Norsk Fjørfelag * nr. 2 * 2023 * 140. årgang * FOREKOMST I NORGE Newcastlesyke NYANSATT I NFL Organisasjonsutvikler 27 6 ÅRSMELDING 2022 Norsk Fjørfelag 25 37 WEB | NFL.NO * FJØRFE 2 | 23 * * 2 ÅRSMELDING 2022 NORSK F ØRFELAG FJØRFE nr 2 2023.indd 37 22.02.2023 10:39 37
* FJØRFE 2 | 23 * 2 Ta vare på jorda, dyra og framtida Felleskjøpet Agri: Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no/kromat Felleskjøpet Rogaland Agder: Tlf.: 99 43 06 40. www.fkra.no Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse! Uansett hva slags eggproduksjon du har, gjør Kromat Verp det mulig å velge det optimale fôret for dyra, lommeboka og miljøet! Kromat Verp er basert på mest mulig norske råvarer og har en sammensetning som gir god fôrutnyttelse og god økonomi. • Reduserer ammoniakkbelastningen i husdyrrommet • Bedrer strøkvalitet • Bedrer dyrehelsa • Bedrer fôringsøkonomien Riktig fôr til riktig tid Ta vare på drifta
WEB | NFL.NO 3 * FJØRFE 1| 32 * TEMA | innhold LEDER 05 «Når krybben er tom, bites hestene» LAGSARBEID 06 Organisasjonsutvikler i NFL 06 NFL kandidater til styret i Norges Bondelag 07 Endring av holdbarhet, egg NFLs høringsinnspill til Mattilsynet 09 Produksjonstilskudd høns: Lavere utbetaling enn forventet 10 Oppfølgingsspørsmål Norges Bondelag & Landbruksdirektoratet 11 Intervju: Hvorfor medlem i NFL? 15 Program FJØRFEDAGENE: Politikerdebatt 37 Årsmelding 2022: Norsk Fjørfelag NÆRINGSNYTT 17 Intervju med Per Olav Tyldum (SP) 19 Intervju med Alfred Bjørlo (Venstre) 21 Intervju med Bengt Rune Strifeldt (FrP) 23 Torill Møystad: Med fjør på hjernen DYR OG FORSKNING 27 Forekomst i Norge: Newcastlesyke STATISTIKK 30 Klekkestatistikk & Hønebestand 32 Slaktestatistikk & Innveiing av egg KONTAKT 34 Kalender & Kontaktinformasjon INNHOLD FJØRFE NR. 2 2023 TRYKK: Merkur Grafisk AS UTGIVELSESPLAN: FJØRFE postlegges siste uke hver måned, unntatt juli og august. Opplag 1.090 stk. MEDLEMSKAP 2023: Medlemskap kr 3.450,- inkludert FJØRFE, papir og digitalt. ABONNEMENT 2023: Papirutgave og digitalt kr. 1.800,- Kun digitalt kr. 1.575,- ABONNEMENT UTLAND: Papirutgave og digitalt kr 2.000,- Kun digitalt kr 1.700,- PENSJONIST: Abonnement med papirutgave og digitalt kr. 1.050,- Kun digitalt kr. 875,- STØTTEMEDLEMSKAP: I følge NFLs vedtekter kan enkeltpersoner opptas som personlige støttemedlemmer. Koster kr 3.450,- SVANEMERKET NO - 123 Endring av holdbarhet, egg NFLs høringsinnspill til Mattilsynet 7 11 Intervju av medlemmer Hvorfor medlem i NFL? Produksjonstilskudd høns Lavere utbetaling enn forventet 37
* FJØRFE 2 | 23 * 4 GLØDEFISK Ring oss på 51 77 06 77 Skal vi bli bedre, må vi forandre oss. Noen ganger holder det med små steg, andre ganger må vi virkelig trø til for at ting skal bli bedre. Norske eggprodusenter står igjen overfor store utfordringer. Det blir tøft for mange framover, men vi skal jobbe steinhardt for å sikre at norske eggprodusenter skal fortsette å levere verdens beste egg. Det har vi gjort siden 1953. 1960: Norvald Steinsland startet avlsarbeid.
WEB | NFL.NO 5 TEMA | leder * FJØRFE 2| 23 * Idårlige tider kan selv gode venner bli fiender. Den dramatiske kostnadsveksten i senere år gjør at ordtaket over dessverre er en realitet. I medlemsmassen er det til dels svært ulike forventninger til hva NFL kan, bør eller må gjøre. NFL må til enhver tid prioritere hvilke arbeidsoppgaver vi kan påta oss, men vi gjør vårt beste for å bety en forskjell for fjørfebøndene og gjøre alle til lags. FJØRFE du nå leser, er et årsmøte-nummer. I denne lederen gir jeg noen eksempler på hvordan NFL har forsøkt å bidra til at beslutningstakere har kunnskap og vilje til å forbedre fjørfebøndenes rammebetingelser. I NFLs årsmelding på side 37 finner du mer informasjon. NFL har som mål å være fjørfebondens faktabaserte talrør i alle de prosesser hvor beslutninger tas. NFL taler fjørfebondens sak når vi er i dialog med beslutningstakere som politikere, Bondelaget, Småbrukarlaget, Omsetningsrådet, Totalmarked, øvrige aktører i landbruket, samt i media. Politikerkontakt: I 2022 takket landbruksministeren «ja» til å bli med på besøk i et fjørfehus. Vi gav Sandra Borch, sammen med politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet, innføring i eggbøndenes muligheter og utfordringer. Overproduksjon av egg, og at det haster med å få på plass verktøy for bedre etableringskontroll, ble viet mye taletid. NFL har gjennom året hatt dialog med samtlige landbrukspolitiske talspersoner, både via e-poster, møter og intervjuer i FJØRFE. Kontakt med faglagene: NFL har jevnlig kontakt med Bondelaget og Småbrukarlaget, bla. i innspillsmøter før jordbruksforhandlingene. Vi oversendte NFLs budskap og vi inviterte faglagene til å delta på fysiske og digitale møter hvor de fikk direkte kontakt med våre medlemmer. NFL gjorde alt vi kunne i 2022 for at faglagene skal ta eierskap i at det nå må komme bedre etableringskontroll på egg. Produsentøkonomi: NFL er svært bekymret for kostnadsøkningen på kraftfôr, energi og andre innsatsfaktorer som slår inn på bunnlinjen til fjørfebøndene. Mye av NFLs arbeid i 2022 har vært å synliggjøre hvor hardt rammet fjørfebøndene er av økte kostnader. Gjennom året påpekte NFL i kronikker, brev og møter at fjørfebonden ikke kan bære disse kostnadene. Vi gjorde bl.a. påtrykk for at det skulle bli mulig å øke avregningsprisen til bonden hyppigere enn kun to ganger i året. Vi jobbet aktivt for å øke potten til Innovasjon Norge slik at fjørfebønder skal ha mulighet til å investere i fornybare energikilder på gården. Solid organisasjon: Årsmøtevedtaket som har stått siden 2017, om behovet for utvidelse av administrasjonen, ble i 2022 iverksatt. I januar inngikk vi et samarbeid med kommunikasjonsbyrået Myldring. Samarbeidet har vært svært godt, men det er kostbart å benytte eksterne konsulenter. Langtidssykemelding på høsten gjorde det ekstra synlig hvor sårbart det er med kun 2,5 årsverk «på huset». I desember utlyste NFL en stilling som organisasjonsutvikler. Vi er svært glade for at Vilde Elise Kampesveen starter hos oss i juni. Les mer på s. 6. Sykemeldingen medførte blant annet at lokallagene ikke ble fulgt opp like tett som vi ønsker. Dette blir et av satsningsområdene når Vilde er på plass senere i år. Synlig organisasjon: NFL setter fjørfenæringen på den politiske agendaen ved å arrangere FJØRFEDAGENE. På scenen får du høre både fra politikere, Bondelaget, Småbrukarlaget og de største varemottakerne. FJØRFEDAGENE er en arena hvor du som bonde får møte beslutningstakerne, og ikke minst, hvor de får anledning til å prate med dere! NFL håper at FJØRFEDAGENE gjør beslutningstakerne mer motivert for å jobbe for best mulig rammebetingelser for fjørfebøndene i tiden fremover. Over 300 deltakere er klare for faglig og sosialt påfyll i Trondheim 9.-10. mars. Vi er svært takknemlige for at sponsorene sørger for at vi nok en gang kan samle fjørfenæringen under samme tak. Takk til sponsorene som gjør at NFLs medlemmer får svært rimelig deltakelse. Margrethe Brantsæter Margrethe Brantsæter Daglig leder Norsk Fjørfelag LEDER «NÅRKRYBBENERTOM, BITESHESTENE»
TEMA | lagsarbeid 6 * FJØRFE 2 | 23 * NFL SPILT INN KANDIDATER TIL STYRET I NORGES BONDELAG Norsk Fjørfelag (NFL) har merket seg at fjørfebønder kun er representert med 3. vara i styret til Norges Bondelag. NFL-styret har også i 2023 sendt innspill på kandidat til valgkomiteen i Bondelaget. Styret i Norges Bondelag trenger inngående kunnskap og produksjon om av egg, kylling, kalkun og and for å kunne ivareta fjørfebøndenes interesser. Grasrota er entydig på bøndene forventer at faglagene går i bresjen for bedre produksjonsregulering innenfor eggnæringen. Åse Sundvor ble valgt inn som 3. vara på Bondetinget i 2022. Hun er den eneste tilknyttet styret i Norges Bondelag som dermed har fjørfeproduksjon på gården. Som 3. vara er det begrenset hvor ofte Åse får mulighet til å være til stede. NFL-styret oppfordrer derfor valgkomiteen til å sørge for at fjørfebøndenes stemme, som et minimum, representeres ved én fast styrerepresentant. Åse Sundvor har opplyst at hun stiller seg til disposisjon som fullverdig styremedlem i Norges Bondelag. Basert på at norsk fjørfenæring er av en så betydelig størrelse, mener vi det er på sin plass at ett styreverv i Norges Bondelag besitter fjørfekompetanse og kandidaten selv er fjørfeprodusent. ORGANISASJONSUTVIKLER I NFL Samarbeidet med kommunikasjonsbyrået Myldring/ Gjete har vært en god midlertidig avlastning for administrasjonen i Norsk Fjørfelag i ca 1,5 år. Nå ser vi imidlertid veldig frem til å få en fast ressurs “på huset” når Vilde Elise Kampesveen starter som organisasjonsutvikler i NFL fra juni. Sammen skal vi bygge en enda mer solid organisasjon for fjørfebønder i hele landet! Hvem er Vilde? Vilde er 25 år og er vokst opp på gård i Vestre Gausdal. Hun gikk landbrukslinjen på Valle videregående før hun tok en bachelor i agronomi på Høgskolen i Innlandet (avdeling Blæstad). Siden september 2020 har Vilde jobbet som fjørferådgiver for Fiskå Mølle i Trøndelag. Høsten 2022 startet hun på en 3-årig mastergrad (deltidsstudie) i bærekraftig landbruk. Til sommeren flytter Vilde sørover, et sted mellom Lillehammer og Hamar. Stort engasjement for norsk landbruk Vildes engasjement for landbruket startet tidlig. Oppveksten på gård og tidligere jobber som bl.a. budeie, avløser og som fjørferådgiver gjør at Vilde har stor forståelse for bondens rolle. Vilde har også utstrakt organisasjonserfaring, blant annet som tillitsvalgt i Bygdeungdomslaget i nesten 10 år. Vilde har god innsikt i hvordan landbruket henger sammen, både i praksis og politisk. Hva skal Vilde gjøre i NFL? Vilde er glad i å møte og prate med bønder. I rollen som organisasjonsutvikler skal hun blant annet ha jevnlig dialog med medlemmer, lokallagsstyrer og NFL sentralt. Vilde kommer til å ha kontakt med NFLs medlemmer, både per telefon, epost og på møter. Hun skal bistå lokallagsstyrene, være pådriver for medlemsverving, medlemsundersøkelser osv. Vilde beskrives som løsningsorientert, serviceinnstilt og som en god samarbeidspartner. Vi ser frem til at hun begynner i Norsk Fjørfelag til sommeren. P.S. Vilde deltar selvsagt på FJØRFEDAGENE 9.-10. mars. Håper mange av dere benytter anledningen til å ønske henne «velkommen på laget» når dere ser henne i Trondheim!
WEB | NFL.NO TEMA | lagsarbeid 7 * FJØRFE 2 | 23 * ENDRING AV HOLDBARHET, EGG NFLS HØRINGSINNSPILL TIL MATTILSYNET I EUs behandling av nytt regelverk ble det ikke tatt hensyn til alle argumentene fra norske aktører. Mattilsynet og LMD har gjennomført høring om hvordan EU-reglene skal implementeres i Norge. I vårt høringsinnspill vektlegger Norsk Fjørfelag at vi er bekymret for de utilsiktede konsekvensene for eggnæringen dersom EUs endring av holdbarhet innføres i Norge. Tekst: Styret i Norsk Fjørfelag Foto: Karianne Fuglerud Ingerø NFL var én av mange som sendte høringsinnspill da EU jobbet med sitt forslag til nye holdbarhetsregler for egg. EU så bort fra alle argumentene som kom fra norske, svenske og finske aktører. Nå er derfor norske myndigheter i prosess med implementering av de nye reglene. Mange landbruksaktører oversendte skriftlige innspill til Mattilsynet og LMD, deriblant KLF, Nortura, Norges Bondelag og NFL. Vi er samstemte i vårt budskap: innførsel av EUs regelverksendring kan få omfattende negative konsekvenser for eggnæringen. NFL VEKTLEGGER I SITT HØRINGSINNSPILL: 1) NFL er bekymret for økonomien til eggbøndene. Innføring av EUs holdbarhetsregler vil bety en betydelig økt transportkostnad, som ikke kan bæres av eggbonden. NFL krever at dersom norske myndigheter innfører endringen, må Staten øke bevilgningen over Jordbruksavtalen. 2) NFL frykter økt sentralisering av eggproduksjon og bortfall av eggbønder som ikke holder til i nærheten av et eggpakkeri. Ytterligere sentralisering av eggproduksjon er ikke gunstig mtp. det økende smittepresset fra flere smittsomme virussykdommer som nå forekommer også i Norge. For å lese hele NFLs innspill, scann QR-koden i margen. Høringsinnspill Her finner du høringsinnspill fra NFL: LES FJØRFE DIGITALT Digitalt FJØRFE blir tilgjengelig en ukes tid før du mottar papirversjonen i posten. Eldre utgaver av FJØRFE er åpent for alle, nyere utgivelser krever innlogging. For tilgang til digitalt FJØRFE ta kontakt med oss på post@nfl.no Vi sender deg påloggingslink om du er medlem eller abonnent.
* FJØRFE 2 | 23 * 8 Telefon 02634 fjossystemer.no Etter oppstarten med flisfyringsanlegget fra Fröling, har Bjørner Skogvang redusert strømutgiftene med 2/3. Anlegget varmer opp det 400 m² store bolighuset. Fyrkjelen er en T4e 60 kW med en 3 meter lang sirkelmater og 2 stk akkumulatortanker på 850 liter. Hør Bjørner selv fortelle om hvordan det er å investere i et biovarme-anlegg. Scan QR-koden og se filmen. Du finner den også på vår nettside og YouTube-kanal. Spar penger med flisfyring Scan QR-koden og snurr film! Fjøs fra A til Å
WEB | NFL.NO 9 * FJØRFE 2 | 23 * TEMA | lagsarbeid PRODUKSJONSTILSKUDD HØNS LAVERE UTBETALING ENN FORVENTET I Jordbruksavtalen for 2021 ble produksjonstilskuddet høns utvidet fra 5 000 til 7 500dyr. 15. februar ble produksjonstilskudd utbetalt. NFLmottok umiddelbart henvendelser fra eggprodusenter somreagerte på at tilskuddet ble utbetalt for færre dyr enn søknaden gav grunnlag for. Grunnen er at antall støtteberettigede dyr i «Blå boks» iWTO-avtalen er overskredet. Anders Huus i Norges Bondelag gir i denne omtalen en forklaring. Tekst: Anders Huus. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø Husdyrtilskuddet ligger i såkalt «Blå boks» i WTOavtalen. Et kriterium for å være i «Blå boks» er at det settes et tak på antall støtteberettigede dyr for landet. Maksimalt antall støtteberettigede dyr er fastsatt for alle dyr som er berettiget husdyrtilskudd, med unntak av bifolk og hjort over 1 år. Dette står i tabell 7.1 i Jordbruksavtalen. For verpehøns er maksimalt antall dyr det kan utbetales tilskudd for 3 623 900 stk. I dette tallet inngår også høns til rugeeggproduksjon. Antall rugeeggshøner regner man om fra antall rugeegg ved å dividere antall rugeegg med 167 (gj.snittlig rugeegg pr høne). I jordbruksoppgjøret 2021 ble intervallet for hvor mange verpehøns som kunne være tilskuddsberettiget utvidet fra 5 000 til 7 500 høner. Avgrensingen på 3 623 900 høns ligger imidlertid fast (som alle andre elementer i WTO-avtalen fra 1995). Prognosen fra Landbruksdirektoratet som ble lagt til grunn for fjorårets jordbruksforhandlinger, var totalt 3 623 900 for verpehøns og rugeegg. Det ble i 2022 søkt om flere verpehøns og det ble verpet flere rugeegg enn Landbruksdirektoratet prognoserte. Når antallet omsøkte dyr på landsbasis overstiger maksimalt antall dyr det kan gis tilskudd for, avgrenses antall dyr foretakene får tilskudd for av en reduksjonssats. Dette innebærer at alle foretakene får tilskudd for en prosentandel av antall dyr de har oppgitt i søknaden. Grunnen til at dette skjer skyldes en kombinasjon av at intervallet ble økt fra 5 000 til 7 500 høner, samtidig som det har vært en vekst i antall eggprodusenter. Da må dette gjøres for at Norge skal overholde sine forpliktelser i WTO-avtalen. Reduksjonssatsen settes på et slikt nivå at man ikke gir tilskudd for mer enn UTDRAG AV TABELL 7.1: FORELØPIGE SATSER, KRONER PER DYR MV. PER ÅR. Dyreslag mv. Søknadsfrister Antall dyr/egg Sats i kr/dyr/år Maksimalt antall dyr støtteberettiget Verpehøne for konsumegg-produksjon og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess - Nordland, Troms og Finnmark - Landet for øvrig - Alle fylker 15. mars og 15. oktober 2022 1-1 000 1-1 000 1 001-7 500 25 11 11 Verpehøner: 3 623 900 Rugeegg levert til rugeri - Nordland, Troms og Finnmark - Landet for øvrig - Alle fylker 15. oktober 2022 1-167 000 1-167 000 167 001-833 000 0,15 0,07 0,07 Regnes sammen med antall verpehøner i konsumegg-produksjon, med faktor 167 rugeegg per høne – Reduksjonssatsen settes på et slikt nivå at man ikke gir tilskudd for mer enn maksimalt antall støtteberettigede dyr på landsbasis. Anders Huus, Seniorrådgiver Norges Bondelag ABC om WTO Her kan du lese mer om Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og hvordan organisasjonen påvirker norsk landbrukspolitikk:
TEMA | lagsarbeid 10 * FJØRFE 2 | 23 * maksimalt antall støtteberettigede dyr på landsbasis, altså 3 623 900 verpehøns og rugeegghøns samlet. Dette er blitt gjort for slaktegris flere ganger tidligere. Nå er dette også tilfelle for verpehøns og rugeegg. Landbruksdirektoratet multipliserer antall støtteberettigede høns / rugeegg med en faktor på 0,88. Det innebærer at en produsent som søkte på 7 500 verpehøns, kun får utbetalt tilskudd for 7 500 * 0,88 = 6 600 verpehøns. Dette er svært kjedelig for alle produsentene dette berører, som har fått utbetalt nærmere 10 000 kroner mindre enn det de hadde regnet med om de har 7 500 verpehøns. Men dette gjøres altså grunnet forpliktelser Norge har ihht. WTO-avtalen. OPPFØLGINGSSPØRSMÅL NORGES BONDELAG & LANDBRUKSDIREKTORATET Anders Huus påpeker et par grunner til at man ikke kan utbetale produksjonstilskudd for alle høns det er søkt produksjonstilskudd for. Vi sendte oppfølgingsspørsmål til Anders Huus i Norges Bondelag og Jon Løyland i Landbruksdirektoratet for å forsøke å forstå saken bedre. Grunn 1: Problemet er at intervallet ble økt fra 5 000 til 7 500 høner. Spørsmål til Bondelaget: Ved økning fra 5 000 til 7 500 tilskudds-berettigede høns så søker nå hver produsent (med konsesjonsbesetning) produksjonstilskudd for 2 500 høns ekstra (50% økning). Bondelaget kjenner WTO avtalen svært godt og påpeker at man tidligere har opplevd problematikken med å “stange i taket” i WTO på svin. Bondelaget satt med denne bakgrunnskunnskapen, og visste at det var fare for at verpehøns også kunne “stange i taket” ved utvidelse av antall tilskudds-berettigede dyr. Hvorfor har ikke Bondelaget heller foreslått å øke satsen per dyr, heller enn å utvide til 7 500 dyr? Svar Anders Huus: Det har vært et stort ønske fra næringa om å få økt grensa fra 5 000 til 7 500 høner. At WTO-taket skulle bli et problem, var nok ikke noe partene (Bondelaget, Småbrukarlaget og Staten) tenkte på ved jordbruksoppgjøret i 2021. Grunn 2: Økt antall eggprodusenter ogflere rugeegg verpet enndet Landbruksdirektoratet prognoserte. Spørsmål til Landbruksdirektoratet: Hvilke tall på høns, både konsumegghøns og rugeegghøns (omregnet fra antall rugeegg), prognoserte Landbruksdirektoratet med inn til jordbruksforhandlingene? Svar Jon Løyland: Prognosen som Bondelaget referer til, er et tall som brukes i forbindelse med jordbruksforhandlingene til å anslå hvor stort utslag en endring i tilskuddssatsen vil utgjøre totalt. Siden det ikke kan gis tilskudd for mer enn 3 623 900 verpehøns/rugeegghøner, er det dette tallet som brukes hvis det faktiske antallet innenfor tilskudds-intervallet anslås å være høyere. Dette for at en endring i tilskuddssats skal inngå med riktig størrelse i krav/ramme. Landbruksdirektoratet har i 2022 meldt inn til jordbruksforhandlingene 3 331 572 verpehøns og 292 329 rugeeggshøner, altså totalt 3 623 900 høns. Dette er tallet for den avgrensningen som ligger fast i WTO-avtalen fra 1995. Tallet som Landbruksdirektoratet melder inn til jordbruksoppgjøret er med andre ord ingen prognose for det totale antall verpehøns og rugeegghøns som vi faktisk har Norge. Det tallet ville til forhandlingene i 2022 i så fall vært 4 093 000 verpehøner og rugeegghøner. 4 093 000 verpehøner og rugeegghøner er tallet når en ikke teller med flere høns enn maks 7 500 verpehøner/833 000 rugeegg hos den enkelte søker. Det totale antall høns i Norge er høyere når en teller med de som går ut over 7 500 konsumhøns (historisk konsesjon) og de som produserer mer enn 833 000 rugeegg. Spørsmål til Landbruksdirektoratet: Det blir dermed ikke fanget opp i forhandlingene at dersom man gjør endring i ordningen fra 1 001 - 5 000 høns og øker til 1 001 - 7 500 tilskudds-berettigede høns, så blir det et visst antall høns som går ut over WTO-avtalen og dermed ikke blir tilskuddsberettiget? Enkelt regnet; 4 093 000 høns (når en regner 7 500 verpehøner/833 000 rugeegg, som er grensen for tilskudd) - 3 623 900 høns (avgrensningen i WTO for høns) = 469 100 verpehøner eller rugeegghøner som overstiger avgrensningen i WTO Svar Jon Løyland: Det stemmer. Men da utvidelsen fra maksimalt 5 000 til 7 500 høner ble avtalt i 2021, var det i utgangspunktet bare lagt inn de hønene som hører til intervallet opp til 5 000 høner fra oss i Landbruksdirektoratet i tallet som da var 2 956 000, inkludert opp til 833 000 ruegegg. Når man regner med antall konsumegghøns opp til 7 500, blir tallet på høns høyere. Landbruksdirektoratet har ikke oversikt over hvordan grunnlaget for utvidelsen til 7 500 ble utarbeidet og hvilke vurderinger som ble gjort rundt det. KFI Karianne Fuglerud Ingerø
11 WEB | NFL.NO * FJØRFE 2 | 23 * TEMA | lagsarbeid INTERVJU HVORFORMEDLEM I NFL? Vi har også i denne utgaven av FJØRFE tatt en prat med noen av Norsk Fjørfelag sine medlemmer. Hvorfor er de medlemmer og hvorfor er organisasjonen viktig? Tekst: Kirsti Winnberg & Siv Heimdal, Gjete Foto: Karianne Fuglerud Ingerø, Nathalie Bjørneby & privat. HALVOR BRAA: – EKSTREMT VIKTIG Å HA EN EGEN ORGANISASJON FOR FJØRFENÆRINGA Halvor Braa er en engasjert eggprodusent som har vært medlem i Fjørfelaget i mange år. Nylig meldte han også inn kona Eli Karin som medlem nummer to. – For meg er det viktigste med å være medlem i Fjørfelaget at vi er en del av et fellesskap som jobber mot samme mål, sier Braa. Selv har han engasjert seg i både lokallaget og sentralstyret. – I Fjørfelaget er det kort vei til administrasjonen og gode muligheter til å bidra. Jeg liker også å delta på konferanser og sosiale arrangement. Som medlem får man jo rabatt. Det er fint, legger han til. FJØRFENÆRINGA ER UNDERVURDERT På spørsmål om hvorfor det er viktig med en egen interesseorganisasjon for fjørfenæringa, legger Braa vekt på at han syns andre aktører nedprioriterer fjørfeprodusentene. –Det har vært svært liten velvilje til å forstå å gjøre de tiltakene som er viktige for oss. Jeg syns det virker som Bondelaget mener vi må klare oss selv, sier eggprodusenten. NOEN MÅ KJEMPE SPESIFIKT FOR TILTAK I FJØFENÆRINGA Tiltak han trekker fram i den sammenhengen er blant annet verktøy i markedsregulering. – Som eggprodusent vil jeg gjenta til det kjedsommelige at næringen trenger verktøy for å håndtere fri etablering på egg. Handlingsviljen til å gjøre noe med etableringskontroll på egg er ikke tilstrekkelig i landbrukets organisasjoner, mener han. Kirsti Winnberg – Næringen og markedsregulator trenger mer kraftfulle verktøy for å håndtere mottaksplikten, legger han til. BEDRE ØKONOMI I MØTE MED KOSTNADSVEKSTEN Braa trekker også fram arbeidet med å bedre økonomien som viktig. – Nå når det er voldsom kostnadsvekst så må denne møtes med sterkere økonomi. Selv om fjørfenæringen er liten i antall produsenter, så kan den ikke prioriteres bort. Braa mener Norges Bondelag undervurderer betydningen av norsk fjørfenæring. Også med tanke på at eggproduksjon er viktig for distriktene. – Det er ekstremt viktig at vi har Norsk Fjørfelag. Vi trenger noen som kun fokuserer på fjørfe og kjemper vår sak, avslutter han. – Det er ekstremt viktig at vi har Norsk Fjørfelag. Vi trenger noen som kun fokuserer på fjørfe og kjemper vår sak. Halvor Braa, eggprodusent, engasjert i Trøndelag Fjørfelag og tidligere styremedlem i Norsk Fjørfelag. Siv Heimdal
12 * FJØRFE 2 | 23 * TEMA | lagsarbeid Nortura Samvirkekylling Rudsvegen 541 2436 Våler i Solør +47 03070 www.nortura.no Hå Rugeri AS Pollestadvegen 52 4365 Nærbø +47 51 79 39 00 www.haa-rugeri.no OLE PETTER RIIS: FJØRFEDAGENE ER BLITT EN VIKTIG ARENA Ole Petter Riis produserer slaktekylling på Rise Gård utenfor Steinkjer i Trøndelag. Han leverer til Norsk Kylling og har vært medlem i Norsk Fjørfelag siden 2008. – NFL er en uavhengig organisasjon som jobber med politikere og andre næringsaktører på et nivå over hva vi gårdbrukere jobber med til daglig, sier Riis. Han mener det er viktig at fjørfenæringa har en egen organisasjon som spiller inn sine synspunkter i politiske prosesser, både internt i landbruket og eksternt. – Styret og administrasjonen i Norsk Fjørfelag gjør en god jobb med å få fram fjørfenæringa sine synspunkter gjennom høringsinnspill, målrettet jobbing ut i mot politikere, bidrar inn i debatter og i mediene, sier han. NFL ER BLITT EN VIKTIG ORGANISASJON UTAD Riis mener Norsk Fjørfelag har blitt en relevant aktør i landbruksdebatten og en organisasjon andre kan stole på. – Tilbakemeldingene jeg får er at Fjørfelaget vises mer utad og er blitt en naturlig partner å ta kontakt med når det kommer til ting som angår norsk fjørfehold, sier Riis. – NFL er en uavhengig organisasjon som jobber med politikere og andre næringsaktører på et nivå over hva vi gårdbrukere jobber med til daglig. Ole Petter Riis, slaktekyllingprodusent, styremedlem i Trøndelag Fjørfelag og tidligere styremedlem i NFL
13 WEB | NFL.NO * FJØRFE 2 | 23 * TEMA | næringsnytt For å gå dette i møte mener fjørfebonden at det er viktig å ha god synlighet. – Vi må være ryddige og etterrettelige, men også tørre å være offensive. Vi som næring må ligge i forkant og vise fram hvordan det er. Vi har ingenting å skjule, det må vi vise også, påpeker Hodne. FJØRFELAGET SOM SPYDSPISS Bonden er bekymret for at ei næring med få produsenter kan drukne i mengden, men at det nettopp er her at Fjørfelaget er gode. – Flest mulig av fjørfeprodusentene burde være medlem i Fjørfelaget for å støtte en spydspiss som er helt nødvendig. Flere medlemmer gir NFL større muskler i kampene vi må kjempe fremover inn mot politikere, direktorat, dyrevernorganisasjoner, i tillegg til opplysningsarbeid om hva vi driver med ut til befolkningen. Kyllingbonden påpeker at han trives godt i både Fjørfelaget og i fjørfenæringa. Hans motivasjon er å få jobbe med dyr. – Kyllingen kommer ut av egget og resten av livet skal den ha det som plommen i egget. Da er det viktig med et lag hvor jeg kan ha kontakt med kollegaer. Det er når vi lærer av hverandre at vi leverer på vårt beste, avslutter Hodne. – Fjørfeprodusenter burde være medlem i Fjørfelaget for å støtte en spydspiss som er helt nødvendig. Kjell Hodne, slaktekyllingprodusent. Han mener både tillitsvalgte og administrasjonen har truffet godt i måten de har jobbet på. – NFL har gjort seg bemerket og kjent. Vi har en administrasjon som er veldig dyktig, sier han. FJØRFEDAGENE ER ET MUST FOR ALLE FJØRFEPRODUSENTER Riis mener arbeidet med å samle næringa til sosiale og faglige arenaer som FJØRFEDAGENE er meningsfylt. –Jeg synes FJØRFEDAGENE har blitt fantastisk bra og jeg gjør hva jeg kan for få med meg disse dagene, sier han. Riis mener FJØRFEDAGENE treffer godt med et interessant program. Ikke bare det faglige innen fjørfehold, men også innen lederskap og det medmenneskelige. – Det er åpenbart lagt inn et godt arbeid inn i å få dyktige innledere. Det krever mye av organisasjonen å få plass dette arrangementet og da er det viktig at vi som produsenter støtter opp og deltar, avslutter han. KJELL HODNE: – NFL ER EN VIKTIG SPYDSPISS FOR OSS FJØRFEPRODUSENTER Kjell Hodne har drevet som slaktekyllingprodusent på Klepp på Jæren siden 1995. Han og kona Kari Horpestad Hodne er begge medlemmer i NFL. På spørsmål om hva som er det beste med å være medlem i NFL trekker Kjell Hodne frem nærhet til både beslutninger og egne kolleger. – Som medlem er det lettere å treffe mange gode kollegaer. Da får man mye faglig påfyll. Jeg syns det er viktig å prate med andre som har kunnskap og innsikt. Så man kan pushe hverandre litt, hjelpe hverandre med problemer, diskutere og lære om hvordan andre har løst utfordringer, sier han. Hodne påpeker at det er lett å nå gjennom til de ansatte i administrasjonen og andre tillitsvalgte i organisasjonen om han vil nå ut med noe. – Nærheten og den korte veien til administrasjonen i NFL er viktig, det er bare å ta en telefon så får man snakke med dem. Og de er igjen flinke til å nå ut til politikere og andre. Det er veldig viktig, påpeker Hodne. NÆRINGA MÅ STÅ RAKRYGGET Når vi spør hva Hodne mener er den største utfordringa i fjørfenæringa, svarer han at det er viktig å være offensiv i møte med en rotete dyrevelferdsdebatt. – Det bekymrer meg at samfunnet får mange inntrykk fra dyrevernorganisasjoner som ikke nødvendigvis jobber etterrettelig, sier han.
* FJØRFE 2 | 23 * 14 www.agrosupply.com Clima+ 200 Spesialutviklet varmegjenvinner for Fjørfehus Forhandlere i Norge Jesper Toft +45 21 77 09 10 jesper@rokkedahl-energi.dk www.rokkedahl-energi.dk Varmegjenvinner hjelper deg å tilfredsstille nye miljøkrav for førfeproduksjonen og kan gi opptil 60% besparelse av fyringskostnader. Det er enkel installasjon og kan ettermonteres uavhengig av type ventilasjon. Flere anlegg er levert i Norge og denne typen et der mest solgte anlegget i Danmark. www.agrosupply.com Clima+ 200 Spesialutviklet varmegjenvinner for Fjørfehus Forhandlere i Norge Holmestrand Einar Røyneberg +47 905 60 247 post@taramatic.no www.taramatic.no Jesper Toft +45 21 77 09 10 jesper@rokkedahl-energi.dk www. okkedahl-en rgi.dk Varmegjenvinner hjelper deg å tilfredsstille nye miljøkrav for førfeproduksjonen og kan gi opptil 60% besparelse av fyringskostnader. Det er enkel installasjon og kan ettermonteres uavhengig av type ventilasjon. Flere anlegg er levert i Norge og denne typen et der mest solgte anlegget i Danmark.
TEMA | lagsarbeid 15 * FJØRFE 2 | 23 * PROGRAM FJØRFEDAGENE POLITIKERDEBATT I høst og vinter har du kunnet lese intervju av alle landbrukspolitiske talspersoner her i FJØRFE. De siste tre intervjuene kommer i denne utgaven. Intervjuene er opptakten til en paneldebatt som avholdes på FJØRFEDAGENE i Trondheim 9. mars. Vi setter søkelys på politikk som kan få betydning for deg som fjørfeprodusent. Tekst: Karianne Fuglerud Ingerø På FJØRFEDAGENE er det lagt opp til en programbolk hvor Anne Ekornholmen, politisk redaktør i Nationen, gir sine refleksjoner rundt «Fjørfebonden i det politiske bildet». Deretter vil Solveig Bugge Sveri, fagsjef veterinær i Stiftelsen Norsk Mat, ta for seg temaet «Vi spiser verken politikk eller penger til middag - vi spiser mat!». Deretter er det duket for politisk debatt hvor politikerne får utdype sin parti-politikk, og hvordan den kan påvirke fjørfebøndene. Samtlige landbrukspolitiske talspersoner er invitert, og et godt knippe av partiene har takket ja til å delta. Debatten med Solveig Vitanza (Ap), Per Olav Tyldum (Sp), Lene Westgaard-Halle (H), Harald Moskvil (MDG) og Alfred Bjørlo (V) ledes av Aslak Bonde. Han er analytiker, journalist og tidligere politiker. Aslak Bonde vil, basert på intervjuene vi har hatt i FJØRFE, utfordre politikerne på hvordan deres politikk vil påvirke fjørfebonden, på godt og vondt. Karianne Fuglerud Ingerø – Bruken av hurtigvoksende raser må fases ut. Alfred Bjørlo (V) – Vi vil sikre bedre konkurranse og mindre maktkonsentrasjon i dagligvareleddet. – MDG ønsker å fase ut soya og redusere importen. Harald Moskvil (MDG) – Vi ønsker å gjennomgå markedsreguleringsordningene slik at de virker mer effektivt og bidrar til økt konkurranse. Lene Westgaard-Halle (H) Per Vidar Kjølmoen (Ap) – Vi vil satse på at mer av fôret i landbruket er basert på norske råvarer. Per Olav Tyldum (Sp)
* FJØRFE 2 | 23 * 16 Alle møllene i Norgesfôrkjeden leverer verpefôr med grov indre struktur. Det gir roligere eteadferd og lenger oppholds�d for fôret i tarmen slik at fordøyeligheten øker. Hønas fordøyelsesorganer og fordøyelsessystemer s�muleres av grovere fôrstruktur. De�e gir økt trivsel i hønehuset, mindre klinete avføring og færre skitne egg. Økt trivsel for hønene gir økt trivsel for bonden! Spør fôrrådgiveren på mølla om hvordan du best skal bruke verpefôrblandingene i Harmoni-sor�mentet. norgesfor.no All�d der for deg Verpefôr med grov struktur - økt trivsel i hønehuset NYHET!
WEB | NFL.NO 17 * FJØRFE 2 | 23 * TEMA | næringsnytt Siri Stensland FAST SPALTE: INTERVJU MED Per Olav Tyldum (SP) I denne faste spalten tar vi en prat med landbrukspolitiske talspersoner om deres forhold til fjørfenæringen, og politikken de fører som omfavner fjørfebonden. Vi har her tatt en prat med Per Olav Tyldum, landbrukspolitisk talsperson i Senterpartiet. Tekst: Siri Stensland, Gjete Foto: Stortinget Hva er de tre viktigste sakene som står i deres partiprogram som har betydning for fjørfebonden? – Toll, og en aktiv politikk for å legge til rette for en norsk matproduksjon i hele landet vil også være viktig for fjørfenæringen. Samtidig ønsker Senterpartiet å satse på at mer av fôret i landbruket er basert på norske råvarer. Dette vil være spesielt positivt for de næringer som baserer seg på kraftfôr. Norge er nesten 100% selvforsynt med fjørfekjøtt og egg. Hvilken politikk fører dere som påvirker tollvernet? – Senterpartiet ønsker å bruke de mulighetene vi har for å beskytte norskproduserte varer. Det å sikre økonomi for den norske bonden må komme først av alt. I dag er det 1 250 fjørfeprodusenter spredt over hele landet. Eggproduksjon er markedsregulert og finnes i alle fylker. Kylling har kontraktproduksjon og konsentrert til Rogaland, Trøndelag og Østlandet. Kalkunproduksjon foregår kun på Østlandet. Hvilken politikk fører dere som vil påvirke strukturen, altså beliggenhet for gårdsbruk med fjørfeproduksjon, i framtiden? – Senterpartiet er opptatt av at man skal kunne leve av matproduksjon i hele landet, da skal vi styrke økonomien og sørge for at kanaliseringspolitikken videreføres slik at matjorda brukes til det den er best til og at vi bruker de nasjonale ressursene klokt i framtiden. Hva anser du som norsk fjørfenæring sine største fortrinn når det kommer til dyrevelferd og bærekraft? Hvilken politikk fører dere for videreutvikling på disse områdene? – Norsk fjørfenæring produserer en god vare, til et folk som er opptatt av at dyrene skal ha en god helse og god dyrevelferd. Da er det viktig at vi satser videre på norsk fjørfenæring. Hva er etter ditt synspunkt norsk fjørfenæring sin «akilleshæl» når det kommer til dyrevelferd og bærekraft? Har ditt parti noen strategi på dette området? – For fjørfekjøtt, hvor vi ikke har noen markedsregulator, er det viktig at markedsaktørene og produsentene sammen klarer å tilpasse produksjonen på en best mulig måte til innenlandsk etterspørsel. Så lenge forbruket øker bør det være mulig å oppnå en relativt god markedsbalanse. I dag finnes det ikke nok norsk korn-råvare til – Senterpartiet vil satse på at mer av fôret i landbruket er basert på norske råvarer. Dette vil være spesielt positivt for de næringer som baserer seg på kraftfôr. Per Olav Tyldum, landbrukspolitisk talsperson i Senterpartiet. kraftfôr til alle dyreslag. Hovedingrediensen i kraftfôret er enten norsk fôrkorn eller nedklassifisert/overskuddslager av norsk matkorn. Hva gjør ditt parti for å øke den norske kornproduksjonen? – Innenfor kornproduksjon har vi muligheter for å øke den norskproduserte markedsandelen. God økonomi i kornproduksjon er viktig for å oppnå dette. Derfor har Senterpartiet i regjering vært opptatt av å styrke økonomien i kornproduksjonen, og det arbeidet er startet i jordbruksoppgjøret 2022. Hva gjør ditt parti for å stimulere til å øke andelen av norskproduserte proteinråvarer, både tradisjonelle proteinvekster og utvikling av alternative proteinråvarer som f.eks. proteiner fra blåskjell eller insekter, for å redusere bruken av importert soya? – Når det gjelder kraftfôr, synes jeg det er positivt at fjørfenæringa tester ut nye kraftfôrblandinger hvor innholdet av soya er redusert. Dette gjør at
18 * FJØRFE 2 | 23 * TEMA | næringsnytt norskandelen av fôret kan økes med bruk av norske proteinkilder som erter og åkerbønner. Dette arbeidet vil Senterpartiet støtte opp om. Hva er den viktigste debatten internt i ditt parti som vil påvirke fjørfenæringa? –Den viktigste debatten var nok under jordbruksforhandlingene, hvor det var fokus på det å sikre en avtale med faglaga som ser hele landet og produksjonene. Viktigheten av norsk matproduksjon og tilstedeværelse i hele landet er også viktig for fjørfenæringen. Hvorfor skal fjørfebonden stemme på ditt parti? – Bonden skal i likhet med øvrige velgere kunne gjør seg opp ei totalvurdering av hva som er best, og ut fra denne konklusjonen avlegge sin stemme. Avslutningsvis lurer vi på hvor mange egg du spiser i uka, og hva som er din favoritt matrett hvis du skal servere/ spise fjørfeprodukter (egg, kalkun, kylling, and)? – Jeg er vel over snittet glad i egg og kan vel skryte på meg enkle ferdigheter når det kommer til å servere egg i ulike varianter, spesielt til frokost. Ta kontakt for informasjon og tilbud! Tlf.: 69 88 12 48 Mob.: 994 98 379 E-post: julie@oraug.no Skjoldenveien 190, 1815Askim AS Animalia er et av Norges ledende fagmiljøer innen egg, fjørfe og kjøttproduksjon. Ta kontakt med oss dersom du har faglige spørsmål vedrørende fjørfe. animalia.no Tlf. 23 05 98 00 Tore Villanger Innsett veke 47 ledige plassar! Ta kontakt: Mobil: 909 65 234 E-post: tore-vil@online.no
19 WEB | NFL.NO * FJØRFE 2 | 23 * TEMA | næringsnytt FAST SPALTE: INTERVJU MED ALFRED BJØRLO (Venstre) I denne faste spalten tar vi en prat med landbrukspolitiske talspersoner om deres forhold til fjørfenæringen, og politikken de fører som omfavner fjørfebonden. Vi har her tatt en prat med Alfred Bjørlo, landbrukspolitisk talsperson i Venstre. Tekst: Siri Stensland, Gjete Foto: Stortinget Hvilken kjennskap har du til fjørfenæringen? – Jeg har ganske god kjennskap til næringa, særlig eggproduksjon, både fordi jeg kommer fra gård selv som driver med høns/egg «i det små» og gjennom mange år som ordfører i landbrukskommunen Eid/Stad i Nordfjord. Hva er de tre viktigste sakene som står i deres partiprogram som har betydning for fjørfebonden? – Venstre er for en mangfoldig og sterk landbruksnæring. Landbruket er og skal være en «grønn næring» som er en del av det framtidsretta næringslivet vi skal leve av etter oljen. Vi er også svært opptatt av god dyrevelferd i landbruket, og belønne de bøndene som driver med god dyrevelferd – også i fjørfenæringa. Vi er også opptatt av at vi skal ha et kosthold som er mer i tråd med helsefaglige råd og kutter klimautslipp. Da er overgang fra rødt til hvitt kjøtt en del av løsningen. Norge er nesten 100% selvforsynt med fjørfekjøtt og egg. Hvilken politikk fører dere som påvirker tollvernet? – Venstre er i all hovedsak for å holde på det eksisterende tollvernet, men vi er også som en stor eksportnasjon av sjømat avhengig av god markedstilgang i andre land. Denne balansen må vi finne. Derfor er vi mot ytterligere opptrapping av tollvernet. I dag er det 1 250 fjørfeprodusenter spredt over hele landet. Eggproduksjon er markedsregulert og finnes i alle fylker. Kylling har kontraktproduksjon og konsentrert til Rogaland, Trøndelag og Østlandet. Kalkunproduksjon foregår kun på Østlandet. Hvilken politikk fører dere som vil påvirke strukturen, altså beliggenhet for gårdsbruk med fjørfeproduksjon, i framtiden? – Vi bygger vår politikk i dag på føringene i gjeldende landbruksmelding, som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Dersom vi skal gjøre strukturelle endringer i fjørfeproduksjonen, må det skje som del av en ny helhetlig stortingsmelding om norsk landbruk. Samlet sett må vi legge til rette for et mangfold av matproduksjon over hele landet – også i distriktene. Fjørfebonden er svært lite subsidiert. Prisnedskriving av korn gir reduksjon av kostnader, og eggprodu- – Bruken av hurtigvoksende raser må fases ut. Det arbeidet er heldigvis i full gang i deler av bransjen ved at en erstatter hurtigvoksende raser med dyr med bedre dyrevelferd. Alfred Bjørlo, Landbrukspolitisk talsperson i Venstre sentene mottar et dyretilskudd. Størsteparten av inntektene må derfor hentes i markedet. Hvordan vil ditt parti sikre fjørfebondens økonomi framover? – Vi vil få trangere samla økonomiske rammer for staten i årene framover på grunn av reduserte petroleumsinntekter og stadig økende utgifter til trygder og pensjoner. Da er det positivt – og viktig – at fjørfenæringa er en av de næringene som i stor grad «står på egne bein». Vi vil legge til rette for at det kan fortsette slik i årene fremover. Hva anser du som norsk fjørfenæring sine største fortrinn når det kommer til dyrevelferd og bærekraft? Hvilken politikk fører dere for videreutvikling på disse områdene? – Norsk landbruk ligger generelt sett godt an når det gjelder dyrevelferd og bærekraft, sammenlignet med de fleste andre land. Det gjelder særlig lav bruk av antibiotika, at vi ikke har problem med salmonella, og at vi har relativt små enheter sammenlignet med Siri Stensland
20 * FJØRFE 2 | 23 * TEMA | næringsnytt mange andre land. Det må vi holde fast på – og vi må bli flinkere til å «ta ut betalingsvilje» for mat produsert med god dyrevelferd og bærekraft. Samtidig ser vi at kravene til dyrevelferd og bærekraft – også for fjørfe – stadig blir skjerpet internasjonalt, med EU og forbrukerne som pådrivere. Det er viktig at vi «henger med i svingene» her, og er i forkant når kravene til dyrevelferd og ny kunnskap om dyr sin atferd og behov – og at vi klarer å bytte ut importert fôr med høye klimaavtrykk med mer norskprodusert fôr med høy bærekraft og lave klimaavtrykk. Hva er etter ditt synspunkt norsk fjørfenæring sin «akilleshæl» når det kommer til dyrevelferd og bærekraft? Har ditt parti noen strategi på dette området? – Bruken av hurtigvoksende raser må fases ut. Det arbeidet er heldigvis i full gang i deler av bransjen ved at en erstatter hurtigvoksende raser med dyr med bedre dyrevelferd. Dette må fortsette fremover. Venstre vil støtte nye merkeordninger som gjør det lettere for forbrukeren å velge dyrevennlige produkt, og har i tillegg foreslått midler til forskning og utvikling av nye slakte- og avlivingsmetoder i landbruket slik at vi i framtiden kan få slutt på maserasjon av hannkyllinger. Det er også viktig å få byttet ut importert fôr med høy grad av soya med fôr som er mer bærekraftig, jmf svaret over. I dag finnes det ikke nok norsk korn-råvare til kraftfôr til alle dyreslag. Hovedingrediensen i kraftfôret er enten norsk fôrkorn eller nedklassifisert/overskuddslager av norsk matkorn. Hva gjør ditt parti for å øke den norske kornproduksjonen? – Venstre vil prioritere korn, grønt og frukt sterkere i norsk landbrukspolitikk enn i dag – også økonomisk. Samtidig må det sørges for mer midler til forskning og utvikling på nytt fôr og nye fôrråvarer. Hva gjør ditt parti for å stimulere til å øke andelen av norskproduserte proteinråvarer, både tradisjonelle proteinvekster og utvikling av alternative proteinråvarer som f.eks. proteiner fra blåskjell eller insekter, for å redusere bruken av importert soya? – Se svaret over. Det skjer veldig mye kunnskapsutvikling og FoU-arbeid på dette området nå. Vi vil samarbeide med landbruksnæringa om å få rullet ut nye løsninger i full skala. Hva er den viktigste debatten internt i ditt parti som vil påvirke fjørfenæringa? – Debatten i vårt parti som vil påvirke fjørfebransjen mest direkte er hvordan vi kan stimulere til enda bedre dyrevelferd i landbruket, både ved å stille krav og gjøre det mest mulig lønnsomt å ta godt vare på dyra. Vi har også debatter om framtidens fôrråvarer og generelle rammebetingelser for næringslivet, spesielt mindre bedrifter. Hvorfor skal fjørfebonden stemme på ditt parti? – Fordi Venstre har en ambisiøs, men realistisk politikk for dyrevelferd og bærekraft i landbruket. Den vil gjøre at næringa står seg godt over tid, og at fjørfenæringa er en del av svaret på hvordan vi kan ha et landbruk som er mer i tråd med kostholdsråd og en god klimapolitikk. I tillegg er vi opptatt av bedre konkurranse i dagligvarebransjen og forutsigbare og trygge rammebetingelser for hele næringslivet. Avslutningsvis lurer vi på hvor mange egg du spiser i uka, og hva som er din favoritt matrett hvis du skal servere/spise fjørfeprodukter (egg, kalkun, kylling, and)? – Jeg spiser i snitt fire til fem egg i uka. Jeg er veldig glad i fjørfekjøtt, og vil særlig slå et slag for at det kan bli minst like god mat av høner som av kyllinger! En god, langkokt hønsegryte laget på «gamlehøner» (som jeg slakter selv når hønene hjemme har sluttet å verpe i to-års alder), er fantastisk mat!. Med en Flingk BS selvlastende viftespreder sparer du mye arbeid og strø ved innsett! - til sagflis, høvelspon, eller torv - river opp baller med strø! 4 MODELLER: 1 000, 1 500, 2 000 og 3 000 l Leveres med de fleste typer hurtigfester. FLINGK; NEDERLANDSK KVALITET! www.aramaskin.no SPØR OSS OM REFERANSER!
21 WEB | NFL.NO * FJØRFE 2 | 23 * TEMA | næringsnytt FAST SPALTE: INTERVJU MED BENGT RUNE STRIFELDT (FrP) I denne faste spalten tar vi en prat med landbrukspolitiske talspersoner om deres forhold til fjørfenæringen, og politikken de fører som omfavner fjørfebonden. Vi har her tatt en prat med Bengt Rune Strifeldt (FrP). Tekst: Siri Stensland, Gjete Foto: Stortinget Hvilken kjennskap har du til fjørfenæringen? – Vi ser på landbrukspolitikken som en helhet, og vil i det følgende konsentrere oss om vår overordnede landbrukspolitikk. Hva er de tre viktigste sakene som står i deres partiprogram som har betydning for fjørfebonden? –Vi ønsker å stimulere til økt matproduksjon, ha mindre politiske reguleringer og et friere marked. Vi vil jobbe for at det skal lønne seg å drive gård på fulltid, og at bøndene kan ta flere valg selv. Norge er nesten 100% selvforsynt med fjørfekjøtt og egg. Hvilken politikk fører dere som påvirker tollvernet? – Vi ønsker at tollsatser skal fjernes over tid. Det er viktig at dette gjøres slik at norsk matproduksjon opprettholdes. Vi tror det er potensiale for mer eksport av norske matvarer, og vil at vi gjennom frihandelsavtaler kan åpne for bedre tilgang til internasjonale markeder. I dag er det 1 250 fjørfeprodusenter spredt over hele landet. Eggproduksjon er markedsregulert og finnes i alle fylker. Kylling har kontraktproduksjon og konsentrert til Rogaland, Trøndelag og Østlandet. Kalkunproduksjon foregår kun på Østlandet. Hvilken politikk fører dere som vil påvirke strukturen, altså beliggenhet for gårdsbruk med fjørfeproduksjon, i framtiden? – Vi ønsker at de ulike landsdelene skal produsere de matvarene de er best egnet for. Fjørfebonden er svært lite subsidiert. Prisnedskriving av korn gir reduksjon av kostnader, og eggprodusentene mottar et dyretilskudd. Størsteparten av inntektene må derfor hentes i markedet. Hvordan vil ditt parti sikre fjørfebondens økonomi framover? –Vi ønsker generelt at bønder skal motta mindre subsidier og hente mer av inntektene fra markedet. Vi vil at det skal lønne seg å være heltidsbonde, og vil bruke tilskuddene til å sikre at det skal lønne seg å produsere mye mat. Akkurat nå er det mange som sliter med høye priser, både på strøm og drivstoff. Vi vil sette en makspris på strøm på 50 øre per kWt, og fjerne drivstoffavgiftene. Hva anser du som norsk fjørfenæring sine største fortrinn når det kommer til dyrevelferd og bærekraft? Hvilken politikk fører dere for videreutvikling på disse områdene? - Vi ønsker generelt at bønder skal motta mindre subsidier og hente mer av inntektene fra markedet. Vi vil at det skal lønne seg å være heltidsbond. Bengt Rune Strifeldt, Landbrukspolitisk talsperson i FrP – Norsk landbruk holder en høy standard på både dyrevelferd og matkvalitet. Norske produkter er rene, og det er høye standarder i matproduksjonen. Dette skal opprettholdes og videreutvikles, for eksempel gjennom forskning på dyrevelferdstiltak, utvikling av raser og optimalisering av fôr. Hva er etter ditt synspunkt norsk fjørfenæring sin «akilleshæl» når det kommer til dyrevelferd og bærekraft? Har ditt parti noen strategi på dette området? – Vi er omtrent selvforsynte på egg og fjørfekjøtt i Norge. Det er bra, men til tider ser vi overproduksjon. Her mener vi at det bør kunne legges bedre til rette for økt eksport til utenlandske markeder. I er ikke nok norsk korn-råvare til kraftfôr til alle dyreslag. Hovedingrediensen i kraftfôret er enten norsk fôrkorn eller nedklassifisert/overskuddslager av norsk matkorn. Hva gjør ditt parti for å øke den norske kornproduksjonen? – Vi ønsker å vri tilskudd mot de matvarene som det ikke produseres nok av i Norge i dag. Det er riktignok begrensedemuligheter til å produsere korn i Norge, men Siri Stensland
* FJØRFE 2 | 23 * 22 produksjonen av mer og bedre korn har de siste årene økt. Gjennombedre økonomiske insentiver og utvikling av bedre kornsorter er det et større potensiale for økt kornproduksjon. Hva gjør ditt parti for å stimulere til å øke andelen av norskproduserte proteinråvarer, både tradisjonelle proteinvekster og utvikling av alternative proteinråvarer som f.eks. proteiner fra blåskjell eller insekter, for å redusere bruken av importert soya? – Her gjør våre forskningsinstitusjoner en svært god jobb. Det skal de fortsette å gjøre. Hva er den viktigste debatten internt i ditt parti som vil påvirke fjørfenæringa? – Interne diskusjoner må nok holdes internt. Hvorfor skal fjørfebonden stemme på ditt parti? – De som ønsker å bestemme mer selv og som ønsker å satse på effektiv og lønnsom stordrift fri for politiske reguleringer, bør stemme på oss. Avslutningsvis lurer vi på hvor mange egg du spiser i uka, og hva som er din favoritt matrett hvis du skal servere/ spise fjørfeprodukter (egg, kalkun, kylling, and)? – Jeg spiser ett egg om dagen, og to på søndager. Sprøstekt kyllingbryst er en favorittrett, som serveres med ris og en god saus. Ta kontakt for informasjon og tilbud! Per André Dyste Telefon: 928 89 648 perandre@okyllingoppdrett.no Andreas Salte Telefon: 959 49 998 andreas.salte@kleppnett.no Økologiske Dekalb unghøner Merverdien ser du etter uke 50 • god fjærdrakt • høy produksjon • god fôrutnyttelse Virocid® DOKUMENTERT EFFEKTIV MOT HØYPATOGEN FUGLEINFLUENSA* www.veso.no *Testet med høy organisk belastning. Kan benyttes på alle typer underlag; dokumentert ikke korrosivt Utvis forsiktighet ved bruk av biocider. Les sikkerhetsdatablad og etikett før bruk. Kvalitet og dyrevelferd i verdensklasse www.norsk-kylling.no Norsk Kylling er den første industrielle aktøren i verden som nå kun produserer i henhold til kravene i The European Chicken Commitment (ECC)
nfl.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy