full fres med forberedelser til årsmøtet og konferansen. Dette er min andre vår i denne jobben, og nå begynner jeg å lure på om jeg har blitt lurt? Etter årets FJØRFEDAGER har det gått i ett, med etterarbeid, årsmøter, fagmøter, planlegging av Nordisk ledermøte og Nordic Poultry Conference, påtrykk på markedsreguleringsordningen og todelt omsetningsavgift for egg, med mer. Omtrent samtidig som Stortinget behandlet stortingsmeldingen om dyrevelferd, kom regjeringen med en ny stortingsmelding om klima. Mandag i påskeuka våknet vi til bilder fra aktivister som hadde brutt seg inn i to fjørfehus og medietrykket varte i flere uker. Få dager etter påske varslet Klima- og miljøkomiteen høring på Stortinget om den nye klimameldingen, og samtidig som vi forbereder oss til den, skal vi være vertskap for årets første ledermøte for våre nordiske søsterorganisasjoner. Det er godt vi trives med mange baller i lufta! Mange av disse møtene og sakene kan du lese om i dette nummeret av FJØRFE. På sidene 6 til 17 finner du glimt fra årets FJØRFEDAGER. På side 19 kan du lese om hva vi har gjort på markedsregulering egg og todelt omsetningsavgift i det siste. Det endelige resultatet etter stortingsbehandlingen av dyrevelferdsmeldingen finner du på side 21. På side 31 finner du fjørferelaterte innlegg på Nortura sitt årsmøte. På side 35 finner du intervju med den nye lokallagslederen i Fjørfelaget Vest, Hans-Arne Breivik - og på side 37 kan du bli bedre kjent med vårt nye styremedlem, Tor Gudmestad. På side 50-53 finner du oppdaterte tall for hvordan strukturen i norsk fjørfenæring utvikler seg – denne gang for kalkun og slaktekylling. I neste utgave retter vi blikket mot egg og and. TA VARE PÅ FLOKKEN VÅR På FJØRFEDAGENE oppfordret vi alle til å slå av en prat med en ny fugl i flokken, inkludere alle og skape god stemning. De siste månedene er det flere fjørfebønder og medlemmer som har stått, og står, i krevende yrkesrelaterte situasjoner. Det har vært både fôr med for mye vitamin D, salmonellautbrudd og innbrudd av aktivister. I tillegg har vi fått flere nye kollegaer i næringa. De skal vi ta godt imot. Derfor oppfordrer vi hvert enkelt NFL-medlem, LEDER MANGE BALLER I LUFTA tillitsvalgt og samarbeidspartner til å gjøre sitt for å ta vare på fjørfeflokken vår nå. By på et smil og et oppmuntrende klapp på skuldra. Husk at alle er mer enn det du ser. • Ta godt imot de nyklekkede • Rekk ut en vinge til en som trenger en prat • Slå et vingeslag for god velferd i hele flokken • Hanekamp, hakking eller andre former for upassende oppførsel kan føre til nebbtrimming Opplever du innbrudd i fjørfehuset eller blir kontaktet av journalister, ta kontakt med styreleder Rune Aas eller undertegnede først. Vi har taushetsplikt og kan bistå, blant annet med mediehåndtering. Vi har allerede fått mange nye medlemmer i år, men har plass til flere. Kjenner du noen som ikke er medlem ennå? Nå er det redusert pris på medlemskap ut året. Tips dem om at det er lett å melde seg inn via skjemaet på nettsiden vår. Avslutningsvis må jeg si tusen takk for alle som svarte på spørreskjemaet om fossil energi på kort varsel! Det var til veldig stor hjelp, slik at vi kan ivareta næringas behov på best mulig måte fremover, i møter med politikere, Mattilsynet, Miljødirektoratet og andre. Vi vil fortsette å sjonglere alle ballene som er i vårluften. Mellom hvert FJØRFE-nummer oppdaterer vi medlemmene våre via nyhetsbrevet som sendes ut annenhver fredag. Vi legger også jevnlig ut nye artikler på nettsiden vår, som både medlemmer og abonnenter har tilgang til. God lesing! «
TEMA | xxxxxxxxx 6 * FJØRFE 83 | 253 * lagsarbeid HVA ER GENTEKNOLOGI? Genteknologi er en samlebetegnelse for metoder som brukes til å studere, endre eller modifisere arvestoffet (DNA) i levende organismer. Ved hjelp av genteknologi kan forskere lese, skrive og redigere i DNA-koden - som er oppskriften på hvordan en organisme utvikler seg og fungerer. – I landbruket kan genteknologi bidra til å utvikle sykdomsresistente planter og dyr, forbedre næringsinnholdet i mat eller redusere miljøbelastningen fra produksjon, forklarte Bratlie fra scenen. SKILLE MELLOM GENREDIGERING OG GENMODIFISERING Genredigering og genmodifiserte organismer (GMO) er begge former for genteknologi. Genredigering handler om å gjøre presise, små endringer i organismens eget DNA uten å tilføre gener fra andre arter. Ved genredigering kan man for eksempel gjøre dyret mer motstandsdyktig mot sykdommer. – Genredigering forutsetter at egenskapen, f.eks. motstandsdyktighet mot en sykdom, allerede forekommer naturlig i arvematerialet hos noen individer av arten eller kunne oppstått gjennom naturlig mutasjon, sa Bratlie. Genmodifisering derimot innebærer overførsel av gener mellom arter. GMO skaper egenskaper som sjelden eller aldri ville oppstå naturlig, i motsetning til genredigering. – Et eksempel på GMO kan være å overføre et gen fra en bakterie i mais som gjør maisen resistent mot visse skadedyr eller sprøytemidler, forklarte Sigrid. CRISPR-METODEN ER PRESISJONSAVL Den vanligste måten for genredigering er CRISPRmetoden. CRISPR-metoden gjør det mulig å klippe ut, legge til eller endre deler av DNA-koden veldig presist. – Metoden fremskynder naturlige mutasjoner som ellers kunne skjedd av seg selv over lang tid, eller FREMTIDENS FJØRFENÆRING GENTEKNOLOGI MULIGHETER OG UTFORDRINGER Under FJØRFEDAGENE holdt Sigrid Bratlie, tidligere ansatt i Bioteknologirådet, foredrag om hvordan genteknologi kan gi mer fôrråvarer, bedre dyrehelse, økt effektivitet og en mer bærekraftig matproduksjon. Men bruk av genteknologi medfører også utfordringer og et oppdatert regelverk. Her gjengis kun korte hovedtrekk. For dybdeinformasjon burde du vært til stede på årets happening for fjørfenæringen. Tekst: Margrethe Brantsæter, Gjete. Foto: Hodne Media og Karianne Fuglerud Ingerø. Under FJØRFEDAGENE holdt Sigrid Bratlie foredrag om hvordan genteknologi kan gi mer fôrråvarer, bedre dyrehelse, økt effektivitet og en mer bærekraftig matproduksjon. Margrethe Brantsæter
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 7 * FJØRFE 83 | 235 * 7 | lagsarbeid gjennom tradisjonelt avlsarbeid. Jeg kaller det gjerne presisjonsavl, forklarte Bratlie. CRISPR har f.eks. blitt brukt for å få frem planter med forbedret næringsinnhold, bedre sykdomsresistens, mindre behov for kunstgjødsel (N2), tilpasning til lokale klimaforhold eller klimaendringer eller for eksempel steril oppdrettslaks som ikke kan parre seg med villaks om den rømmer. – Genredigerte organismer anses å ha samme risikoprofil som ved tradisjonell avl, fordi de genetiske endringene kunne skjedd naturlig. Fordi genmodifisering involverer gener fra ulike arter er risikonivået mer uforutsigbart enn ved genredigering, forklarte Sigrid. SYKDOMSRESISTENTE DYR OG BÆREKRAFT En av de mest spennende mulighetene genteknologien gir, er utviklingen av sykdomsresistente dyr. Griser som er resistente mot PRRS – en sykdom som tar livet av mange griser årlig – er allerede på vei ut i markedet i Kina. – Det forskes nå på fjørfe som er resistente mot fugleinfluensa, noe som kan ha stor betydning for fjørfebransjen globalt. Genredigete mikrober kan lage probiotika som reduserer utslippene av ammoniakk fra fjørfeproduksjon. Slik probiotika er allerede i bruk i Brasil. Dette er eksempler på at genteknologi kan gjøre fjørfeproduksjon både mer lønnsom og bærekraftig, sa Bratlie. STEMNINGSFILM FJØRFEDAGENE Hold mobilkamera over QR-koden å se film fra FD25. GENTEKNOLOGI BRUKT I DYREFÔR Genredigerte mikroorganismer kan også bidra til mer effektiv fôrutnyttelse. I USA er det allerede godkjent probiotika for fjørfe som reduserer utslippet av ammoniakk betydelig. Videre forskes det på mikrober som kan fange nitrogen fra lufta og redusere behovet for kunstgjødsel. – Dette kan potensielt kutte gjødselbehovet med en fjerdedel, noe som vil ha stor betydning for miljøet, sa Bratlie. REGELVERKET HENGER ETTER Selv om potensialet for genteknologi er enormt, påpekte Bratlie at dagens regelverk setter store begrensninger. I Norge er genredigerte organismer fortsatt likestilt med GMO. – Flere land holder på å liberalisere regelverket. Storbritannia har allerede fjernet genredigering fra GMO-regelverket, og EU vurderer nå å gjøre det samme for planter, sa Bratlie. SKEPSIS BLANT FORBRUKERNE AVHENGER AV FORMÅL Historisk sett har forbrukerne vært skeptiske til genmodifisert mat. Ifølge undersøkelser utført av Bioteknologirådet, er holdningen til genredigering mer positiv, men sterkt avhengig av hva teknologien brukes til. Mange ser positivt på tiltak som kan bedre dyrevelferd og redusere miljøbelastningen. – Ingenting tyder på at det er farlig å spise GMO-mat. Genredigerte produkter vil sannsynligvis komme inn på det europeiske markedet uten GMO-merking i nær fremtid, understreket Bratlie. FREMTIDENS FJØRFEPRODUKSJON - MED ELLER UTEN GENTEKNOLOGI? Genteknologi kan gi fjørfebransjen et nødvendig økonomisk løft, særlig i møte med et strengere klima og økende krav til bærekraft. Men for å realisere potensialet må både bønder og myndigheter være villige til å satse på teknologien. – Det kan bli økonomisk og etisk uforsvarlig å ikke bruke genteknologi hvis det kan bedre dyrevelferden og redusere miljøpåvirkningen. Hvis Norge ikke tar i bruk genteknologiens muligheter, risikerer vi å bli hengende etter resten av verden, sa Bratlie avslutningsvis. Hvis Norge ikke tar i bruk genteknologiens muligheter, risikerer vi å bli hengende etter resten av verden, sa Bratlie under sitt foredrag.
TEMA | xxxxxxxxx 8 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 3 | 25 * lagsarbeid Panelsamtalen ble ledet av Anne Ekornholmen, politisk redaktør i Nationen. Hun tok utgangspunkt i hovedtemaene fra Aas, Gudmestad og Vadlas innledninger, og åpnet også for spørsmål fra salen. INVESTERINGSKRAV I LANDBRUKET Potten for investeringsmidler var allerede tømt 15. januar i Rogaland. Hva har skjedd?, var første spørsmål fra Ekornholmen til panelet. Geir Pollestad (Sp) viste til en positiv utvikling i landbrukets økonomi og Senterpartiets arbeid for å styrke investeringsmidlene. Solveig Vitanza (Ap) påpekte at investeringene har økt årlig under Sp/Ap-regjeringen. Hun fremhevet behovet for investeringer for å forbedre miljøtiltak, dyrevelferd og matproduksjon. Ekornholmen utfordret deretter panelet på hvordan investeringskravene i Dyrevelferdsmeldingen skal følges opp med finansiering. Pollestad understreket at Sp og Ap har lagt frem en faglig fundert dyrevelferdsmelding med mål om å unngå de dyreste tiltakene. Han pekte blant annet på at fjørfenæringen var fornøyd med at ettermontering av vinduer i fjørfehus ikke ble lagt inn som krav fra regjeringen. FJØRFENÆRINGEN OG PARTIENES PRIORITERINGER MDG har to konkrete punkter i partiprogrammet som angår fjørfenæringen: Man skal starte utfasing av burhøns og få slutt på avliving av hanekyllinger i eggindustrien. MDG vil omstille norsk kylling-, kalkun-, og eggproduksjon ved å kreve sunnere raser og sikre individene mer plass, naturlig stimuli, miljøberikelser, bedre luft og tilgang på dagslys og uteområder. Ekornholmen spurte Johan Rud (MDG) hvordan partiet følger opp disse kravene med finansiering. Rud svarte at MDG per nå ikke er i posisjon til å påvirke finansieringen i Stortinget, men at dette kan endre seg etter valget i september. SÅ FJØRA FYKER POLITISK PANELDEBATT På FJØRFEDAGENE var de seks partiene med størst betydning for fjørfenæringen invitert til å delta i en paneldebatt. Sp, Ap og MDG takket ja. Før politikerne slapp til på scenen, innledet Rune Aas, Tor Gudmestad og Sveinar Vadla med budskap fjørfebøndene er spesielt opptatt av. De tre innledningene er gjengitt i sin helhet. Tekst: Margrethe Brantsæter, Gjete. Foto: Hodne Media og Karianne Fuglerud Ingerø. Margrethe Brantsæter På FJØRFEDAGENE leder Anne Ekornholmen en politisk debatt mellom Geir Pollestad, Solveig Vitanza og Johan Rud.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 9 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 3 | 25 * | lagsarbeid Ekornholmen stilte også spørsmål om hvorfor kylling og egg ikke er nevnt i Ap sitt partiprogram. Vitanza (Ap) svarte at ingen dyreslag er nevnt eksplisitt, men at Ap er opptatt av landbruk over hele landet, samt prinsipper som markedsregulering og tollvern. Rud (MDG) påpekte at Norge ikke er alene om å beskytte egen matproduksjon, men at vårt system fungerer dårlig. Han ønsker et sterkere tollvern, særlig for varer i sesong og for halvfabrikata, samt en overgang til prosenttoll på flere varer for å tilpasse valutavariasjoner. Han understreket også viktigheten av lokal produksjon, foredling og salg, og at både bønder og næringsmiddelindustri må ta grep for å sikre nærhet i verdikjeden. Pollestad (Sp) viste til at regjeringen har styrket tollvernet, men at enkelte partier ønsker å svekke det - til tross for den sikkerhetspolitiske situasjonen. Han advarte mot forslaget om nulltoll fra Ukraina, som kunne ha skapt uro i markedet. Han etterlyste bedre politikk for næringsmiddelindustrien og advarte mot å kreve økt toll på bearbeidede varer, da det er usannsynlig at Stortinget vil støtte det. Både Rud (MDG) og Vitanza (Ap) ønsket bedre merkeordninger for å gjøre det lettere for forbrukere å ta bevisste valg. MARKEDSREGULERING OG STABILITET I PRODUKSJONEN Videre diskuterte panelet markedsreguleringen for egg. Geir Pollestad, Solveig Vitanza og Johan Rud under den politiske debatten på FJØRFEDAGENE. Sveinar Vadla: BEHOV FOR INVESTERINGSSTØTTE «Fjørfeproduksjonen i Norge står på egne ben. Egg henter ca 95 % av inntekt fra marked Fjørfekjøtt henter ca 98% av inntekt i marked. Vi mottar altså veldig lite av vår inntekt via tilskudd fra staten. Det er vi stolt av, det vil vi fortsette med! Når det da blir pålagt å gjøre store investeringer får vi likevel en utfordring. Slike krav er for eksempel knyttet til det grønne skiftet (landbrukets klimaplan), nye gjødselforskrifter og ny dyrevelferdsmelding. Her er et par hovedpunkt fra nye krav til næringa: Landbrukets klimaplan legger til grunn at man inn mot 2030 utelukkende bruker fossilfrie oppvarmingskilder. Opp mot 80 % av fjørfekjøttprodusentene har i dag fortsatt oppvarming med gass, enten naturgass eller propan. Utfasing av hold av høns i innredede bur (miljøbur) medfører investeringsbehov for de det gjelder. Flere av disse anleggene er av nyere dato og følgelig ikke utslitt / nedskrevet. Det varsles også at alle nye slaktekyllinghus skal bygges med mulighet for naturlig lys (vinduer). I tillegg kommer det kostnader knyttet til at vinduene også må ha mulighet for blending. Dette er viktig ved levering/ plukking av kylling, samt i daglig drift av huset. Nokså nye slaktekyllinghus bruker i dag propan til oppvarming. Man har flere alternativ for å endre på det: • Varmepumpe med bergvarme • Flisfyr • Varmegjenvinner, solceller, luft-luft varmepumpe. En total omlegging koster fort 2 millioner kroner. Det sier seg selv at det ikke bare kan tas på drifta. Enkelt sagt er det ikke mulig å gjøre denne omleggingen innen 2030 uten investeringsstøtte. Vi ber (foreløpig) ikke om øremerkede midler til fjørfenæringen. Men siden vi dermed konkurrerer med andre deler av landbruket om en felles pengepott, er det ekstra viktig at potten er stor nok til alle. Pengepotten til Innovasjon Norge i Rogaland var brukt opp 15.januar i år, som forteller oss at det er for lite penger i potten nå.»
TEMA | xxxxxxxxx 10 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 3 | 25 * lagsarbeid Rune Aas: BEHOV FOR STERKERE TOLLVERN «Norge er ikke akkurat landet man tenker på når det gjelder stor og effektiv jordbruksproduksjon. Det er et langstrakt land som er bratt, steinete, vått og kaldt. I tillegg er Norge et høykostland. Matproduksjon i et slik land blir nødvendigvis et politisk anliggende. Vi ønsker også å være ledende på dyrehelse, dyrevelferd, med egne standarder for dette, eksempelvis med den nye dyrevelferdsmeldinga, noe som igjen gir enda høyere produksjonskostnader. Hvordan skal vi da kunne beholde en viss konkurransekraft for norsk matproduksjon? Jo, med tilskudd på inntektssida eller kostnadsreduserende tilskudd - og med tollvern! Det faktiske tollvernet og det mentale gir rammene for hva som kan være prisen ut fra produsent, slakteri og foredlingsleddet. Tollvernet gir i praksis en makspris, i alle fall når det er snakk om kronetoll. Vi fjørfeprodusenter ønsker å produsere så stor andel som mulig av det som forbrukes av norske egg og hvitt kjøtt. Ut fra resultatet av vår produksjon og de krav som stilles til produksjonen i Norge, så bør det være i nasjonens interesse at vi gjør nettopp det. Skal vi unngå handelslekkasje, men kanskje mest paradoksalt - unngå dyrevelferdslekkasje - så må konkurransekraften sikres og ivaretas. Da er tollvern viktig! Vi har et rimelig godt mentalt tollvern på egg og hvitt kjøtt. Dette har vi vel sett, sist med eggmangelen som har vært. Det var ikke bare enkelt å selge utenlandske egg. Men hva når vi kommer til storhusholdning, industrimarkedet, og når forbrukeren velger sammensatte og bearbeidede produkter? Jeg var på en liten tur i butikken denne uka. Der fant jeg to produkter som begge inneholder kylling. Den ene inneholder 31 % kylling, og med dagens tollsatser, er norsk produsert kylling konkurransedyktig ift. import av en slik vare. Den fra Findus, er produsert i Sverige og inneholder kun 13% kylling. Som del av et sammensatt produkt og ikke større andel kjøtt, så vil produktet komme inn i norske matbutikker uten toll på kyllingkjøttet. Da kan også kyllingen egentlig være produsert hvor som helst i verden. Om kyllingen er svensk, polsk eller hva står det ikke noe om på pakken. På bearbeidede produkter hvor det mentale tollvernet er lavest, er også det faktiske tollvernet lavest. Her må politikerne kjenne sitt ansvar. Med strengere krav til produksjon i Norge og en ikke følger opp med tilskudd og tollvern, reduserer man norsk produksjon, selvforsyning, matsikkerhet, mattrygghet, verdiskapning osv.» Pollestad (Sp) påpekte at partiet har ment lenge at differensiert omsetningsavgift burde innføres, men at flere partier på Stortinget har tatt til orde for å avvikle markedsordningen. Han mente timingen med å be om innstramming ville være svært uheldig i en periode med underdekning av egg. Vitanza (Ap) fremhevet betydningen av markedsreguleringen, spesielt i eggproduksjonen, og at svingninger viser behovet for markedsregulering. Hun viste til at landbruk over hele landet og variert bruksstørrelse er den beste måten å sikre stabil produksjon på. Rud (MDG) mente at eggproduksjonen er for sentralisert og at man må vurdere andre løsninger for å dempe svingningene i produksjonen, som for eksempel flere eggpakkerier eller større variasjon mellom små og store eggprodusenter. Videre minnet han om at matvarebransjen er avgjørende. MDG anser behovet for mindre monopol i dagligvarebransjen og å få en bedre konkurransesituasjon fremover, som viktig. BØNDENES ØKONOMI OG LANDBRUKETS FREMTID Anne spurte panelet om hvem som skal ta kostnaden for endringer i landbruket? Rud (MDG) mente at bonden ikke skal bære kostnaden alene og foreslo en omfordeling av tilskudd. Vitanza (Ap) understreket at landbruket må være variert og at bondens økonomi må styrkes uansett driftsform. Pollestad (Sp) advarte mot å flytte landbruksoverføringer til vanlige statsbudsjettposter, da det ville sette landbruket i konkurranse med sykehus og skoler. MATBEREDSKAP OG FREMTIDENS LANDBRUK Rud (MDG) advarte om at Norge har for få heltidsbønder, og at det haster å snu utviklingen. Vitanza (Ap) trakk frem regjeringens arbeid for matberedskap og økte investeringer i kjølvannet av Ukraina-krigen.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 11 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 3 | 25 * | lagsarbeid Pollestad (Sp) viste til regjeringens mål om å øke norsk selvforsyningsgrad betydelig fremover. SPØRSMÅL SOM BLE STILT FRA SALEN: • Kommer Ap til å jobbe konkret for differensiert omsetningsavgift fremover? • Hvem skal ta kostnaden for pålagte krav til dyrevelferd, miljø eller matsikkerhet? • Hva er deres plan for å sørge for robust matproduksjon i en usikker tid? • Hvorfor går diskusjonene om differensiert omsetningsavgift i sirkel? Lurer du på hva politikerne svarte? Du burde ha vært med på FJØRFEDAGENE. Sørg for å melde deg på i 2026! Tor Gudmestad: BEHOV FOR BEDRE PRODUKSJONSREGULERING - EGG «Bedre verktøy for å skape markedsbalanse på egg er helt nødvendig, både for bondens økonomi og for å sørge for mest mulig bærekraftig og etisk forsvarlig bruk av ressurser. Det siste tiåret har det blitt etablert flere egghus enn markedet etterspør. Selv om det for øyeblikket er tilsynelatende underdekning av egg, frykter vi at det snart er tilbake til stor overproduksjon, som vil ramme både nye og eksisterende eggprodusenter økonomisk. Markedsreguleringsordningen er svært viktig for å kunne ha eggproduksjon i distriktene. Produsentene frykter at dersom næringen og markedsregulator ikke får flere verktøy til produksjonsregulerende tiltak, kan markedsreguleringsrollen miste sin funksjon og næringen gå over til kontraktproduksjon. Ved overgang til kontraktsproduksjon er vi bekymret for at eggproduksjonen i distriktene etter hvert vil forsvinne, tilsvarende utviklingen som har vært i slaktekyllingproduksjonen. Konsekvensen vil være at en stor del av de norske familiene som produserer egg, bor så langt fra eggpakkeriene at transportkostnadene blir for høye til at det lønner seg å opprettholde eggproduksjon på gården. Per nå har markedsregulator svært få produksjonsregulerende tiltak å benytte; i hovedsak redusert pris til eggprodusenten og førtidsslakting. Begge tiltak trer inn først når overproduksjon er et problem. Det er bedre å i stedet kunne forebygge for stor tilførsel av egg. Derfor MÅ nye reguleringsverktøy på plass og det haster. Bedre verktøy for å skape markedsbalanse på egg er helt nødvendig, både for både bondens økonomi og for å sørge for mest mulig bærekraftig og etisk forsvarlig bruk av ressurser. Produsentene ønsker derfor, i tillegg til dagens markedsreguleringsordning, et ekstra verktøy for produksjonsregulering som ikke lukker næringa, som kontraktproduksjon vil gjøre, men en ordning med differensiert omsetningsavgift for nye produsenter som etablerer seg i et marked med overproduksjon, slik næringen har spilt inn tidligere. Det er mulig å etablere en slik ordning både med og uten venteliste. Vi mener det er rett tidspunkt å innføre dette nå, slik at en står bedre rustet til å møte en situasjon med eventuell overproduksjon, som kan oppstå allerede i nær fremtid.»
TEMA | xxxxxxxxx lagsarbeid 12 TAKK FOR SPONSORSTØTTE TIL FJØRFEDAGENE 2025 DIAMANTSPONSORER - UTSTILLER GULLSPONSORER - UTSTILLER Mineral-Expressen AS SIREVÅG RUGERI Mineral-Expressen AS SØLVSPONSORER BRONSESPONSORER Marker E( .. tnstallasjon AS elkc,nor * FJØRFE 3 | 25 *
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 13 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 3 | 25 * | lagsarbeid MATPRODUKSJON SOM SAMFUNNSOPPDRAG Bjørn Gimming åpnet med å takke for samarbeidet med Norsk Fjørfelag og andre interesseorganisasjoner i landbruket. Han understreket viktigheten av å sikre god dyrevelferd, god bondevelferd og en bærekraftig bondeøkonomi for å opprettholde en trygg matforsyning. – Landbrukets viktigste samfunnsoppdrag er matproduksjon. Maten, dyrene, miljøet og bærekraften - alt henger sammen, sa Gimming. OPPDATERING OM DYREVELFERDSMELDINGEN Han fortalte om det langsiktige arbeidet som er lagt ned i forbindelse med dyrevelferdsmeldingen. Her har landbruket jobbet sammen, og Bondelaget har hatt en koordinerende rolle. Bondelaget og Småbrukarlaget sendte inn felles skriftlige høringsinnspill. – Dyrevelferdsmeldingen ligger nå til behandling i næringskomiteen som skal ha en innstilling klar før påske, forklarte Gimming. BONDEN ER NØKKELEN Gimming vektla flere ganger at bonden er nøkkelen til å ha matproduksjon i Norge - over hele landet. Gimming viste til den nære koblingen mellom bondevelferd og dyrevelferd. – Når det gjelder dyrevelferd, så er bonden den viktigste enkeltfaktoren som avgjør om dyra har det bra eller ikke, påpekte han. PRISNEDSKRIVING ER AVGJØRENDE FOR BÅDE KORNBONDEN OG HUSDYRBONDEN Gimming var tydelig på betydningen av prisnedskriving av norsk korn for å holde kraftfôrprisen nede. Han advarte mot risikoen ved å kutte i prisnedskrivingstilskuddet, både for kornbonden og husdyrbonden. – Det er en illusjon å tro at prisnedskrivningstilskuddet kan erstattes med økte priser i markedet, understreket Gimming. For å øke selvforsyningsgraden pekte han på behovet for å satse på planteproduksjon, spesielt råvarer som kan brukes direkte til mat og kraftfôr. – Målet om 90 % norskandel i mathvete er ambisiøst, men nødvendig, sa Gimming og oppfordret til politisk handling i vårens oppgjør. VEIEN VIDERE FOR NORSK FJØRFENÆRING FAGLAGENES PERSPEKTIVER Bjørn Gimming og Tor Jacob Solberg var selvsagt på scenen under FJØRFEDAGENE. De hadde hver sin innledning og deretter ledet styreleder i NFL, Rune Aas, en samtale hvor også salen benyttet seg av anledningen til å stille spørsmål. Tekst: Margrethe Brantsæter, Gjete. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø. Styreleder Rune Aas ledet en samtale mellom Tor Jacob Solberg og Bjørn Gimming under FJØRFEDAGENE. Margrethe Brantsæter
TEMA | xxxxxxxxx 14 * FJØRFE 83 | 253 * lagsarbeid PRODUKSJONSREGULERING KREVER LOVENDRINGER NFL har vært tydelige på behovet for todelt omsetningsavgift. Virkemiddelet hører ikke hjemme i jordbruksoppgjøret. Bondelaget har i flere år jobbet for å få bedre produksjonsregulering på egg. For å få på plass differensiert omsetningsavgift trengs det endring av Omsetningsloven. – Bondelaget, Småbrukarlaget og Nortura sendte brev til Landbruks- og matdepartementet for to år siden. Etter det har det skjedd lite. Men vi kommer ikke videre med forslaget uten en endring av Omsetningsloven, påpekte Gimming. NÅR SKAL DET EGENTLIG SKJE? Tor Jacob Solberg viet sin innledning til behovet for bedre produksjonsregulering på egg. – Når man ikke har fått til produksjonsregulering nå, med flertall på Stortinget og en landbruksminister fra Senterpartiet – når skal det da skje? spurte han retorisk. Solberg kritiserte det han oppfatter som politisk passivitet og mangel på respekt for bøndenes innsats. – Politikerne ser ut til å tro at vi kommer til å produsere mat uansett, men det er en grense for hva man kan forvente, sa han. PRODUKSJONSREGULERING SOM KLIMATILTAK Solberg argumenterte sterkt for produksjonsregulering, ikke bare som et verktøy for rettferdig fordeling i verdikjeden, men også som et effektivt klimatiltak. – Det er absurd å produsere korn for å kjøre det gjennom kraftfôrfabrikker, fôre høner, knuse eggene og så fôre grisene med dem, sa Solberg og høstet anerkjennende nikk fra salen. Han etterlyste også en større strategisk satsing på nye fôrråvarer, som larver, for å gjøre norsk landbruk mindre avhengig av importert protein. – Norsk landbruk må eie mer av innsatsfaktorene i fôret selv, slo han fast. VI MÅ FINNE ET BEDRE SYSTEM Tor Jacob viste til at han som leder av Småbrukarlaget er medlem av Omsetningsrådet. Han var enig med Gimming i at Omsetningsloven må endres. – Nå tjener dagligvarekjedene gode penger hver gang det blir overproduksjon av landbruksvarer. De tjener gode penger på bondens mislykkede markedsregulering. Vi må tenke ut et system der kjedene tjener på at det går godt i jordbruket. Vi må produsere rett mengde vare til rett tid, sa Solberg. BEHOV FOR Å BYGGE ALLIANSER Solberg utfordret salen til å tenke mer utenfor boksen om hvem som er viktig for å få politisk gjennomslag. – Nå er jeg litt stygg med dere, men dere har ikke vært gode nok til å bygge allianser med miljøorganisasjonene, forbrukergrupper og andre potensielle støttespillere. Landbruket greier ikke å få gjennomslag for dette politisk uten å jobbe langs en bredere front, utfordret han. PANELSAMTALEN: HVA SKAL TIL FOR FÅ PÅ PLASS DIFFERENSIERT OMSETNINGSAVGIFT? Rune Aas ledet en samtale mellom Gimming, Solberg og salen. Lederne fikk mulighet til å utdype svarene sine. Flere av tilhørerne stilte spørsmål om hvordan faglagene kan bidra for å få fortgang i prosessen med bedre produksjonsregulering på egg. Bjørn Gimming formidlet at Bondelaget i flere år har jobbet for å få bedre produksjonsregulering på egg, men for å få på plass differensiert omsetningsavgift trengs det endring av Omsetningsloven. Tor Jacob Solberg spurte retorisk: - Når man ikke har fått til produksjonsregulering nå, med flertall på Stortinget og en landbruksminister fra Senterpartiet – når skal det da skje?
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 15 * FJØRFE 83 | 235 * 15 | lagsarbeid BEHOV FOR BEDRE STRATEGI OG ALLIANSER MED STORSAMFUNNET Tor Jacob Solberg vektla hovedsakelig behovet for en bedre strategi: – Landbruket må jobbe smartere, bygge allianser med miljø- og klimasiden for å bygge et felles press. Hvor er strategien for alliansebygging med samfunnsaktører? Som eksempler burde både Legeforeningen og Pasientombudet være store tilhengere av arbeidet fjørfenæringen gjør med å produsere trygg mat uten bruk av antibiotika. – Vi trenger også en tydeligere strategi for å få frem enda tydeligere hvorfor det er viktig med bedre produksjonsregulering. Det må være soleklart hva vi ønsker å oppnå. POLITISK VILJE ER AVGJØRENDE Bjørn Gimming forklarte hvordan en slik prosess avhenger av politisk vilje: – Landbruks- og matdepartementet har ikke fulgt opp henvendelsen fra faglagene og Nortura i 2023. I jordbruksoppgjøret i 2024 ble det satt ned en arbeidsgruppe som skal se på markedsreguleringsordningene som helhet. Arbeidsgruppen skal presentere sin rapport om kort tid, forklarte Gimming. – Skal vi komme i mål må vi få overbevise politikerne og LMD om å legge frem en sak for Stortinget med forslag om endring av markedsreguleringsordningen. Dersom saken blir presentert for Stortinget, er ikke utfallet gitt. Flere politiske partier tar til orde for å svekke hele markedsreguleringsordningen, og da vil ikke forslag om innstramming, som differensiert omsetningsavgift i praksis er, bli godt mottatt, fortsatte han. – Når eller hvis saken kommer til Stortinget vil det være helt avgjørende hvordan Stortinget da er sammensatt. Behovet for å bevare landbrukspolitikken blir viktig i valgkampen, avsluttet Gimming. Stort engasjement og flere spørsmål fra salen. Trude Hegle og Hans Arne Breivik var noen av de som tok ordet. Også etter innleggene til faglagene var det flere produsenter som hadde behov for videre dialog med Bjørn og Tor Jacob.
TEMA | xxxxxxxxx 16 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 3 | 25 * lagsarbeid 16 * FJØRFE 3 | 24 * 16 * FJØRFE 83 | 253 * Julie Oraug – Det beste med FJØRFEDAGENE er folka. Mads Jørgen Velde – Jeg har vært på FJØRFEDAGENE mange ganger. Gleder meg til å høre de gode foredragsholderne på scenen og til å treffe kollegaer. Heidi & Hans Edvard Torp – FJØRFEDAGENE har en perfekt kombinasjon av fag og sosialt, og det her er den eneste konferansen vi reiser på begge to. Så denne konferansen huker vi av i kalenderen tidlig. Jeg likte særlig foredraget om genteknologi, påpekte Heidi. HVA ER DET BESTE MED FJØRFEDAGENE? BETRAKTNINGER FRA DELTAKERNE Fjørfeprodusenter og fjørfevenner samles hvert år på FJØRFEDAGENE. Hva er grunnen til at de deltar år etter år, eller ble med for første gang? Vi tok en prat med noen av årets deltakere og spurte om hva de setter pris på med FJØRFEDAGENE. Tekst: Ingeborg Arnkværn Dolven, Gjete. Foto: Ingeborg Arnkværn Dolven & Margrethe Brantsæter. Ingeborg Arnkværn Dolven Inger Camilla Løken & Anne Marie Løken – FJØRFEDAGENE er årets viktigste happening i fjørfe-Norge! Søsteren støtter! Det er veldig inspirerende å treffe folk! Kai Petter Flesjå – Jeg har vært på FJØRFEDAGENE siden det startet opp, og gleder meg mest til å treffe folk. Anja Lillehaug – Jeg likte speeddatingen ekstra godt. Veldig spennende å se at vi er så langt framme med teknologi som er fremtidsrettet. Synnøve Aske & Henrik Møyland – Det er første gangen vi er på FJØRFEDAGENE. Vi har drevet gården i 5 år og bygget nytt hønsehus. Vi gleder oss til å treffe folk fra samme bransje og få ny input.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 17 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 3 | 25 * | lagsarbeid Hvordan kan FJØRFEDAGENE forbedres?? Hotellet fikk lavest vurdering i evalueringen. Arrangementet var opprinnelig lagt til et annet hotell, men på grunn av byggeforsinkelser måtte FJØRFEDAGENE 2025 flyttes til nytt hotell på kort varsel. Flere deltakere påpekte at hotellets fasiliteter ikke var tilfredsstillende for et arrangement av denne størrelsen. Kritikk ble særlig rettet mot lav scenehøyde, en lang og smal konferansesal, samt manglende samling av utstillerne. Maten fikk i hovedsak positive tilbakemeldinger, selv om enkelte uttrykte skuffelse over nivået. Middagen ble av noen opplevd som for langvarig, og flere etterspurte bedre underholdning. Deltakere uttrykte likevel generell tilfredshet, samtidig som de støttet forslagene til forbedringer. STEMNINGSFILM FJØRFEDAGENE Hold mobilkamera over QR-koden å se film fra FD25. Hva likte du best med FJØRFEDAGENE? «Fagprogrammet. Variasjon med fag og motivasjon." "Mye tid til minglingen, fint med årsmøte før fagdagprogram, god tidsplan, ikke for lange bolker med program, stort fokus på sponsorer." «Flott, variert program. Fantastisk møteplass for fjørfefolk fra alle deler av landet.» "Alle foredragene og minglingen. Olaf Tufte og foredrag om genteknologi." «Synes dere ansatte og styret gjør en fabelaktig jobb gjennom året, dere arbeider virkelig hardt for oss alle, også med en masse vi ikke en gang er klar over! Fantastisk bra!» Hvor fornøyd var du totalt sett med FJØRFEDAGENE? Ble forventningene dine til FJØRFEDAGENE oppfylt? Har du deltatt på FJØRFEDAGENE før? Karianne Fuglerud Ingerø VI SPURTE - DE SVARTE Tilbakemeldinger fra deltakerne: Hva likte du best med FJØRFEDAGENE? «Tid til mingling med kollegaer, Tufte, speeddate- konseptet, Bratlie og Hollekim.» «Møte med andre produsenter er viktigst for oss, samt å se og snakke med utstillere og se nyheter.» «Profesjonelt arrangert, godt og variert innhold og mye og nydelig mat.» «Møte med andre produsenter er det som er viktig for oss samt å se og snakke med utstillere og se nyheter.» «Samlingspunkt for hele fjørfe bransjen.»
* FJØRFE 3 | 25 * 18 Reservedelstelefon: tlf 72 50 50 50, tast 3+2 Vakttelefon, deler: tlf 72 50 50 50 Vakttelefon, I-mek teknisk: tlf 815 00 730 Verksteder med I-mek service: tlf 72 50 50 50 Torstein Husby Trøndelag og nordover 984 38 624 torstein.husby@ felleskjopet.no Reinert Nydahl Viken, Vestfold og Telemark 908 23 487 reinert.nydahl@ felleskjopet.no Kjell Andre M. Solbakken Innlandet, Vestland og Viken 920 49 765 kjell.andre.myren. solbakken@felleskjopet.no Asbjørn Mæland Rogaland og Agder 952 92 666 asbjorn.maeland@ fkra.no Uansett hvordan verden og fjørfebransjen ser ut om 5 eller 20 år, så er vi her for deg Kvalitetsprodukter fra anerkjente leverandører • Landsdekkende på deler og service Felleskjøpet - det trygge valget
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx | lagsarbeid 19 * FJØRFE 3 | 25 * 19 Det å være sikret avsetning av produktene, uansett hvor i landet du driver gård, er avgjørende for å ha et landbruk i hele landet. Mottaksplikt er det på melk, korn og på en vesentlig andel av kjøttet. Dette gir trygghet for gårdbrukeren, trygghet for investeringene, uavhengig av om du bor i Nord Norge, Vestland eller for eksempel på Jæren. EGG HAR EN FANTASTISK UTVIKLING Forbruket av egg øker jevnt og trutt. Fra år 2000 har det økt med 27 %. Ikke så rart, for egg er jo ganske så unikt med at det gir deg alle næringsstoffer som kroppen trenger med unntak av C-vitamin. Produksjonskapasiteten har holdt tritt med utviklingen, med unntak av de siste par årene, hvor etterspørselen etter norske egg har vært ekstra stor. Produksjonskapasiteten har utvidet seg hurtigere enn markedet i det meste av tiden, og vi har derfor hatt lange perioder med overproduksjon. Til dels så stor at egg ble benyttet som dyrefôr. MANGLENDE INVESTERINGSEVNE SOM PRODUKSJONSREGULERING Med fri etablering og sikker avsetning, vil det bygges ut kapasitet så fremt lønnsomheten er tilstrekkelig til at nye hus kan finansieres. Dermed er det lønnsomheten som i praksis har vært hinder for etablering av nye egghus. Økt omsetningsavgift og forsiktig prisutvikling har holdt lønnsomheten nede for etablerte produsenter og hindret nye i å komme inn i næringa. Det er særlig vanskelig for unge, nyetablerte bønder å finansiere et nytt egghus, når lønnsomheten i prosjektet er for svak. Over tid vil inflasjonen bedre det likvide resultatet, men de fleste trenger likevel et likvid overskudd de første årene også for å betale sine forpliktelser og helst litt vederlag for eget arbeid. TODELT OMSETNINGSAVGIFT Etter at markedsregulator Nortura sitt avtaletillegg viste seg å ikke kunne brukes lenger, var det få tiltak som virket inn som produksjonsregulerende, med unntak av pris (lønnsomhet) og førtidsslakting. Todelt- eller differensiert omsetningsavgift kom derfor opp som et ønsket alternativ som samtidig sikret og styrket markedsreguleringsordningen. Veien for å innføre en slik ordning har vært lang og svingete, med flere opp- og nedturer. Norsk Fjørfelag fikk samlet næringen og 7. mars 2023 ble det sendt brev fra faglagene og Totalmarked med forslaget til Landbruks- og matdepartementet. PRODUKSJONSREGULERING EGG FORBEDRE, IKKE AVVIKLE Hvordan kan en unngå overproduksjon, matsvinn og bedre lønnsomheten for eggprodusenten i en produksjon hvor det er fri etablering og markedsregulering med mottaksplikt? Tekst: Rune Aas, styreleder i Norsk Fjørfelag. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø. Rune Aas Forbedre, ikke avvikle markedsordningen for egg. »
20 * FJØRFE 3 | 25 * TEMA | lagsarbeid Forslaget krever en lovendring i omsetningsloven og det ble stilt krav om at næringen hadde gjort sitt for å oppnå balanse i markedet. Så fikk vi en brå endring i markedsbalansen, hvor vi gikk fra overproduksjon til «eggmangel». Med periodevis svært lite egg i butikkhyllene, var det ingen i den politiske ledelsen som ville fronte økt reguleringsgrad med noen som helst etableringsbegrensning. Etter jordbruksoppgjøret 2024 ble det imidlertid nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede nye virkemidler for produksjonsregulering. En gruppe vi i Norsk Fjørfelag ikke var deltaker av, men en bidragsyter inn til, med forslag til tiltak. NY RAPPORT VISER MULIGHETENE Denne gruppen kom med sin rapport i midten av mars hvor de konkluderer med at «å begrense nyetableringer kan dermed bremse økninger i tilførsler. Det er et inngripende og omfattende tiltak.» Samtidig sier rapporten at for produsentene vil det være treffsikkert i den forstand at det kun vil treffe produsenter som vurderer å etablere seg i en overskuddssituasjon. Tiltaket innebærer i praksis et etableringsforbud for nye produsenter i overskuddssituasjoner. Et slikt etableringshinder vil kunne ha negative konsekvenser både for konkurransekraft, rekruttering, omstilling og produktivitetsutvikling. Arbeidsgruppa anerkjenner altså at det vil være treffsikkert for produsentene, men trekker i sin konklusjon frem alle problemer en slik ordning kan medføre. Dessverre er det lite fokus på hva som kan være resultatet ved å ikke gjøre noen endring. For oss som kjenner på pulsen i næringa, synes det ikke sannsynlig at dagens ordninger uten endringer, er den langsiktige løsningen. STÅR KONTRAKTPRODUKSJON FOR DØRA? Går vi nå inne i en lenger periode med overproduksjon av egg igjen, vil sannsynligvis kontraktproduksjon tvinge seg frem. Dersom dagens markedsregulering med mottaksplikt stå for fall, vil vi sannsynligvis se en sentralisering av eggproduksjon. Vi savner derfor en problematisering av alternativene til å ikke gjøre noe. Høyre gjennomførte sitt landsmøte 20.-23. mars, hvor de vedtok at de ville avvikle markedsreguleringen for egg, og vi er kjent med at Fremskrittspartiet vil det samme. Hvem som vil inneha makten over landbrukspolitikken etter valget til høsten er uvisst. Men at det vil få betydning for muligheten til ytterligere reguleringer i næringen er helt klart. SENTRALISERINGSPRESSET VIL ØKE Blant medlemmene i NFL er det forskjellige meninger om regulering av eggmarkedet, men mandatet gitt til styret fra Årsmøtet er fortsatt tydelig. Det er likevel en klar oppfatning at mange er utålmodige og at en videreføring av dagens markedsordning uten forbedringer ikke er til det beste for produksjonsøkonomien. Presset mot en overgang til kontraktproduksjon vil bli stort. Med mange etablerte produsenter, rundt om i hele landet, med utfordrende avstand til eggpakkeri, vil forbedring fremfor bortfall, av markedsordningen for egg være viktig. Det er i tillegg viktig for beredskap og et landbruk i hele landet. Kontraktproduksjon vil medføre sentralisering rundt pakkeriene og trolig 10-15 % lavere norsk eggproduksjon. For hvem vil ta kostnadene ved lavere pris for leveranse til industrien og høyere årsproduksjon for å sikre nok ferske egg til høytidene? Dessverre er det lite fokus på hva som kan være resultatet ved å ikke gjøre noen endring. » SJEKK SØPPELPOST To ganger i måneden sender vi nyhetsbrev per epost til Norsk Fjørfelag sine medlemmer. Dersom du som medlem ikke mottar disse nyhetsbrevene, er et tips å sjekke søppelpost. Vi erfarer at noen nyhetsbrev havner der.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 21 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 3 | 25 * | lagsarbeid Vi har brukt mange arbeidstimer på, og skrevet mange artikler i FJØRE om, arbeidet med stortingsmeldingen om dyrevelferd. I starten av april ble den debattert og vedtatt på Stortinget. I forkant av Stortingsbehandlingen ble den behandlet i Næringskomiteen. I tillegg til de nærmere 90 konkrete tiltakene som meldingen inneholder, kom ulike partikonstellasjoner i Næringskomiteen med 49 forslag til endringer da de behandlet meldingen. Ti av disse handlet spesifikt om fjørfe. I tillegg handlet noen av dem om dyrevelferdsmerking, innstramming på sanksjoner ved brudd på dyrevelferdsloven, mm, for alle dyreslag. Se listen lenger ned på siden. Hele Næringskomiteen stilte seg bak ett av de ti forslagene om fjørfe. Det handlet om å stille krav til naturlig lys i både eksisterende og nye fjørfehus. I eksisterende hus kan LED-lys med dagslysspekter erstatte naturlig lys. Dette forslaget ble fremmet til Stortinget som Vedtak III. STORTINGSBEHANDLINGEN Under debatten på Stortinget var de ulike partiene på talerstolen og fremmet de temaene i meldingen de var spesielt opptatt av. Opptaket av debatten ligger tilgjengelig på Stortingets nettsider. Etter debatten (to dager senere) stemte Stortinget over de ulike forslagene fra Næringskomiteen. Av fjørferelaterte forslag var det kun forslaget som var enstemmig innstilt fra Næringskomiteen, Vedtak III, som fikk flertall i Stortinget. HVA SKJER VIDERE? Meldingen ble vedtatt av Stortinget, med fire tilleggsvedtak, hvorav det ene handler om fjørfe. Neste skritt er at regjeringen begynner arbeidet med tiltakene. Dette vil innebære å starte utredninger på de temaene meldingen sier at skal utredes, som å vurdere arealkrav for fjørfe i lys av flere dyrevelferdsindikatorer enn vi har i dag, samt for eksempel å forskriftsfeste forbud mot nybygg av miljøbur for verpehøns og at eksisterende miljøbur skal fases ut innen 2030. Arbeidet med de drøyt 90 tiltakene vil starte opp i månedene og årene som kommer. Vi vil følge prosessen videre og holde dere oppdaterte. På de neste sidene finner du en oversikt over tiltakene som gjelder for fjørfe. DYREVELFERDSMELDINGEN ET NYTT KAPITTEL I SAGAEN I over tre år har arbeidet med stortingsmeldingen om dyrevelferd pågått. Regjeringen la den frem i slutten av desember. I starten av april behandlet og vedtok Stortinget den. Nå starter implementeringsfasen. Tekst: Ellen Hovland. Ellen Hovland
TEMA | xxxxxxxxx 22 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 3 | 25 * lagsarbeid TILTAK FOR DE ULIKE FJØRFESLAGENE OVERSIKT OVER TILTAKENE SOM GJELDER FOR FJØRFE Rugeegg/oppal Det vil sees nærmere på: • Restriktiv fôring av avlsdyr. Det vil settes inn tiltak: • Innføre krav om at alle dyr i verdikjeden for konsumegg, skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.
WEB | NFL.NO TEMA | xxxxxxxxx 23 * FJØRFE 8 | 23 * * FJØRFE 3 | 25 * | lagsarbeid Verpehøns Det vil sees nærmere på: • Sosialt stress og skader på fjørdrakt og kropp som følge av fjørhakking og fryktreaksjoner er sentrale velferds- utfordringer for verpehøner i løsdrift • Dagens driftsformer er basert på at fuglene ikke får dagslys og at den kunstige belysningen er svak. • Luftkvaliteten i hønsehus kan lett bli dårlig med mye støv og høyt innhold av ammoniakk. Nøye overvåkning er nødvendig. • Avlen foregår i utlandet og det er derfor ikke nasjonal kontroll med avlen. Større fokus på å inkludere hønenes sosiale adferd i avlen. Det vil settes inn tiltak: • Forbud mot nyetablering av hønsehus med miljøbur, og meldingen setter en overgangstid for utfasing av miljøbur frem til 2030. • Innføre krav om at alle dyr i verdikjeden for konsumegg, skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer. • Støtte næringas satsing mot systematisk avliving av nyklekkede hanekyllinger av verperase, og arbeide for et europeisk forbud. Kalkun Regjeringen vil se nærmere på: • Restriktiv fôring av avlsdyr. • Foreldredyr av kalkun som importeres er nebbtrimmet. Dette er ulovlig i Norge, men gjøres i andre land for å redusere hakking. • Stressbelastninger for nyklekte kyllinger på rugeri og under transport. • Vekstrelaterte helseproblemer. • Dårlige plassforhold i siste del av produksjonen. • Mangel på dagslys for kalkun og and. Det vil settes inn tiltak: • Krav om at alle dyr i verdikjeden for kalkun skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselig/manipulerbare elementer. And, gås og vaktel Regjeringen vil se nærmere på: • Restriktiv fôring av avlsdyr. • Stressbelastninger for nyklekte kyllinger på rugeri og under transport. • Dårlige plassforhold i siste del av produksjonen. • Mangel på dagslys for and . • Luft- og strøkvalitet kan lett bli dårlig med høyt innhold av ammoniakk. Nøye overvåkning er nødvendig. • Ender holdes ofte uten tilgang til badevann eller åpen vannkilde. Det vil settes inn tiltak: • Utvikle regelverk for kommersielt hold av and, gås og vaktel. Slaktekylling Det vil sees nærmere på: • Mangel på nasjonal kontroll av avl og avlsmål • Restriktiv fôring av avlsdyr • Stressbelastninger for nyklekte kyllinger på rugeriet og under transport • Bein og sirkulasjonsforstyrrelser mot slutten av produksjonen, på grunn av hurtig vekst og stor brystkjøttfylde • Dårlige plassforhold mot slutten av produksjonen • Mangel på dagslys/vinduer • Dårlig luft-og strøkvalitet grunnet høyt nivå av ammoniakk. Nøye overvåkning er nødvendig. Det vil settes inn tiltak: • Følge med på bransjens planlagte omlegging til mindre hurtigvoksende slaktekylling hybrider og vurdere strengere regulering dersom ikke omleggingen gjennomføres som planlagt. • Utrede hvordan flere dyrebaserte indikatorer skal inngå i overvåkningen av dyrevelferd, og legges til grunn for fastsettelse av maksimal dyretetthet gjennom dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling. • Innføre krav om at alle nye slaktekyllinghus skal bygges med mulighet for naturlig lys. • Innføre krav om at slaktekylling skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselig/ manipulerbare elementer.
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy