22 * FJØRFE 5 | 23 * TEMA | næringsnytt Hvilke tanker har du om framtida til fjørfenæringa? – Vi må ruste oss for nye, alvorlige fjørfehelsetrusler. Et endret trusselbilde krever omstilling, og smittevern er viktigere enn noensinne. Utbrudd av sykdommer som fugleinfluensa og Newcastlesyke får ikke bare konsekvenser for den rammede besetningen, men også for alle i området rundt. Sentralisering og effektiv infrastruktur er positivt i noen sammenhenger, men når det gjelder utbrudd av alvorlige smittsomme dyresykdommer vil større avstand mellom enhetene redusere risikoen for smittespredning. – I noen europeiske land er forebyggende depopulering en del av bekjempelsesstrategien, og det innebærer blant annet avliving av alt fjørfe på gårder som ligger innenfor 1 km radius rundt et fugleinfluensautbrudd. Dette gjøres fordi man har erfart at det må til for å stoppe spredningen mellom gårder i fjørfetette områder. Heldigvis har vi relativt små besetninger med et lavere antall dyr per enhet i Norge, og det sier seg selv at 7.500 høner skiller ut en lavere virusmengde totalt sett sammenlignet med 75.000 høner. Jeg vil også påstå at vi har utbruddshåndtering i verdensklasse ledet av Mattilsynet. Men når vi kan risikere at et trettitalls kommersielle fjørfebesetninger faller innenfor en 3 km-sone så er det ingen garanti for at det blir et enkeltstående utbrudd. EU oppfordrer til redusert fjørfetetthet i høyrisikoområder for fugleinfluensa. Derfor er det et paradoks at nettopp EU-regelverk (jf. endret holdbarhet på egg) motarbeider en slik langsiktig strategi i Norge. Hva mener du er fjørfenæringa sine største fortrinn? – Omstillingsevne! Noen endringer og prosesser tar tid, men sammenlignet med andre husdyrnæringer må fjørfenæringa være en av de mest dynamiske, innovative og tilpasningsdyktige næringene. Hva tenker du er norsk fjørfenæring sin «akilleshæl» og/eller største kommunikasjonsutfordringer? – Flere ganger har man sett at noen stemmer blir gitt en stor plattform og får dominere i det offentlige ordskiftet. Dette kan overskygge andre viktige perspektiver i den offentlige debatten. Mediedekningen av narasin i 2014/2015 er et godt eksempel på det jeg personlig mener var en ubalansert offentlig debatt. Når ble du sist skikkelig glad over noe som skjedde i fjørfebransjen? – Jeg kjente på glede og lettelse nylig da prøver fra en besetning med mistanke om fugleinfluensa var negative. Jeg var nok ikke alene om å gå med en stor klump i magen i påvente av avklaring i den saken. Hadde det blitt påvist fugleinfluensa i den besetningen ville vi stått overfor vårt verste fugleinfluensautbrudd noensinne i Norge med hensyn til nærhet til andre fjørfebesetninger, rugerier og annen viktig infrastruktur som ville blitt innlemmet i sonen. Ville du anbefalt andre å bli en del av næringa? –Det kan absolutt anbefales. Norsk fjørfenæring er en fremoverlent næring der endringer skjer raskt. Til veterinærstudenter som har lite kjennskap til fjørfe eller uttrykker skepsis pleier jeg alltid å si at dersomman vil være med på å prege fremtidens fjørfenæring må man samarbeide med næringa fremfor å motarbeide den. Forskningsprosjektene norsk fjørfenæring er med på å finansiere illustrerer godt hvordan forskningsinstitusjoner og næring sammen jobber med å finne bærekraftige løsninger på relevante problemstillinger. Hva liker du best å lese om i FJØRFE? – Jeg bruker FJØRFE til å holde meg oppdatert på smått og stort som rører seg i fjørfenæringa. Det er viktig for oss som driver med forskning å ha et innblikk i hva som foregår der ute og hva som er aktuelle og relevante utfordringer. Hvor ofte spiser du fjørfekjøtt i uken? – Barna mine på tre og fem år elsker kylling, så vi spiser fjørfekjøtt til middag to ganger i uka. Hjemmelagde nuggets er favoritten. Dokumentert effektiv røykdesinfeksjon mot: Bakterier Sopp og mugg Virus Ring 918 75 656 sk@lavendelhygiene.no – vi besky tter dine verdi er AS – vi besky tter dine verdi er AS – vi besky tter dine verdi er AS FUMAGRI OPP Rabatt ved kjøp av 3 esker eller mer
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy