FJØRFE nr. 5 - 2023

34 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | dyr og forskning ALTERNATIV TIL RESTRIKTIV FÔRING AV OPPALSHANER UTTYNNET FÔR Restriktiv fôring er en av de største velferdsutfordringene i rugeeggproduksjonen for slaktekylling, spesielt i oppalsperioden. Det er utført mange forsøk for å finne alternativer som gir mindre sultfølelse, men alle tidligere studier er gjennomført på høner. For å få mer kunnskap om alternative fôr til oppalshaner, er det nå utført to fôringsforsøk på Senter for Husdyrforsøk. Tekst: Käthe Elise Kittelsen, Helsetjenesten for fjørfe, Animalia «THE BROILER BREEDER PARADOX» Som et resultat av intensive seleksjon, er slaktekyllingen et av de mest effektive kjøttproduserende dyra i husdynæringa. Effektiviteten skyldes rask vekst, høyt fôropptak og god fôrutnytting. Men disse egenskapene gir velferdsutfordringer i foreldredyrleddet, siden det er en negativ sammenheng mellom muskelvekst og effektiv reproduksjon. Reproduksjonen påvirkes blant annet av overvekt og vektrelaterte sykdommer. Dette problemet, rask vekst versus reproduksjon, kalles «the broiler breeder paradox». LØSNINGER PÅ PARADOKSET Dette paradokset løses ved å fôre foreldredyra restriktivt, med rasjoner langt under hva dyret ville spist ved fri tilgang på mat. Denne fôrrestriksjonen er positiv for helse og reproduksjon, men påvirker velferd negativt, siden fuglene påføres kronisk sult, frustrasjon og stress. Et alternativ til restriktiv fôring, er å tynne ut fôret med ingredienser som ikke øker kaloriinnholdet, for eksempel uløselig fiber. En slik strategi gir mulighet for større fôrrasjoner, med samme kaloriinntak. Målet er at dette redusere de negative velferdskonsekvensene ved å gi økt metthetsfølelse. Dette er testet i mange internasjonale atferdsstudier med høner. Det er svært lite forskning utført på haner og eventuelle helseeffekter er lite undersøkt. HANEFORSØK PÅ SENTER FOR HUSDYRFORSØK (SHF) For å få mer kunnskap om effekter av uttynnet fôr til haner, har to forsøk blitt gjennomført ved SHF; et forsøk med Ross 308 oppalshaner og et forsøk med Hubbard oppalshaner. Fôrrasjonene er spesielt restriktive i deler av oppalet, derfor ble det besluttet å gjennomføre studien i denne perioden. Hanene levde de første ukene hos kommersielle oppalere og ble så flyttet til senteret da de var 5 uker gamle. På SHF ble fuglene fordelt i 12 ulike binger med 16 dyr per binge: 6 binger WPSA artikler Styret i den norske avdelingen av WPSA bidrar jevnlig med artikkel-bidrag til FJØRFE. Käthe Kittelsen Hanene oppstallet i totalt 12 binger med fast underlag dekket av sagflis.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy