19 WEB | NFL.NO * FJØRFE 2 | 23 * TEMA | næringsnytt FAST SPALTE: INTERVJU MED ALFRED BJØRLO (Venstre) I denne faste spalten tar vi en prat med landbrukspolitiske talspersoner om deres forhold til fjørfenæringen, og politikken de fører som omfavner fjørfebonden. Vi har her tatt en prat med Alfred Bjørlo, landbrukspolitisk talsperson i Venstre. Tekst: Siri Stensland, Gjete Foto: Stortinget Hvilken kjennskap har du til fjørfenæringen? – Jeg har ganske god kjennskap til næringa, særlig eggproduksjon, både fordi jeg kommer fra gård selv som driver med høns/egg «i det små» og gjennom mange år som ordfører i landbrukskommunen Eid/Stad i Nordfjord. Hva er de tre viktigste sakene som står i deres partiprogram som har betydning for fjørfebonden? – Venstre er for en mangfoldig og sterk landbruksnæring. Landbruket er og skal være en «grønn næring» som er en del av det framtidsretta næringslivet vi skal leve av etter oljen. Vi er også svært opptatt av god dyrevelferd i landbruket, og belønne de bøndene som driver med god dyrevelferd – også i fjørfenæringa. Vi er også opptatt av at vi skal ha et kosthold som er mer i tråd med helsefaglige råd og kutter klimautslipp. Da er overgang fra rødt til hvitt kjøtt en del av løsningen. Norge er nesten 100% selvforsynt med fjørfekjøtt og egg. Hvilken politikk fører dere som påvirker tollvernet? – Venstre er i all hovedsak for å holde på det eksisterende tollvernet, men vi er også som en stor eksportnasjon av sjømat avhengig av god markedstilgang i andre land. Denne balansen må vi finne. Derfor er vi mot ytterligere opptrapping av tollvernet. I dag er det 1 250 fjørfeprodusenter spredt over hele landet. Eggproduksjon er markedsregulert og finnes i alle fylker. Kylling har kontraktproduksjon og konsentrert til Rogaland, Trøndelag og Østlandet. Kalkunproduksjon foregår kun på Østlandet. Hvilken politikk fører dere som vil påvirke strukturen, altså beliggenhet for gårdsbruk med fjørfeproduksjon, i framtiden? – Vi bygger vår politikk i dag på føringene i gjeldende landbruksmelding, som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Dersom vi skal gjøre strukturelle endringer i fjørfeproduksjonen, må det skje som del av en ny helhetlig stortingsmelding om norsk landbruk. Samlet sett må vi legge til rette for et mangfold av matproduksjon over hele landet – også i distriktene. Fjørfebonden er svært lite subsidiert. Prisnedskriving av korn gir reduksjon av kostnader, og eggprodu- – Bruken av hurtigvoksende raser må fases ut. Det arbeidet er heldigvis i full gang i deler av bransjen ved at en erstatter hurtigvoksende raser med dyr med bedre dyrevelferd. Alfred Bjørlo, Landbrukspolitisk talsperson i Venstre sentene mottar et dyretilskudd. Størsteparten av inntektene må derfor hentes i markedet. Hvordan vil ditt parti sikre fjørfebondens økonomi framover? – Vi vil få trangere samla økonomiske rammer for staten i årene framover på grunn av reduserte petroleumsinntekter og stadig økende utgifter til trygder og pensjoner. Da er det positivt – og viktig – at fjørfenæringa er en av de næringene som i stor grad «står på egne bein». Vi vil legge til rette for at det kan fortsette slik i årene fremover. Hva anser du som norsk fjørfenæring sine største fortrinn når det kommer til dyrevelferd og bærekraft? Hvilken politikk fører dere for videreutvikling på disse områdene? – Norsk landbruk ligger generelt sett godt an når det gjelder dyrevelferd og bærekraft, sammenlignet med de fleste andre land. Det gjelder særlig lav bruk av antibiotika, at vi ikke har problem med salmonella, og at vi har relativt små enheter sammenlignet med Siri Stensland
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy