26 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | næringsnytt BEKJEMPELSE AV DYREVELFERDSKRIMINALITET POLITIETS ARBEID Den danske professoren Vagn Greve fremholdt at «Strafferetten avspeiler som ingenting annet tidens syn på mennesket og samfunnet».¹ Økt kunnskap om dyr og deres behov sammen med endringer i samfunnets holdninger førte til at vi i 2009 fikk lov om dyrevelferd, en lov som beskytter dyrets egenverdi utover den nytteverdi dyret har for mennesker. Ved dyrevelferdsloven er også respekt for det enkelte individ lovfestet - alle dyr skal ha et vern, også strafferettslig. Tekst: Tone Strømsnes Olsen, Politiadvokat og fagansvarlig for dyrevelferdskriminalitet, Økokrim. Foto: Økokrim& Karianne Fuglerud Ingerø HVA ER GOD DYREVELFERD? Forhold som påvirker velferd hos fugl - ville som tamme - er omfattet av dyrevelferdsloven. I tillegg er det en rekke lovforskrifter om fugl, hvor særlig forskriftene om hold av fugl er viktige for å sikre god dyrevelferd. Forskriftsreglene setter artsspesifikke krav til fuglehold, og disse kravene skal alltid tolkes sammen med dyrevelferdslovens regler. Dyrevelferdsloven §§ 1 og 3 fastsetter at dyr skal respekteres, de skal behandles godt og beskyttes mot «fare for unødige påkjenninger og belastninger». I forarbeidene til dyrevelferdsloven uttales det at «[d]et å fremme respekt for dyr er et selvstendig hensyn selv om manglende respekt for dyret ikke nødvendigvis medfører redusert velferd.»² I dette ligger et krav om at dyreholder må tilrettelegge for at det ikke oppstår «fare for» dårlig dyrevelferd, altså et krav om å være proaktiv og iverksette tiltak for å sikre at dyrene ikke utsettes for unødige påkjenninger og belastninger. Sikres ikke dette kan dyreholder straffes. Men hva er god dyrevelferd - hvor går grensen for når et dyr er utsatt for unødige påkjenninger og belastninger? Det er ikke mulig å stille opp noen faste punkter for hva som kreves for god og forsvarlig behandling av dyr. Dyrevelferd er et dynamisk begrep som endrer seg med kunnskapen og oppfatningen i samfunnet til enhver tid. Hva som er god og forsvarlig behandling av dyr er også knyttet til den enkelte arts behov, og det enkelte individs behov. Forskriftene om hold av fugl kommer her særlig inn med artsspesifikke krav som skal sikre dyrevelferd. Men mer generelt skal vurderingen av hva som er godt og forsvarlig dyrehold avgjøres etter en etisk vurdering på grunnlag av objektiv vitenskapelig kunnskap og faglige skjønnsmessige vurderinger av Tone Strømsnes Olsen Den 1. september 2021 hadde alle tolv politidistrikt funksjoner for bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet. Et av hovedmålene med politiets styrking på dyrekrimområdet er et effektivt samarbeid med Mattilsynet. Hvordan forebygge dyretragedier i landbruket 15. mars inviterte Norges Bondelag til et arbeidsmøte med tema ”hvordan forebygge dyretragedier i landbruket”. Målet med møtet var å løfte bevisstheten rundt rutiner og hvordan vi i våre ulike roller kan forebygge, oppdage og håndtere alvorlige dyrevernsaker. Møtet startet med innledninger fra Mattilsynet, Økokrim og Ruralis, før de ulike landbruksorganisasjonene presenterte sine rutiner. Denne omtalen er et utdrag av budskapet somØkokrim presenterte på møtet. Men hva er god dyrevelferd - hvor går grensen for når et dyr er utsatt for unødige påkjenninger og belastninger? »
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy